Når barna ikke takker

[Gjest snart-tenårings-mamma]

Heisann!

Jeg har en datter på 10år som er flink på skolen, er pliktoppfyllende, til å stole på, er ei glad-jente.

Men hun sier ikke "takk "for det hun får - som i vinterferien da hun fikk penger til å kjøpe seg klær.

Hun har flere ganger "glemt" å takke, og eg begynner å bli lei av det. Har egentlig ikke lyst å gi henne noe, når eg hver gang må fiske etter en "takk".

Begynner hun å bli bortskjemt? Hvordan gjøre barna OBS på å være takknemlige for det de får?

[Gjest sjøstjerna]

Kanskje la være å gi henne ting?

Vent til hun ber om de pengene. La henne vente til du får lønn- og så gi. Kanksje kjenner hun da litt mer på takknemlighet?

LIkeledes mtp plikter hun hater. La henne ta seg av det gang etter gang. Og så når hun plutselig ber deg om å gjøre det en gang, så kjenner hun kanskje også på takknemlighet?

Annen ting- som er like viktig- er å selv huske takke for de tjenester hun gjør. Vi voksne må også gå som gode eksempler.

Når alt dette er sagt- så må jeg legge til at jeg vet dette med takknemlighet etc ikke er selvfølge. Har tenåringer selv.

[Bookworm]

Du må nok slutte å fiske etter takk - du må forlange det. Kanskje kan du som mor klare å overse et manglede takk nå og da, men når barnet får noe av andre, forventer jeg at det skal takke - og da må de ha lært det et sted.

[jubalong70]

"Hva sier du da?" spør jeg, og får bestandig svar

Ikke så uvanlig at de glemmer seg - og da må vi minne dem på det, helt til det går automatikk i det

Som min 5-åring som når han blir takket for noe bestandig svarer: "Bare hyggelig!"

[Mrs. Wallace]

Her er det to ting å gjøre, fra barna er bittesmå:

* Minne dem på det, helt tydelig og konkret, hver gang de glemmer det

og

* Gå foran med et godt eksempel, ved selv å takke (både barna og andre) for både gaver og tjenester.

[Rith]

Snella på snart 2 år takker for alt som er. Maten, når jeg henter noe til henne, når jeg slipper henne ned igjen. Hun er overtakknemlig. Håper bare det varer.

Hun på snart 8 derimot, hun må minnes på det til stadighet. Ikke bare ovenfor oss her hjemme, men også andre som hun får noe av. Det kommer mer av sjenanse, men likevel forventer vi at hun må lære seg det!

Stadige påminnelser og det å selv vise takknemlighet både ovenfor barna og andre, da går det til slutt inn.

[Helmi]

Er det ikke bare snakk om oppdragelse? Hvis "takk" terpes inn fra begynnelsen av, så er ordet i bruk helt naturlig i all framtid ... er i alle fall min erfaring.

[UlrikkeE]

Vi har samme greia her med ei på 10, men halve "problemet" er at hun bor to steder, og det andre stedet er verken takk eller "kan jeg" osv prioritert i det hele tatt... Hun husker det innimellom når hun er her, men det hender vi må minne på, ja...

5-åringen (som bare bor her) takker stort sett bestandig på "passende sted"... De gangene hun glemmer, hvis hun f.eks. har spurt meg om drikke, så "holder jeg igjen" glasset når hun skal ta det til hun husker å si takk... Da får hun det... I andre situasjoner kan det holde med et blikk f.eks... Så hun vet det jo innerst inne...

Terping, terping, og å takke selv for tjenester og når man får noe, tror jeg på...

[Dorthe]

Jeg legger ikke så ofte merke til om ungene bruker ordet takk eller ikke. For meg er det viktigste å se gleden de viser når de får noe. Minstemann blir utrolig lykkelig selv om det bare er panteflaskene på kjøkkenet som han får for å pante.

[Gjest rollemodellen]

Den beste måten er at du er et godt eksempel og at du takker henne masse når det er noe du kan takk for. Dette er selvsagt mest effektivt når de er små men det er sikkert håp enda at de kan lære litt folkeskikk. Jeg husker jeg gjorde dette med det ene barnet mitt mens det var lite og han ble veøldig flink til å takk :-)

[Gjest fattigmor]

Høfligheten starter vel i hjemmet! Er dere narurlig høflig og takker der det passer?

Jeg er stolt av mitt Barnebarn.Hun er 3 år og takker og sier værsågod helt naturlig! Her forleden satt vi og så på gamle Bilder,der hun var Baby.

Hun holdt en liten bamse i hånden,hvorpå jeg sa: den har bestemor kjøpt til deg når du var liten Baby.Hun sa straks Tusen takk! .0)))))

[Gjest fattigmor]

"Hva sier du da?" spør jeg, og får bestandig svar

Ikke så uvanlig at de glemmer seg - og da må vi minne dem på det, helt til det går automatikk i det

Som min 5-åring som når han blir takket for noe bestandig svarer: "Bare hyggelig!"

ha-ha-ha det sier 3 åringen min også! .0)))

[PieLill]

Noe generelle betraktninger som kan være mer eller mindre relevante.

Det er mange aspekter rundt det å takke.

Oppriktig verdsettelse av det man får. Bevissthet om at det er noen som har gitt dette og oppmerksomhet til giveren. I den andre ennen har man det mer formelt riktige, min ikke særlig dypfølte 'Takk!'

Å takke skal være en gledeshandling, ikke en botsøvelse eller betaling. Noen, både store og små, synes det er vanskelig å takke fordi det får dem til å føle seg skyldbetynget og ydmyket. Noen opplever det flaut og takke.

Selvsagt kan både barn og voksne bli så bortskjemte at de slutter å verdsette ting. Da synes jeg det kan være greit å stenge igjen krana en stund.

På den ene siden skal vi oppdra barna til å takke ved stadige påminnelser. På den andre siden må ikke kravet om takk bli en klam gledesdreper. Jeg har stor tro på å minne barn om å takke på en glad måte. La det og si takk innebære omtrent de samme gode, trygge og glade følelsene som "Se hva jeg fikk!"

Selv vil jeg helt klart foretrekke å se et barns verdsettelse av en gave uten ord til takk, fremfor et bukkende, skrapende og beklemt barn som ikke har noe glede igjen.

Så langt det er mulig kan det være greit å la en annen enn giveren minne barnet på å takke. Man kan vise anerkjennelse for verdien av gaven/tjenesten og giveren, og så mens man er på barnets parti hjelpe det å huske å si takk.

Bebreidene krav om takk, dreper som oftes takknemligheten. La all tvil komme barnet til gode og se på manglende takk som en forglemmelse, ikke et uttrykk for pill råtne holdninger.

Til sist er det selvsagt viktig hvilket eksempel vi selv er, ikke bare på å bruke ordet takk flittig, men også vise den gleden og verdsettelsen som bør være kjernen i all takk.

Man kan tydelig mene takk uten å si det, og like tydelig si takk uten å mene det.

mvh

[jubalong70]

ha-ha-ha det sier 3 åringen min også! .0)))

Herlig! Skjønner egentlig ikke hvor han har det fra, for vi sier det ikke Men sjarmerende er det jo

[Shadow 650]

Takk, PieLill

Innlegget ditt fikk meg til å tenke. I går hadde minsten min bursdag. Hun takket ikke, men var helt oppi skyene for hver presang hun åpnet. )

Eg er glad eg hadde lest svaret ditt på forhånd, for nå klunne eg nyte hvor glad hun var - uten å irritere meg over at takken ikke kom.

[PieLill]

Takk, PieLill

Innlegget ditt fikk meg til å tenke. I går hadde minsten min bursdag. Hun takket ikke, men var helt oppi skyene for hver presang hun åpnet. )

Eg er glad eg hadde lest svaret ditt på forhånd, for nå klunne eg nyte hvor glad hun var - uten å irritere meg over at takken ikke kom.

Hyggelig å høre.

Gratulerer med dagen!

;-)

mvh