har de ikke lov til å holde fast ungene?

[PieLill]

Synes du gjør det som er rett. Du er den voksne og trygge person i forhold til ditt barn. Og i de situasjoner sier Du at dette må gjøres. Du tar ansvaret som barnet er for lite til å ta.

Vet ikke om sykepleierne etc har lov å holde fast ungene, men synes uansett det er mer rett at foreldre gjør det selv. Ikke la sykepleierne etc blir de "stygge ulvene" i barnets øyne. Bedre å si at mor/far bestemmer og at sykepleierne etc hjelper å finne ut hvordan bli frisk- og da må det stikkes- noe som bare de kan.

Tiltredes.

mvh

[PieLill]

For meg som er voksen med kraftifg sykehus-skrekk så er dette IKKE måten å gjøre det på.

Man får traumer for det i voksen alder av å bli holdt fast. Det er overgrep!

Ingen foreldre liker vel å tvinge sine barn når de er livredde.

Men det kan handle om liv og død for barnet. Og da har man ikke noe valg, traume eller ikke. Spørsmålet blir da hvordan man kan gjøre det mest mulig skånsomt.

mvh

[PieLill]

Min opplevelse er helt motsatt. Gutten skulle ta blodprøve da han var 4-5 år og med en gang han begynte å protestere litt, kjørte de på med tre sykepleiere som holdt han fast mens de stakk. Etter det har sprøyteskrekken økt på, han er 13 og får fullstendig panikk når det er snakk om legetimer. Han er ikke i stand til å snakke med legen i det hele tatt for alle hans tanker er opptatt med om han må ta en blodprøve.

Han er et barn som trenger å forstå hva som skal skje og få tatt ting i et rolig tempo slik at han føler han har kontroll. Dette vet foreldrene best og jeg ønsker meg helsepersonell som spør foreldrene om hva som fungerer best for deres barn før de kjører i gang.

''Han er et barn som trenger å forstå hva som skal skje og få tatt ting i et rolig tempo slik at han føler han har kontroll. Dette vet foreldrene best og jeg ønsker meg helsepersonell som spør foreldrene om hva som fungerer best for deres barn før de kjører i gang.''

Du har selvfølgelig helt rett.

mvh

[PieLill]

Jeg vet ikke. Etterat de stakk eldstemann da han var to år har jeg aldri blitt med inn. Jeg har sendt dem inn alene, mye bedre enn å ha en grinende mor der som synes det er fælt at de stikker ungen hennes.

;-)

mvh

[PieLill]

Min eldste er litt redd og gruer seg for slike ting. Etterpå innser han alltid at det ikke var så ille som han hadde fryktet. Det husker han aldri neste gang da.

Emla-plaster fås kjøpt på apoteket uten resept, men fy så dyrt det er.

Jeg synes det er best at de lærer seg å ta blodprøve uten Emla. SÅ vondt er det da virkelig ikke.

Pleier å gi en belønning etterpå.

''Jeg synes det er best at de lærer seg å ta blodprøve uten Emla. SÅ vondt er det da virkelig ikke.''

Dette handler ikke først og fremst om smerte, men trygghet. For noen barn oppleves det å skulle stikkes svært skremmende. Kan du kjøpe trygghet med et Emla plaster, er det verdt hver krone.

Og barn har tynne blodårer. Noen ganger strever de for å treffe. Da er det _veldig_ greit at barnet ikke kjenner noe til det.

mvh

[Gjest iskremen]

Regner med du sikkert har prøvd alt av belønning og den slags.

Men har du prøvd å gi henne noe godt å spise rett før hun skal ta prøven? F:eks en god iskrem?

Hvis ikke ville jeg prøvd det for å gjøre henne litt gladere like før. Men husk at hun spiser isen like før. Isen gjør blodsukkeret litt høyere en stund noe som igjen gir en lite lykkerus. Det kan igjen være nok for at blodprøven ikke blir så skummel.

Ellers er det også viktig med xylokain her.

[PieLill]

Du er ikke redd barnet ditt skal få varig sprøyteskrekk når du holder på på den måten?

Har du prøvd med belønning? Kjøp noe barnet virkelig ønsker seg og ha det med når prøven skal tas. La barnet forstå at tingen blir levert tilbake til butikken om det ikke lar seg stikke. Prøv også å få barnet til å slappe av, da gjør det mindre vondt.

''Har du prøvd med belønning? Kjøp noe barnet virkelig ønsker seg og ha det med når prøven skal tas. La barnet forstå at tingen blir levert tilbake til butikken om det ikke lar seg stikke. Prøv også å få barnet til å slappe av, da gjør det mindre vondt.''

Det vil jo være å straffe barnet for å være livredd.

Er barnet krakisk, så er barnet krakilsk. Skrekken ekskalerer med tid. Det viktigste for å unngå traumatisering er at den voksne fremtrer rolig og trygg.

mvh

[PieLill]

De må iallefall ha foreldrenes samtykke for å stikke. Men neste gang kjøper du Embla.plaster på apoteket, tror det er reseptfritt. Sett på plasteret ca en time før før en forventet blodprøve, evt les bruksanvisningen. Det inneholder en bedøvende krem som som gjør at stikket ikke skal merkes. Brukte det på dattera da hun en periode måtte ta jevnlige blodprøver, og hylte som en stukken gris hver eneste gang. Og jeg som mor måtte sloss med ungen for å få et stikk. Be dem også om det er mulig å benytte Butterfly-nål når de stikker. Den er den tynneste og skal gjøre minst vondt.

''...og hylte som en _stukken_ gris hver eneste gang...''

;-)

mvh

[PieLill]

Fikk tilbud om å kjøpe Emblaplaster og så komme tilbake for blodprøvene en av gangene, men da måtte vi jo ha ventet et par timer til. Bedre å bli ferdig med det med en gang.

Hun hylte like mye med Embla-plaster da vi prøvde det for et par år siden...

- og det virker som litt "overkill" å bruke Embla-plaster for en crp-test i fingeren!

''- og det virker som litt "overkill" å bruke Embla-plaster for en crp-test i fingeren!''

Mye vondere med blodprøve i fingeren enn armen!

Men jeg er ikke sikker på at Emla hadde hjulpet.

mvh

[Mandolaika]

''Jeg synes det er best at de lærer seg å ta blodprøve uten Emla. SÅ vondt er det da virkelig ikke.''

Dette handler ikke først og fremst om smerte, men trygghet. For noen barn oppleves det å skulle stikkes svært skremmende. Kan du kjøpe trygghet med et Emla plaster, er det verdt hver krone.

Og barn har tynne blodårer. Noen ganger strever de for å treffe. Da er det _veldig_ greit at barnet ikke kjenner noe til det.

mvh

Ja, du har rett i at det kan ha noe med trygghet å gjøre. Men man kan jo allikevel prøve å gjøre ungene trygge uten Emla.

[PieLill]

Ja, du har rett i at det kan ha noe med trygghet å gjøre. Men man kan jo allikevel prøve å gjøre ungene trygge uten Emla.

Først og fremst må man jobbe for å gjøre ungene trygge. Blir de det, vokser de fra både Emla- og Donal Duck-plaster etter hvert.

Noen unger er tøffere enn Dovreekspressen. Andre er ikke det. En viktig nøkkel til trygghet er at ungene føler de får aksept for sin opplevelse.

mvh

[Gjest Men vet ikke om det er vanlig]

Først og fremst må man jobbe for å gjøre ungene trygge. Blir de det, vokser de fra både Emla- og Donal Duck-plaster etter hvert.

Noen unger er tøffere enn Dovreekspressen. Andre er ikke det. En viktig nøkkel til trygghet er at ungene føler de får aksept for sin opplevelse.

mvh

Vi hadde et uhelig tilfelle med Embla. Ungen var livredd. Fikk Embla plaster. Skulle ta blodprøver i armen. Men de var jo umulig å finne etter embla.

[Lillemus]

''Har du prøvd med belønning? Kjøp noe barnet virkelig ønsker seg og ha det med når prøven skal tas. La barnet forstå at tingen blir levert tilbake til butikken om det ikke lar seg stikke. Prøv også å få barnet til å slappe av, da gjør det mindre vondt.''

Det vil jo være å straffe barnet for å være livredd.

Er barnet krakisk, så er barnet krakilsk. Skrekken ekskalerer med tid. Det viktigste for å unngå traumatisering er at den voksne fremtrer rolig og trygg.

mvh

''Det viktigste for å unngå traumatisering er at den voksne fremtrer rolig og trygg.''

Enig. Om man selv har så sterk legeskrekk at man rett og slett ikke klarer å forholde seg rolig så får man sende en annen voksen med barnet.

[PieLill]

''Det viktigste for å unngå traumatisering er at den voksne fremtrer rolig og trygg.''

Enig. Om man selv har så sterk legeskrekk at man rett og slett ikke klarer å forholde seg rolig så får man sende en annen voksen med barnet.

Absolutt.

I min begrensede statistikk har dessuten far større appell til mestringsevnen, mens det med mor i nærheten er mer naturlig å hengi seg til hysteriet...

;-)

mvh

[Lillemus]

Absolutt.

I min begrensede statistikk har dessuten far større appell til mestringsevnen, mens det med mor i nærheten er mer naturlig å hengi seg til hysteriet...

;-)

mvh

''I min begrensede statistikk har dessuten far større appell til mestringsevnen, mens det med mor i nærheten er mer naturlig å hengi seg til hysteriet...''

*sukk* Føy en til med i den statistikken din...

Da jentungen var mindre kunne jeg ikke være innenfor hennes synsfelt når vi gikk på ski - da lagde hun et helvete uten like. Men om jeg var så langt foran at hun ikke så meg, eller et stykke bak gikk det fint. Så jeg pleide å gå foran med guttungen mens jentungen og en tante eller kjæresten min kom etter. *hehe*

Hun er ikke hysterisk hos legen da heldigvis, selv om hun kan være litt krakilsk og dramaqueen i forkant. ) Jeg tror hun synes det rett og slett vil være pinlig om hun tilter inne hos legen!

[Gjest GA]

Absolutt.

I min begrensede statistikk har dessuten far større appell til mestringsevnen, mens det med mor i nærheten er mer naturlig å hengi seg til hysteriet...

;-)

mvh

jepp. Det gjelder visst leger også.

Vi var på legevakta for et par uker siden, jentungen klamret seg til meg og gråt. Hun hadde så vondt i magen at hun ikke klarte å rette seg ut, langt mindre stå på beina. - så jeg bar henne fra "stasjon til stasjon" på legevakta.

Legen lurte på om hun bestandig var så avhengig av meg :-P

Uka etter var vi der igjen og ungen ble båret av pappa (klok av skade tok vi ham med som "bærer") - hørte ikkeno' om at hun var altfor avhengig av pappa'n.

[PieLill]

''I min begrensede statistikk har dessuten far større appell til mestringsevnen, mens det med mor i nærheten er mer naturlig å hengi seg til hysteriet...''

*sukk* Føy en til med i den statistikken din...

Da jentungen var mindre kunne jeg ikke være innenfor hennes synsfelt når vi gikk på ski - da lagde hun et helvete uten like. Men om jeg var så langt foran at hun ikke så meg, eller et stykke bak gikk det fint. Så jeg pleide å gå foran med guttungen mens jentungen og en tante eller kjæresten min kom etter. *hehe*

Hun er ikke hysterisk hos legen da heldigvis, selv om hun kan være litt krakilsk og dramaqueen i forkant. ) Jeg tror hun synes det rett og slett vil være pinlig om hun tilter inne hos legen!

LOL!

;-)

Eller: Ungen jobber helt greit med leksene eller å rydde rommet sammen med pappa helt til mamma kommer inn døra. Da blir det sammenbrudd.

Det igrunn ingen grenser for hvor vondt og slitsomt alt kan bli med mamma i nærheten.

mvh

[morsan]

Absolutt.

I min begrensede statistikk har dessuten far større appell til mestringsevnen, mens det med mor i nærheten er mer naturlig å hengi seg til hysteriet...

;-)

mvh

Enig på mange plan, men ikke når det gjelder lege-relaterte ting her i hjemmet - av helt naturlige årsaker bør mor så absolutt være den av oss som følger barnet i forbindelse med sprøyter...;-)

[morsan]

LOL!

;-)

Eller: Ungen jobber helt greit med leksene eller å rydde rommet sammen med pappa helt til mamma kommer inn døra. Da blir det sammenbrudd.

Det igrunn ingen grenser for hvor vondt og slitsomt alt kan bli med mamma i nærheten.

mvh

''Det igrunn ingen grenser for hvor vondt og slitsomt alt kan bli med mamma i nærheten.''

En tvillingmor jeg kjenner sa det slik: "Å, hvorfor ender jeg _alltid_ opp med den sureste tvillingen?!!"

Da barna var små, tok de ofte ansvaret for hver sin tvilling under måltider. Moren valgte ofte helt bevisst den ungen som var blidest rett før maten kom på bordet, men endte likevel oom oftest opp med den som sutret mest ...;-)

[Katt-ja]

Enig på mange plan, men ikke når det gjelder lege-relaterte ting her i hjemmet - av helt naturlige årsaker bør mor så absolutt være den av oss som følger barnet i forbindelse med sprøyter...;-)

''av helt naturlige årsaker bør mor så absolutt være den av oss som følger barnet i forbindelse med sprøyter...;-)''

Far trøster så dårlig i besvimt tilstand? ;-)