Liker ikke lærerinnen

[laban]

Tja, det er greit å slå om man har en grunn, sies det. Dessverre er det ikke alltid en grunn en senere gang. Dvs., den som slår mener det er en grunn, men det trenger det slett ikke være, det er blitt en vane å slå.

I mitt ene barns klasse er det to av denne typen, og det skremmer meg at dere synes det er greit å slå om man synes man har en god grunn.

Trådstarter skrev ikke at det er greit å slå hvis man har en grunn.

Du fordreier hele diskusjonen ved å påstå det.

Hun skrev at hun hadde sagt til læreren at "han skal ikke slå, men han slår ikke uten grunn". Det er noe annet. Dette kan også diskuteres, men det er ikke noe poeng å forenkle det ned til en debatt om hvorvidt det er OK å slå hvis man selv føler det er berettiget.

Det er ingen her som hevder at det er positivt eller akseptabelt at ditt barn får gjennomgå.

[Gjest ompalompa]

Jeg kan veldig godt lese, og for meg finnes det ikke unnskyldninger overhode for å bruke vold. Det medfører så mye fælt, og selv om man forklarer og forklarer så blir det ikke mer riktig og mindre vondt for de som blir utsatt for dette allikevel.

For de som bruker vold som konfliktløsing bruker også vold mot de som ikke er fæle mot dem. De bruker vold når de føler seg feiltolket, når de _tror_ noen er fæle mot dem og av og til rett og slett for å komme seg fram her i verden.

Er ikke helt enig med deg her. Se innlegg jeg har skrevet lenger oppe. Jeg er også imot vold, men ikke under alle omstendigheter. Hva mener du skal gjøres når noen mobber andre, og ikke noe fører fram til en stopp? Hvis noen hadde gått og pirket på deg/ kalt deg stygge ting/ ertet deg osv, i månedsvis/årevis? Ikke fortell meg at du bare hadde vendt ryggen til. En jente vil jo gjerne ikke ty til vold, fordi det ikke alltid ligger til vår natur. Men en gutt er mer fysisk.

Har et eksempel fra vår skole. Det kom en ny gutt i klassen i 9. klasse. I fra så og si første dag begynte han å mobbe en i klassen. Denne gutten som ble mobbet sa hele tiden: slutt, ikke hold på sånn, osv. Han fortalte alt til læreren og foreldre, men ingenting hjalp. Tilslutt advarte han mobberen: fortsetter du nå, så slår jeg! Og gjett hvordan det gikk. Mobberen fikk seg en blåveis. Men gjett hvem som ble utvist en dag! Den som ble mobbet, selvfølgelig. Men mobbingen ble iallefall stanset, og læreren og mobberen tok ting alvorlig. Denne gutten som slo, har verken før eller siden, brukt vold. (er naboen vår)

Min mann som måtte ty til vold for å få fred, har ikke blitt konemishandler, og har heller aldri siden brukt vold. min sønn i samme situasjon; er vel omtrent den fredeligste person på jord. At noen kan bikke over og få skikkelig problemer senere i livet, det kan nok skje. Men det kan også skje med den som mobber, hvorfor bekymrer du deg ikke heller for de? Hadde min sønn vært en mobber, så hadde jeg virkelig skammet meg, det må jeg si.

[Gjest ompalompa]

Tja, det er greit å slå om man har en grunn, sies det. Dessverre er det ikke alltid en grunn en senere gang. Dvs., den som slår mener det er en grunn, men det trenger det slett ikke være, det er blitt en vane å slå.

I mitt ene barns klasse er det to av denne typen, og det skremmer meg at dere synes det er greit å slå om man synes man har en god grunn.

Det vil som regel alltid i en klasse finnes noen slåsskjemper. Min erfaring er at det da ligger dypere saker til grunn. Er feks. tante til en gutt som til stadighet kom i slåsskamp. Tilslutt, etter mange år, så fikk han diagnosen adhd. har siden gått på medisiner, og er nå verdens snilleste gutt!

[Gjest FAU-lederen]

Vet du, av og til må gutter virkelig slå fra seg for å få "fred". Har en mann som de fleste var ute etter når han gikk på barneskolen. Hadde det forferdelig. Men, det ble slutt på mobbingen i allefall, da han en dag fikk nok, og banket opp en av mobberne. siden fikk han gå i fred. hvor lenge mener du at en skal finne seg i dritt? min mann ga min sønn også denne "oppskriften" da han også ble mobbet. Fikk fred etter å ha slått ned den verste mobberen. Selv om jeg i sin tid mente at en ikke skal bruke vold. Min sønn kom stolt hjem, og viste de såre knyttnevene til min mann ( ikke til meg), etter nedslåingen, og vokste veldig i selvtillit etter det.

er heller ikke tilhenger av vold, men er så absolutt ikke tilhenger av mobbing/ terging.

Greit, jeg gir meg.

[Gjest FAU-lederen]

Tiltredes helhjertet.

Barn gjøres hjelpeløse om de ikke får lov å forsvare seg.

mvh

Greit, jeg gir meg.

[Gjest FAU-lederen]

Er ikke helt enig med deg her. Se innlegg jeg har skrevet lenger oppe. Jeg er også imot vold, men ikke under alle omstendigheter. Hva mener du skal gjøres når noen mobber andre, og ikke noe fører fram til en stopp? Hvis noen hadde gått og pirket på deg/ kalt deg stygge ting/ ertet deg osv, i månedsvis/årevis? Ikke fortell meg at du bare hadde vendt ryggen til. En jente vil jo gjerne ikke ty til vold, fordi det ikke alltid ligger til vår natur. Men en gutt er mer fysisk.

Har et eksempel fra vår skole. Det kom en ny gutt i klassen i 9. klasse. I fra så og si første dag begynte han å mobbe en i klassen. Denne gutten som ble mobbet sa hele tiden: slutt, ikke hold på sånn, osv. Han fortalte alt til læreren og foreldre, men ingenting hjalp. Tilslutt advarte han mobberen: fortsetter du nå, så slår jeg! Og gjett hvordan det gikk. Mobberen fikk seg en blåveis. Men gjett hvem som ble utvist en dag! Den som ble mobbet, selvfølgelig. Men mobbingen ble iallefall stanset, og læreren og mobberen tok ting alvorlig. Denne gutten som slo, har verken før eller siden, brukt vold. (er naboen vår)

Min mann som måtte ty til vold for å få fred, har ikke blitt konemishandler, og har heller aldri siden brukt vold. min sønn i samme situasjon; er vel omtrent den fredeligste person på jord. At noen kan bikke over og få skikkelig problemer senere i livet, det kan nok skje. Men det kan også skje med den som mobber, hvorfor bekymrer du deg ikke heller for de? Hadde min sønn vært en mobber, så hadde jeg virkelig skammet meg, det må jeg si.

Greit, jeg gir meg.

[Gjest FAU-lederen]

Jeg går ut fra at du er like nådeløs og kompromissløs mot barn som baktaler, sier stygge ting, bruker skjellsord, selnger andres ting i bakken osv.

Det blir helt feil om du tolker dine barns situasjon inn i et hvert problem.

Vet du hvor mange unger som mesterlig spiller Han-slo!-kortet pga voksne som mangler nyanser. Først får de plaget en annen. Så lykkes de jammen gleden av å få denne personen i trøbbel fordi h*n tok igjen. Selv går de helt fri av kritikk og skjenn og får trøst i stedet. Infamsk.

mvh

''Jeg går ut fra at du er like nådeløs og kompromissløs mot barn som baktaler, sier stygge ting, bruker skjellsord, selnger andres ting i bakken osv.''

Det er jeg faktisk.

''Det blir helt feil om du tolker dine barns situasjon inn i et hvert problem.''

Nei, det skal man ikke, og heldigvis var det bare jeg som gjorde det i denne tråden.

''Vet du hvor mange unger som mesterlig spiller Han-slo!-kortet pga voksne som mangler nyanser. Først får de plaget en annen. Så lykkes de jammen gleden av å få denne personen i trøbbel fordi h*n tok igjen. Selv går de helt fri av kritikk og skjenn og får trøst i stedet. Infamsk.''

Ja, slik er de fleste, de som slår gjør det fordi de har en god grunn.

[linko]

1. Snakk med læreren - hør hennes versjon.

2. Hør med andre foreldre; hva sier deres barn om læreren?

3. Observere i klasserommet - ved vår skole er det "fritt fram" for foreldre å komme og observere i klasserommet (så lenge man ikke forstyrrer).

[Bookworm]

Og når gutten er 15 år og gjør det samme, og i samme slengen slår inn nesa på en annen elev, hva er det da? Fortsatt helt OK?

Alle har rett til å forsvare seg selv, så enkelt er det!

[Bookworm]

Det er sikkert fint å slåss når man ikke kan skade motstanderen alvorlig, men det er en veldig ugrei måte å lære seg å løse konflikter på.

Når ingen tror på en, og kan hjelpe til med å løse denne konfliten da? Hva skal en stakkar gjøre, bare beholde offerrollen og blir verbalt mishandlet?! Nei, den holdningen holder heller ikke...

[trollemor;o)]

De som bruker "en real slåsskamp" for å rense lufta bruker også gjerne vold mot andre som ikke har gjort dem noe som helst.

Jeg vet.

Jeg blir skremt av hva dere mener er greit.

Det er jeg slettes ikke enig i. Noen tyr kanskje til vold i enhver situasjon,men denne gutten virker ikke som å være en slik. Han blir frustrert over å bli plaget i det skjulte og av å bli sviktet av læreren. Vi voksne greier vel å la være å bruke vold i slike situasjoner, men barn greier ikke alltid det og frustrasjonen får utløp i "vold"

Syns du det er bedre å erte, mobbe og plage medelever for så å fremstå som lærerens gullglump??

Lærere må bli flinkere til å finne ut hva som ligger bak evt "vold".

[Gjest FAU-lederen]

Alle har rett til å forsvare seg selv, så enkelt er det!

Det var ikke forsvar det var snakk om her, men et barn som ble verbalt terget (ifølge eget utsagn) til han sprakk og slo.

Ut over det har jeg gitt meg i denne tråden, jeg innser at jeg er i absolutt mindretall i forhold til det å bruke slag som konfliktløsing.

[trollemor;o)]

Og når gutten er 15 år og gjør det samme, og i samme slengen slår inn nesa på en annen elev, hva er det da? Fortsatt helt OK?

Han gjør ikke det når han er 15, men jeg ser at du har gitt deg og innsett at vi har rett.

Jeg opplevde dette da jeg var barn. Jeg ble ertet, plaget og banket på skolen og på skoleveien HVER dag i et helt år. Jeg hadde det forferdelig!!!!! En dag fikk jeg nok og regelrett kastet en av mobberne i veggen så det smalt. etter denne dagen så medelevene på meg å en annen måte og mobbinga sluttet gradvis. Sårene etter mobbinga strevde jeg med til langt opp i ungdomstiden og voksenlivet. (Det er ikke alltid jeg føler meg verdt den kjærligheten jeg får fra medmennesker i dag heller, men begynner å innse at jeg er et "ålreit" menneske.

[Gjest FAU-lederen]

Det er jeg slettes ikke enig i. Noen tyr kanskje til vold i enhver situasjon,men denne gutten virker ikke som å være en slik. Han blir frustrert over å bli plaget i det skjulte og av å bli sviktet av læreren. Vi voksne greier vel å la være å bruke vold i slike situasjoner, men barn greier ikke alltid det og frustrasjonen får utløp i "vold"

Syns du det er bedre å erte, mobbe og plage medelever for så å fremstå som lærerens gullglump??

Lærere må bli flinkere til å finne ut hva som ligger bak evt "vold".

''Syns du det er bedre å erte, mobbe og plage medelever for så å fremstå som lærerens gullglump??''

Det har jeg ALDRI ytret.

Jeg har gitt meg i denne tråden, jeg er i absolutt mindretall og orker ikke å fremme mitt syn mer.

[Bookworm]

Det var ikke forsvar det var snakk om her, men et barn som ble verbalt terget (ifølge eget utsagn) til han sprakk og slo.

Ut over det har jeg gitt meg i denne tråden, jeg innser at jeg er i absolutt mindretall i forhold til det å bruke slag som konfliktløsing.

Selvfølgelig er det forsvar også, en skal ikke la seg behandle på den måten...

Og at du er i mindretall - sier ikke det deg noe?

[Gjest FAU-lederen]

Når ingen tror på en, og kan hjelpe til med å løse denne konfliten da? Hva skal en stakkar gjøre, bare beholde offerrollen og blir verbalt mishandlet?! Nei, den holdningen holder heller ikke...

Denne saken handlet vel om en isolert episode, men det spiller ingen rolle. Jeg har gitt meg. Dere har sikkert rett, å slå er sikkert en helt grei måte å løse ting på når det trengs.

[Gjest FAU-lederen]

Han gjør ikke det når han er 15, men jeg ser at du har gitt deg og innsett at vi har rett.

Jeg opplevde dette da jeg var barn. Jeg ble ertet, plaget og banket på skolen og på skoleveien HVER dag i et helt år. Jeg hadde det forferdelig!!!!! En dag fikk jeg nok og regelrett kastet en av mobberne i veggen så det smalt. etter denne dagen så medelevene på meg å en annen måte og mobbinga sluttet gradvis. Sårene etter mobbinga strevde jeg med til langt opp i ungdomstiden og voksenlivet. (Det er ikke alltid jeg føler meg verdt den kjærligheten jeg får fra medmennesker i dag heller, men begynner å innse at jeg er et "ålreit" menneske.

Denne saken handlet ikke om plaging og mobbing, men om en enkeltepisode.

Og det er helt greit, jeg gir meg, og jeg forstår at jeg har oppdratt mine barn helt feil. Og det er greit.

[Gjest FAU-lederen]

Selvfølgelig er det forsvar også, en skal ikke la seg behandle på den måten...

Og at du er i mindretall - sier ikke det deg noe?

Jo, det sier meg at jeg er helt på villspor når det gjelder vold, og at jeg har feilet i oppdragelsen av mine barn. Jeg har forfektet ord og ikke slag, og jeg innser at jeg tar feil.

[laban]

Jo, det sier meg at jeg er helt på villspor når det gjelder vold, og at jeg har feilet i oppdragelsen av mine barn. Jeg har forfektet ord og ikke slag, og jeg innser at jeg tar feil.

Det er en ganske drøy tolkning å vri dette til at det er riktigere å bruke vold enn ord.

[Gjest ompalompa]

Jo, det sier meg at jeg er helt på villspor når det gjelder vold, og at jeg har feilet i oppdragelsen av mine barn. Jeg har forfektet ord og ikke slag, og jeg innser at jeg tar feil.

Du har sikkert ikke feilet i oppdragelsen, men du har sikkert ikke hatt grunn til å tenke over akkurat denne problemstillingen? Du har kanskje ikke barn som har blitt mobbet, eller barn som mobber, og da er det jo klart at en ikke trenger å "godta" vold. Hvis ikke barna har noen problemer, så sitter en jo ikke akkurat og prenter inn i ungene: at hvis noen mobber deg en gang, så bare slå dem ned!

Tror du tenker litt sånn enten-eller....