Sliter med å få venner

[Gjest Veldig takknemlig for svar.]

Vår datter på 12 år har så lyst til å være mere med jentene i klassen, med blir ikke inkludert. 2 av jentene er gode venner, men når de alle er samlet detter hun av lasset.

Hun blir usikker og kavete, snakker for mye og er tydelig nervøs. Hun hvet rett og slett ikke hvordan hun skal være om en kan si det sånn. De andre er så selvsikre og tøffere.

Dette tærer veldig på henne og jeg vet at hun kan reagere på å bli utelatt med å bli sur. Hun kryper litt sammen og svarer surt og det ser ut til å bli en vane for henne.

Det gjør vondt også for oss å se at hun har det så vondt. At hun ikke får særlig besøk og blir bedt med hjem osv. Hun vil nesten ikke spørre noen om å være med hjem lengre.

Hva kan vi gjøre for å hjelpe henne til å knekke koden?

[Gjest Hm..mamma og]

Dette er snart for sent å lære! Hvorfor i all verden har ikke dette blitt fanget opp før?

Det sosiale samspillet mellom jenter er SVÆRT viktig, skjønner du ikke kodene så er du ikke med!

Kan BUP hjelpe?

[muselina]

Dette er snart for sent å lære! Hvorfor i all verden har ikke dette blitt fanget opp før?

Det sosiale samspillet mellom jenter er SVÆRT viktig, skjønner du ikke kodene så er du ikke med!

Kan BUP hjelpe?

Mulig jeg ikke formulerte meg helt riktig i går, var kanskje vel bekymret. Hun er ei smart jente, flink på skolen og vet forksjell på god og dårlig oppførsel. Hun er lojal og venner kan stole på henne. MEN, tidligere har hun hvert veldig sta og villet ha alt på sin måte. Ville ikke leke annet enn det hun foreslo. Vi har jobbet masse med dette og det har endret seg veldig.

Vi har hvert i kontakt med familievern kontoret pga. andre ting og der sier de at hun er ei flott jente, reflektert og har veldig god forståelse for ting. Der sier de også at om hun har noen venner som hun liker og det er gjensidig kontakt mellom dem skal vi ikke bekymre oss så veldig. Det viktigste er at hun har noen.

Hun har 2 - 3 jenter i klassen som hun går veldig bra sammen med, men hun ønsker altså og bli med blandt resten av gjengen også. Husker selv hvordan det var. Hun blir usikker rundt alle de andre som strutter av selvtillitt.

Problemet sånn som vi ser det, er at hun er usikker, noe som ikke er uvanlig i den alderen. Men vi vil gjerne hjelpe henne til å overvinne dette og det er det jeg spør om noen her inne har noen tips om. Vi snakker mye med henne om dette med væremåte osv. men en skal jo være forsiktig med å "kritisere" for mye også.

Ellers er hun ei veldig selvstendig jente. Kler seg som hun vil uten tanke for hva de andre måtte mene og står for sine valg ellers.

[Gjest sliter selv nå]

Mulig jeg ikke formulerte meg helt riktig i går, var kanskje vel bekymret. Hun er ei smart jente, flink på skolen og vet forksjell på god og dårlig oppførsel. Hun er lojal og venner kan stole på henne. MEN, tidligere har hun hvert veldig sta og villet ha alt på sin måte. Ville ikke leke annet enn det hun foreslo. Vi har jobbet masse med dette og det har endret seg veldig.

Vi har hvert i kontakt med familievern kontoret pga. andre ting og der sier de at hun er ei flott jente, reflektert og har veldig god forståelse for ting. Der sier de også at om hun har noen venner som hun liker og det er gjensidig kontakt mellom dem skal vi ikke bekymre oss så veldig. Det viktigste er at hun har noen.

Hun har 2 - 3 jenter i klassen som hun går veldig bra sammen med, men hun ønsker altså og bli med blandt resten av gjengen også. Husker selv hvordan det var. Hun blir usikker rundt alle de andre som strutter av selvtillitt.

Problemet sånn som vi ser det, er at hun er usikker, noe som ikke er uvanlig i den alderen. Men vi vil gjerne hjelpe henne til å overvinne dette og det er det jeg spør om noen her inne har noen tips om. Vi snakker mye med henne om dette med væremåte osv. men en skal jo være forsiktig med å "kritisere" for mye også.

Ellers er hun ei veldig selvstendig jente. Kler seg som hun vil uten tanke for hva de andre måtte mene og står for sine valg ellers.

Har hun noen fritidsinteresser? Hva gjør de andre etter skoletid`?

Jeg var selv litt sånn som datteren din, men tror litt av grunnen til at jeg følte meg utelatt var at de andre trente håndball... noe jeg ikke gjorde.

Da hadde de mye til felles, reiste på felles leir osv og hadde masse å prate om...

De var dessuten i bedre form enn meg, jeg ble dødssliten når vi lekte sisten osv.

De var også interessert i svømming, slalåm osv. Jeg var pysete og var ikke med på sånt, foreldrene tok meg aldri med på sånt heller.

Så det jeg tror kanskje kan være cluet er å få henne med på fritidsaktiviteter også de andre i klassen er med på, så kanskje hun lettere glir inn i miljøet? Har jo litt med å ha felles interesser også.

Ellers da, er hun sånn at hun tør å snakke i større "gjenger" eller trives hun best på tomannshånd? Problemet mitt var at jeg ikke taklet å prate med mer enn maks to om gangen... ellers ble jeg usikker og stille og sa minst mulig.

Det ble jo ikke grepet tak i dette da jeg var liten, så føler jeg har slitt med den sosiale treningen. Nå føler jeg litt sånn som datteren din nå at hun blir usikker og sier litt for mye osv. Føler så ofte jeg sier masse dumt og angrer som en hund etterpå og føler folk misliker meg og misoppfatter min person og tror jeg er dominerende eller noe, jeg vet ikke... hadde man grepet tak i dette tidligere tror jeg i alle fall jeg hadde fått det bedre som voksen.

Nå har jeg jobbet mye med meg selv i voksen alder og føler jeg har blitt bedre i sosiale sammenhenger, modigere osv... men sliter enda litt.

[Rhea Silvia]

Har hun fått sjekket hørselen? Nedsatt hørsel kan gjøre at man får problemer når flere er sammen.

Ellers kan deltakelse på ulike aktiviteter være en god lærearena. Det er nesten samma hva det er: sport, speider, Ungdommens Røde Kors, 4H. osv osv. Dansekurs :-)

Dessuten er det ikke alle som trives i grupper, og det er viktig at det blir sett på som heilt greit.

[Gjest Veldig takknemlig for svar.]

Har hun fått sjekket hørselen? Nedsatt hørsel kan gjøre at man får problemer når flere er sammen.

Ellers kan deltakelse på ulike aktiviteter være en god lærearena. Det er nesten samma hva det er: sport, speider, Ungdommens Røde Kors, 4H. osv osv. Dansekurs :-)

Dessuten er det ikke alle som trives i grupper, og det er viktig at det blir sett på som heilt greit.

Hun er aktiv innenfor en lagidrett og det hjelper godt. Hun er ikke redd for å snakke i klassen osv.

Tror nok dette har litt med alderen å gjøre også. Nå skal de finne ut av hvem de skal bli på en måte og klikker dannes.

Snakket med en annen mor i går og hun forteller om usikkerhet og jenter som ikke er så snille med hverandre. Så det er ikke bare vår jente som har det sånn.

Men uansett tar vi tak i dette og har alltid jobbet med å få henne til å spre seg på flere og våge litt mere når det gjelder å ta kontakt med andre akkurat som sliter selv nå sier er så viktig.

Hun er også glad i å være for seg selv og holde på med sitt og det virker som hun trenger det også.