Utdanning og familieliv

[Gjest trenger råd nå]

Hei!

Jeg har et ønske om å utdanne meg, ønsket mitt innebærer fem års utdanning.

Med tanke på min forhistorie med mye sykdom og lite arbeid, står jeg ikke sterkt med tanke på å få jobb uten denne utdanningen.

Men mine plager, som gjør at jeg må opprettholde et visst nivå av treningsaktivitet, gjør meg også litt usikker på om jeg vil klare en så lang utdanning.

Jeg har også familie med barn og alt det innebærer.

I tillegg går vi med oppussing/påbyggs-planer av huset vårt, som er litt for lite for familien. Barna har et soverom på deling og vi går litt oppå hverandre her.

Så dillemmaet mitt nå er om jeg skal satse på denne utdanningen, sette oppussingen på vent i fem år.

Jeg vil få økonomisk støtte av NAV i 3 av disse årene, men etter det må jeg satse på studielån. Noe jeg også er litt skeptisk for.

Jeg er redd for presset, med økonomi, familie og en følelse av at jeg MÅ takle dette.

Jeg vet at ingen kan fortelle meg hva jeg skal gjøre, men jeg er interessert i synspunkter og hva du ville ha gjort?

[EnolaGay]

Jeg sitter mye i samme situasjon. Og jeg kommer neppe til å greie å ta meg ut av den.. derfor håper jeg at du satser alt du har og prøver! Så vinner du litt for meg også. :0)

Kompisen til mannen har et fast uttrykk; KJØR, det går..! Og noen ganger ikke i hans tilfelle, med det har aldri vært til hinder, så kjør du og. *dytter*

[Gjest trenger råd nå]

Jeg sitter mye i samme situasjon. Og jeg kommer neppe til å greie å ta meg ut av den.. derfor håper jeg at du satser alt du har og prøver! Så vinner du litt for meg også. :0)

Kompisen til mannen har et fast uttrykk; KJØR, det går..! Og noen ganger ikke i hans tilfelle, med det har aldri vært til hinder, så kjør du og. *dytter*

Tusen takk for oppmuntrende svar!

Problemet mitt er at jeg tenker for mye hvis og om.

Jeg vil gjøre dette for familien min, ser på det som en investering for fremtiden vår. Men jeg er redd jeg ikke skal klare det, og bli sittende med mer gjeld og at det blir det motsatte av en investering.

Slutte å gruble så mye kanskje.

[Gjest hmmmmmmtenketenke]

Sitter og tenker på det samme, men har nå to små barn (baby og 3 åring) og vet at det ikke er bare bare å studere med så små barn som krever sitt,

dessuten sitter vi på en eldre bolig vi gjerne skulle pusset opp som koster penger.

Vi klarer oss på det vi tjener nå, men jeg skulle gjerne hatt mer utdannelse både for å få realisert meg selv og mine evner, samt vi hadde fått enda bedre råd...

men så er dilemmaet det med at ungene er så små,

pluss økonomien.

Hadde jeg vunnet i lotto hadde det vært greit. joda, jeg ville både utdannet meg og jobbet selv om jeg vant masse i lotto

Men sånn det er nå blir det noen magre år....

og ungene må jo gå i barnehage om jeg skal studere, og det koster jo litt.

En ting til er at jeg ikke er helt ung lenger og tenker litt på å få en til,

men da bør jeg få innen et par år, så om jeg starter utdannelse nå må jeg ta en pause i utdannelsen... eller skal jeg vente noen år til så vi blir ferdige med oppussingen og har fått neste barn evnt og kanskje til og med lagt av litt penger. Dilemma dilemma....

Men så tenker jeg at jeg har det jo egentlig greit sånn vi har det nå.

[BobbyPeru]

Utdanning, utdanning og utdanning!

[Gjest trenger råd nå]

Sitter og tenker på det samme, men har nå to små barn (baby og 3 åring) og vet at det ikke er bare bare å studere med så små barn som krever sitt,

dessuten sitter vi på en eldre bolig vi gjerne skulle pusset opp som koster penger.

Vi klarer oss på det vi tjener nå, men jeg skulle gjerne hatt mer utdannelse både for å få realisert meg selv og mine evner, samt vi hadde fått enda bedre råd...

men så er dilemmaet det med at ungene er så små,

pluss økonomien.

Hadde jeg vunnet i lotto hadde det vært greit. joda, jeg ville både utdannet meg og jobbet selv om jeg vant masse i lotto

Men sånn det er nå blir det noen magre år....

og ungene må jo gå i barnehage om jeg skal studere, og det koster jo litt.

En ting til er at jeg ikke er helt ung lenger og tenker litt på å få en til,

men da bør jeg få innen et par år, så om jeg starter utdannelse nå må jeg ta en pause i utdannelsen... eller skal jeg vente noen år til så vi blir ferdige med oppussingen og har fått neste barn evnt og kanskje til og med lagt av litt penger. Dilemma dilemma....

Men så tenker jeg at jeg har det jo egentlig greit sånn vi har det nå.

Akkurat så mye kaos er det i hodet mitt også! *Ler*

Er heller ikke sikker på om vi er ferdige med barn.

Skulle virkelig ønske jeg var av de som bare hoppet i det altså! *Sukk*

[Gjest trenger råd nå]

Utdanning, utdanning og utdanning!

Hva om jeg er helt grønn i huet da og ikke har evner til å klare det? Hvis, hvem, hva, hvor, hvorfor. Er som flere kaklende høner i hodet mitt. *Ler*

[Gjest - Ingoen -]

Hei!

Jeg kan ikke si hva _du_ skal gjøre, bare fortelle om hva jeg har gjort.

Studerte 4 års høyere utdanning, den begynte jeg på da eldstemann var 1 år. Jobbet ved siden av, det gikk greit. Barnet sov godt og jeg selv sov godt, da kan man klare mye.

Da nestemann kom, fem år etter eldste, fortsatte jeg studier ved siden av til tider full jobb i 3 år. Så fikk jeg barn nr 3 da mellommannen var 3 år og studerer fortsatt når minstemann er 1 år.

Mine konklusjoner er:

- Det er himmelvid forskjell på å studere med 1 barn og 3 barn.

- Jeg angrer ikke på valgene mine, men jeg tenker i ettertid jeg_måtte_ jo ikke studere videre etter at barn nr 2 kom.

- jeg koser meg for fullt nå med tredjemann, har først nå i denne permisjonen virkelig klart å nyte babyen og det å være hjemmemamma

- ganske strevsomt å ha studier hengende over seg, og samtidig være utslitt av mangel på søvn over lang tid...

SÅ, kanskje du går for det og studerer nå - eller kanskje du kan gjøre det om feks 5 år ? Livet er langt og man trenger jo ikke å gjøre alt på en gang ( det skal iallefall jeg begynne å slutte med ganske så snart nå, bare jeg får masteroppgaven min i boks snart... *ugh*..)

Stå på og lykke til med både mann, barn, studieplaner, husplaner og deg selv!

[nitty-gritty]

Min erfaring er at det er langt enklere å studere mens man har barn enn å jobbe fulltid mens man har barn.

[ekte nick]

Er det mulig for deg å dele opp utdanningen, og ta feks 3 år først, og senere to år? Eller evt å velge en kortere type utdannine, i et liknende fag?

[Gjest trenger råd nå]

Hei!

Jeg kan ikke si hva _du_ skal gjøre, bare fortelle om hva jeg har gjort.

Studerte 4 års høyere utdanning, den begynte jeg på da eldstemann var 1 år. Jobbet ved siden av, det gikk greit. Barnet sov godt og jeg selv sov godt, da kan man klare mye.

Da nestemann kom, fem år etter eldste, fortsatte jeg studier ved siden av til tider full jobb i 3 år. Så fikk jeg barn nr 3 da mellommannen var 3 år og studerer fortsatt når minstemann er 1 år.

Mine konklusjoner er:

- Det er himmelvid forskjell på å studere med 1 barn og 3 barn.

- Jeg angrer ikke på valgene mine, men jeg tenker i ettertid jeg_måtte_ jo ikke studere videre etter at barn nr 2 kom.

- jeg koser meg for fullt nå med tredjemann, har først nå i denne permisjonen virkelig klart å nyte babyen og det å være hjemmemamma

- ganske strevsomt å ha studier hengende over seg, og samtidig være utslitt av mangel på søvn over lang tid...

SÅ, kanskje du går for det og studerer nå - eller kanskje du kan gjøre det om feks 5 år ? Livet er langt og man trenger jo ikke å gjøre alt på en gang ( det skal iallefall jeg begynne å slutte med ganske så snart nå, bare jeg får masteroppgaven min i boks snart... *ugh*..)

Stå på og lykke til med både mann, barn, studieplaner, husplaner og deg selv!

Virkelig inspirerende å se hva du har fått til!

Ser at det er mulig, men at noen planer må stå på vent til jeg er ferdig utdannet. Samboeren min er litt usikker på dette, og jeg må jo ha hans støtte om det skal fungere.

Mitt problem er at jeg bekymrer meg for mye over økonomi osv. og det er godt å se at det er noen som viderefører de planene de har satt seg. Det er inspirerende.

Jeg trenger studiekompetanse som jeg har planer om å bruke to år på, vet ikke om jeg kunne klart det på et. Det betyr 4 kvelder i uka borte, og hjemmestudier på dagtid.

Med stor innsats fra meg og samboeren burde vi jo klare det.

Etter det blir det 3 år på høyskole, om det er mulig å dele opp det noe vet jeg ikke.

[Gjest trenger råd nå]

Min erfaring er at det er langt enklere å studere mens man har barn enn å jobbe fulltid mens man har barn.

Godt å høre dine erfaringer.

Jeg tenker mest på økonomien i forhold til dette, for det betyr at vi må sette noen andre planer på vent.

[EnolaGay]

Tusen takk for oppmuntrende svar!

Problemet mitt er at jeg tenker for mye hvis og om.

Jeg vil gjøre dette for familien min, ser på det som en investering for fremtiden vår. Men jeg er redd jeg ikke skal klare det, og bli sittende med mer gjeld og at det blir det motsatte av en investering.

Slutte å gruble så mye kanskje.

Gruble mindre og få proff hjelp til å se på muligheter og organisering av prosjektet. Ikke tro at du skal greie absolutt alt alene. Ordne deg et sikkerhetsnett, for eksempel noe ekstra hjelp med barn tidvis. Slik at du har tid til rådighet for å lese. Eller hvile..