5-åringer som tenker på døden

[Axcia]

Jeg vet det er ganske vanlig. Guttene våre hadde en slik periode i denne alderen. Hva, når og hvorfor, hvordan osv. Jentungen er 5 (og et halvt - VIKTIG!!!) nå, og har tusen spørsmål om temaet. Greit nok. I helga var vi foreldrene på kjærestetur, og ungene var trygt plassert hos besteforeldrene.

Da vi kom for å hente dem, kunne 5-åringen fortelle at hun hadde vært redd for at vi skulle dø, og at hun var sikker på at vi foreldrene, ikke kom tilbake fra denne turen. Det var fælt, sa hun, for da hadde det vært veldig synd på henne, som ikke hadde foreldre! Det var greit om vi reiste bort hver for oss, men IKKE sammen... Hun var veldig glad og ikke minst lettet, over å se oss igjen.

Hun får formidlet hva hun tenker... Det er ikke like enkelt å svare bestandig.

[Gjest Elextra]

Det er jo flott at hun formidler hva hun tenker, som du sier. Så kan du jo vise forståelse, selv om du ikke har noen svar.

Våre har også vært opptatt av døden og også vært bekymret for at vi foreldre skal dø, dog ikke så konkret som din. De har ikke reagert på at vi har vært borte samtidig begge to, det har de jo opplevd en del ganger etterhvert fra de var helt små.

[jubalong70]

Våre har også vært veldig opptatt av døden i den alderen. Vi har også vært veldig åpne med dem og svart så godt vi har kunnet på spørsmålene.

Det gjør av og til vondt å vite at de tenker så mye på døden, men det er jo bra at de spør og setter ord på ting