Liker ikke lærerinnen

[Gjest Vet ikke min arme råd]

Gutten min går i 4 trinn og fikk ny lærerinne i år. Han mener at hun behandler han urettferdig. Han sier at han får skylden for alt. Feks i går hadde en gutt(x) terget han og han hadde sagt ifra til lærerinnen om det,han har fått beskjed om å si i fra. Men da han sa det sa hun at x er jo en rolig og snill gutt og hun brydde seg ikke. Og x fortsatte å terge han men da ble gutten min sint og slo han og da fikk han problem. Jeg fikk tlf fra lærerinnen og dette og jeg sa at han skal ikke slå men han slår ikke uten grunn.

Dette har skjedd før men nå sier gutten min at han liker ikke henne pga at hun tror bestandig at han har gjort noe,

Hva skal vi gjøre med dette?

[frosken]

Har du snakket med læreren om dette?

Dersom det ikke har ført frem, kan en mulighet være å ta kontakt med ppt og spørre om de kan komme og observere sønnen din i klassemiljøet sitt (det forutsetter at problemet er av et visst omfang, og ikke noe som kun skjer noen få ganger i året). Vanskelig i utgangspunktet å vite om han tolker det som skjer på en adekvat måte.

[Sør]

Snakke med læreren, og med et åpent sinn for muligheten av at hun ser andre sider av barnet enn det du gjør.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Var andre, 'nøytrale', elever vitne til opptrinnet. Har du i så fall mulighet til å spørre dem eller få foreldrene dine til å spørre dem hva som skjedde?

mvh

[Gjest FAU-lederen]

''jeg sa at han skal ikke slå men han slår ikke uten grunn.''

Uten grunn? Slår ikke UTEN GRUNN?

Jeg tror du må tenke litt gjennom hva du formidler til gutten din, og i tillegg ta en samtale med læreren sammen med din sønn.

[PieLill]

''jeg sa at han skal ikke slå men han slår ikke uten grunn.''

Uten grunn? Slår ikke UTEN GRUNN?

Jeg tror du må tenke litt gjennom hva du formidler til gutten din, og i tillegg ta en samtale med læreren sammen med din sønn.

Er det så vanskelig å forstå?

Gutten slo ikke umotivert, men pga ganske intens provokasjon og urettferdighet. Stemmer historien var gutten også nektet beskyttelse av den ansvarlige voksne.

I rettsapparatet som anvendes for voksne blir handlingene sett i en sammenheng. Hvorfor skulle man ikke gjøre det overfor barn.

Dessuten bør det bli slutt på at det å slå uansett er skrekkelig grusomt, uavhengig av situasjon og hvor hardt man slår. Mens det å provosere, terge, plage, være så infamsk og utspekulert som det bare går an er en smal sak å komme unna med. Spesielt om man får sitt offer til å sprekke og slå. Da står man der uskyldsren som voldsoffer.

Det er greit at det er galt å slå. Men man må komme bort fra voldshysteriet (å kalle selv det minste håndgemen for vold) og den totale mangelen på balanse mellom fysiske overtramp og alle de andre måtene man kan skade andre på.

Det er lov og missbruke psykisk overmakt. Bruker da den psykisk underlegne fysisk makt for å skape balanse uler katastrofealarmen.

Om denne saken er slik trådstarter fremstiller den, er det læreren som må ta hovedansvaret for situasjonen som oppsto.

mvh

[Gjest FAU-lederen]

Er det så vanskelig å forstå?

Gutten slo ikke umotivert, men pga ganske intens provokasjon og urettferdighet. Stemmer historien var gutten også nektet beskyttelse av den ansvarlige voksne.

I rettsapparatet som anvendes for voksne blir handlingene sett i en sammenheng. Hvorfor skulle man ikke gjøre det overfor barn.

Dessuten bør det bli slutt på at det å slå uansett er skrekkelig grusomt, uavhengig av situasjon og hvor hardt man slår. Mens det å provosere, terge, plage, være så infamsk og utspekulert som det bare går an er en smal sak å komme unna med. Spesielt om man får sitt offer til å sprekke og slå. Da står man der uskyldsren som voldsoffer.

Det er greit at det er galt å slå. Men man må komme bort fra voldshysteriet (å kalle selv det minste håndgemen for vold) og den totale mangelen på balanse mellom fysiske overtramp og alle de andre måtene man kan skade andre på.

Det er lov og missbruke psykisk overmakt. Bruker da den psykisk underlegne fysisk makt for å skape balanse uler katastrofealarmen.

Om denne saken er slik trådstarter fremstiller den, er det læreren som må ta hovedansvaret for situasjonen som oppsto.

mvh

Jeg reagerer på morens forsvar for gutten, men som jeg sier må de snakke med læreren om dette.

Det er slett ikke alltid at ens eget barn snakker sant, ikke nødvendigvis fordi de vil lyve, men fordi de oppfatter situasjonen ulikt fra andre.

Å ty til harde never er uansett aldri greit som konfliktløsing, kall det vold eller hva du vil. Det er selvfølgelig overhode ikke greit å terge og plage heller, men å ty til fysisk overgrep vil aldri, aldri bli greit selv om det er barn det er snakk om.

Ut fra hva denne moren skriver, så er det lett å hetse læreren. Realiteten er gjerne ikke helt slik, men selvfølgelig kan dette være en lærer fullstendig uten gangsyn. Å støtte sitt barn i fysisk vold er uansett ikke løsningen.

[PieLill]

Jeg reagerer på morens forsvar for gutten, men som jeg sier må de snakke med læreren om dette.

Det er slett ikke alltid at ens eget barn snakker sant, ikke nødvendigvis fordi de vil lyve, men fordi de oppfatter situasjonen ulikt fra andre.

Å ty til harde never er uansett aldri greit som konfliktløsing, kall det vold eller hva du vil. Det er selvfølgelig overhode ikke greit å terge og plage heller, men å ty til fysisk overgrep vil aldri, aldri bli greit selv om det er barn det er snakk om.

Ut fra hva denne moren skriver, så er det lett å hetse læreren. Realiteten er gjerne ikke helt slik, men selvfølgelig kan dette være en lærer fullstendig uten gangsyn. Å støtte sitt barn i fysisk vold er uansett ikke løsningen.

Hun har ikke sagt det er greit å slå, men hun har bedt læreren se det som skjedde i sin (mulige) sammenheng. Om hun ikke gjorde det, gjorde hun ikke jobben sin som mor ordentlig. Det er en enorm forskjell på å slå helt umotivert og å slå etter og ha blitt kjørt opp i et hjørne av både ansvarlige voksne og barn.

Vi vet selvfølglig ikke hva som faktisk skjedde i denne situasjonen, men det er helt riktig av moren å ta høyde for at gutten faktisk kan snakke (delvis) sant.

Jeg synes din holdning til å slå kontra andre gale ting, blir fryktelig ubalansert. Man skal ikke slå. Neida. Men man skal heller ikke baktale, latterliggjøre, plage, forstyrre, kalle stygge ting, fryse ut, komme med falske beskyldninger, skylde fra seg å spille uskyldig, gjøre andre mer skyldige enn de er, lyve, stjele,... listen kan gjøres mye lengre.

Poenget er at det er mange ting som kan være mye mer destruktivt, ondskapsfullt, kynisk og aggresivt enn å slå. Det er tull at den som slo alltid skal bli den som er mest svar skyldig.

Selvsagt må man se det at barn slår i sammenheng med hvorfor de gjør det. Og håndtere deretter. Slår et barn fordi det har blitt skjøvet opp i et fullstendig uhåndterlig hjørne, kanskje pga av passive voksne, er ikke nødvendigvis det største problemet av barnet slo.

Blir barn høvlet ned fordi de slår, uten at man viser noen som helst forståelse for barnets situasjon vil dette øke barnets aggrisivitet og følelse av å ikke bli sett og tatt på alvor. I det langt løp vil det stimulere til mer fysisk utagering ikke mindre.

Dette skriver jeg ikke fordi jeg tror jeg vet hva som skjedde i den aktuelle situasjonen, men som respons på din generelle demonisering av morens utsagn om at det er en grunn til at barnet slår.

mvh

[Elis31]

Be om møte med rektor eller lærer og forklar situasjonen. Dersom gutten føler han blir oversett uansett så er det de voksnes ansvar.

[trollemor;o)]

''jeg sa at han skal ikke slå men han slår ikke uten grunn.''

Uten grunn? Slår ikke UTEN GRUNN?

Jeg tror du må tenke litt gjennom hva du formidler til gutten din, og i tillegg ta en samtale med læreren sammen med din sønn.

Nå er du vanskelig..... klart gutten blir irritert av erting, særlig når han ikke blir trodd av læreren. Dette fører til at han slår. altså, det er en grunn til det.

[trollemor;o)]

Er det så vanskelig å forstå?

Gutten slo ikke umotivert, men pga ganske intens provokasjon og urettferdighet. Stemmer historien var gutten også nektet beskyttelse av den ansvarlige voksne.

I rettsapparatet som anvendes for voksne blir handlingene sett i en sammenheng. Hvorfor skulle man ikke gjøre det overfor barn.

Dessuten bør det bli slutt på at det å slå uansett er skrekkelig grusomt, uavhengig av situasjon og hvor hardt man slår. Mens det å provosere, terge, plage, være så infamsk og utspekulert som det bare går an er en smal sak å komme unna med. Spesielt om man får sitt offer til å sprekke og slå. Da står man der uskyldsren som voldsoffer.

Det er greit at det er galt å slå. Men man må komme bort fra voldshysteriet (å kalle selv det minste håndgemen for vold) og den totale mangelen på balanse mellom fysiske overtramp og alle de andre måtene man kan skade andre på.

Det er lov og missbruke psykisk overmakt. Bruker da den psykisk underlegne fysisk makt for å skape balanse uler katastrofealarmen.

Om denne saken er slik trådstarter fremstiller den, er det læreren som må ta hovedansvaret for situasjonen som oppsto.

mvh

Veldig bra skrevet!!

[trollemor;o)]

Jeg reagerer på morens forsvar for gutten, men som jeg sier må de snakke med læreren om dette.

Det er slett ikke alltid at ens eget barn snakker sant, ikke nødvendigvis fordi de vil lyve, men fordi de oppfatter situasjonen ulikt fra andre.

Å ty til harde never er uansett aldri greit som konfliktløsing, kall det vold eller hva du vil. Det er selvfølgelig overhode ikke greit å terge og plage heller, men å ty til fysisk overgrep vil aldri, aldri bli greit selv om det er barn det er snakk om.

Ut fra hva denne moren skriver, så er det lett å hetse læreren. Realiteten er gjerne ikke helt slik, men selvfølgelig kan dette være en lærer fullstendig uten gangsyn. Å støtte sitt barn i fysisk vold er uansett ikke løsningen.

off, dette gjør meg vanvittig provosert!!! Det er ti ganger verre å erte, terge og mobbe i det skjulte for så å spille uskyldig når læreren er tilstede.

En real slosskamp er ofte det som skal til for å få rensa opp!

[Gjest FAU-lederen]

Nå er du vanskelig..... klart gutten blir irritert av erting, særlig når han ikke blir trodd av læreren. Dette fører til at han slår. altså, det er en grunn til det.

Og når gutten er 15 år og gjør det samme, og i samme slengen slår inn nesa på en annen elev, hva er det da? Fortsatt helt OK?

[Gjest FAU-lederen]

off, dette gjør meg vanvittig provosert!!! Det er ti ganger verre å erte, terge og mobbe i det skjulte for så å spille uskyldig når læreren er tilstede.

En real slosskamp er ofte det som skal til for å få rensa opp!

Det er sikkert fint å slåss når man ikke kan skade motstanderen alvorlig, men det er en veldig ugrei måte å lære seg å løse konflikter på.

[Gjest FAU-lederen]

Hun har ikke sagt det er greit å slå, men hun har bedt læreren se det som skjedde i sin (mulige) sammenheng. Om hun ikke gjorde det, gjorde hun ikke jobben sin som mor ordentlig. Det er en enorm forskjell på å slå helt umotivert og å slå etter og ha blitt kjørt opp i et hjørne av både ansvarlige voksne og barn.

Vi vet selvfølglig ikke hva som faktisk skjedde i denne situasjonen, men det er helt riktig av moren å ta høyde for at gutten faktisk kan snakke (delvis) sant.

Jeg synes din holdning til å slå kontra andre gale ting, blir fryktelig ubalansert. Man skal ikke slå. Neida. Men man skal heller ikke baktale, latterliggjøre, plage, forstyrre, kalle stygge ting, fryse ut, komme med falske beskyldninger, skylde fra seg å spille uskyldig, gjøre andre mer skyldige enn de er, lyve, stjele,... listen kan gjøres mye lengre.

Poenget er at det er mange ting som kan være mye mer destruktivt, ondskapsfullt, kynisk og aggresivt enn å slå. Det er tull at den som slo alltid skal bli den som er mest svar skyldig.

Selvsagt må man se det at barn slår i sammenheng med hvorfor de gjør det. Og håndtere deretter. Slår et barn fordi det har blitt skjøvet opp i et fullstendig uhåndterlig hjørne, kanskje pga av passive voksne, er ikke nødvendigvis det største problemet av barnet slo.

Blir barn høvlet ned fordi de slår, uten at man viser noen som helst forståelse for barnets situasjon vil dette øke barnets aggrisivitet og følelse av å ikke bli sett og tatt på alvor. I det langt løp vil det stimulere til mer fysisk utagering ikke mindre.

Dette skriver jeg ikke fordi jeg tror jeg vet hva som skjedde i den aktuelle situasjonen, men som respons på din generelle demonisering av morens utsagn om at det er en grunn til at barnet slår.

mvh

En 7-åring som slår kan ikke skade motstanderen nevneverdig. En 15-åring som gjør det samme kan invalidisere en annen person.

Å lære seg at det er "greit å slå når man bare har en grunn" er et horribel holdning. Det er jo det konemishandlere også mener, de slår jo ikke uten grunn.

[Gjest sjøstjerna]

En 7-åring som slår kan ikke skade motstanderen nevneverdig. En 15-åring som gjør det samme kan invalidisere en annen person.

Å lære seg at det er "greit å slå når man bare har en grunn" er et horribel holdning. Det er jo det konemishandlere også mener, de slår jo ikke uten grunn.

Å slå er ikke greit.

Men det er faktisk lov å se på helheta, for å se om det ligger noen formildende omstendigheter i forkant av hendelsen.

[Gjest Elextra]

En 7-åring som slår kan ikke skade motstanderen nevneverdig. En 15-åring som gjør det samme kan invalidisere en annen person.

Å lære seg at det er "greit å slå når man bare har en grunn" er et horribel holdning. Det er jo det konemishandlere også mener, de slår jo ikke uten grunn.

Leste du overhodet hva PieLill skrev i innlegget over?

[Gjest sjøstjerna]

Be om møte med lærerinne, og legg frem problemet. Understrek at det er farlig å legge en rolle på et barn. Barnet kan ende med å leve opp til rollen. Lærerinna har et ansvar her.

[Gjest FAU-lederen]

Leste du overhodet hva PieLill skrev i innlegget over?

Ja, og jeg er ikke enig i at det finnes en god grunn til å bruke vold som konfliktløsing.

Jeg har aldri forsvart muntlig mishandling heller, men som jeg sa i mitt første svar: Denne situasjonen må de snakke med læreren om direkte. Er det slik barnet framstiller det er det ille av læreren, men kanskje har læreren en annen versjon og et annet bildet av sønnen. Som forelder synes jeg det er forferdelig å støtte voldhandlinger. Hvor skal grensa gå? Ved fylte 8 år? Ved fylte 10 år? 14 år? 17 år?

[Gjest Elextra]

Ja, og jeg er ikke enig i at det finnes en god grunn til å bruke vold som konfliktløsing.

Jeg har aldri forsvart muntlig mishandling heller, men som jeg sa i mitt første svar: Denne situasjonen må de snakke med læreren om direkte. Er det slik barnet framstiller det er det ille av læreren, men kanskje har læreren en annen versjon og et annet bildet av sønnen. Som forelder synes jeg det er forferdelig å støtte voldhandlinger. Hvor skal grensa gå? Ved fylte 8 år? Ved fylte 10 år? 14 år? 17 år?

Tror ikke det er noen her som er tilhenger av vold...