Noen her som har vært sykmeldt pga stress?

[Speak]

Umulig å se da stress kan utarte seg på svært mange måter. Jeg kjenner en som aldri ble frisk. Og dette var virkelig en av de sterkeste menneskene jeg visste om.

Men dersom du føler at det kan være greit så kan du jo spørre om en gradert sykmelding eller aktiv sykemelding. På den måten kan du teste dette på en forsikting måte.

[Sofline]

Jeg har ikke vært det, men hadde blitt det hvis jeg ikke allerede hadde hatt barselspermisjon. Det gikk over etter noen måneder. Sannsynligvis hadde det gått over fortere hvis jeg hadde fått mindre å gjøre (men det var ikke mulig siden det ikke akkruat var en jobb jeg kunne få fri fra).

[Gjest rådvilløs]

Jeg har vært sånn i mange år. Jeg tror ikke jeg blir "normal" igjen. Men jeg er kobla sammen slik allerede i barndom.

Du må finne noe som er "bare ditt" tror jeg. Et sted, en ting, noe som gjør at du slapper helt av. Slik at du kan "gå tilbake dit" hver gang det bygger seg opp. Noe du kan ha å "gå til" etter at du er friskmeldt også, så det ikke kommer tilbake.

Og så må du lage deg filtre for hva du bør og kan ta inn.

Fryktelig vanskelig prosess.. og tar lang tid. Ikke så mye hjelp i dette kanskje..

Jo veldig interessant det du skriver. Går til psykomotorisk fysioterapi og en av tingene jeg lærer der er en slagst fantasireise, et sted jeg skal gå i tankene mine når jeg har det slik. Har du prøvd dette selv?

[Gjest rådvilløs]

Jeg har vært sånn i mange år. Jeg tror ikke jeg blir "normal" igjen. Men jeg er kobla sammen slik allerede i barndom.

Du må finne noe som er "bare ditt" tror jeg. Et sted, en ting, noe som gjør at du slapper helt av. Slik at du kan "gå tilbake dit" hver gang det bygger seg opp. Noe du kan ha å "gå til" etter at du er friskmeldt også, så det ikke kommer tilbake.

Og så må du lage deg filtre for hva du bør og kan ta inn.

Fryktelig vanskelig prosess.. og tar lang tid. Ikke så mye hjelp i dette kanskje..

forresten, det med filtre for hva jeg kan og bør ta inn. Kan du gi meg et eksempel på det?

[EnolaGay]

Jo veldig interessant det du skriver. Går til psykomotorisk fysioterapi og en av tingene jeg lærer der er en slagst fantasireise, et sted jeg skal gå i tankene mine når jeg har det slik. Har du prøvd dette selv?

Jeg har reist inn i fantasien siden jeg var barn. Eneste stedet å få fred for voksne som sloss på natta. Jeg er viderekommen i å lage meg "film" i hodet , og der er det kun meg som er stjerne! *knis* ;0) Musikk er veldig fint som "inngangsport". Øretelefoner og musikk man liker. Og så "ikke forstyrr" skilt til de som evnt befinner seg i huset.

Som oftest blir det til at jeg setter meg en liten time før jeg legger meg, for jeg har unger overalt her og de "skal bare" til de sovner. ;0)

Filtre...Jeg er blitt "kynisk", jeg må innrømme det. Idealisten i meg som var intenst opptatt av rettferdighet og at alle skal ha det greit. Hun gikk over til "fienden" og har nå som livsmotto "Money talks, bullshit walks". Synd men sant.

Jeg bruker den velkjente; "Hva har dette å si om hundre år?" Og lander alltid på "ikke en drit". Og perspektivet (hundre år er en stund om man ser BAKOVER) gjør at jeg ikke gidder å bruke energi på å slite med ting jeg ikke kan gjøre noe med.

Andre "filtre"... du må nesten tenke over de tingene som får deg ut av balanse og gjør deg dårlig. Og så må du foreta noen valg, er dette så viktig at jeg er villig til å ha så vondt? Hva "vinner" jeg i så fall på det? Og er det virkelig verdt det?

Og ikke ta på deg ansvar for andre mennesker enn de aller nærmest, som fortjener det og trenger det!

Ikke vær den som alltid gjør ting gratis, stiller opp og sliter deg ut fordi du har en ide om at det er slik verden bør være. Verden (unnskyld at jeg sier det) driter i deg...

Krev litt for egen del! "Fordi du fortjener det!" :0)

[Gjest Rådvilløs]

Jeg har reist inn i fantasien siden jeg var barn. Eneste stedet å få fred for voksne som sloss på natta. Jeg er viderekommen i å lage meg "film" i hodet , og der er det kun meg som er stjerne! *knis* ;0) Musikk er veldig fint som "inngangsport". Øretelefoner og musikk man liker. Og så "ikke forstyrr" skilt til de som evnt befinner seg i huset.

Som oftest blir det til at jeg setter meg en liten time før jeg legger meg, for jeg har unger overalt her og de "skal bare" til de sovner. ;0)

Filtre...Jeg er blitt "kynisk", jeg må innrømme det. Idealisten i meg som var intenst opptatt av rettferdighet og at alle skal ha det greit. Hun gikk over til "fienden" og har nå som livsmotto "Money talks, bullshit walks". Synd men sant.

Jeg bruker den velkjente; "Hva har dette å si om hundre år?" Og lander alltid på "ikke en drit". Og perspektivet (hundre år er en stund om man ser BAKOVER) gjør at jeg ikke gidder å bruke energi på å slite med ting jeg ikke kan gjøre noe med.

Andre "filtre"... du må nesten tenke over de tingene som får deg ut av balanse og gjør deg dårlig. Og så må du foreta noen valg, er dette så viktig at jeg er villig til å ha så vondt? Hva "vinner" jeg i så fall på det? Og er det virkelig verdt det?

Og ikke ta på deg ansvar for andre mennesker enn de aller nærmest, som fortjener det og trenger det!

Ikke vær den som alltid gjør ting gratis, stiller opp og sliter deg ut fordi du har en ide om at det er slik verden bør være. Verden (unnskyld at jeg sier det) driter i deg...

Krev litt for egen del! "Fordi du fortjener det!" :0)

Tusen takk! Jeg har nå i over to mnd klart å la være å begynne på antidep. (har medisinen i skapet...), og tror kanskje jeg skal klare å la være også.

Men, er jo veldig redd når jeg skal begynne å jobbe igjen, når tankene kanskje kommer tilbake. Men merker nå at jeg kan klare å få tankene bort fra angst osv. med at jeg klarer å slappe av litt i kroppen, synger inni meg osv.