Har du blitt mobbet?

[Gjest Kirsebær]

Jeg har blitt mobbet både på skole og i arbeidslivet. Rundt 50% av den norske befolkningen har blitt mobbet, så jeg er ikke alene.

[Gjest doing]

Ja det har jeg.

[Gjest togli]

Utrolig at det er så mange :-(

Jeg har aldri blitt mobbet til tross for at jeg sikkert lett kunne blitt det (eneste døve på skolen)..

[Gjest segunda]

Jeg har blitt mobbet på skole og senere kraftig trakassert i arbeidslivet. Det setter sine spor.

[Gjest MayLynn]

Ikke mobbet i den forstand jeg forstår ordet. Men ertet enkelte ganger - ja. Men ikke systematisk og over tid.

[Hekta]

Jeg har blitt mobbet ja.

Desverre så har jeg sikkert mobbet også

[Gjest men har valgt å gå videre]

Ja, men ikke fysisk, men sosial utestenging og baksnakking og ikke minst ryktespredning! Slikt såret mer enn man kan tenke seg og fortsatt plager dette meg.

[Helmi]

Jeg har opplevd å bli utestengt i ett år fra resten av jentegruppen i klassen. Det ble ikke kalt mobbing den gang jeg var ungdom, men idag vil jeg absolutt kalle det for mobbing - som satte sine spor.

[Sara Bernard]

Grusomt.

Nei, jeg har faktisk ikke blitt mobbet. Eller, det ble gjort forsøk på det pga enkelte "fysiske særtrekk" som gjorde at jeg skilte meg litt ut i barne- og ungdomsårene. Men det var bare enkeltindivider som ikke fikk med seg noen fler. Jeg var dessuten ganske bråkjekk, og passet selv som en hauk på en venninne som ble mobbet i mange år.

[Gjest tseh]

Jeg trodde ikke det, helt til en psykolog fortalte meg det. Sånn ala svaret til Helmi,

[tonie]

Jeg må si at jeg synes det høres helt merkelig ut at halvparten av oss har blitt mobbet. Da lurer jeg litt på hva folk definerer som mobbing egentlig. Jeg har selvsagt opplevd å bli frosset ut, mislikt, tiet ihjel, ertet, baksnakket e.l i perioder, det har vel alle mennesker enten som barn eller som voksne? Det er bare sånn det er. Du skal tvinges til å til å finne din plass i flokken, og folk bruker til tider ufine metoder for å få plassert deg. Det kunne ikke ramle meg inn å kalle det for mobbing selv om det ikke er hyggelig å bli utsatt for.

[Gjest winda]

Ja

[fresja]

En del av guttene på skolen drev jo med erting, eller de ropte diverse tilnavn etter jentene. men ordet "mobbing" var ikke "oppfunnet" den gang, og jeg tror ikke jeg tok veldig skade av det.

[tzatziki1365380058]

Jeg har aldri blitt mobbet. Og hvis man definerer mobbing slik som de fleste nå gjør, noe i retning av sånn: "Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid." - så tror ikke jeg et øyeblikk på at 50% av befolkningen har blitt utsatt for mobbing.

Jeg har fått negativ oppmerksomhet jeg også, det er vel ingen som helt slipper unna det, men aldri noe i nærheten av mobbing som definert over.

Definisjoner a la "den som føler seg mobbet, blir mobbet" er umulig å forholde seg til, og tjener ikke til noe som helst, etter min mening.

[Gjest prust]

Nei, jeg har ikke blitt mobbet.

Men jeg var absolutt ikke populær på barneskolen, hadde kun ei venninne.

Som ungdom ble jeg aldri ordentlig med i noen gjeng, jeg diltet liksom bare litt etter. Det kom seg litt de to siste årene på videregående.

Synes det høres rart ut at 50% skal være mobbet. Klarer ikke helt å tro det. Kommer nok litt an på definisjonen.

[Gjest tysk jente]

Trist at noen blir mobbet. Men når noen kaller en slengbemerkning for mobbing, så er det å overdrive. Noen tåler ingenting, og har nerver av silkepapir.

De aller fleste er greie, men noen idioter kan forsure en hel skole, om ingen våger å ta affære.

Jeg har ikke blitt direkte mobbet, men jeg har vært upopulær pga feil nasjonalitet. Det kom ikke av klassekameratenes egne holdninger, men av foreldrene deres sine lite inkluderende holdninger. Trist, men sant.

Noe jeg angrer på: at jeg ikke fikk stoppet åpenlys terging og drittslenging. Men jeg tiet. Og den som tier, samtykker :-(

[Gjest ja det har jeg]

de to siste årene på barneskolen og de to første på ungdomsskolen var et sant he#¤@&%. med både fysisk og psykisk mobbing. Det ble tilslutt satt fokus på og stoppet, men hadde fått pågått for lenge og jeg sliter fortsatt med senskader av mobbingen over 20 år senere.

[Gjest Kayia]

Jeg må si at jeg synes det høres helt merkelig ut at halvparten av oss har blitt mobbet. Da lurer jeg litt på hva folk definerer som mobbing egentlig. Jeg har selvsagt opplevd å bli frosset ut, mislikt, tiet ihjel, ertet, baksnakket e.l i perioder, det har vel alle mennesker enten som barn eller som voksne? Det er bare sånn det er. Du skal tvinges til å til å finne din plass i flokken, og folk bruker til tider ufine metoder for å få plassert deg. Det kunne ikke ramle meg inn å kalle det for mobbing selv om det ikke er hyggelig å bli utsatt for.

''Jeg må si at jeg synes det høres helt merkelig ut at halvparten av oss har blitt mobbet. Da lurer jeg litt på hva folk definerer som mobbing egentlig'' Helt enig. I perioder tror jeg det er mer normalen å føle seg litt utafor og utestengt enn å føle seg trygg og på høyden.

[Mrs D]

Mens jeg gikk i grunnskolen ble jeg mobbet, ja. Så var det heldigvis slutt.

[Gjest cashew]

Jeg ble forsøkt mobbet av en gruppe gutter i klassen som trakasserte flere av de andre jenten, blant annet to av mine venninner. Den ene av venninnene mine var ofte hjemme pga "vondt i magen," så det kan absolutt kalles mobbing det hun ble utsatt for. Begge jentene ble mobbet pga fysiske særtrekk (overvekt og rødt hår), mens de prøvde å mobbe meg pga at jeg var skoleflink. Jeg syns de var noen uintelligente drittunger, så jeg overså dem eller slengte en kommentar tilbake. Dermed fikk de aldri taket på meg og ga opp.

Noe av mobbingen var så skjult at jeg ikke visste at den rødhårede venninna mi ble mobba før hun kom og fortalte det til meg. Jeg husker jeg sa til henne at hun ikke skulle bry seg om det for da ga de opp, men jeg vet ikke om hun klarte det. Det ble ikke snakket om senere.

Jeg var desverre av den oppfatning den gangen at hun kunne klare å overse mobberne like lett som meg. Mobbing ble aldri diskutert i klassen, på den måten at vi ble bevisstgjort hvordan det føltes å bli mobbet og hva vi som "så på" kunne gjøre. Foreldrene mine var fraværende hele barndommen så derfra hadde jeg aldri blitt fortalt noe om mobbing (eller i det hele tatt det å sette seg inn i andres situasjon).

Historien om "lærer NNs metode" som redaktøren i Bergens Tidene, eller var det BA, fortalte om, er en ypperlig måte å bekjempe mobbing på. Jeg har ikke link til den her, men mange har sikkert lest den på facebook.

Det var også en gutt som mobbet andre på skolebussen og jeg husker den ene gangen han prøvde seg på fysisk vold mot meg, for deretter å gjøre det samme mot en som satt foran meg. Da ble jeg så eitrandes forbanna at jeg smalt i så mobberen aldri turte å gjøre det samme igjen. Det skulle altså ikke mer til for å få slutt på det. Jeg var aldri en av de populære på skolen, heller en sjenert, grå mus, men jeg ser i ettertid at jeg var i stand til å endre maktbalansen til mobberne og at jeg burde vært tøffere til å forsvare andre rundt meg.