Gå til innhold

uventet godhet eller normal folkeskikk?


Anbefalte innlegg

Gikk en tur i Bogstadveien i dag. Det var en dame som trillet en eldre dame i rullstol. De skulle inn på bakeriet og hun som trillet slet veldig med å få stolen inn. Jeg gikk forbi, og åpnet døren for henne.

Hun takket meg så overstrømmende for den fantastiske hjelpen hun fikk av meg, og jeg ble nesten litt brydd.

Er ikke dette normal folkeskikk å åpne døra når en ser at noen sliter med å komme inn enten det er snakk om rullestol hvit stokk,etc? Eller er det jeg som ikke følger med i tiden?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/360655-uventet-godhet-eller-normal-folkeskikk/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg pleier også å hjelpe til med sånne ting om jeg ser noen trenger hjelp, og blir like overrasket hver gang over all den overstrømmende takknemligheten jeg har fått. Man skulle jo tro at det var helt normalt å hjelpe til!

Samme her.

I tillegg har jeg oppdaget at det å oppføre seg høflig i festlige lag, som julebord, jubileum osv, blir veldig lagt merke til. Jeg reiser meg når borddamen min reiser seg, sørger for at hun har drikke osv, trekker frem stolen og danser første dans med henne. Mer skal ikke til for å få et rykte som en "storsjarmør"

Annonse

Det er normal folkeskikk, men dessverre så finnes det utakknemlige mennesker som kan ødelegge ens ønske om å hjelpe andre.

Ei jeg kjenner godt så at en gammel dame slet med å komme over veien, det var glatt og hun turte ikke gå over.

Hun gikk bort til henne, hilse, skulle til å ta henne i armen og hjelpe henne over. Dama ble folkevill!!

Slikt gjør at man blir litt usikker.

Det er normal folkeskikk, men dessverre så finnes det utakknemlige mennesker som kan ødelegge ens ønske om å hjelpe andre.

Ei jeg kjenner godt så at en gammel dame slet med å komme over veien, det var glatt og hun turte ikke gå over.

Hun gikk bort til henne, hilse, skulle til å ta henne i armen og hjelpe henne over. Dama ble folkevill!!

Slikt gjør at man blir litt usikker.

opplevde noe liknende en gang.

Jeg hadde kjøpt meg printer og skulle ned og ta t-banen. En storvokst jente/dame kom bort til meg. " jeg hjelper deg med den jeg!" før hun løftet opp printeren. Jeg ble litt paff ,men det viste seg at hun bare ville hjelpe meg. Men jeg var ikke helt vant til den slags type hjelpsomhet og trodde et øyeblikk av hun ville stikke av med printeren min, de kriminelle er jo kreative også;)

Ja det er synd hvis noen personer ødelegger for andres lyst til å hjelpe.

Det er da bare normal folkeskikk. Når jeg ser folk med krykker, f.eks, får de alltid hjelp til dører.

Kanskje hun du så ikke er vant til å håndtere rullestol, og derfor var ekstra sliten og dermed ekstra takknemlig for hjelp.

''Kanskje hun du så ikke er vant til å håndtere rullestol, og derfor var ekstra sliten og dermed ekstra takknemlig for hjelp.

''

Selv om hun var vant til å håndtere rullestoler så skal det vel litt til å få åpnet døra og få inn rullestolen når det er ett trinn opp. Hun måtte vippe den opp. Det så tungt ut.

Men om jeg ikke hjalp til der, så burde vel bakeriet også hjulpet til ?

Annonse

Gjest en bedre verden

Mange er seg selv nok og legger ikke merke til eller lukker øynene for slike ting og heller haster forbi.

Har ofte vært i situasjoner selv hvor det har vært åpenlyst at jeg sliter og kunne trenge en hjelpende hånd.

Det være seg å lempe inn tunge ting, en hjelpende hånd i døren eller problemer med bil osv..

Jeg er heller ikke typen som får meg til å spørre, da da jeg føler jeg bryr folk.

Men det er ekstra hyggelig når noen uoppfordret strekker ut en hånd. I mitt hode kalles det vanlig folkeskikk, men synes det er blitt mer og mer fraværende, spesielt blant de aller yngste.

Nå er jeg også den typen selv da, som mer enn gjerne hjelper til så fremt jeg kan og griper gjerne anledningen. Rett og slett av empati. Det er hyggelig å få takk og takker også selv for hjelp. Det er også vanlig folkeskikk.

Tenker på hvor mye hyggeligere samfunnet kunne vært om alle hadde hatt litt mer omtanke for hverandre.

Det er ikke mye som skal til for å gjøre dagen hyggelig for et annet medmenneske.

Noen har bare en overstrømmende væremåte ;) Evt var hun ikke vant til å kjøre rullestol og regna ikke med å få hjelp?

Egentlig synes jeg det er litt trist å få en så stor takk. Det burde være en så selvfølge at en hjelper til ,at en slik stor takk ikke skulle være nødvendig.

Slik hun takket meg så skulle en nesten tro at jeg hadde skaffet moren sykehjemsplass eller noe sånt, det er jo heller ingen selvfølge å få i dag;)

Så fint gjort av deg. :o) Men ja, det burde være normal folkeskikk.

Nå kom jeg til å tenke på den gangen jeg skiftet ut store deler av kjøkkenet mitt og i påvente av container i borettslaget ble de gamle kjøkkenskapene lagret i tørke-innhegningen utenfor blokka. Da containeren kom måtte jeg ut og bære da - gikk opp og ned gata et utall ganger og drasset og bar. Og en av naboene i oppgangen overfor sto på verandaen sin, røyket og så på meg og etterhvert kommenterte han:"Du bærer tungt nå!" Gjett om jeg hadde lyst til å gi ham en midt i fleisen! Hva med en hjelpende hånd liksom?!

Det var et par ting jeg rett og slett ikke hadde mulighet til å få flyttet på alene, den gamle benkeplata bl.a. så jeg lot det stå inntil videre og senere på dagen tittet jeg ut av vinduet og fikk se at mine naboer i første etasje (våre nye landsmenn forøvrig) var i ferd med å bære det opp i containeren for meg. :o) Jeg ropte et stort "Tusen takk!" til dem selvfølgelig!

Nei, du er nok gammeldags. Folk er lite hjelpsomme her til lands og har veldig ofte vondt i ryggen.

''og har veldig ofte vondt i ryggen.''

Nå skal man ha _fryktelig_ vondt i ryggen for ikke å orke å holde en dør for noen.

Men hvis du tenker på løfting og slikt, så _er_ det jo faktisk slik at mange har ryggplager. Og det synes jo ikke akkurat utenpå dem/oss når vi går. Jeg synes ikke det er noe hyggelig at folk tror at jeg ikke gidder, så jeg hjelper likevel, typisk med barnevogner.

Du utviste i mitt hode helt ordinær folkeskikk. :-)

Ser at mange mener det er lite hjelpsomhet her i landet. Jeg har i flere perioder både gått på krykker, hatt ulike kroppsdeler gipset (typisk nok arm, en gang hadde jeg gips på begge armene samtidig + at jeg dro på 2 bleiebarn), og jeg har også sittet en periode i rullestol.

Mitt inntrykk er at det er utrolig mye hjelpsomhet ute blandt folk. Fikk alltid hjelp til å bære eller åpne eller hva-som-helst. Blir alltid litt imponert over all hjelpsomheten, og har nok en tendens til å bli overstrømmende glad jeg også. :-)

:-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...