Kelia Skrevet 5. februar 2011 Del Skrevet 5. februar 2011 Er altså nettopp blitt sykmeldt, pga stress, utslitt osv. i noen uker framover. Litt vanskeligere enn feks vondt i ryggen o.l. i forhold til det å fortelle barna at man er syk. MEn bør vel si at jeg er hjemme om dagene og ikke på på jobb? Hva gjør andre i samme situasjon? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Har vært der Skrevet 5. februar 2011 Del Skrevet 5. februar 2011 Du må være ærlig å fortelle sannheten. Ellers kan barna kanskje få for seg at de er skyld i problemene dine, at foreldrene kanskje skal skilles eller noe annet lite hyggelig for dem. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest togli Skrevet 5. februar 2011 Del Skrevet 5. februar 2011 Du forteller selvsagt at du er sykemeldt. Si at man noen ganger kan få så mye stress på jobb at man kan bli i dårlig form av det, og at legen derfor ønsket at du skulle være sykemeldt en stund for å bli helt frisk og fin igjen 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
matmons1365381196 Skrevet 5. februar 2011 Del Skrevet 5. februar 2011 Da jeg for noen år siden var sykmeldt av samme grunn fortalte jeg det til barna mine. Jeg sa at jeg var veldig sliten fordi det var mye å gjøre på jobben, og at legen hadde bestemt at jeg skulle være hjemme og ta det med ro noen uker. Barna syns ikke det var noe rart. De var begeistret for at jeg var hjemme når de kom hjem fra skolen. Jeg fortalte ikke barna at jeg på den tiden hadde en tyrannisk sjef.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tzatziki1365380058 Skrevet 5. februar 2011 Del Skrevet 5. februar 2011 Jeg kan ikke komme på en eneste legitim grunn til å ikke fortelle dette til barna dine! Tror du de ikke merker at du er sliten OG hjemme om dagen, hvis du ikke sier det? Da er jeg 100% sikker på at du tar feil. Det er vel knapt noe barn blir mer redde av, enn å skjønne at noe er galt eller annerledes, uten å få vite årsaken til det. Spesielt hvis de i tillegg fanger opp at de voksne ikke VIL at de skal få vite årsaken. Ærlighet varer lengst! Men du trenger jo ikke utbrodere så veldig. En annen ting jeg lurer på, er hvorfor du i det hele tatt vurdere å ikke si noe om dette? Ville du tenkt på samme måte dersom det dreide seg om forkjølelse? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
cizz Skrevet 5. februar 2011 Del Skrevet 5. februar 2011 Jeg var nettopp sykmeldt i fire uker. Da var jeg i en utredning og vi visste ikke hva som feilte meg. Vi fortalte det _ikke_ til ungene, jeg bare kjørte og hentet i skole og bhg som vanlig og hvis de spurte om jeg skulle på jobb så sa jeg ja. Det er vel sikkert et tema hvor gamle ungene er, våre var 3,5 og 6. Vi så ingen grunn til å uroe dem med dette, spesielt 6-åringen ville grublet mye. Sykmeldingsperioden kom og gikk og hverdagen fortsatte for ungene akkurat som vanlig i hele perioden og nå har det gått noen måneder etterpå. Men nå var ikke jeg syk på en måte som kunne merkes på meg. Det er nok flere faktorer som må vurderes. Jeg ser ingen grunn til at unger _alltid_ skal informeres og involveres i voksenting, så for oss var dette riktig avgjørelse. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
jubalong70 Skrevet 5. februar 2011 Del Skrevet 5. februar 2011 Ungene merker sikkert at du er sliten, så si det som det er. Nå har legen sagt at du skal være hjemme fra jobben en stund, fordi du er kjempesliten. Spør de, så svarer du ut i fra hva du antar de forstår og trenger å vite. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Svarttrost Skrevet 5. februar 2011 Del Skrevet 5. februar 2011 Klart du skal fortelle det. Hvorfor i all verden ikke? Barn skjønner mye mer enn vi tror, du kan hindre at de setter det i feil sammenheng. Forklar dem at du trenger en time-out fordi det har vært for mye stress, at du får hjelp av legen din, og la dem forstå at de ikke har noe ansvar i forhold til å få deg bedre (det er legen og din jobb). Dessuten tror jeg vi på sikt ikke kan forvente åpenhet av barna våre, om vi ikke er åpne selv. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Dorthe Skrevet 5. februar 2011 Del Skrevet 5. februar 2011 Fortelle sannheten. Unger skjønner mye, mer enn vi tror og de blir urolige hvis det skjønner noe foregår som de ikke får vite. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest winda Skrevet 5. februar 2011 Del Skrevet 5. februar 2011 I samme situasjon er jeg ærlig og forteller barna mine at jeg er borte fra jobb i en periode fordi jeg er sliten. Hva er så galt ved dette? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
fyrlykt Skrevet 5. februar 2011 Del Skrevet 5. februar 2011 Det kommer an på barnas alder, og om de oppdager det uansett. Jeg synes ikke barna har noen soleklar rett til å vite det. Kanskje det vil føre til mas om at de kan være hjemme sammen med deg, og da er du like langt. Små barn har heller ingen mulighet til å sette seg inn i hva det vil si å være voksen og sliten, kanskje deprimert. Jeg tror ikke jeg ville sagt noe, også fordi det i neste omgang kunne føre til krav fra barna om å få være hjemme fra skolen fordi de er sliten... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Angustia Skrevet 5. februar 2011 Del Skrevet 5. februar 2011 Klart du skal fortelle det. Hvorfor i all verden ikke? Barn skjønner mye mer enn vi tror, du kan hindre at de setter det i feil sammenheng. Forklar dem at du trenger en time-out fordi det har vært for mye stress, at du får hjelp av legen din, og la dem forstå at de ikke har noe ansvar i forhold til å få deg bedre (det er legen og din jobb). Dessuten tror jeg vi på sikt ikke kan forvente åpenhet av barna våre, om vi ikke er åpne selv. Godt innlegg, enig på alle punkter! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 5. februar 2011 Del Skrevet 5. februar 2011 Hva som er hensiktsmessig å fortelle barn, vil ofte avhenge av barnas alder. Hvor gamle er barna dine? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 5. februar 2011 Del Skrevet 5. februar 2011 Jeg var nettopp sykmeldt i fire uker. Da var jeg i en utredning og vi visste ikke hva som feilte meg. Vi fortalte det _ikke_ til ungene, jeg bare kjørte og hentet i skole og bhg som vanlig og hvis de spurte om jeg skulle på jobb så sa jeg ja. Det er vel sikkert et tema hvor gamle ungene er, våre var 3,5 og 6. Vi så ingen grunn til å uroe dem med dette, spesielt 6-åringen ville grublet mye. Sykmeldingsperioden kom og gikk og hverdagen fortsatte for ungene akkurat som vanlig i hele perioden og nå har det gått noen måneder etterpå. Men nå var ikke jeg syk på en måte som kunne merkes på meg. Det er nok flere faktorer som må vurderes. Jeg ser ingen grunn til at unger _alltid_ skal informeres og involveres i voksenting, så for oss var dette riktig avgjørelse. ''Det er vel sikkert et tema hvor gamle ungene er, våre var 3,5 og 6. Vi så ingen grunn til å uroe dem med dette, spesielt 6-åringen ville grublet mye. '' Synes du godt begrunner hvorfor det også kan finnes gode grunner for ikke å informere barn i en slik situasjon. I tillegg til det du nevner, kommer også momenter som at man i visse situasjoner ikke har lyst til å at alt for mye info skal spres til altfor mange, og det man forteller små barn må man regne med at også vil bli fortalt til venner, venners foreldre, barnehagepersonell osv. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
UlrikkeE Skrevet 5. februar 2011 Del Skrevet 5. februar 2011 Dersom det varer lenge, synes jeg de skal få beskjed om at legen har sagt at kroppen din er sliten og at du derfor skal være hjemme fra jobb en stund. Det er ikke alltid jeg har fortalt 5-åringen min det dersom jeg avspaserer en dag og det ikke er meningen at hun skal ha fri f.eks... Men de kan fort få følelsen av at ting er litt annerledes (snuppa mi kommenterte f.eks. en gang vi skulle i bhg og jeg hadde på meg en annen type genser enn det jeg pleier når jeg skal på jobb, dermed var jeg "avslørt" ) Jeg har ikke vært sykemeldt i lengre perioder (annet enn da jeg var gravid), så jeg har ikke vært borti problemstillingen. Kjenner at det hadde kommet LITT an på hvor sannsynlig det var at ungen ville insistere på å være hjemme sammen med meg også... I utgangspunktet synes jeg at man skal forklare barn ting når ting blir annerledes! Men som sagt, det kommer an på en del ting... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.