tar dere mannens navn uansett hvordan det låter?

[Gjest Tatjana]

Jeg skiftet ikke navn da vi giftet oss. Våre barn har mitt etternavn som mellomnavn, og hans som etternavn. Dette er fordi det klang best i den rekkefølgen.

Jeg har, som også laban nevner, hørt at mange sier det er utrolig tungvint å ikke hete det samme som barna. Jeg har aldri opplevd problemer med det, selv om barnas mellomnavn som regel blir forkortet til en bokstav når navnet skrives.

Og en annen litt pussig observasjon jeg har gjort (håper ingen føler seg tråkket på tærne her nå): En venninne av meg var veldig opptatt av at hele familien skulle hete det samme, og hun skulle i hvert fall ha samme navn som barna sine. Derfor tok hun mannens navn da hun giftet seg. Ungene fikk bare hans navn. Så ble de skilt, og hun tok igjen pikenavnet sitt med en gang. Da gjaldt visst ikke argumentet om å hete det samme som barna.

(Nå har jeg altså full forståelse for at folk ikke vil gå rundt og bruke eksmannens etternavn, bare så det er sagt. Jeg syns bare det er litt pussig at alle argumentene om å hete det samme som barna, praktiske hensyn og slikt ikke gjelder når man er skilt. Da ble det plutselig helt greit å ha et helt annet etternavn enn barna, og helt uproblematisk også.)

[Babette]

Jeg kunne aldri tenke meg å ta mannens navn uansett om han het Ferrari og jeg het Drittsekkviken.

[hidi, the scorpion]

Jeg kunne aldri tenke meg å ta mannens navn uansett om han het Ferrari og jeg het Drittsekkviken.

LOL:)

Da hadde jeg faktisk tenkt på å skifte...))

[tonie]

Jeg kunne aldri tenke meg å ta mannens navn uansett om han het Ferrari og jeg het Drittsekkviken.

Hehe, det er innstillinga si. Ingen hadde turt å pelle Babette Drittsekkviken på nesa! Jeg var sammen med en dust en gang i min grønne ungdom. Jeg vurderte å gifte meg med ham og skille meg fra ham bare for å få navnet hans. Han hadde et navn med trøkk i! Jeg kunne godt levd med å være tonie Granat. Det hadde kledd meg SÅ godt:))

[Gjest nok en navnetråd]

Hehe, det er innstillinga si. Ingen hadde turt å pelle Babette Drittsekkviken på nesa! Jeg var sammen med en dust en gang i min grønne ungdom. Jeg vurderte å gifte meg med ham og skille meg fra ham bare for å få navnet hans. Han hadde et navn med trøkk i! Jeg kunne godt levd med å være tonie Granat. Det hadde kledd meg SÅ godt:))

Ja det var jo en god ide. Å inngå ekteskap med noen, ikke først og fremst pga pengene men pga navnet;)

Ja da vet jeg hvem jeg skal sjekke opp !;

[Gjest Elextra]

Hehe, det er innstillinga si. Ingen hadde turt å pelle Babette Drittsekkviken på nesa! Jeg var sammen med en dust en gang i min grønne ungdom. Jeg vurderte å gifte meg med ham og skille meg fra ham bare for å få navnet hans. Han hadde et navn med trøkk i! Jeg kunne godt levd med å være tonie Granat. Det hadde kledd meg SÅ godt:))

Haha.

Tenker nesten som deg, er vokst opp med stolthet omkring navnet mitt, og har siden jeg var liten mer eller mindre visst at jeg ville beholde navnet mitt om/når jeg giftett meg.

Jeg har imidlertid mistanke om at dersom jeg både hadde et veldig vanlig navn OG mannen min ønsket sterkt at vi skulle ha felles etternavn, kunne jeg kanskje byttet.

[tonie]

Haha.

Tenker nesten som deg, er vokst opp med stolthet omkring navnet mitt, og har siden jeg var liten mer eller mindre visst at jeg ville beholde navnet mitt om/når jeg giftett meg.

Jeg har imidlertid mistanke om at dersom jeg både hadde et veldig vanlig navn OG mannen min ønsket sterkt at vi skulle ha felles etternavn, kunne jeg kanskje byttet.

Ja, hvis det er snakk om å bytte opp stiller vel saken seg litt annerledes? Det er lov å tenke praktisk;)

[tonie]

Ja det var jo en god ide. Å inngå ekteskap med noen, ikke først og fremst pga pengene men pga navnet;)

Ja da vet jeg hvem jeg skal sjekke opp !;

Prinsipper er vel og bra, men man bør ha vett til å kaste dem bort når det er til det beste;)

[Mrs. Wallace]

Mange mener at en familie med barn bør ha samme etternavn. Noen hevder det er praktiske problemer forbundet med å ikke ha det. Hos oss har jeg mitt opprinnelige etternavn og de tre andre har et annet, og vi har aldri opplevd praktiske problemer. Mulig noen tror vi "bare" er samboere, men det driter vi i.

Mannen min har et etternavn som er sjeldnere enn mitt, men mitt er heller ikke veldig vanlig. Ungene har bare hans, selv om det hadde gått fint med begge. Men jeg liker korte navn uten for mye dill, så de har bare ett fornavn og ett etternavn. De får skifte selv hvis de ønsker det.

Søsteren min har samme etternavn som jeg, men hos henne har både mannen og to barn tatt hennes / vårt. De heter altså det samme alle fire, og det er mannen som har skiftet. Han het riktignok noe veeeldig vanlig (typen Terje Hansen), slik at han flere ganger ble forvekslet med andre personer som het nøyaktig det samme, selv av instanser (f.eks. helsevesenet) som har full tilgang på fødselsnumre.

Vi har det akkurat på samme måte, og jeg har heller aldri opplevd noen praktiske problemer med det.

Ikke har vi trøbbel med manglende familiefølelse, heller.

[Babette]

Hehe, det er innstillinga si. Ingen hadde turt å pelle Babette Drittsekkviken på nesa! Jeg var sammen med en dust en gang i min grønne ungdom. Jeg vurderte å gifte meg med ham og skille meg fra ham bare for å få navnet hans. Han hadde et navn med trøkk i! Jeg kunne godt levd med å være tonie Granat. Det hadde kledd meg SÅ godt:))

Uten tvil!

[Babette]

Jeg kommer ikke til å ta kjærestens navn om vi skulle gifte oss. Gjorde det da jeg giftet meg med eksen, navnet klang forsåvidt godt sammen med pikenavnet mitt, men jeg var snar til å fjerne det igjen da vi skilte lag.

Jeg kjenner en kvinne som tok tilbake pikenavnet sitt i meget godt voksen alder fordi hun aldri hadde følt seg som mannens etternavn, men de er fremdeles godt gifte med hverandre altså. )

Jeg kjenner også noen som har gjort det.

Men jeg vet også om noen som ikke har tatt tilbake pikenavnet sitt selv om de er skilt.

Dem om det, men heldigvis har eksen til min samboer gjort det. Jeg hadde definitivt ikke likt at hun skulle gå rundt med navnet hans til evig tid.

Men kan du forstå at noen vil hete Hansen Olsen? Det burde holde med ett sen-navn.

[Gjest Nilsen-Olsen]

Jeg har et vanlig sen-navn. Det er et etternavn like mye som et hvilket som helst etternavn. Jeg vurderte aldri å endre etternavnet mitt da jeg giftet meg. Mange har etternavn som Vik, Ås eller Dahl, men det er visst mer høyverdige etternavn enn sen-navnene.

Jeg har mer sympati med det å ta stedsnavnet der man flytter til, men det er ikke vanlig nå til dags.

Jeg har venninner som har giftet og skilt seg både en og to ganger. Det er i et par tilfeller vanskelig å henge med på navneendringene, for ikke å snakke om hvilke barn som har hvilke etternavn.

Det enkleste er å ha samme navn hele livet. Det mest naturlige er vel at barn får sin mors etternavn.

[siameser]

Dette er et vanskelig tema.

Jeg har et litt spesielt etternavn med lang historie. Min forlovede har et utenlandsk navn, men måten det uttales på (på norsk) høres ut som et litt grisete norsk ord. Setter vi sammen de to navnene. blir resultatet komisk og makabert samme hvilken rekkefølge de havner i. Jeg kan rett og slett ikke uttale navnet hans på den måten det uttales i hjemlandet hans, det er en lyd der som er helt fremmed i norsk.

Der han kommer fra, setter kvinnene alltid sammen begge navnene, mens mennene beholder sitt. Jeg har faktisk tenkt litt på om vi ikke begge skulle skifte navn til noe helt nytt...