Barn som blir "slem" av hyggelige opplevelser

[nitty-gritty]

Hver gang vi har gjort noe ekstra koselig sammen (laget mat, sett film, spilt spill), så blir oppførselen til barnet skikkelig dårlig i ettertid. Dette skjer spesielt om han har hatt besøk av venner som så går hjem.

Jeg føler alle hyggelige stunder blir ødelagt

Noen ideer?

[Gjest også en mamma]

Hvor gammelt er barnet?

[nitty-gritty]

Hvor gammelt er barnet?

5-6 år.

[Gjest også en mamma]

5-6 år.

Han er kanskje sliten da? Eller umoden.

[nitty-gritty]

Han er kanskje sliten da? Eller umoden.

Han er umoden, ja. På visse områder.

Men hva kan jeg gjøre?

[Rith]

Det har vi hatt her også, og da er det fordi hun fortsatt vil holde på med det koselige vi har gjort. Vil ikke gi seg, og blir sur og gretten. Trodde det var ganske vanlig?

I slike situasjoner pleier jeg å forberede henne på at vi snart skal gi oss med det vi holder på med, og fortelle hva vi skal etterpå. Det fungerer om ikke viljestyrken er veldig stor.

Barn bruker jo litt lengre tid til å omstille seg enn vi voksne. Det er nå min erfaring.

[nitty-gritty]

Det har vi hatt her også, og da er det fordi hun fortsatt vil holde på med det koselige vi har gjort. Vil ikke gi seg, og blir sur og gretten. Trodde det var ganske vanlig?

I slike situasjoner pleier jeg å forberede henne på at vi snart skal gi oss med det vi holder på med, og fortelle hva vi skal etterpå. Det fungerer om ikke viljestyrken er veldig stor.

Barn bruker jo litt lengre tid til å omstille seg enn vi voksne. Det er nå min erfaring.

Nja... Han vet stort sett hva som skjer når. Det kan ha med omstillingen å gjøre, men det er ikke slik at han blir sint eller frustrert når det som er moro tar slutt, oppførselen kommer i ettertid selv om overgangen gikk fint.

Det er mulig det er vanlig, men jeg synes allikevel det tar gleden ut av hyggelige aktiviteter.

[EnolaGay]

Han er umoden, ja. På visse områder.

Men hva kan jeg gjøre?

Samme problem her med hun som skal på drrraaaamaaaten..

Ikke så mye å gjøre med. Handler om omstillingen og at de er slitne og får en "nedtur" etter å ha vært gira så lenge.

Her slipper vi det der om vi holder på leeeenge. Så lenge at det er bare mat og seng som gjelder. Men det passer jo ikke alltid det heller.. hold ut. Det går over. (Håper jeg..)

[nitty-gritty]

Samme problem her med hun som skal på drrraaaamaaaten..

Ikke så mye å gjøre med. Handler om omstillingen og at de er slitne og får en "nedtur" etter å ha vært gira så lenge.

Her slipper vi det der om vi holder på leeeenge. Så lenge at det er bare mat og seng som gjelder. Men det passer jo ikke alltid det heller.. hold ut. Det går over. (Håper jeg..)

Ok, skal holde ut Takk for medfølelsen.

Dessverre har han alltid vært slik, helt fra 1,5 års alderen, så jeg begynner å se svart på endring

[Dorthe]

Min eldste var sånn også. Hyggelige ting skulle aldri slutte og han ble sur. Jeg tror det har gått over nå, men nå er han 28, men det varte så lenge han bodde hjemme.

[henrikke71]

Du kan jo evt være ærlig med han og si på en litt fin måte at du egentlig ikke syns det er noe morsomt at han skal bli sånn hver gang dere hygger dere. Tror barn selv i den lave alder setter pris på å få satt grenser, og han skal jo vite at du ikke syns dette her er i orden. Si at du gjerne vil fortsette å hygge sammen med han, men at han gjør det vanskelig for seg selv og deg når det skal ende med den oppførslen.

[nitty-gritty]

Du kan jo evt være ærlig med han og si på en litt fin måte at du egentlig ikke syns det er noe morsomt at han skal bli sånn hver gang dere hygger dere. Tror barn selv i den lave alder setter pris på å få satt grenser, og han skal jo vite at du ikke syns dette her er i orden. Si at du gjerne vil fortsette å hygge sammen med han, men at han gjør det vanskelig for seg selv og deg når det skal ende med den oppførslen.

Det har jeg sagt mange ganger. Jeg har til og med forsøkt med straff ("Om du skal være slik mot lillesøsteren din etter at du har hatt besøk, så får du ikke ha besøk mer denne uka" osv). Da hender det han tar seg sammen der og da, men neste gang er det likedann. Det føles nesten som han straffer meg fordi det hyggelige tok slutt, hvor dumt det enn høres ut.

[oslomamma]

Dette er velkjent hjemme hos oss også, og her er det snakk om en "snart niåring". Det største problemet er vel at jeg glemmer at det er sånn og blir fryktelig skuffa og noen ganger sur. Det er i grunn jeg som trenger å å være forberedt på dette kan skje. Ellers har jeg en mistanke om at dette er et vanligere fenomen hos enebarn (spesielt i forhold til besøk som går hjem) Syns nesten jeg kan huske følelsen fra jeg selv var barn.

[nitty-gritty]

Min eldste var sånn også. Hyggelige ting skulle aldri slutte og han ble sur. Jeg tror det har gått over nå, men nå er han 28, men det varte så lenge han bodde hjemme.

Uff

[nitty-gritty]

Dette er velkjent hjemme hos oss også, og her er det snakk om en "snart niåring". Det største problemet er vel at jeg glemmer at det er sånn og blir fryktelig skuffa og noen ganger sur. Det er i grunn jeg som trenger å å være forberedt på dette kan skje. Ellers har jeg en mistanke om at dette er et vanligere fenomen hos enebarn (spesielt i forhold til besøk som går hjem) Syns nesten jeg kan huske følelsen fra jeg selv var barn.

Kan du gjøre noe for å forhindre det eller handler det bare om å akseptere at det blir leit?

[Rith]

Nja... Han vet stort sett hva som skjer når. Det kan ha med omstillingen å gjøre, men det er ikke slik at han blir sint eller frustrert når det som er moro tar slutt, oppførselen kommer i ettertid selv om overgangen gikk fint.

Det er mulig det er vanlig, men jeg synes allikevel det tar gleden ut av hyggelige aktiviteter.

Ja det er jeg enig med deg i! Nesten så man ikke har lyst til å finne på noe koselig, fordi man vet det blir uhyggelig stemning etterpå.

[oslomamma]

Kan du gjøre noe for å forhindre det eller handler det bare om å akseptere at det blir leit?

Tror det hjelper litt å forberede han, samt å hjelpe til å foreslå noe annet å gjøre. Men jeg må jobbe med å ikke bli skuffa, det hjelper IKKE!

[Gjest prust]

Dette er velkjent hjemme hos oss også, og her er det snakk om en "snart niåring". Det største problemet er vel at jeg glemmer at det er sånn og blir fryktelig skuffa og noen ganger sur. Det er i grunn jeg som trenger å å være forberedt på dette kan skje. Ellers har jeg en mistanke om at dette er et vanligere fenomen hos enebarn (spesielt i forhold til besøk som går hjem) Syns nesten jeg kan huske følelsen fra jeg selv var barn.

''Dette er velkjent hjemme hos oss også, og her er det snakk om en "snart niåring". Det største problemet er vel at jeg glemmer at det er sånn og blir fryktelig skuffa og noen ganger sur. Det er i grunn jeg som trenger å å være forberedt på dette kan skje. ''

Vet du - sånn er jeg ofte også. Jeg glemmer så fort hvordan forrige negative episode var, og så skjer det igjen, og jeg blir skuffet :-(

[oslomamma]

''Dette er velkjent hjemme hos oss også, og her er det snakk om en "snart niåring". Det største problemet er vel at jeg glemmer at det er sånn og blir fryktelig skuffa og noen ganger sur. Det er i grunn jeg som trenger å å være forberedt på dette kan skje. ''

Vet du - sånn er jeg ofte også. Jeg glemmer så fort hvordan forrige negative episode var, og så skjer det igjen, og jeg blir skuffet :-(

Det er vel noe positivt i at vi raskt glemmer negative episoder også.........

[Gjest prust]

Det er vel noe positivt i at vi raskt glemmer negative episoder også.........

Ja, jeg er egentlig veldig optimistisk av meg, så det er nok egentlig bra at vi glemmer...