Gjest rådvillløs Skrevet 24. mars 2011 Del Skrevet 24. mars 2011 Jeg har vært sykemledt pga stress i snart to mnd, arter seg slik at jeg er veldig sliten, tåler påkjenninger dårlig, har konsentrasjonsvansker osv. Noen her som har vært gjennom dette? Er utålmodig, lei, ønsker å begynne å jobbe igjen men er redd for å begynne for tidlig - hvor lang tid tar det å bli frisk? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest noen år Skrevet 24. mars 2011 Del Skrevet 24. mars 2011 Ja, jeg har vært igjennom det. Hvordan er energien din? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
avidi Skrevet 24. mars 2011 Del Skrevet 24. mars 2011 Det er helt individuelt hvor lang tid det tar. Jeg har vært ute i flere måneder i strekk pga. stress/utmattelse og av og til gått for tidlig tilbake til jobb. Er du heldig slipper du unna med tre-fire uker avhengig av hvor sliten og utmattet du er, og hva som stresser deg. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest rådvilløs Skrevet 25. mars 2011 Del Skrevet 25. mars 2011 Ja, jeg har vært igjennom det. Hvordan er energien din? Energien - jeg vet ikke. Blir fort sliten, men er ikke slik at jeg ikke orker å stå på morgenen eller sover store deler av dagen. Er mer slik at jeg blir veldig fort stresset og oppkavet når jeg får flere ting jeg skal gjøre samtidig, når jeg planlegger noe osv. Arter seg slik at alle synsinntrykk føles så sterke at jeg må ta av meg brillene, reagerer på lyder, er skvetten osv. Føles som svimmelhet på en måte. Hvordan hadde du det? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest rådvilløs Skrevet 25. mars 2011 Del Skrevet 25. mars 2011 Det er helt individuelt hvor lang tid det tar. Jeg har vært ute i flere måneder i strekk pga. stress/utmattelse og av og til gått for tidlig tilbake til jobb. Er du heldig slipper du unna med tre-fire uker avhengig av hvor sliten og utmattet du er, og hva som stresser deg. Vet ikke hva som stresser meg, er nok mange ting, mange tanker rundt jobb og hjemmesituasjon. Men hvordan komme seg ut av det? Tips? Hvordan artet det seg da du gikk for tidlig tilbake til jobb? Hvor lenge prøvde du å jobbe før du ble sykemeldt igjen? Og ikkke minst, hva gjorde du i tida da du var sykmeldt for å komme til hektene igjen? SLiter med å finne ting å gjøre som gir meg krefter og gnist igjen. Blir mest at jeg går meg en liten tur nå og da, går litt i butikker osv 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
EnolaGay Skrevet 25. mars 2011 Del Skrevet 25. mars 2011 Jeg har vært sånn i mange år. Jeg tror ikke jeg blir "normal" igjen. Men jeg er kobla sammen slik allerede i barndom. Du må finne noe som er "bare ditt" tror jeg. Et sted, en ting, noe som gjør at du slapper helt av. Slik at du kan "gå tilbake dit" hver gang det bygger seg opp. Noe du kan ha å "gå til" etter at du er friskmeldt også, så det ikke kommer tilbake. Og så må du lage deg filtre for hva du bør og kan ta inn. Fryktelig vanskelig prosess.. og tar lang tid. Ikke så mye hjelp i dette kanskje.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest noen år Skrevet 25. mars 2011 Del Skrevet 25. mars 2011 Energien - jeg vet ikke. Blir fort sliten, men er ikke slik at jeg ikke orker å stå på morgenen eller sover store deler av dagen. Er mer slik at jeg blir veldig fort stresset og oppkavet når jeg får flere ting jeg skal gjøre samtidig, når jeg planlegger noe osv. Arter seg slik at alle synsinntrykk føles så sterke at jeg må ta av meg brillene, reagerer på lyder, er skvetten osv. Føles som svimmelhet på en måte. Hvordan hadde du det? Ja, jeg har opplevd det samme, og på det verste kollapset jeg helt av slike påvirkninger du nevner. Klarte ikke stå oppreist, kroppen stivnet, og jeg følte meg syk. Blant mye annet. Å bli overveldet slik du beskriver kan også skyldes en slags angst. Du kan søke opp "kognitiv svikt" og se om du kjenner deg igjen. Sist: Det KAN være så enkelt som jernmangel, evt cøliaki! Har du vært hos legen og tatt basic blodprøver? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest rådvilløs Skrevet 25. mars 2011 Del Skrevet 25. mars 2011 Ja, jeg har opplevd det samme, og på det verste kollapset jeg helt av slike påvirkninger du nevner. Klarte ikke stå oppreist, kroppen stivnet, og jeg følte meg syk. Blant mye annet. Å bli overveldet slik du beskriver kan også skyldes en slags angst. Du kan søke opp "kognitiv svikt" og se om du kjenner deg igjen. Sist: Det KAN være så enkelt som jernmangel, evt cøliaki! Har du vært hos legen og tatt basic blodprøver? Har tatt blodprøver, bl..a for stoffskifte o.l. Er nå så i tvil for legen min anbefaler meg å begynne på antidep. Har du brukt no sånt? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest noen år Skrevet 25. mars 2011 Del Skrevet 25. mars 2011 Har tatt blodprøver, bl..a for stoffskifte o.l. Er nå så i tvil for legen min anbefaler meg å begynne på antidep. Har du brukt no sånt? Nei, det har ikke vært noen indikasjon for det. Spørsmål: Hva ville du gjort om du i morgen om du våknet opp og faktisk var frisk? :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest rådvilløs Skrevet 25. mars 2011 Del Skrevet 25. mars 2011 Nei, det har ikke vært noen indikasjon for det. Spørsmål: Hva ville du gjort om du i morgen om du våknet opp og faktisk var frisk? :-) da ville jeg gått på jobb! Og ikke vært redd for noen ting, ingenting skulle stoppe meg. men da ville jeg jo vært en annen person... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest noen år Skrevet 25. mars 2011 Del Skrevet 25. mars 2011 da ville jeg gått på jobb! Og ikke vært redd for noen ting, ingenting skulle stoppe meg. men da ville jeg jo vært en annen person... Svaret på et slikt spørsmål kan avsløre om du er deprimert eller ikke. :-) Kanskje er det andre indikasjoner for at du kan prøve antidep, men det er en forskjell på dem som ikke ville hatt noen spesielle planer dersom de ble friske (=mulig deprimert) kontra dem som har masse planer (=mest sannsynlig ikke deprimert). 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest rådvilløs Skrevet 25. mars 2011 Del Skrevet 25. mars 2011 Svaret på et slikt spørsmål kan avsløre om du er deprimert eller ikke. :-) Kanskje er det andre indikasjoner for at du kan prøve antidep, men det er en forskjell på dem som ikke ville hatt noen spesielle planer dersom de ble friske (=mulig deprimert) kontra dem som har masse planer (=mest sannsynlig ikke deprimert). jeg er nok ikke deprimert. men har angst, har jeg nok alltid hatt, men vanligvis går det fint å leve med det. nå er det slik at jeg ikke tåler så mye på kjenninger osv. går greit på jobb så lenge jeg kan sitte for meg selv og gjøre noe arbeid, men vanskelig når jeg skal forholde meg til andre samtidig, har mange arboppgaver samtidig osv 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest segunda Skrevet 26. mars 2011 Del Skrevet 26. mars 2011 jeg er nok ikke deprimert. men har angst, har jeg nok alltid hatt, men vanligvis går det fint å leve med det. nå er det slik at jeg ikke tåler så mye på kjenninger osv. går greit på jobb så lenge jeg kan sitte for meg selv og gjøre noe arbeid, men vanskelig når jeg skal forholde meg til andre samtidig, har mange arboppgaver samtidig osv Hvor mye har du diskutert dette med lege, evt. arbeidsgiver? Har du gått til noen samtaler? Har legen nevnt antidepressiva? Jeg ville vurdert noe av dette. Du er så absolutt ikke alene, men du er den eneste som kan ta tak i din egen situasjon. Du kommer deg ikke best med å være passiv, tvertimot du må ha noe å hente energi fra. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest noen år Skrevet 26. mars 2011 Del Skrevet 26. mars 2011 jeg er nok ikke deprimert. men har angst, har jeg nok alltid hatt, men vanligvis går det fint å leve med det. nå er det slik at jeg ikke tåler så mye på kjenninger osv. går greit på jobb så lenge jeg kan sitte for meg selv og gjøre noe arbeid, men vanskelig når jeg skal forholde meg til andre samtidig, har mange arboppgaver samtidig osv Jeg vet ikke så mye om angst, men det er helt klart at du trenger hjelp til å takle påkjenningene. Der kan sikkert noen på psykiatri svare deg bedre. Men lykke til uansett! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest rådvilløs Skrevet 27. mars 2011 Del Skrevet 27. mars 2011 Hvor mye har du diskutert dette med lege, evt. arbeidsgiver? Har du gått til noen samtaler? Har legen nevnt antidepressiva? Jeg ville vurdert noe av dette. Du er så absolutt ikke alene, men du er den eneste som kan ta tak i din egen situasjon. Du kommer deg ikke best med å være passiv, tvertimot du må ha noe å hente energi fra. har snakket med arbgiver og lege ja. går også til psykomotorisk fysioterapi og skal begynne hos psykolog. legen foreslår antidep, men den psykomotoriske fysioterapeuten går i mot det...så veldig usikker 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
avidi Skrevet 27. mars 2011 Del Skrevet 27. mars 2011 Vet ikke hva som stresser meg, er nok mange ting, mange tanker rundt jobb og hjemmesituasjon. Men hvordan komme seg ut av det? Tips? Hvordan artet det seg da du gikk for tidlig tilbake til jobb? Hvor lenge prøvde du å jobbe før du ble sykemeldt igjen? Og ikkke minst, hva gjorde du i tida da du var sykmeldt for å komme til hektene igjen? SLiter med å finne ting å gjøre som gir meg krefter og gnist igjen. Blir mest at jeg går meg en liten tur nå og da, går litt i butikker osv Jeg har hatt både korte og lange fravær pga stress og difuse smerter i hele kroppen. Så lenge jeg har gått hjemme har jeg klart å holde plagene i sjakk og kjent meg bra. Men enkelte ganger har jeg ikke vært på jobb mer enn ca 2 måneder før jeg har blitt sykmeldt igjen fordi alle plagene kom tilbake. Dette av og på fraværet har ikke vært særlig populært hos arbeidsgiver oghar resulteret i mistrivsel og mer stress. Løsningen for meg ble å gå ned i stillingsprosent. Nå jobber jeg i 60% stilling og har klart å unngå langvarig sykefravær i 1, 5 år. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
nitty-gritty Skrevet 27. mars 2011 Del Skrevet 27. mars 2011 har snakket med arbgiver og lege ja. går også til psykomotorisk fysioterapi og skal begynne hos psykolog. legen foreslår antidep, men den psykomotoriske fysioterapeuten går i mot det...så veldig usikker Når det kommer til medisiner, så vet jeg hvem jeg hadde hørt på. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest segunda Skrevet 27. mars 2011 Del Skrevet 27. mars 2011 har snakket med arbgiver og lege ja. går også til psykomotorisk fysioterapi og skal begynne hos psykolog. legen foreslår antidep, men den psykomotoriske fysioterapeuten går i mot det...så veldig usikker Hvis du ønsker å prøve medisiner så bør du gjøre det. Føl godt etter om det hjelper og nøl ikke med å si ifra om evt. bivirkninger slik at det er enklere å finne frem til riktig dose og riktig medisin. Hvis du ikke ønsker det så er det du som bestemmer. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest rådvilløs Skrevet 27. mars 2011 Del Skrevet 27. mars 2011 Hvis du ønsker å prøve medisiner så bør du gjøre det. Føl godt etter om det hjelper og nøl ikke med å si ifra om evt. bivirkninger slik at det er enklere å finne frem til riktig dose og riktig medisin. Hvis du ikke ønsker det så er det du som bestemmer. er veldig usikker på om jeg ønsker å begynne på medisin. er redd og slett ikke sikker på om jeg trenger det. er stress som setter seg på nakken, grunnen til det er at jeg har en form for angst og anspenthet som er der hele tiden. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest segunda Skrevet 27. mars 2011 Del Skrevet 27. mars 2011 er veldig usikker på om jeg ønsker å begynne på medisin. er redd og slett ikke sikker på om jeg trenger det. er stress som setter seg på nakken, grunnen til det er at jeg har en form for angst og anspenthet som er der hele tiden. Når du har angst så kan medisinering hjelpe. Dette er ikke spørsmål om grad av angst, men at du er stresset og trenger å roe ned. Bivirkninger er ikke alvorlige og det skader ikke å prøve. Når legen anbefaler det så mener h*n at det er verdt å prøve. Det er alltid en gruppe av annet fagfolk som mener at man ikke skal bruke medisiner og det er argumenter også. Medisinering kan hjelpe deg til å ta bedre mot en annen type behandling. Kemisk medisinering er ikke nok alene, men løfter ofte opp til et stadium hvor man kan lettere jobbe med seg selv sammen med andre. Håper jeg skrev dette forståelig nok. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.