Søskenkrangling - jeg blir gal!

[Mammantil3]

Har 2 jenter, 3. og 4. klassinger, som krangler så mye at jeg tror jeg klikker i vinkel snart!

Den eldste vil ha ting på sin egen måte, og går til fysisk angrep på lillesøster om hun finner det for godt.

Den minste er en mester i å trykke på de riktige knappene hos storesøster, slik at hun blir eitranes forbanna og går til fysisk angrep.

Jeg vet sjelden hva som utløser kranglene, for de kommer stort sett når disse to er alene med hverandre (i 2. etasje, på badet, på skoleveien (der er det aller verst!) osv.).

Samtidig kan de være verdens beste venner, og leke godt sammen innimellom. Det er bare det at disse gode lekestundene blir stadig mer sjeldne, og selv om de har vært i tottene på hverandre før også har det eskalert nå etter jul.

Vi synes vi har prøvd "alt". Vi godtar selvfølgelig IKKE fysiske angrep, og gir straff. Vi splitter dem, fratar goder og ikke minst snakker med dem. Den eldste uttrykker et sterkt hat mot lillesøster, og selv når ting er rolig og hyggelig sier hun at hun ikke vet om hun er glad i søstra. Det er så grusomt å høre!

Vi trenger noen gode råd her nå. Vil jo ikke ha det slik vi har det, det blir en dyster stemning i huset av all denne kranglinga. Min mann og jeg krangler svært sjelden med hverandre, og aldri så ungene hører det. Vi er godt forlikte i hverdagen, men det blir jo noen runder omtrent daglig med ungene.

Hva gjør dere? Bør vi søke hjelp, og i såfall hvor?

[-ssi]

Det går over når de passerer 20 år, skulle jeg hilse fra min mamma og si...

[jubalong70]

Det høres nesten ut som jentene våre. De er 10 og 11 år gamle, og tidvis lurer jeg på om de i det hele tatt kommer til å ha noe kontakt med hverandre når de blir voksne.

Storesøster er den som aser seg opp og blir eitrende forbannet. Lillesøster er den som (i smug, så vi ikke oppdager det), erter og trykker på akkurat de rette knappene.

Storesøster kan også veldig godt erte, men er nok ikke like "lur" som lillesøster, så vi hører det som regel.

Begge har uttrykt at de hater den andre - dypt og inderlig. At de skulle ønske den andre ikke fantes osv.

Men, så går det over. Akkurat nå (bank i bordet) har vi en periode der de faktisk leker rimelig godt sammen. Men det er vel ikke mer enn 1-2 uker siden vi måtte ha en skikkelig alvorsprat med dem begge.

Jeg tror det er helt normalt - og særlig når det er to av samme kjønn som er tett i alder. (Håper i alle fall det...)

[hoppsideisi]

Er det vår familie du beskriver?? Har to jenter , en i fjerde og en i andre og de er akkurat slik. HEr også er eldstemann rasende, hissig og "gal" mens lillesøster erter mye og tåler lite av det samme selv....de slåss ikke men de kan klype, dytte og ikke minst skrike....tviler også på om de kommer til å bli venner noen gang, selv om de en sjelden gang leker godt sammen...tror dt er vanlig men det er slitsomt likevel! Hold ut og lykke til!

[Gjest billaa]

Det går over når de passerer 20 år, skulle jeg hilse fra min mamma og si...

Hehehe, hun har rett. Min ett år yngre bror og jeg var i tottene på hverandre støtt og stadig. Men etter 20 var det slutt og verdens beste venner

[cizz]

Åj, det hørtes heftig ut, det skjønner jeg må være slitsomt! Jeg føler meg veldig heldig som egentlig ikke skjønner hva du snakker om.... min 2 år yngre bror og jeg har "aldri" kranglet, og mine to små på 4 og 6 (en av hver) krangler aldri mer enn av typen "jeg tok den først - nei han tok den fra meg, det var jeg som hadde den" osv, på et høyst levelig nivå. Men hvem vet hvordan det utvikler seg når de blir eldre.

Vi kjenner noen med to tette jenter (7 og 8), og det kan svinge ganske heftig der i gården har jeg skjønt, nokså fortvilte foreldre innimellom. De tar en hver og gjør separate aktiviteter nesten hver eneste helg for å "overleve"....

Søsken har jo et bånd mellom seg som ingen andre har, får håpe at de krangler fra seg mens de er barn og klarer å være gode voksne for hverandre.

Jeg har dessverre ingen gode råd til deg, håper det er lov til å svare likevel, ville egentlig bare si masse lykke til.

[Dorthe]

Dattera mi løp etter sin tre år eldre bror med gaffel og sa i dag at hadde hun nådd ham den gangen hadde hun stukket den i han. Han var ramm til å erte henne og sterkere fysisk. De er som voksne veldig gode venner.

[Mammantil3]

Det går over når de passerer 20 år, skulle jeg hilse fra min mamma og si...

Hils mora di og si "Takk for ingenting!"!

;-)

(Bare tulla. :-))

[Mammantil3]

Det høres nesten ut som jentene våre. De er 10 og 11 år gamle, og tidvis lurer jeg på om de i det hele tatt kommer til å ha noe kontakt med hverandre når de blir voksne.

Storesøster er den som aser seg opp og blir eitrende forbannet. Lillesøster er den som (i smug, så vi ikke oppdager det), erter og trykker på akkurat de rette knappene.

Storesøster kan også veldig godt erte, men er nok ikke like "lur" som lillesøster, så vi hører det som regel.

Begge har uttrykt at de hater den andre - dypt og inderlig. At de skulle ønske den andre ikke fantes osv.

Men, så går det over. Akkurat nå (bank i bordet) har vi en periode der de faktisk leker rimelig godt sammen. Men det er vel ikke mer enn 1-2 uker siden vi måtte ha en skikkelig alvorsprat med dem begge.

Jeg tror det er helt normalt - og særlig når det er to av samme kjønn som er tett i alder. (Håper i alle fall det...)

Hm. Kanskje det er slik flere steder - nesten så man føler seg trøstet... Jeg synes bare det er så ille å høre på, og jeg kjenner at jeg blir skikkelig lei meg når det står på som verst.

Ja-ja.

Kanskje jeg bare må lære meg å leve med det. Grøss.

[Mammantil3]

Er det vår familie du beskriver?? Har to jenter , en i fjerde og en i andre og de er akkurat slik. HEr også er eldstemann rasende, hissig og "gal" mens lillesøster erter mye og tåler lite av det samme selv....de slåss ikke men de kan klype, dytte og ikke minst skrike....tviler også på om de kommer til å bli venner noen gang, selv om de en sjelden gang leker godt sammen...tror dt er vanlig men det er slitsomt likevel! Hold ut og lykke til!

Litt trøst er det i at flere har det slik, men fytti katta - det er jo ikke gøy!

Lykke til til deg også...!

[Mammantil3]

Åj, det hørtes heftig ut, det skjønner jeg må være slitsomt! Jeg føler meg veldig heldig som egentlig ikke skjønner hva du snakker om.... min 2 år yngre bror og jeg har "aldri" kranglet, og mine to små på 4 og 6 (en av hver) krangler aldri mer enn av typen "jeg tok den først - nei han tok den fra meg, det var jeg som hadde den" osv, på et høyst levelig nivå. Men hvem vet hvordan det utvikler seg når de blir eldre.

Vi kjenner noen med to tette jenter (7 og 8), og det kan svinge ganske heftig der i gården har jeg skjønt, nokså fortvilte foreldre innimellom. De tar en hver og gjør separate aktiviteter nesten hver eneste helg for å "overleve"....

Søsken har jo et bånd mellom seg som ingen andre har, får håpe at de krangler fra seg mens de er barn og klarer å være gode voksne for hverandre.

Jeg har dessverre ingen gode råd til deg, håper det er lov til å svare likevel, ville egentlig bare si masse lykke til.

''De tar en hver og gjør separate aktiviteter nesten hver eneste helg for å "overleve".... ''

Det er ikke aktuelt, synes jeg, og det er heller ikke så ille når vi er tilstede ("tilstede" som i "like ved" rent fysisk).

''Jeg har dessverre ingen gode råd til deg, håper det er lov til å svare likevel, ville egentlig bare si masse lykke til.''

Klart man kan svare, er jo trøst i å høre at man ikke er alene om elendigheten her i verden. Og lykkeønskninger føles helt riktig! ;-)

[Mammantil3]

Dattera mi løp etter sin tre år eldre bror med gaffel og sa i dag at hadde hun nådd ham den gangen hadde hun stukket den i han. Han var ramm til å erte henne og sterkere fysisk. De er som voksne veldig gode venner.

Hm. Jeg er nesten litt redd for hva som kan skje om det er farlig redskap i nærheten, men så langt har det gått bra.

Ja-ja. Jeg må vel bare innstille meg på "overlevelse" de neste 10 åra.

Grøss.

[Gjest Elextra]

Høres omtrent ut som guttene mine, men har dessverre ingen mirakelråd :/

[Mammantil3]

Høres omtrent ut som guttene mine, men har dessverre ingen mirakelråd :/

Kanskje ørepropper er løsningen... :-/

[Gjest Elextra]

Kanskje ørepropper er løsningen... :-/

Noe av det mest irriterende er at kranglingen virkelig tiltar de gangene jeg skal ha dem til å ordne noe, vi må skynde oss med påkledning eller pakking, og lingnende.

Når de er alene er de ofte perlevenner (dog langt fra alltid..).

[Mandolaika]

Det høres nesten ut som jentene våre. De er 10 og 11 år gamle, og tidvis lurer jeg på om de i det hele tatt kommer til å ha noe kontakt med hverandre når de blir voksne.

Storesøster er den som aser seg opp og blir eitrende forbannet. Lillesøster er den som (i smug, så vi ikke oppdager det), erter og trykker på akkurat de rette knappene.

Storesøster kan også veldig godt erte, men er nok ikke like "lur" som lillesøster, så vi hører det som regel.

Begge har uttrykt at de hater den andre - dypt og inderlig. At de skulle ønske den andre ikke fantes osv.

Men, så går det over. Akkurat nå (bank i bordet) har vi en periode der de faktisk leker rimelig godt sammen. Men det er vel ikke mer enn 1-2 uker siden vi måtte ha en skikkelig alvorsprat med dem begge.

Jeg tror det er helt normalt - og særlig når det er to av samme kjønn som er tett i alder. (Håper i alle fall det...)

"Begge har uttrykt at de hater den andre - dypt og inderlig. At de skulle ønske den andre ikke fantes osv."

Det samme har mine to også, men jeg sier klart i fra at sånt vil jeg ikke høre, det er ikke lov til å si sånn hjemme hos oss.

I andre sammenhenger når de har det veldig koselig sammen og har stor glede av hverandre, minner jeg dem på hva de har sagt, og spør om de er glad i hverandre. JA, det er de da! :-)

[Gjest Elextra]

"Begge har uttrykt at de hater den andre - dypt og inderlig. At de skulle ønske den andre ikke fantes osv."

Det samme har mine to også, men jeg sier klart i fra at sånt vil jeg ikke høre, det er ikke lov til å si sånn hjemme hos oss.

I andre sammenhenger når de har det veldig koselig sammen og har stor glede av hverandre, minner jeg dem på hva de har sagt, og spør om de er glad i hverandre. JA, det er de da! :-)

''"Begge har uttrykt at de hater den andre - dypt og inderlig. At de skulle ønske den andre ikke fantes osv."

''

Slik husker jeg at min søster og jeg sa til hverandre da vi var små. Jeg husker også at jeg virkelig mente det, og at jeg tidvis ønsket hun ikke fantes :#.

[Dorthe]

Hm. Jeg er nesten litt redd for hva som kan skje om det er farlig redskap i nærheten, men så langt har det gått bra.

Ja-ja. Jeg må vel bare innstille meg på "overlevelse" de neste 10 åra.

Grøss.

Ja, man må passe på. De kan omtrent være rede til å drepe hverandre innimellom. Du skjønner når det virkelig er alvor ;o)