Klesbudsjett når barna blir større

[Gjest litt fattig]

Sjetteklassingen min krever enda ikke så moderne klær men hinter frempå at dyre merkeklær er populært og at omtrent alle barna i klassen har DC klær. Barna snakker også seg i mellom om hvilke klær andre har på seg og kommenterer hva som er kuult og ikke. Til nå har jeg kjøpt de fleste klesplagg i billigbutikker som f.eks cubus og HM. Egentlig er jeg litt imot å kjøpe dyre merkeklær men på samtidig vil jeg jo ikke at min sønn skal være den eneste som ikke har DC klær og andre dyre moteplagg. Hvor mye bruker dere på klær i måneden på klær til større barn? Er det akseptabelt å kjøpe brukte klær med "riktig" merke?

[Gjest prust]

6. klassegutten min er ikke opptatt av dyre merker til seg selv ennå, men han har nevnt noen ganger at den og den i klassen har det og det klesmerket. Når han selv skal ha klær, synes han foreløpig det er ok med H&M og Cubus. Han fikk nettopp to nye dongeribukser fra Cubus.

4. klassejenta mi synes WOW-tøy er kult, og har en del av det. Mange av hennes venninner har kjøpt tøy fra Pomp de lux, og jeg har lovet henne et plagg derfra, men hun har ikke fått det ennå.

Vi har ikke så stort klesbudsjett til barna ennå - men jeg ser jo for meg at det blir økt en del fremover. Vi er heldige og arver mye flott jentetøy - men guttetøy må vi kjøpe nytt.

[laban]

Det eneste sønnen min (12 år og sjetteklassing) er nøye på, er sportsklær og -fottøy. Der er avtalen at han får ordentlig utstyr (inkludert originaldrakten til det engelske fotballaget, som på ingen måte er nødvendig) dersom han trener seriøst.

Jeg aner ikke hva jeg bruker pr. måned på ham, for jeg kjøper fremdeles mye på salg på forhånd, altså en sesong for tidlig.

Forbruksvarer som T-trøyer legger jeg aldri mye penger i.

Vis dem hvor mye man kan få for et beløp hvis man holder seg til kjedebutikker kontra merkeklær, så kan de være med på å ta en kvalifisert beslutning, f.eks. om de vil ha nye "vanlige" bukser eller en brukt merkebukse.

Det går an å la dem få enkelte statusting uten å hoppe på hele karusellen. Datteren min fikk en Miss Sixty-bukse den gangen det var veldig hot, og etter å ha sett hvor fort den ble slitt (den datt omtrent fra hverandre i sømmene i begge beina), var hun ikke interessert i flere av den typen.

Når de blir store nok er det ganske oppdragende å la dem få f.eks. 500 kr i måneden mot at de kjøper klærne selv (gjør evt. unntak hvis det er noe spesielt, som nye vinterstøvler, og de ellers har klart seg fint). Men det forutsetter selvsagt at de er modne nok for den ordningen. Datteren min fikset den helt fint, broren må nok bli atskillig eldre før jeg forsøker noe tilsvarende.

[Gjest Tatjana]

Min eldste hadde samme ordning som laban beskriver - fikk et visst beløp i måneden og kjøpte klær selv. Vi kjøpte sko utenom da. Det fungerte fint.

Nr to (11 år nå) har arvet masse fra den eldste og har foreløpig vist veldig liten interesser for klær sånn utenom det. Trives best i det som er behagelig å ha på seg, uavhengig av utseendet. Ønsket seg en dyr merkegenser i vinter og fikk det, da det er eneste gang i livet så langt at dette barnet har ytret ønske om noe annet enn arveklær.

Nr tre har arvet mye fra en venninnes barn, men har nå nådd igjen dette barnet i lengde, så det er nok slutt på det nå. viser heller ingen interesse for merkeklær, men er foreløpig bare snart 8 år så det kan jo komme ;-).

Barn er forskjellige og det er miljøene de år i også. På "vår" skole finnes det omtrent ikke merkepress tror jeg, jeg har ikke merket dette på våre barn i hvert fall. Min eldste har vært interessert i klær og opptatt av merker, men fikk tidlig ansvar selv og utviklet en enestående evne til å handle på salg. Hadde masse flotte merkebukser kjøpt til latterlig lave priser, lavere enn på Cubus og H&M og slikt.

[Dorthe]

Min løsning har vært å kjøpe noe merkeklær på salg og så resten på H&M. Ikke klag enda, min 14-åring er så høy at han ikke lenger kan bruke ungdomsklær og må i voksenavdelingen og han bruker mye mer penger på klær enn meg selv om jeg kjøper endel men det er stort sett på salg.

Men han går å handler sjøl på H&M, han finner det han liker og så ringer han til meg og forteller hvor mye det koster og så overfører jeg pengene over på kortet hans. Skal han kjøpe dyre klær, går han med dattera mi, hun er litt snillere med priser enn meg selv om det er mitt kort hun betaler med. Og så kjøper hun gjerne et eller annet til ham som hun har lyst han skal ha som hun vet jeg synes er altfor dyrt ;o)

Store søsken er kjekt for både lillebrødre og mødre )

[avidi]

Hos oss er det litt både og, junor går i 7.klasse og er passelig opptatt av merkeklær. Stort sett handler jeg på H&M til ham evt på Jack & Jones. Han ønsker deg selvfølgelig DC klær og har fått litt til jul og bursdag, utenom det får han kun merkekær hvis det på salg.

[Lillemus]

Guttungen her (12 år) trenger aldri nye klær, ifølge ham selv. ) Han er stort sett veldig fornøyd med det jeg kjøper og det går i klær fra kjedebutikkene. Han mener at det er bare tull med merkeklær og uttalte her en gang at "det er da bare vanlige klær med et merke på!" Fornuftig kar.

Jentungen (10 år) er ganske opptatt av klær, men ikke spesielle merker. Så også til henne går det i klær fra H&M, Lindex, Cubus og KappAhl for det meste. Hun elsker også hatter, luer, skjerf og sånt stæsj og pengene brenner i lomma om hun har noen kroner. ) Nå skal vi til London i høstferien og de sparer lommepenger til da, spørs hvordan det går...

[jubalong70]

Vår 6.klassing er ikke så opptatt av dyre merker, men synes det er stas å få WOW-klær. Fremdeles er det viktigere at klærne er fine og kuule, enn at det står et bestemt merke på dem.

I parallellklassen er det ekstremt den andre veien. Særlig guttene der er vanvittig merkefokusert, og jentene kommer etter. Vi har snakket litt om det med merker og at det er uaktuelt for oss å kjøpe dyre merkeklær til ungene, så lenge det finnes tilsvarende bra klær billigere.

Men, vi kan endre på dette dersom det skulle by på problemer... Det vil si at jeg da ser for meg at vi kan strekke oss til å kjøpe dyre merkeklær til f.eks. bursdag/jul, og at hun evt. kan spare lommepenger og legge i mellomlegget selv.

4. klassingen vår er omtrent som 6.klassingen, men jeg har ikke merket noe særlig merkehysteri hos noen av de som går i 4. Men det er stas å ha det samme som venninnen har, uansett hvor det er kjøpt.

I går feiret 4.klassingen bursdag og hun fikk en langermet t-skjorte med bilde av Justin Bieber på. Den var kjøpt på H&M og ble definitivt den aller beste bursdagsgaven noen sinne

[Gjest prust]

Vår 6.klassing er ikke så opptatt av dyre merker, men synes det er stas å få WOW-klær. Fremdeles er det viktigere at klærne er fine og kuule, enn at det står et bestemt merke på dem.

I parallellklassen er det ekstremt den andre veien. Særlig guttene der er vanvittig merkefokusert, og jentene kommer etter. Vi har snakket litt om det med merker og at det er uaktuelt for oss å kjøpe dyre merkeklær til ungene, så lenge det finnes tilsvarende bra klær billigere.

Men, vi kan endre på dette dersom det skulle by på problemer... Det vil si at jeg da ser for meg at vi kan strekke oss til å kjøpe dyre merkeklær til f.eks. bursdag/jul, og at hun evt. kan spare lommepenger og legge i mellomlegget selv.

4. klassingen vår er omtrent som 6.klassingen, men jeg har ikke merket noe særlig merkehysteri hos noen av de som går i 4. Men det er stas å ha det samme som venninnen har, uansett hvor det er kjøpt.

I går feiret 4.klassingen bursdag og hun fikk en langermet t-skjorte med bilde av Justin Bieber på. Den var kjøpt på H&M og ble definitivt den aller beste bursdagsgaven noen sinne

4. klassingen min fikk ny buksedress på lørdag, og var SÅÅÅ stolt av den og glad for å ha noe så tøft og stilig.

I dag kom hun til meg og sa: " Se mamma, hva som skjedde da jeg gikk i tornebuskene i går..." - og buksa hadde fått en liten flenge!

Jeg ble så lei meg. Hun er så uvøren! Dette er samme jente som for halvannen måned siden klippet to hull i den nye ullstillongsen sin....

Hva skal jeg gjøre med henne?

[Gjest GA]

Jeg prøver fremdeles å kjøpe mest mulig av dyre klær på salg, hadde faktisk tenkt å ta en tur i sportsbutikken for å kjøpe yttertøy til neste vinter nå i helga.

11,5-åringen er ikke veldig opptatt av merker (bortsett fra at han liker Bjørn Borg-underbukser) men mer om han liker fargen og om klærne er ok å ha på. Heldigvis er det ikke mye snakk om merkeklær i hans 6.klasse - ihvertfall ikke blant guttene.

9-åringen har heller ikke noe forhold til merkeklær, hun er hakket mer bevisst enn broren, men det er mest på fargesammensetninger og stil (her er hun flinkere enn meg som mangler dette genet helt)

Jeg har prøvd å lære dem begge at det er lurt med "røverkjøp", hvis noe selges til fullpris venter vi heller til salget...

[MHC]

Vi har heldigvis ikke merket stort merkepress hos våre barn ennå. Eldste blir 12. Men det jeg ser er at det faktisk går mindre klær nå enn da hun var yngre- hun vokser ikke så fort lenger, så mange av klærne rekker å bli utslitt. WoW er populært i vårt nabolag- og ganske rimelig.

Ser ikke noe negativt i å kjøpe noen merkeklær brukt- mine barn ville ikke reagert. Hadde vel kanskje kjøpt dem på egenhånd så vasket og presentert.

Hvis det var noen spesielle merker som var inn ville jeg isåfall kjøpt et plagg som var veldig tydelig rett merke. (Ikke feks. en bukse fra Ralph Lauren med lappen på innsiden....)

Vi fikk en del merkeklær i gave fra utlandet da barna var små. Ingen ting rakk å bli utslitt, så alt havnet pent brukt på Fretex.

Jeg er sterkt imot merkepress, men husker fra min egen ungdom hvor viktig det var å være inn. Jeg fikk ikke mye dyre klær, noen ganger fikk jeg penger til en vanlig olabukse, så kunne jeg betale mellomlegget til en Levis 501 selv. (Det var VELDIG viktig da jeg gikk på ungdomsskolen.) Brukte da fra bursdagspenger etc.

[laban]

4. klassingen min fikk ny buksedress på lørdag, og var SÅÅÅ stolt av den og glad for å ha noe så tøft og stilig.

I dag kom hun til meg og sa: " Se mamma, hva som skjedde da jeg gikk i tornebuskene i går..." - og buksa hadde fått en liten flenge!

Jeg ble så lei meg. Hun er så uvøren! Dette er samme jente som for halvannen måned siden klippet to hull i den nye ullstillongsen sin....

Hva skal jeg gjøre med henne?

Jeg synes det er noe helt annet å få en rift pga. tornebusker enn å klippe hull i plagg for å se hva som skjer.

Sønnen min spjærer stadig klær, så jeg reagerer nesten ikke når det skjer ved normal bruk. (Derimot kan jeg bli ganske hissig når klær glemmes igjen "overalt", men det er en annen historie.)

Bruk tekstillim eller tråd, minn henne på at det går an å skifte til noe eldre / mer passende hvis hun skal gjøre noe veldig "fysisk" og vær glad hun ikke bare tripper omkring og viser seg fram.

[jubalong70]

4. klassingen min fikk ny buksedress på lørdag, og var SÅÅÅ stolt av den og glad for å ha noe så tøft og stilig.

I dag kom hun til meg og sa: " Se mamma, hva som skjedde da jeg gikk i tornebuskene i går..." - og buksa hadde fått en liten flenge!

Jeg ble så lei meg. Hun er så uvøren! Dette er samme jente som for halvannen måned siden klippet to hull i den nye ullstillongsen sin....

Hva skal jeg gjøre med henne?

Tja, hva skal man gjøre. Være glad for at hun ikke er en pyntedukke som ikke beveger seg i det hele tatt?

Vedrørende klippingen så ble vel det håndtert, ble det ikke? Hun forsto at det ikke var så lurt?

Når det gjelder klær som går i stykker pga lek, så velger jeg å svelge et evt sinne. Jeg er så glad for at ungene mine liker å leke ute, og da må jeg bare tåle at klær går i stykker.

Jeg kan nok si noe om at de må være litt forsiktige og prøve å passe på, men sånn er det nå bare.

Jeg har forsøkt å lappe noen klær som har fått revner og flenger. Det blir ikke så pent, men noen ganger fungerer det ok

[Gjest prust]

Tja, hva skal man gjøre. Være glad for at hun ikke er en pyntedukke som ikke beveger seg i det hele tatt?

Vedrørende klippingen så ble vel det håndtert, ble det ikke? Hun forsto at det ikke var så lurt?

Når det gjelder klær som går i stykker pga lek, så velger jeg å svelge et evt sinne. Jeg er så glad for at ungene mine liker å leke ute, og da må jeg bare tåle at klær går i stykker.

Jeg kan nok si noe om at de må være litt forsiktige og prøve å passe på, men sånn er det nå bare.

Jeg har forsøkt å lappe noen klær som har fått revner og flenger. Det blir ikke så pent, men noen ganger fungerer det ok

Jo, hun forstod at klipping ikke var lurt. Hun har imidlertid fortsattt å gå med den stilliongsen med hull i. Jeg har ikke stoppet det.

Ja, jeg er veldig glad for at hun leker ute - hun var vel ute i et par timer i går kveld alene og spikket og plukket kvister og koste seg. Jeg så henne, men la ikke merke til at det var den nye buksa hun hadde på.

Ja, jeg får vel svelge det.

Men hva gjør jeg med de planene jeg hadde om at hun skulle få mer nytt vårtøy nå? Skal jeg holde igjen?

[EnolaGay]

4. klassingen min fikk ny buksedress på lørdag, og var SÅÅÅ stolt av den og glad for å ha noe så tøft og stilig.

I dag kom hun til meg og sa: " Se mamma, hva som skjedde da jeg gikk i tornebuskene i går..." - og buksa hadde fått en liten flenge!

Jeg ble så lei meg. Hun er så uvøren! Dette er samme jente som for halvannen måned siden klippet to hull i den nye ullstillongsen sin....

Hva skal jeg gjøre med henne?

Hvis hun går inn for å ødelegge med vilje. Som min lille Liv Ullmann kan finne på med stoooort drama. Så gi beskjed at hun ikke får noe nytt før hun har lært seg å holde igjen trangen. Og illustrer med et par arveplagg av ymse kvalitet. (Hør med venner om de har noe øgli for å bare vise henne at du mener det)

Om hun bare er aktiv og uheldig, så lev med det og forsøk å lappe litt.

Det ER litt surt ja. Jeg ser den.

[Gjest prust]

Jeg synes det er noe helt annet å få en rift pga. tornebusker enn å klippe hull i plagg for å se hva som skjer.

Sønnen min spjærer stadig klær, så jeg reagerer nesten ikke når det skjer ved normal bruk. (Derimot kan jeg bli ganske hissig når klær glemmes igjen "overalt", men det er en annen historie.)

Bruk tekstillim eller tråd, minn henne på at det går an å skifte til noe eldre / mer passende hvis hun skal gjøre noe veldig "fysisk" og vær glad hun ikke bare tripper omkring og viser seg fram.

Ja, broren får stadig vekk hull på knærne (han er jo fotballkeeper, og ofte er det jo spontane slenginger uten skift til treningstøy først) - og jeg blir jo oppgitt da og når det er nye bukser det går hull på.

Dette var jo ei 3 dager gammel bukse som hun var veldig stolt av. Kjipt, men jeg får vel bare svelge det.

Hadde faktisk tenkt å glede jentene og si at nå skulle vi bestille noe Pomp-de-lux vårtøy (det har de ønsket seg lenge), men nå mistet jeg litt lysten.... Skal jeg holde igjen litt nå da, med nytt tøy?

[jubalong70]

Jo, hun forstod at klipping ikke var lurt. Hun har imidlertid fortsattt å gå med den stilliongsen med hull i. Jeg har ikke stoppet det.

Ja, jeg er veldig glad for at hun leker ute - hun var vel ute i et par timer i går kveld alene og spikket og plukket kvister og koste seg. Jeg så henne, men la ikke merke til at det var den nye buksa hun hadde på.

Ja, jeg får vel svelge det.

Men hva gjør jeg med de planene jeg hadde om at hun skulle få mer nytt vårtøy nå? Skal jeg holde igjen?

Nei, om hun trenger klærne, så synes jeg hun skal få det. Du kan jo snakke litt med henne og oppfordre henne til å bruke de gamle klærne når hun er ute og leker. Det er jo mulig å skifte klær når hun kommer hjem fra skolen.

Slik har hun noen fine "skoleklær" og noen mer slitte lekeklær.

En slik ordning fordrer nok at hun får påminnelser

[MHC]

4. klassingen min fikk ny buksedress på lørdag, og var SÅÅÅ stolt av den og glad for å ha noe så tøft og stilig.

I dag kom hun til meg og sa: " Se mamma, hva som skjedde da jeg gikk i tornebuskene i går..." - og buksa hadde fått en liten flenge!

Jeg ble så lei meg. Hun er så uvøren! Dette er samme jente som for halvannen måned siden klippet to hull i den nye ullstillongsen sin....

Hva skal jeg gjøre med henne?

Sånn var jeg som barn. Fikk mye pent tøy fra utlandet- det var stas på slutten av 70 tallet! Men slo hull på knærne, klatret i trær osv. Mor lappet!

[Gjest prust]

Hvis hun går inn for å ødelegge med vilje. Som min lille Liv Ullmann kan finne på med stoooort drama. Så gi beskjed at hun ikke får noe nytt før hun har lært seg å holde igjen trangen. Og illustrer med et par arveplagg av ymse kvalitet. (Hør med venner om de har noe øgli for å bare vise henne at du mener det)

Om hun bare er aktiv og uheldig, så lev med det og forsøk å lappe litt.

Det ER litt surt ja. Jeg ser den.

Det nytter jo ikke å si at hun må holde igjen trangen. Nå hadde det gått ca 1,5 måned siden sist (det med klippingen) uten særlige uhell med tøyet. Hvor lenge skal vi vente igjen? når hun da en gang får noe nytt, så flenger hun vel det og.

Men jeg ER jo glad for at hun er ei aktiv og nysgjerrig jente og ikke er ei sånn rosa pyntedokke som tripper rundt på stas!

[Gjest prust]

Sånn var jeg som barn. Fikk mye pent tøy fra utlandet- det var stas på slutten av 70 tallet! Men slo hull på knærne, klatret i trær osv. Mor lappet!

Jeg er ikke noe flink til å lappe. Når jeg gjør det, blir det ikke pent. Og dette var sånt tynt bomulls-dongeristoff - blir ikke pent med lapp---