Dårlig samvittighet? (11 åringen klikket)

[MHC]

Vår snart 12 åring har i alle år hatt perioder der hun "klikker". Ikke alltid lett å finne ut hva som utløser det. Nå har vi hatt en lengre god periode, men i går gikk det galt. Etter å ha vært sur fordi lillesøster tullet seg på hjemvegen fra skolen , strødde hun klær, leksebøker og papirer rundt hele huset. Rommet hennes var en slagmark osv. Etter flere beskjeder når det nærmet seg leggetid, om å samle sammen sakene sine og putte de rene klærne inn i skapet, nektet hun. Hun ville se tv. men nei- ingen tv. jeg truet med å ta PC ut av rommet hennes hvis hun ikke fikset tingene sine- noe som endte med at hun ikke hadde pc, Hun lot kveldsen stå, pakket ikke sammen noe og gikk å la seg med klær på. Teateret fortsatte i morges. Etter mye lirking og luring kjørte jeg henne til skolen. Rommet er fremdeles delvis slagmark. De rene klærne har riktignok kommet inn i skapet. Alle skoletingene måtte jeg samle sammen sånn at hun fikk de med seg. PC har jeg fremdeles gjemt bort.

Hun er tydeligvis en hormonbombe for tiden, og jeg vet hvordan det føles, men alikavel så bør jeg vel holde meg til den "truselen" jeg har satt- ingen PC før hun har fikset i tingene sine. Eller??????

[Bookworm]

Hvorfor har du dårlig samvittighet? Skal en 11 åring få lov til å oppføre seg på den måten uten at det skal få konsekvenser? Denne dårlige samvittigheten vi foreldre ofte overmannes av, er en uting... Vi skal ikke være våre barns beste venner, vi skal være de som oppdrar dem, lærer dem om grenser og om hva som er akseptabel atferd... Tenkt hvis hun lærer at denne måten å oppføre seg på er ok? Da blir hun ikke grei å leve med i årene framover:-)

[MHC]

Hvorfor har du dårlig samvittighet? Skal en 11 åring få lov til å oppføre seg på den måten uten at det skal få konsekvenser? Denne dårlige samvittigheten vi foreldre ofte overmannes av, er en uting... Vi skal ikke være våre barns beste venner, vi skal være de som oppdrar dem, lærer dem om grenser og om hva som er akseptabel atferd... Tenkt hvis hun lærer at denne måten å oppføre seg på er ok? Da blir hun ikke grei å leve med i årene framover:-)

Det er det jeg og tenker, men vet samtidig at hun "ikke kan noe for det". Hun har det skikkelig vondt inni seg, og kommer garantert hjem fra skolen i dag og sier unskyld for oppførselen sin. Aner bare ikke hvordan jeg ellers skal takle det....

Søsknene var og eitlete i går, men etter noen beskjeder tok de seg sammen, ryddet i tingene sine, spiste kvelds og gikk å la seg som vanlig- og vi var gode venner....

Synes det er trist å legge seg med så sur stemning i huset.

[Bookworm]

Det er det jeg og tenker, men vet samtidig at hun "ikke kan noe for det". Hun har det skikkelig vondt inni seg, og kommer garantert hjem fra skolen i dag og sier unskyld for oppførselen sin. Aner bare ikke hvordan jeg ellers skal takle det....

Søsknene var og eitlete i går, men etter noen beskjeder tok de seg sammen, ryddet i tingene sine, spiste kvelds og gikk å la seg som vanlig- og vi var gode venner....

Synes det er trist å legge seg med så sur stemning i huset.

Alle "kan noe for det", enhver har ansvar for sin egen oppførsel... Du sier noe om at hun ikke har det godt inne i seg, da har hun kanskje problemer litt utover normalen? Slik sett kan vel en slik oppførsel forklares (men ikke unnskyldes) og da trenger hun vel kanskje litt hjelp til å takle det, slik at hun kan ha en oppførsel som er akseptabel?

[Gjest mallet]

Det er det jeg og tenker, men vet samtidig at hun "ikke kan noe for det". Hun har det skikkelig vondt inni seg, og kommer garantert hjem fra skolen i dag og sier unskyld for oppførselen sin. Aner bare ikke hvordan jeg ellers skal takle det....

Søsknene var og eitlete i går, men etter noen beskjeder tok de seg sammen, ryddet i tingene sine, spiste kvelds og gikk å la seg som vanlig- og vi var gode venner....

Synes det er trist å legge seg med så sur stemning i huset.

Det er selvsagt ikke akseptabelt å oppføre seg på denne måten selv om man er lei seg. Oppførselen hjelper du henne med å få orden på ved å være konsekvent og gi klare grenser. Hun blir ikke mindre lei seg ved å få PC tilbake uten å rydde etter seg - heller tvert imot. Skiftende grenser gir mindre trygge barn, ikke mer.

For følelsene hjelper det bare med trygghet og omsorg. Når konflikten er løst får hun vel en god klem og en liten prat? Du kan gjerne si til henne at du forstår hvorfor alt gikk i vranglås, og at du ikke er sint. Men samtidig være tydelig på at grensene gjelder og at alle må bidra for å holde det hyggelig og ryddig, selv om man har en dårlig dag.

[PieLill]

Hva skal du ellers gjøre? Rydde opp for henne? Si at det ikke er så farlig? Be om unnskyldning for at du tok ditt selvsagte voksne grensesettingsansvar?

Ikke hør på den foræderiske dårlige samvittigheten!

Og ikke så mye som tenk tanken at hun ikke kan noe for det. Det er jo å gi henne fullstendig opp.

Du er en god mor som stiller krav til dine barn. Det viser at du har tro på dem. Du elsker barna dine så høyt at du tar deg umaken med å gjøre deg selv upoppulær. Takler tøffe konfrontasjoner der det ville vært langt mer bekvemt å dikkedulle.

Tenk om du ikke lærte henne at slik utagering går bare ikke an og får så ubehagelige konsekvenser at det ikke er verdt det. Tenk hvis du om fire-fem år måtte hente henne hos politiet og følge henne gjennom en rettsak fordi du ikke nå gjorde jobben din. (Jo, det er spissformulert, men i sin ytterste konsekvens kan det bli resultatet av å ikke lære barna visse absolutte grenser.)

Så klapp deg selv på skulderen og planlegg hvilken premie du skal gi deg selv for å være en så fantastisk og standhaftig mamma!

;-)

Tenk også gjennom hva du må gjøre for at jenta skal skjønne at visse konsekvenser ikke forsvinner selv om man oppriktig angrer på det man gjorde. Du skal selvsagt ikke knekke henne eller ta fra henne motet. Samtidig er det viktig at hun skjønner at hun høster det hun sår og en utagering ikke forsvinner av seg selv og ikke kan gjøres ugjort.

mvh

[MHC]

Alle "kan noe for det", enhver har ansvar for sin egen oppførsel... Du sier noe om at hun ikke har det godt inne i seg, da har hun kanskje problemer litt utover normalen? Slik sett kan vel en slik oppførsel forklares (men ikke unnskyldes) og da trenger hun vel kanskje litt hjelp til å takle det, slik at hun kan ha en oppførsel som er akseptabel?

Vet ikke om hun har problemer utover normalen, men hun har hatt "klikkebyger" fra hun var helt liten. Da skrek hun gjerne til hun sovnet. Nå er det mer fullstendig i vranglås i noen timer, så sover hun litt, så er alt OK igjen..... Færre og færre "klikk" med alderen.

Vanligvis er hun en pliktoppfyllende, grei, flink jente som får de beste skussmål på skolen, blant venner og på trening.

[MHC]

Det er selvsagt ikke akseptabelt å oppføre seg på denne måten selv om man er lei seg. Oppførselen hjelper du henne med å få orden på ved å være konsekvent og gi klare grenser. Hun blir ikke mindre lei seg ved å få PC tilbake uten å rydde etter seg - heller tvert imot. Skiftende grenser gir mindre trygge barn, ikke mer.

For følelsene hjelper det bare med trygghet og omsorg. Når konflikten er løst får hun vel en god klem og en liten prat? Du kan gjerne si til henne at du forstår hvorfor alt gikk i vranglås, og at du ikke er sint. Men samtidig være tydelig på at grensene gjelder og at alle må bidra for å holde det hyggelig og ryddig, selv om man har en dårlig dag.

Vi var venner og gav hverandre en klem da hun forlot bilen på veg til skolen.

[UlrikkeE]

Selvfølgelig gjennomfører du her!

Dårlig samvittighet skal du IKKE ha!

Jeg hadde da gjennomført selv for min 5-åring her, fram til hun hadde fikset tingene sine...

Om hun ber om unnskyldning, er jo det flott - men konsekvensene bør stå ved lag selvom dere er "venner" igjen!

[Mandolaika]

Du holder deg SELVFØLGELIG til det du har sagt, hvordan og hvor lenge tror du ellers hun kommer til å teste grensen neste gang?

Jeg synes du lot henne slippe billig unna, og jeg ville aldri samlet sammen sakene hennes neste morgen slik du gjorde. Her i huset hadde det vært uaktuelt å avslutte dagen før tingene hadde vært ryddet.

[PieLill]

Vet ikke om hun har problemer utover normalen, men hun har hatt "klikkebyger" fra hun var helt liten. Da skrek hun gjerne til hun sovnet. Nå er det mer fullstendig i vranglås i noen timer, så sover hun litt, så er alt OK igjen..... Færre og færre "klikk" med alderen.

Vanligvis er hun en pliktoppfyllende, grei, flink jente som får de beste skussmål på skolen, blant venner og på trening.

Det viktigste i forhold til dette er kanskje å bygge inn noen absolutte grenser. Visse ting gjør man bare ikke samme hvor sint man er.

Hun trenger å lære at man kan miste kontroll, men at det ikke går an å miste all selvkontroll. Hun har alltid et ansvar for å holde seg innenfor de grunnleggende grensene uansett hvordan hun har det.

For barn med et eksplosivt temerament kan dette være tungt å lære. Det kan bli nødvendig med noen jordskjelvsopplevelser for å få fram budskapet.

Mens det står på, er det ikke mye trivelig for noen. Men gevinsten av innebygde absolutte grenser er åpenbar.

mvh

[Dark-Angel 82]

Du holder deg SELVFØLGELIG til det du har sagt, hvordan og hvor lenge tror du ellers hun kommer til å teste grensen neste gang?

Jeg synes du lot henne slippe billig unna, og jeg ville aldri samlet sammen sakene hennes neste morgen slik du gjorde. Her i huset hadde det vært uaktuelt å avslutte dagen før tingene hadde vært ryddet.

*signerer*

[Dorthe]

Diagnose?

[Shadow 650]

Heisann.

Min snart-11åring har også endret seg.

Hun furter, sutrer og slamrer med dørene.

Eg tok en skikkelig prat med henne, og fortalte at goder og frihet blir trukket tilbake ved slik dårlig oppførsel.

Dagen etter beklaget hun sin barnslige opptreden, og har vært eksemplarisk siden.

Eg tror at barn i/nær pubertetsalder trenger bekreftelse på at foreldrene er der - kanskje mer nå enn da de var små.

Hun vet at eg ikke kommer med tomme advarsler, og vet eg tar tilbake goder uten å mukke.

Eg passer på å være sammen med henne. Hun setter veldig stor pris på at vi leke sloss, spiller spill, eller hun får lov å kose meg helt alene. Eg merker også at hun trenger positiv tilbakemelding.