Hvor mange nære venner har du?

[Gjest Normalt for meg]

Jeg har mange bekjente; er av typen som bruker alt for lang tid på å handle på butikken, fordi jeg skravler med mange. Har 700 "venner" på facebook, og når jeg en sjelden gang er på sosiale festligheter, tyter jeg litt med "alle".

Men nære venner? Nei, det har jeg få av. Jeg har en god venninne, resten er familie som også fungerer som gode nære venner. Jeg har ingen jeg kan dele absolutt alt med, men det er fordi det finnes mye sjalusi og jantelov også blant venner.

Derfor har jeg mange dyr som jeg prater med )))

[Gjest Men klarer meg bra alikavel :P]

Jeg har ikke mange venner en gang Har mange bekjente, god arbeidskollegaer osv.

Har en veldig god venn, motsatt kjønn til og med. Vi deler mye intimt og er gode venner, jeg hjelper han med hans damebekjentskaper *ler* og han støtter meg i vonde så godt som gode tider.

Har også et par venner til som er litt lengre unna mentalt men som er der hvis jeg strekker ut en hånd.

Er generelt ganske skeptisk på folk og liker ikke å ha folk for nære innpå meg, det er nok mye av grunnen til min situasjon.

Ikke har jeg mye familie heller

[Gjest magdalll]

De nære venna jeg har/har hatt har flyttet til andre byer,

så de har jeg enten mista helt kontakta med eller har litt sporadisk kontakt på facebook...

Men føler jeg er i ferd med å utvide kontaktnettverket mitt nå etter at jeg fikk barn, blir kjent med andre mødre osv, så det er jo kjekt, men merker det er vanskeligere å få nære venner når man er voksen. Men sånn egentlig trives jeg sånn det er, føler jeg har det travelt nok slik at jeg ikke ville hatt tid til å pleie et nært vennskap så godt som jeg burde.

Jeg har søsken, har veldig godt forhold til ene søsteren min, og et veldig godt forhold til moren min, de snakker jeg ofte med.

Ellers har jeg noen kjente jeg av og til treffer, men ikke fast.

Hadde vært kjekt med en nær venninne å betro seg til osv... men har det egentlig greit. Tror behovet føltes større før når jeg ikke hadde barn.

[Spenol(1)]

jeg har en del nære venner nå, men i perioder har jeg ikke hatt så mange.

istdet for å fokusere på hva som er normalt så synes jeg det er riktigere så stille spørsmålet om hva som føles best for deg?. Hvordan ønsker du å ha det?. Vi er alle forskjellige. Ikke alle har behov for mange nære venner. Noen er helt fornøyd med å ikke ha noen nære venner, og heller ha mange bekjente. Vi har også ulike behov i ulike faser av livet.

[Sara Bernard]

Jeg har én supernær venninne som er som en søster. Vi har kjent hverandre i snart 30 år og har omtrent daglig kontakt. Deretter har jeg to til som er gode venninner, dem har jeg også kjent i flere tiår, men jeg treffer dem ikke fullt så ofte.

Utover det har jeg bekjente. Men det kommer også an på hvordan man definerer en "venn", for meg skal det kanskje litt mer til enn for en annen.. ;-)

Jeg vil også nevne at jeg har 5-6 flotte kolleger på jobb, vi finner iblant på ting utenom jobb også, så jeg vil nesten betegne dem som en mellomting mellom venner og bekjente.

[Sara Bernard]

Jeg noen få nære venninner. Ei hjertevenninne, henne har jeg hatt siden 1. klasse på barneskolen. Jeg er sååå glad i henne! Og det passer jeg på å fortelle henne også... heldigvis er det gjensidig, hehe! Hun er verdens beste :-)

Et par-tre er i kategorien jeg snakker mye med, og er kommet ganske nær på kort tid (4-5 år).

Ellers så har jeg en mengde bekjente, og en liten familie. Jeg føler meg litt "alene", på det viset at jeg ikke har noen søstre. Jeg skulle gjerne hatt ei søster eller to... Jeg tenker sikkert på dette, fordi flere av venninnene stadig gjør ditt og datt med søstrene sine. (jeg høres sutrete ut nå, haha...)

Jeg vil også ha søstre... :-)

[morsan]

Jeg noen få nære venninner. Ei hjertevenninne, henne har jeg hatt siden 1. klasse på barneskolen. Jeg er sååå glad i henne! Og det passer jeg på å fortelle henne også... heldigvis er det gjensidig, hehe! Hun er verdens beste :-)

Et par-tre er i kategorien jeg snakker mye med, og er kommet ganske nær på kort tid (4-5 år).

Ellers så har jeg en mengde bekjente, og en liten familie. Jeg føler meg litt "alene", på det viset at jeg ikke har noen søstre. Jeg skulle gjerne hatt ei søster eller to... Jeg tenker sikkert på dette, fordi flere av venninnene stadig gjør ditt og datt med søstrene sine. (jeg høres sutrete ut nå, haha...)

''Jeg skulle gjerne hatt ei søster eller to... ''

Jeg har - også i voksen alder - veklset mellom å ønske at jeg hadde enda flere søstre til å ønske dem begge dit pepper'n gror! ;-)

Og jeg tror nok det er gjensidig! Ha ha!

[morsan]

Ikke så mange nære venner, veldig mange bekjente. Jeg synes det er helt ok som det er.

Hva mener du er en nær venn, forresten? Jeg lurer ofte på hva folk legger i det når de påstår at de ikke har en nær venn. Hvis en forventer av en nær venn at han alltid skal stille opp og forstå en på alle plan uten å være kritisk er det nok ikke mange som kommer gjennom nåløyet.

''Hva mener du er en nær venn, forresten? ''

Jeg lurte på det samme. Men jeg tror at jeg ihvertfall vil si at det er en venn du i det minste _føler_ du kan si det meste til, og tenke at det ikke kommer videre eller brukes mot deg, selv om du ikke kan regne med at vedkommende alltid vil være på din side og ikke være kritisk til det du forteller.

[morsan]

Det lurte jeg på også, derfor har jeg ikke svart. Jeg har flere venninner selv om jeg ikke ser dem hver dag.

'' Jeg har flere venninner selv om jeg ikke ser dem hver dag.''

I vår alder kan man ikke ha hyppighet som et kriterium for hvor god en venn(inne) er.

Min bestevenninne fra barndommmen vil jeg omtale som en nær venn, selv om vi kun treffes et par ganger i året pga geografisk avstand.

Men vi har såpass mye "historikk" sammen og kjenner hverandre så godt at kontakten er upåklagelig med én gang vi treffes. Jeg føler også at jeg kan være veldig fortrolig med henne, og dessuten er det et stort pluss at hun kjenner "hele historien" - det er ikke ndøvendig å komme med bakgrunnsinformasjon om min familie og oppvekst osv for at hun skla skjønne hva jeg snakker om.

[Gjest vigga venneløs]

Jeg har heller ingen.

Men jeg har i grunn ikke vært i tvil om at det er noe galt med meg, heller

[Dorthe]

Jeg noen få nære venninner. Ei hjertevenninne, henne har jeg hatt siden 1. klasse på barneskolen. Jeg er sååå glad i henne! Og det passer jeg på å fortelle henne også... heldigvis er det gjensidig, hehe! Hun er verdens beste :-)

Et par-tre er i kategorien jeg snakker mye med, og er kommet ganske nær på kort tid (4-5 år).

Ellers så har jeg en mengde bekjente, og en liten familie. Jeg føler meg litt "alene", på det viset at jeg ikke har noen søstre. Jeg skulle gjerne hatt ei søster eller to... Jeg tenker sikkert på dette, fordi flere av venninnene stadig gjør ditt og datt med søstrene sine. (jeg høres sutrete ut nå, haha...)

Jeg skulle ønske jeg hadde både en mor og en far og søsken. Men det har jeg altså ikke og så lite familie er kjipt særlig ved høytider og merkedager. Antagelig hjelper det når mine unger får samboer og barn.

[EnolaGay]

Neida, jeg har et par nærmere venner, ellers venner og bekjente, skolefolk, en slags pappafigurerstatter og andre slags erstattere, og en noe fjern familie. Så har jeg hatt en annen familie, men den ble lagt ned. Pluss en besøkshund.

"..ble lagt ned.." Se der har du et begrep jeg må si var svært treffende! *Adopterer umiddelbart*

:0)

Og jeg har en nær venn vil jeg si. Og så har jeg mange flotte bekjente. Og hele nettet!

[Axcia]

Jeg skulle ønske jeg hadde både en mor og en far og søsken. Men det har jeg altså ikke og så lite familie er kjipt særlig ved høytider og merkedager. Antagelig hjelper det når mine unger får samboer og barn.

Jeg skulle gjerne ønske at jeg kom fra en stor familie, men jeg har kun en bror, vi har god kontakt, men har egentlig litt lite til felles. Vi har heldigvis foreldre i 60-årene som er supre, vi treffes ukentlig, og prater sammen på telefonen hver dag.

Jeg er glad vi har tre barn, skulle gjerne hatt flere (men da måtte jeg hatt au-pair, tjenere, logistikksjef, et ekstra mannfolk osv, osv ;-))

[Axcia]

''Jeg skulle gjerne hatt ei søster eller to... ''

Jeg har - også i voksen alder - veklset mellom å ønske at jeg hadde enda flere søstre til å ønske dem begge dit pepper'n gror! ;-)

Og jeg tror nok det er gjensidig! Ha ha!

''Jeg har - også i voksen alder - veklset mellom å ønske at jeg hadde enda flere søstre til å ønske dem begge dit pepper'n gror! ;-)

Og jeg tror nok det er gjensidig! Ha ha!''

Pros and cons, morsan ;-)

[Axcia]

Jeg vil også ha søstre... :-)

:-)

[Lillemus]

Har et par nære venninner som jeg kan fortelle det meste til og noen kjenninger som kolleger og kjente.

Har to søstre som jeg er veldig glad i og vi treffes ukentlig og koser oss sammen. ) Ville ikke vært dem foruten nei!

[tonie]

''Hva mener du er en nær venn, forresten? ''

Jeg lurte på det samme. Men jeg tror at jeg ihvertfall vil si at det er en venn du i det minste _føler_ du kan si det meste til, og tenke at det ikke kommer videre eller brukes mot deg, selv om du ikke kan regne med at vedkommende alltid vil være på din side og ikke være kritisk til det du forteller.

Som jeg skulle sagt det selv:) Jeg blir faktisk litt skeptisk til venner som alltid er enige med meg. Jeg er jo helt på jordet noen ganger, kanskje til og med på feil jorde, hehe.

[Dorthe]

Jeg skulle gjerne ønske at jeg kom fra en stor familie, men jeg har kun en bror, vi har god kontakt, men har egentlig litt lite til felles. Vi har heldigvis foreldre i 60-årene som er supre, vi treffes ukentlig, og prater sammen på telefonen hver dag.

Jeg er glad vi har tre barn, skulle gjerne hatt flere (men da måtte jeg hatt au-pair, tjenere, logistikksjef, et ekstra mannfolk osv, osv ;-))

Men du har da i hvert fall en bror. Jeg hadde en fetter her nede og han døde for to år siden og ellers så bor alle fettere og kusiner nordpå og bortsett fra en så ser jeg dem aldri. Og alle tanter og onkler er døde.

[Gjest winda]

Ja, jeg har et par venninner som jeg kan prate med om alt. Jeg har også to mannlige kompiser som jeg kan si det meste til.

Ellers kjenner jeg mange som jeg kan ha det morro sammen med. Slekt er det ikke så mye av, de er litt for forskjellige ifra meg. Enkelte mennesker må man bare ta avstand fra.

[morsan]

Som jeg skulle sagt det selv:) Jeg blir faktisk litt skeptisk til venner som alltid er enige med meg. Jeg er jo helt på jordet noen ganger, kanskje til og med på feil jorde, hehe.

;-)