Voldelig 2-åring

[Gjest Bekymret og forslått foreldre]

Vi har ei jente på 2,5 år som plutselig kan finne på å slå, sparke og bite. Hun er ikke sint når hun gjør det og det skjer somregel med et lurt smil om munnen. Hvis vi kjefter, så ler hun bare. Hun slår/sparker hardt og prøver alltid å slå/sparke oss i ansiktet. Når vi prøver å holde henne slik at hun ikke kan slå, så prøver hun å bite eller til og med skalle til oss. Hun har flere ganger slått på oss blåmerker og bitt oss til blods. Kjefting fungerer ikke og heller ikke time-out. Hun syns kjeft er morsomt. Vi har og prøvd å snakke bestemt til henne og ignorere henne. Ignorere henne gjør bare at hun slår mer. Det eneste som fungerer er å putte henne inn i et mørkt rom i noen minutter slik at hun får "re-sette" seg. Problemet er når vi er ute og ikke har noe rom tilgjengelig. I det siste har problemet blitt større pga hun har og begynt å slå fremmende på gaten osv. Hva skal vi gjøre? Kan det være en slags mild form for ADHD? Hun hadde lav fødselsvekt (1300 gram) og vi sliter også med å få i henne mat.

[Gjest winda]

Tror jeg ville tatt en prat med helsesøster og hørt om hun hadde noen råd å gi i første omgang?

Et barn på to år skjønner vel ikke at dette er vondt kanskje? Hva med å ikke gi oppmerksomhet på dette, bare ta barnet vekk, alternativt trekke dere unna. Ikke bli sint, ikke gi så mye reaksjon, evt. vise at du blir lei deg og har vondt.

Prøve å gi mye oppmerksomhet og skryt når hun gjør noe bra, og la henne få oppmerksomhet uten at hun trenger å gjøre noe for å få det?

[Gjest Hulderen]

Jeg skjønner at dere sliter. Men hvordan reagerer barnet på å bli satt inn på et mørkt rom? Er dere sammen med henne der, eller må hun være alene? Hvis hun blir redd i mørket, og derfor blir "resatt", så er det slett ikke bra.

[Gjest Svarttrost]

Det er åpenbart at dere sliter, jeg synes dere bør søke hjelp. Å løse dette med et mørkt rom kan gjøre vondt verre for barnet, det må finnes andre løsninger.

Prøv helsestasjonen eller kontakt barnevernet. Bor du på et stort nok sted har de familieteraputer, som kan møte dere og hjelpe dere over tid. Har selv fått hjelp på denne måten, glimrende

[Gjest]

Jeg skjønner at dere sliter. Men hvordan reagerer barnet på å bli satt inn på et mørkt rom? Er dere sammen med henne der, eller må hun være alene? Hvis hun blir redd i mørket, og derfor blir "resatt", så er det slett ikke bra.

Nei, hun er ikke redd mørket og begynner ikke å gråte eller noe sånn. Hun sitter ikke lengre enn maks 3 minutter før vi går inn til henne og ser om hun har roet seg. Noen ganger er hun fremdeles gira og slår oss videre med smil om munnen.

[Gjest]

Det er åpenbart at dere sliter, jeg synes dere bør søke hjelp. Å løse dette med et mørkt rom kan gjøre vondt verre for barnet, det må finnes andre løsninger.

Prøv helsestasjonen eller kontakt barnevernet. Bor du på et stort nok sted har de familieteraputer, som kan møte dere og hjelpe dere over tid. Har selv fått hjelp på denne måten, glimrende

VI har prøvd alt! Sett på supernanny og prøvd time-out. Gjør akkurat de samme stegene som blir beskrevet i bøker, men hun syns bare sånt er morsomt. Når vi kommer ned på hennes nivå for å si at hun ikke må slå, da er vi i perfekt høyde for å få et slag i tryne. Uansett så er ikke mitt spørsmål hva vi skal gjøre med henne, men om det kan være en mild form for ADHD

[Gjest]

Tror jeg ville tatt en prat med helsesøster og hørt om hun hadde noen råd å gi i første omgang?

Et barn på to år skjønner vel ikke at dette er vondt kanskje? Hva med å ikke gi oppmerksomhet på dette, bare ta barnet vekk, alternativt trekke dere unna. Ikke bli sint, ikke gi så mye reaksjon, evt. vise at du blir lei deg og har vondt.

Prøve å gi mye oppmerksomhet og skryt når hun gjør noe bra, og la henne få oppmerksomhet uten at hun trenger å gjøre noe for å få det?

Har prøvd å ignorere henne og det resulterer i at hun slår mer for å få oppmerksomhet. Vi gir henne utrolig mye ros når hun gjør noe bra. Vi har fått mange råd ang. håndtering fra helsestasjon osv. men det eneste som fungerer er å fjerne henne fra all stimuli i noe minutter. Dette har og helsestasjonen sagt er grei måte å håndtere problemet på så tror ikke vi skader henne på noen måte. Uansett spørsmålet mitt er om det er en mild form for ADHD

[Gjest Hulderen]

Nei, hun er ikke redd mørket og begynner ikke å gråte eller noe sånn. Hun sitter ikke lengre enn maks 3 minutter før vi går inn til henne og ser om hun har roet seg. Noen ganger er hun fremdeles gira og slår oss videre med smil om munnen.

Jeg er ingen spesialist på ADHD, men kjenner godt flere barn som har fått diagnosen. Ingen av dem har hatt en oppførsel slik som den du beskriver.

Håper du får et godt svar fra fagpersonen.

[Gjest Svarttrost]

VI har prøvd alt! Sett på supernanny og prøvd time-out. Gjør akkurat de samme stegene som blir beskrevet i bøker, men hun syns bare sånt er morsomt. Når vi kommer ned på hennes nivå for å si at hun ikke må slå, da er vi i perfekt høyde for å få et slag i tryne. Uansett så er ikke mitt spørsmål hva vi skal gjøre med henne, men om det kan være en mild form for ADHD

Hvorvidt det er en mild form for ADHD eller ei kan jeg nok ikke hjelpe deg med, men jeg ville i første rekke henvendt meg til helsestasjonen for å prøve å finne ut av dette.

Lykke til!

[Gjest mora2]

Tror ikke dette er noe typisk adhd atferd.

Men å sette en toåring inn i et mørk rom alene høres helt absurd ut....

Søk hjelp!

[Gjest]

Tror ikke dette er noe typisk adhd atferd.

Men å sette en toåring inn i et mørk rom alene høres helt absurd ut....

Søk hjelp!

Å plassere en unge som slår og biter i et rom uten stimuli i max 3 minutter er liksom barnemishandling. Det er veldig lett for det å skrive sånn som ikke har en umulig unge og har prøvd ALT! Til og med helsestasjonen har sagt at dette er en ok måte å gjøre det på. Du skiver som om vi slo henne tilbake

[Gjest mora2]

Å plassere en unge som slår og biter i et rom uten stimuli i max 3 minutter er liksom barnemishandling. Det er veldig lett for det å skrive sånn som ikke har en umulig unge og har prøvd ALT! Til og med helsestasjonen har sagt at dette er en ok måte å gjøre det på. Du skiver som om vi slo henne tilbake

''Det er veldig lett for det å skrive sånn som ikke har en umulig unge og har prøvd ALT''

Det vet du ingenting om.

Og nei, jeg syns absolutt ikke det er greit å plasere en liten toåring i mørket alene. Uansett hva helsestasjonen måtte si og mene. Jeg syns det er helt absurd.

Å sette en unge i time-out for seg selv er en ting.

Men alene i et mørkt lukket rom? Nei, det lyder ikke riktig i mine ører.

[laban]

Vold er ikke noe typisk ADHD-symptom i tidlig alder. Uro / impulsivitet, manglende konsentrasjonsevne og evt. hyperaktivitet er noen kjennetegn. Dermed er det vanskelig å skille mellom "vanlig" urolige barn og de som senere vil få diagnosen - de fleste barn på 2-3 år har jo mye uro i seg.

Dette er noe det forskes på. Trykk "ADHD-studien" her, så finner du bl.a. et faktaark: http://www.fhi.no/

Jeg synes ikke en 2-åring som angriper fremmede på gata fysisk, kan sies å ha en _mild_ form av noe som helst. Forsøk å få kontakt med noen som har mer spesialisert kompetanse enn helsestasjonen.

[Gjest Modern77]

Å plassere en unge som slår og biter i et rom uten stimuli i max 3 minutter er liksom barnemishandling. Det er veldig lett for det å skrive sånn som ikke har en umulig unge og har prøvd ALT! Til og med helsestasjonen har sagt at dette er en ok måte å gjøre det på. Du skiver som om vi slo henne tilbake

Du kan gi barnet traumer og angst senere ved slik "avstraffing".

Mye bedre å holde rundt barnet og forklare. Jeg har selv en toåring som har begynt å bli rampete i det siste. Hun er visst snill i barnehagen, men hjemme kan hun plutselig tøffe seg og ville slå osv... Jeg tror det er en del av utvikllingen, de tester grenser.

hun har også blitt storesøster, så kanskje det er et behov for å bli sett/få oppmerksomhet. Negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen liksom.

[Per H Finne, Professor i barnesykdommer]

Du beskriver symptomer som ikke er så uvanlige hos små barn, de er "uskikkelige" og krevende og tøyer grenser og foreldrenes tålmodighet,dette er naturlige stadier i å utvikle selvstendighet. For å bedre atferden forsøker man unngå situasjoner som provoserer til " anfall", overser uheldig atfered og roser og påskjønner positiv atferd, spesielt når den skjer spontant og ikke på kommando.Dette har dere forsøkt ,men uten ønsket effekt.

Bildet dere beskriver oppfatter dere som symptomer/faresignaler for antisosial utvikling, som hyppige reaseriutbrudd,agessivitet mot andre, slår og biter,mangel på sosial ferdighet: problemer med å tilpasse seg regler, retter seg ikke etter voksne.

Dere har ventilert mulighet av ADHD syndrom.Jeg synes ikke denne diagnosen kan settes nå på det dere beskriver, diagnosen stilles først i litt senere,men jeg synes dere skal få kontakt med barneyspykiater slik at dere kan få veiledning og orientering om faresignaler og evt. tiltak i forhold til barnets problemer.

I vurderingen av barnet vil jeg også ta med at det var prematurt med den risiko det kan innebære.

Jeg synes barnets lege, evt. helsestajonen skal hjelpe dere med kontakt med barnepsykiatrisk kompetanse.Barnet og dere trenger det..

[Gjest Nerda]

Noen BUP enheter har rådgivere i PMT metoden (parent mangement training). Jeg tror en slik vil kunne hjelpe dere. Det er et samarbeid mellom alle med oppfølging av hvordan det går med barnet. Professor'n har jo og gode råd.