Er dette "frekt" Eller er vi sære?

[tzatziki1365380058]

Nå spør jeg bare for å analysere litt:

Mener du at det er mere "raust" å tilby en leilighet i syden en uke, enn feks hytteturer på fjellet, båtturer på fjorden eller en ridetur på en hest.?

Om tilbudet er godt eller ikke, må jo vurderes utifra hvor attraktivt det er for den som får det...

Vi har liten interesse for å reise til dette stedet deres. Så selvom tilbudet er der, så er det i realiteten ikke særlig attraktivt for oss..

Når det gjelder våre "tilbud" så er mannen i dette paret veldig glad i å gå på ski. Så for han er det rene himmelen når han får være med på hytta og benytte ski-paradiset der oppe på fjellet!

Det betyr mye for ham/dem å få denne muligheten.

En båttur i Oslofjorden en varm sommerdag er vel også "luksusvare" for mange. Så dette er noe hele familien setter stor pris på.

Datteren er hestegal og synes det er toppen å få være med å ri på hesten.

Kort sagt synes jeg vi kommer minst like godt ut på "rause tilbud-siden"

Så jeg synes ikke at tilbudet om lån av leilighet i syden setter oss i "takknemmelighetsgjeld" på noen måte.

Tvert imot har dette paret gitt uttrykk for at de synes vi stiller opp med mye for dem, som er vanskelig å "gjengjelde."

Men vi tenker ikke på den måten i det hele tatt og føler ikke at de "skylder" oss noe. Vi synes jo det er hyggelig å være sammen med dem.

Men som sagt reagerer vi litt på at de ber oss om tjenester på andres vegne - enda en gang, tiltross for at det finnes gode alternativer (leie), og at vi har kommet med hint om at vi er litt uvillige til å låne bort.

De har god råd, så det er ingen økonomisk grunn til å ikke leie..

''Men vi tenker ikke på den måten i det hele tatt og føler ikke at de "skylder" oss noe. Vi synes jo det er hyggelig å være sammen med dem. ''

Jo, du tenker på det hele tiden, det er jo helt tydelig.

Jeg for min del ville satt mye mer pris på å få låne et feriested gratis enn å få bli med på en skarve hyttetur innimellom. Men uansett går det ikke an å hevde at fordi dere ikke er interessert i ferieleiligheten, så er deres bidrag til vennskapet mer verdt, eller at dere bidrar mer enn de andre gjør. Selv om de andre faktisk liker det dere kan tilby.

Det eneste det går an å se på, er om folk er villige til å dele av det de har eller ei. At vi har forskjellige ting, at noen har mer enn andre osv, er en helt annen sak. Hvilke preferanser du har, er også helt uvesentlige når man skal vurdere om vennene deres er rause eller ei. Det er ikke deres feil at dere ikke liker å reise til det stedet de har leilighet.

Når det gjelder hytteturene og rideturene dere tar dem med på, så er det dessuten minst like mye for deres del, så lenge dere er nære venner, som for den andre familiens del. Så hvor rause dere er i sammenhengen, kan vel diskuteres. Det kan godt hende det er raushet det bunner i, men kan vel like gjerne være et utslag av at dere ønsker å tilbringe tid med disse folka.

[tzatziki1365380058]

''Leste du også at de flere ganger har vært med oss på hytteturer, båtturer, fått ri hesten vår, og har arvet masse klær og utstyr gratis??''

Det er to vidt forskjellige ting å låne bort et feriested, og det å invitere med andre på hyttetur eller båttur. Sistnevnte gjør man vel fordi man synes det er hyggelig med selskap. Det å arve klær og utstyr synes jeg heller ikke er helt sammenliknbart, da alternativet ville kanskje vært fretex.

Sånn sett synes jeg derfor det er mye mer korrekt å sammenlikne det at dere får låne deres feriested, med scenariot i hovedinnlegget. Argumentet om slitasje på ski-utstyret er selvfølgelig et legitimt argument, men det samme kan jo sies om feriestedet deres.

Fullstendig enig med deg!

[tzatziki1365380058]

''Du kan så si, men vil det da si at det egentlig ikke er grenser for hva man kan spørre om, for det er jo bare å svare nei?''

Ja, har inntrykk av at noen mener det.

Det er jo nødt til å være sånn. At det altså ikke er grenser for hva det går an å spørre om. De fleste har jo en viss sans for hva andre vil anse som frekt, men det er likevel stor forskjell mellom folk. Noen synes det er frekt at naboen spør om å få låne en kopp sukker, mens andre gjerne låner bort tannbørsten sin, dersom noen trenger det.

Dermed må man være forberedt på å få spørsmål man aldri ville stilt selv, og som man kan oppfatte som frekke. Og den eneste som kan sette grensene for eget liv, er jo en selv.

Min leveregel, er å aldri spørre andre om noen jeg uten tvil ville bidratt med selv, også legger jeg til en enda litt strengere sikkerhetsmargin på det.

[tzatziki1365380058]

''Og, er de av typen som synes det er naturlig å spørre må de også tåle et "du, det passer dessverre ikke å låne bort utstyret i år".''

Det vil jo åpne for at de godt kan spørre igjen neste år. Jeg ville sagt at "Dessverre, vi har bestemt oss for at vi ikke vil fortsette å låne bort skiutstyret vårt lenger" og kanskje lagt til at det ikke koster mange kronene å leie ski i bakken om det passer sånn.

Men er det verdt det? Å sette en sånn grense for nære venner man tydeligvis ønsker å tilbringe masse tid med, altså? Jmf disse hytteturene osv.

Det hadde ikke jeg giddet, dersom disse ski-greiene var den eneste årsaken til at jeg følte meg "utnyttet". Hadde ikke risikert sår i vennskap for noe sånt.

Det er lov å spørre om ting, det er lov å si nei. Men både det å spørre og det å si nei, kan få konsekvenser. Så må man jo bare gjøre en avveining i forhold til hva som er viktigst.

[tzatziki1365380058]

Vi har ikke benyttet oss av invitasjonen ennå, siden det både er dyrt og tidkrevende å reise dit, derfor har det ikke vært aktuellt ennå.

Men de sier at "dere får bare si ifra hvis dere vil komme" Det er utifra dette jeg sier at vi er "invitert"

Men i realiteten har de vært med oss på flere hytteturer (mine foreldres hytte) badeturer med båten vår, og datteren blir med i stallen og får ri på hesten.

De har også fått /arvet mye klær og utstyr til sine barn som er litt yngre enn våre, (også dyre ting som ski og rideutstyr) som de ikke har betalt noe for.

Men dette er jo helt greie og hverdagslige ting som vi ikke venter noen "gjengjeldelse" for.

Det vi reagerer på, er at de ber om å låne til fordel for en tredjepart, - for tredje gang, når det allikevel er fullt mulig å leie.

Som jeg har skrevet før, det at dere ikke er interessert i det vennene kan tilby, er da vel ikke vennenes skyld! Vennenes intensjon er det som spiller noen rolle her. At de prioritere pengene på leilighet i utlandet, mens dere prioriterer båt og hytte, kan da ikke de noe for.

Jeg hadde dessuten blitt rimelig sur om jeg fikk vite at min venninne som inviterer oss på båtturer og til å benytte bassenget deres om sommeren, hadde ment at vi var mindre berettiget til å be dem om tjenester enn ellers, altså pga disse invitasjonene.. Hvis de skal telle på det, foretrekker vi virkelig at de lar være å invitere oss. DE har prioritert noe som er fint for oss at de har, men som vi aldri ville prioritert eller drømt om å bruke penger på selv. Og som vi heller ikke har sånn kjempestor glede av, utover at det betyr at vi får være sammen med vennene våre. For vår del kunne vi like gjerne vært sammen med dem på picnic i nærmeste park, men de har nå denne båten og dette bassenget, og de ønsker å benytte det om sommeren. Da blir vi jo med, fordi vi ikke får vært sammen med dem hvis vi ikke gjør det.

[laban]

Synes selv man skal få sette gremser uten å bli kalt lite raus av den grunn.. man har ulike personlige grenser for hva en ønsker å låne bort. Og om det stadig er skjevheter ift hvem som tenderer til stadig å låne uten å gjengjelde, vil jeg si rausheten kan bikke over mot dumsnillhet.

Litt på siden: Jeg har en relativt distré venninne fra barndommen som i alle år har måttet låne penger av meg. 100 kr der, 1000 kr der. Jeg har alltid hatt økonomisk sans, ikke hun. Jeg har lånt bort, men sjelden fått tilbake. Men jeg er veldig glad i henne, og hun gir meg svært mye via vennskapet vårt. Men når det gjelder å låne bort penger har jeg de siste årene sagt nei.

Synes du da jeg er lite raus?

Det er noe helt annet å ikke ville "låne" bort ting eller penger man vet det er sannsynlig at man ikke får igjen.

[Gjest Sært syn på mennesker!]

Høres ut som du er "ytterligheten" i hjelpsomhet, kanskje?

Jeg ville nok ikke lånt bort huset mitt til naboens venner ( med mindre jeg kjente både naboene og gjestene godt.) og det kunne heller ikke falt meg inn å spørre naboen om mine gjester kunne få bo hos dem.

Jeg ville heller ikke lånt bort bilen min til "hvemsomhelst" med mindre det var en nødsituasjon.

For selvom bilen er forsikret og evt økonomisk tap blir erstattet, så er det tross alt jeg som ville blitt sittende med trøbbelet og konsekvensene hvis noe skulle skje.

Og denne risikoen er jeg faktisk ikke villig til å ta bare for å være snill.

Det er en fin ting å være generøs og hjelpsom. Men det er også en viss forskjell på å TILBY noen en tjeneste, og det å bli forespurt om en tjeneste.

Når man tilbyr har man jo på forhånd tatt stilling til at man ønsker å gjøre tjenesten. Men når man blir spurt kan man havne i situasjonen at det er vanskelig å si nei, selvom man ikke er helt bekvem med å si ja.

Det er også en fin balansegang mellom det å være snill og det å være "dumsnill"

Folk som alltid stiller opp, og aldri sier nei, har dessverre en tendens til å bli utnyttet og lite respektert.

(uten at dette forøvig har noen relevans saken i hovedinnlegget)

Da har du et helt annet syn på verden og mennesker enn meg, så jeg tror ikke mine meninger vil kunne gi deg svar på spørsmålet du stiller i overskriften din.

Du mener helt alvorlig at de som er ekstra hjelpsomme og gjerne låner bort mye, blir lite respektert?

[black wealch]

Da har du et helt annet syn på verden og mennesker enn meg, så jeg tror ikke mine meninger vil kunne gi deg svar på spørsmålet du stiller i overskriften din.

Du mener helt alvorlig at de som er ekstra hjelpsomme og gjerne låner bort mye, blir lite respektert?

Jeg har sett flere eksempler på at folk som har vanskelig for å si nei blir utnyttet. Dessverre.

Kjenner noen håndtverkere som stiller opp for andre, sent og tidlig. Og disse blir på et vis utnyttet av folk i området. Kanskje de er heldige å få igjen ei flaske hjemmelagd saft eller vin..

Eller de som alltid stiller på dugnad og baker kaker til div anledninger, de er så lett og spørre de, fordi de aldri sier nei.

Og det værste er jo at disse får ikke noe ekstra igjen dersom det skulle være behov for hjelp andre vegen. Da har folk nok med sitt, aller har ikke tid..

Så å lære seg noen grenser, og kunne klare å si NEI, det er viktig om man ikke skal bli utnyttet.

[morsan]

Jeg har heller ingenting i mot og låne bort forskjellig. Men jeg synes det er forskjell på og låne bort kostbart skiututstyr en gang i blant, ved behov, til en fast årlig ordning.

Enig.

Men om jeg hadde tatt sjansen på å risikere sure venner ved å si nei, er jeg ikke sikker på. Spesielt ettersom andre innlegg i tråden tyder på at disse venneparene har en spesiell "historikk" mht å låne ut eiendeler osv.

Men det er jo ikke alltid det er gjensidighet mlm venner når det gjelder synet på hvor mye man skal kunne be om. :-) En studievenninne kunne jeg sikkert ha spurt om å låne det meste fra, men det er nesten slik at "stående tilbud" om lån ikke "telle" når det uansett ikke er aktuelt for andre å låne det. :-)

Husker en gang det ble snakk over en kopp kaffe i studentkantina om noe med min svigermor som hadde en ting x. Denne venninna spurte meg om jeg kunne spørre svigermor om lån av x, og da jeg sa at jeg ikke ville spørre om det, ble det i venninnens øyne til at min svigermor var "sær mht å låne ut tingene sine"....;-)

Lurer forresten på hva som gjør at folk i tråden har så ulikt syn på spørsmålet: er noen "lånere" og andre folk som har blidt bedt om å låne bort??

[Gjest sjøstjerna]

Best å vise overbærenhet.

Hvor ofte er dette? 3 ganger på 3 år?

Jeg hadde gladelig "betalt" den prisen for et godt vennskap.

[tzatziki1365380058]

Jeg har sett flere eksempler på at folk som har vanskelig for å si nei blir utnyttet. Dessverre.

Kjenner noen håndtverkere som stiller opp for andre, sent og tidlig. Og disse blir på et vis utnyttet av folk i området. Kanskje de er heldige å få igjen ei flaske hjemmelagd saft eller vin..

Eller de som alltid stiller på dugnad og baker kaker til div anledninger, de er så lett og spørre de, fordi de aldri sier nei.

Og det værste er jo at disse får ikke noe ekstra igjen dersom det skulle være behov for hjelp andre vegen. Da har folk nok med sitt, aller har ikke tid..

Så å lære seg noen grenser, og kunne klare å si NEI, det er viktig om man ikke skal bli utnyttet.

Det som er problemet med mennesker som har vanskelig for å si nei, er at de har vanskelig for å si nei Det er problemet med å sette grenser for andre, som eventuelt blir fanget opp og utnyttet.

Folk som er sikre på hva de ønsker, og lever etter det, blir ikke utnyttet uansett hvor mye de låner bort. Selvbildet og den integriteten folk har, kommer stort sett ganske klart frem.

Raushet og dumsnillhet er ikke det samme, og blir heller ikke forvekslet av omverdenen, er min erfaring.

[Mary Poppins]

Fullstendig enig med deg!

:-)

[Sara Bernard]

Det er noe helt annet å ikke ville "låne" bort ting eller penger man vet det er sannsynlig at man ikke får igjen.

Vel utstyret kan jo bli ødelagt. Er de trygge på at det da vil erstattes? F.eks. VIlle bare utfordre den der raus-påstanden.

[Sara Bernard]

''Å benytte deres feriested er ikke akkurat noen "gratis-invitasjon" siden det vil koste oss dyrt i reise og oppholdsutgifter.

Det blir som en hvilken som helst sydentur.''

Jeg har kun lest deler av tråden og i utgangspunktet var jeg enig med deg i at det er litt frekt å spørre dere gjentatte ganger om å få låne skiutstyret deres. Men når det kom frem at dere får låne feriestedet til dette venneparet skiftet jeg straks mening. Dere sparer da penger på å bo på deres feriested gjør dere ikke det? Så hvordan kan du da si at dette ikke kan sammenliknes?!? Nei nå synes jeg faktisk dere er pinlig lite rause!

Men å tilby noe helt uoppfordret (dere må gjerne låne sydenleiligheten vår) kontra å spørre direkte om å få låne noe, her skiutstyr, er jo to vidt forskjellige ting.

Og jeg tilbyr noen å låne noe av meg som ligger langt unna og vanskelig å få tak i - for å si det sånn - for så å spørre om å få låne noe verdifullt som lett tilgjengelig, skal man da føle seg forpliktet til å låne bort?

Nei, der er jeg ikke enig. Det er stor forskjell på selv å tilby, kontra å spørre.

[laban]

Vel utstyret kan jo bli ødelagt. Er de trygge på at det da vil erstattes? F.eks. VIlle bare utfordre den der raus-påstanden.

Når vennene låner bort sitt utstyr til "turistene" og selv bruker trådstarters, virker det absolutt som om evt. ødeleggelser vil bli erstattet. De er jo nære venner - ikke særlig sannsynlig at de da ikke beklager og erstatter utstyret hvis de ødelegger det.

Jeg ville aldri lånt bort noe til folk som ikke vet forskjell på lån og gave. Det der (med penger) har vi hatt i min svigerfamilie også. Vi er enige om at vi ikke låner ut penger til folk vi ikke får dem igjen av.

[Katt-ja]

Rausheten ligger jo i å ikke føre lister over hva man gir og hva man får igjen.

Hvis alle var flinkere til å låne og låne bort hadde vi kanskje fått ned forbruket litt. Altfor mange sitter på hver sin haug med dyre ting som blir lite brukt.

''Hvis alle var flinkere til å låne og låne bort hadde vi kanskje fått ned forbruket litt. Altfor mange sitter på hver sin haug med dyre ting som blir lite brukt.''

Veldig sant! :-)

[Gjest Ski-tull]

Men å tilby noe helt uoppfordret (dere må gjerne låne sydenleiligheten vår) kontra å spørre direkte om å få låne noe, her skiutstyr, er jo to vidt forskjellige ting.

Og jeg tilbyr noen å låne noe av meg som ligger langt unna og vanskelig å få tak i - for å si det sånn - for så å spørre om å få låne noe verdifullt som lett tilgjengelig, skal man da føle seg forpliktet til å låne bort?

Nei, der er jeg ikke enig. Det er stor forskjell på selv å tilby, kontra å spørre.

"Men å tilby noe helt uoppfordret (dere må gjerne låne sydenleiligheten vår) kontra å spørre direkte om å få låne noe, her skiutstyr, er jo to vidt forskjellige ting.

Og jeg tilbyr noen å låne noe av meg som ligger langt unna og vanskelig å få tak i - for å si det sånn - for så å spørre om å få låne noe verdifullt som lett tilgjengelig, skal man da føle seg forpliktet til å låne bort?"

VELDIG godt skrevet!

Du fikk frem det poenget jeg ville frem til.

[Gjest Ski-tull]

Som jeg har skrevet før, det at dere ikke er interessert i det vennene kan tilby, er da vel ikke vennenes skyld! Vennenes intensjon er det som spiller noen rolle her. At de prioritere pengene på leilighet i utlandet, mens dere prioriterer båt og hytte, kan da ikke de noe for.

Jeg hadde dessuten blitt rimelig sur om jeg fikk vite at min venninne som inviterer oss på båtturer og til å benytte bassenget deres om sommeren, hadde ment at vi var mindre berettiget til å be dem om tjenester enn ellers, altså pga disse invitasjonene.. Hvis de skal telle på det, foretrekker vi virkelig at de lar være å invitere oss. DE har prioritert noe som er fint for oss at de har, men som vi aldri ville prioritert eller drømt om å bruke penger på selv. Og som vi heller ikke har sånn kjempestor glede av, utover at det betyr at vi får være sammen med vennene våre. For vår del kunne vi like gjerne vært sammen med dem på picnic i nærmeste park, men de har nå denne båten og dette bassenget, og de ønsker å benytte det om sommeren. Da blir vi jo med, fordi vi ikke får vært sammen med dem hvis vi ikke gjør det.

Jeg har da aldri sagt at disse faktorene gjør dem mindre berettiget til å spørre!?

Hvorfor tror du det?

Faktisk var dette med hytter, båt og feriesteder helt irrelevant for saken i hovedinnlegget.

Det kom frem KUN fordi jeg fikk spørsmål om det ellers var balanse eller skjevhet i vennskapsforholdet, og jeg nevnte dette som eksempler på hvorfor jeg oppfatter forholdet som godt balansert siden begge parter har noe å "tilby"

Saken her dreier seg kun om at jeg synes det er litt drøyt å bli bedt for tredje gang om å stille opp med utstyr for fremmede, tiltross for at vi har gitt hint om at vi ikke er så begeistret for vår rolle i denne "ordningen"...

[tzatziki1365380058]

Jeg har da aldri sagt at disse faktorene gjør dem mindre berettiget til å spørre!?

Hvorfor tror du det?

Faktisk var dette med hytter, båt og feriesteder helt irrelevant for saken i hovedinnlegget.

Det kom frem KUN fordi jeg fikk spørsmål om det ellers var balanse eller skjevhet i vennskapsforholdet, og jeg nevnte dette som eksempler på hvorfor jeg oppfatter forholdet som godt balansert siden begge parter har noe å "tilby"

Saken her dreier seg kun om at jeg synes det er litt drøyt å bli bedt for tredje gang om å stille opp med utstyr for fremmede, tiltross for at vi har gitt hint om at vi ikke er så begeistret for vår rolle i denne "ordningen"...

''Saken her dreier seg kun om at jeg synes det er litt drøyt å bli bedt for tredje gang om å stille opp med utstyr for fremmede, tiltross for at vi har gitt hint om at vi ikke er så begeistret for vår rolle i denne "ordningen"...''

Allerede her ser vi forskjellig på saken. Jeg ville følt at jeg stilte opp for vennene ved å låne ut utstyr til deres gjester, ikke at jeg stilte opp for gjestene deres.

Huntene dere har gitt, var jo at dere ikke ville låne ut til fremmede. Det skjønner jo vennene deres, så de sørger for at dere slipper det. De har mao tatt hintet, men beskjeden dere gav, stemte ikke med det dere virkelig føler.

Jeg har tenkt litt på dette i løpet av dagen, veid for og i mot, og sett i forhold til litt forskjellige vennepar og sånn. Og når det gjelder de nærmeste, så ville jeg virkelig lånt bort nesten hva som helst uten å nøle. Har feks nære amerikanske venner som får besøk fra USA ved jevne mellomrom, og jeg hadde uten tvil lånt bort ski både en og tre - ti ganger, dersom de hadde hatt behov for det. Men de er altså NÆRE venner. Det virker som om dette paret du snakker om også er av deres nærmeste, og da synes jeg dere er sære. Men er de ikke det, så stiller saken seg annereldes etter mitt syn.

¨Når det er sagt, så har dere naturligvis full rett til å si nei. Det kan naturlivis få noen konsekvenser dere ikke ønsker dere, men dere får jo bare vurdere frem og tilbake i forhold til en ev. mulig "pris" å betale.

Ellers kjøper jeg argumentet om at dere er ganske "like" på innsats ellers, selv om jeg ærlig talt ikke oppfattet det som om du syntes det i det du tidligere har skrevet. Men da har jeg sikkert misforstått.

[tzatziki1365380058]

"Men å tilby noe helt uoppfordret (dere må gjerne låne sydenleiligheten vår) kontra å spørre direkte om å få låne noe, her skiutstyr, er jo to vidt forskjellige ting.

Og jeg tilbyr noen å låne noe av meg som ligger langt unna og vanskelig å få tak i - for å si det sånn - for så å spørre om å få låne noe verdifullt som lett tilgjengelig, skal man da føle seg forpliktet til å låne bort?"

VELDIG godt skrevet!

Du fikk frem det poenget jeg ville frem til.

Veldig godt skrevet fordi du er enig da, eller?

Det er RAUST å låne ut sydenleiligheter osv, spesielt om man ikke inviterer som sin gjest, men tilbyr å låne uten at familien selv er med.

Og du får det til å høres ut som en månereise, de aller fleste andre ville uten tvil kommet til åbenytte seg av et slikt tilbud.

Det høres også ut som om du mistenker vennene dine for å tilby dere å låne feriestedet, NETTOPP fordi det er langt unna og "tungvindt".

Saken er at et feriested vanligvis koster minst 600000 (tyrkia el l), og vanligvis MYE mer. At du kan mene at det er lettere å la folk få låne sånt uten videre, enn å låne skiutstyr til 30000 eller noe sånt, kanskje ikke det en gang, er ekstremt merkelig.

Spesielt siden du vet utstyret blir erstattet dersom det blir ødelagt. Det du er redd for er noen potensielle riper i et utstyr du uansett ikke bruker ofte.