Hvordan få til stum "me-time" om morgenen?

[Gjest prust]

Jeg er B-menneske, og da jeg bodde hjemme i ungdomstiden, mener jeg å huske at vi var ganske stille og stumme om morgenen, alle trivdes best når vi sa minst mulig.... Så kunne vi skravle om ettermiddagen og kvelden.

Jeg trives altså best når jeg kan lukke meg inne om morgenen uten å prate mer enn høyst nødvendig.

Men dette har jeg jo fortrengt i 12 år nå, med stor familie rundt meg... I dag kjente jeg bare så utrolig sterkt at jeg har lyst til å blåse opp en ugjennomtrengelig boble rundt meg fra jeg går på badet, mens jeg spiser frokost, mens jeg pusser tennene og til vi er klare til å gå... Skravling og mas passer ikke inn i min favorittmorgen.

Greit - en kan ikke få alt som en vil, og i en familie så må en jo snakke sammen. Men er det noen som har noen tips til hvordan en kan få til skravlefrie soner om morgenen? jeg prøvder meg jo på å ha tre minutter i fred mens jeg pusser tennene, men da er det som regel alltid noen som roper "Mammmaaaaaaaaaa!" og som ikke gir seg før jeg svarer...

(ikke det helt store verdensproblemet altså, og jeg er jo veldig glad jeg har familien min, men i dag ble det litt mye stemmer for et trøtt hode....)

[Gjest alenemamman]

Tja. Det kommer jo an på hvor store barna din er. Men kanskje du kunne innkalle til et "familieråd" og framlegge dine ønsker? Selv har jeg siden barna var relativt små, forklart at jeg (alenemamma) liker å ikke prate så mye om morgenen for da er jeg trøtt, og de godtar til en viss grad dette.

Hvis du har en partner og/eller litt store barn, så kan du jo evt smøre deg en frokost-matpakke og kaffe på termos kvelden før, slik at du morgenen kan ta med dette inn på et annet rom enn der de andre sitter.

Alternativet er vel å stå opp en time før de andre? ;-) Men da må du antakelig legge deg tidligere også.

[laban]

Stå opp før de andre og / eller ta med deg frokosten til et tomt rom eller ha musikkpropp i ørene slik at det ikke nytter å få kontakt med deg (akkurat dette siste hadde ikke jeg valgt selv).

[Gjest prust]

Tja. Det kommer jo an på hvor store barna din er. Men kanskje du kunne innkalle til et "familieråd" og framlegge dine ønsker? Selv har jeg siden barna var relativt små, forklart at jeg (alenemamma) liker å ikke prate så mye om morgenen for da er jeg trøtt, og de godtar til en viss grad dette.

Hvis du har en partner og/eller litt store barn, så kan du jo evt smøre deg en frokost-matpakke og kaffe på termos kvelden før, slik at du morgenen kan ta med dette inn på et annet rom enn der de andre sitter.

Alternativet er vel å stå opp en time før de andre? ;-) Men da må du antakelig legge deg tidligere også.

Det var lurt. Vi har prøvd dette med familieråd noen få ganger, og ungene synes det er stas å være med på "møte". De er snart 7, snart 12 og 9,5 år.

Hvis jeg sitter og spiser og med vilje "detter ut" og bare stirrer "i femte veggen" lar de meg ikke gjøre det - men jeg har jo ikke forklart dem det tydelig at det er sånn jeg ønsker det. Men det er kanksje ikke så koselig å ha en sånn fjern mamma ved bordet da....?

Vi ønsker å ha frokosten sammen med barna, så å stå opp tidlig er ikke noe godt altsernativ for oss.

[Gjest prust]

Stå opp før de andre og / eller ta med deg frokosten til et tomt rom eller ha musikkpropp i ørene slik at det ikke nytter å få kontakt med deg (akkurat dette siste hadde ikke jeg valgt selv).

Men vi ønsker å ha frokosten sammen alle fem. Samtidig ønsker jeg bare å være der fysisk, ikke med ører og munn ;-)

Dessuten liker jeg ikke å ha musikk på ørene - liker å ha ørene fri ;-)

[cathlin]

Men vi ønsker å ha frokosten sammen alle fem. Samtidig ønsker jeg bare å være der fysisk, ikke med ører og munn ;-)

Dessuten liker jeg ikke å ha musikk på ørene - liker å ha ørene fri ;-)

Hehe.

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg er B-menneske selv, så jeg skjønner hva du mener, men jeg ville ikke lagt munnbind på ungene akkurat. Det verste for meg er plystringa til mannen min.

Løsningen for meg er å stå opp først, slik at jeg kan ta meg en kopp kaffe, få tid til å våkne uten lyder rundt meg.

[laban]

Men vi ønsker å ha frokosten sammen alle fem. Samtidig ønsker jeg bare å være der fysisk, ikke med ører og munn ;-)

Dessuten liker jeg ikke å ha musikk på ørene - liker å ha ørene fri ;-)

Jeg liker heller ikke å ha noe i ørene.

Men det er jo begrenset hva du kan gjøre for å få stillhet, hvis du ikke kan forlate dem. Da er det jo de andre som må gjøre noe / forandre seg eller forlate rommet. Hvis det er et eller annet de gjerne vil gjøre mens de spiser, men ikke får lov til, kan du jo la dem gjøre det under forutsetning av at de er lydløse. Men det er jo ikke sikkert det er noen seier totalt sett.

Du kan selvfølgelig snakke med dem om saken, men hvis du vanligvis ikke får 3 min på badet alene engang, er det vel små sjanser.

Jeg vet at noen får mer ro rundt bordet hvis de tenner stearinlys. Det har jeg aldri prøvd selv.

[Gjest alenemamma]

Det var lurt. Vi har prøvd dette med familieråd noen få ganger, og ungene synes det er stas å være med på "møte". De er snart 7, snart 12 og 9,5 år.

Hvis jeg sitter og spiser og med vilje "detter ut" og bare stirrer "i femte veggen" lar de meg ikke gjøre det - men jeg har jo ikke forklart dem det tydelig at det er sånn jeg ønsker det. Men det er kanksje ikke så koselig å ha en sånn fjern mamma ved bordet da....?

Vi ønsker å ha frokosten sammen med barna, så å stå opp tidlig er ikke noe godt altsernativ for oss.

Du kunne jo feks spørre mann og barn hva de ville foretrekke: En mamma som sitter der uten å snakke med dem i det hele tatt, eller at de spiser uten deg. Kanskje dere kan prøve dere fram også, se hva de foretrekker.

Det spørs nok om ikke dere må ta et valg her, at enten er du tilstede ordentlig, eller dere spiser ikke begge to sammen med barna. De venner seg helt sikkert til at bare pappan spiser frokost med dem, mens mamma spiser et annet sted "for hun har ikke våknet ordentlig". (eventuelt at du og mannen din bytter på, hvis han har samme behov).

[Gjest alenemamman]

Jeg er B-menneske selv, så jeg skjønner hva du mener, men jeg ville ikke lagt munnbind på ungene akkurat. Det verste for meg er plystringa til mannen min.

Løsningen for meg er å stå opp først, slik at jeg kan ta meg en kopp kaffe, få tid til å våkne uten lyder rundt meg.

Jeg gir barna mine klar beskjed om at de ikke må spørre meg om noe, for jeg trenger ro til å spise, men at de gjerne må snakke med hverandre.

Plystring om morgenen ville jeg nedlagt veto om.

[Gjest prust]

Jeg er B-menneske selv, så jeg skjønner hva du mener, men jeg ville ikke lagt munnbind på ungene akkurat. Det verste for meg er plystringa til mannen min.

Løsningen for meg er å stå opp først, slik at jeg kan ta meg en kopp kaffe, få tid til å våkne uten lyder rundt meg.

*ler av plystringen*

Hm - nå har vi det egentlig sånn at mannen min som regel har hovedansvar for kjøkkenet, med pådekking, begynne frokost med ungene etterhvert som de er ferdige, smører nistepakke og rydder av - mens jeg kommer og tar så kjapp frokost som mulig med færrest mulig ord (ett glass juice, ett glass melk og ei skive brød i full fart), og så går jeg.

Akkurat i dag måtte mannen min tidlig avgårde, så jeg måtte ta hele frokosten med ungene alene (eldstemann ryddet forresten av), så det ble litt mer enn vanlig i dag.

Kanskje vi egentlig har funnet en fin ordning sånn til vanlig?

[Gjest prust]

Jeg gir barna mine klar beskjed om at de ikke må spørre meg om noe, for jeg trenger ro til å spise, men at de gjerne må snakke med hverandre.

Plystring om morgenen ville jeg nedlagt veto om.

''Jeg gir barna mine klar beskjed om at de ikke må spørre meg om noe, for jeg trenger ro til å spise, men at de gjerne må snakke med hverandre.''

Det enkle er ofte det beste. Dette skal jeg si til dem. Også det med at de tre minuttene på badet mens jeg pusser tennene er viktig for meg at de ikke roper da.

[Gjest prust]

Jeg liker heller ikke å ha noe i ørene.

Men det er jo begrenset hva du kan gjøre for å få stillhet, hvis du ikke kan forlate dem. Da er det jo de andre som må gjøre noe / forandre seg eller forlate rommet. Hvis det er et eller annet de gjerne vil gjøre mens de spiser, men ikke får lov til, kan du jo la dem gjøre det under forutsetning av at de er lydløse. Men det er jo ikke sikkert det er noen seier totalt sett.

Du kan selvfølgelig snakke med dem om saken, men hvis du vanligvis ikke får 3 min på badet alene engang, er det vel små sjanser.

Jeg vet at noen får mer ro rundt bordet hvis de tenner stearinlys. Det har jeg aldri prøvd selv.

Egentlig trenger jeg ikke stillhet, fordi jeg er velidg flink til å lukke lyder ute, men jeg trenger aksept for at jeg ikke må svare dem, eller dvs at de ikke trenger spør meg om alt mulig.

Det er som regel sånn at de spør meg om alt mulig i stedet for å snakke med hverandre.

Skal snakke med dem, sånn som "alenemamma" sier.

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg gir barna mine klar beskjed om at de ikke må spørre meg om noe, for jeg trenger ro til å spise, men at de gjerne må snakke med hverandre.

Plystring om morgenen ville jeg nedlagt veto om.

''Plystring om morgenen ville jeg nedlagt veto om''

Jeg mener det er feil å nedlegge veto mot det, så lenge det ikke skjer ved bordet. For ungene er det jo bare hyggelig at faren er i godt humør lager god stemning og plystrer om morgenen, når jeg er dyster og stum som en østers :-)

[Gjest prust]

''Plystring om morgenen ville jeg nedlagt veto om''

Jeg mener det er feil å nedlegge veto mot det, så lenge det ikke skjer ved bordet. For ungene er det jo bare hyggelig at faren er i godt humør lager god stemning og plystrer om morgenen, når jeg er dyster og stum som en østers :-)

Må le, når jeg ser for meg dere to - plystreren og østersen :-DDD

Tø å være østers hos oss!!!!

*s*

[Gjest Nickløsheletiden]

Må le, når jeg ser for meg dere to - plystreren og østersen :-DDD

Tø å være østers hos oss!!!!

*s*

På kvelden er det omvendt :-)

[Gjest prust]

På kvelden er det omvendt :-)

Hos oss også!

[AAA]

Stå opp før de andre. Det gjør jeg, og den halvtimen er gull verdt.

[Gjest alenemamman]

På kvelden er det omvendt :-)

Det er jo fint for barna da, at en av foreldrene er fullt tilgjengelige til hver tid! Dessuten er det fint at barna lærer toleranse for at det er lov å være forskjellige, og at man skal ta hensyn til hverandre.

[Gjest Shira :o)]

Jeg har forklart guttungen at jeg trenger litt tid om morgenen. Samme til sambo, er det noe han vil ta opp, så vent til jeg har fått min lille tid, rett fra senga så har jeg nok med meg selv.

Nå er guttungen lik meg blitt, så sånn sett fungerer det jo fint her. Sambo er annerledes, men han står opp og dratt før oss.

Du må i allefall forklare det. Si at tiden på badet er din, så om det ikke er noe prekært, om de kan vente til du kommer ut. Forklar hvorfor. Jeg er for å forklare jeg, da skjønner barna ofte mye mer, det blir ikke bare "pålagt" dem, det har en grunn.