Å velge kjønn på barnet-synspunkter

[Gjest Elextra]

Og så er jenter stort sett litt enklere å forholde seg til. De er roligere, har en lettere pubertet og som voksne så er de nok mer avhengig av mamma enn guttene - tror jeg.

Det er ingen av mine som er så avhengig av meg da bortsett fra 14-åringen, de store klarer seg sjøl. Jeg er sjokkert over hvor mange foreldre som legger seg oppi barnas bosted, utdannelse, kjæreste. Jeg har ei venninne som ringer og skjeller ut dattra sin kjæreste, hun er 30 år og som må være med å skrive kontrakt når ungene skal leie leilighet og jeg synes det blir fullstendig overstyring.

''Og så er jenter stort sett litt enklere å forholde seg til. De er roligere, har en lettere pubertet''

Virkelig? Det er totalt motsatt av min erfaring (har dog bare små barn ennå).

[Mary Poppins]

''Og så er jenter stort sett litt enklere å forholde seg til. De er roligere, har en lettere pubertet''

Virkelig? Det er totalt motsatt av min erfaring (har dog bare små barn ennå).

Jeg ble også overrasket over det utsagnet. Trodde det nærmest var en kjensgjerning at jenter ofte er mer vanskelige i puberteten enn gutter (med unntak selvfølgelig)

[laban]

''Og så er jenter stort sett litt enklere å forholde seg til. De er roligere, har en lettere pubertet''

Virkelig? Det er totalt motsatt av min erfaring (har dog bare små barn ennå).

Jeg kan være litt enig angående roen. Når det gjelder puberteten, må jeg vente noen år med å svare. Men jeg har mistanker om at det er omvendt.

Som kjent har jeg et enormt statistisk utvalg på ett barn av hvert kjønn.

[Gjest Elextra]

Jeg kan være litt enig angående roen. Når det gjelder puberteten, må jeg vente noen år med å svare. Men jeg har mistanker om at det er omvendt.

Som kjent har jeg et enormt statistisk utvalg på ett barn av hvert kjønn.

''Som kjent har jeg et enormt statistisk utvalg på ett barn av hvert kjønn.

''

Mitt syn var ikke basert på mitt eget noe ensidige utvalg, men snarere på hva jeg har hørt fra venner og lest rundt omkring.

[Gjest Kayia]

Og så er jenter stort sett litt enklere å forholde seg til. De er roligere, har en lettere pubertet og som voksne så er de nok mer avhengig av mamma enn guttene - tror jeg.

Det er ingen av mine som er så avhengig av meg da bortsett fra 14-åringen, de store klarer seg sjøl. Jeg er sjokkert over hvor mange foreldre som legger seg oppi barnas bosted, utdannelse, kjæreste. Jeg har ei venninne som ringer og skjeller ut dattra sin kjæreste, hun er 30 år og som må være med å skrive kontrakt når ungene skal leie leilighet og jeg synes det blir fullstendig overstyring.

Ulik erfaring der. Jeg har en gutt med fri flyt av hormoner hjemme og syns det går helt fint. Er sjeleglad for at jeg ikke er mamma til hans venninner istedefor faktisk ;-)

[Katt-ja]

''Som kjent har jeg et enormt statistisk utvalg på ett barn av hvert kjønn.

''

Mitt syn var ikke basert på mitt eget noe ensidige utvalg, men snarere på hva jeg har hørt fra venner og lest rundt omkring.

Tror det jevnt over er mindre psykodrama og klikker og dilling med gutter,- er det ikke det da? Det er både personlig erfaring,- og hva jeg hører av bekjente...

[Dorthe]

Ulik erfaring der. Jeg har en gutt med fri flyt av hormoner hjemme og syns det går helt fint. Er sjeleglad for at jeg ikke er mamma til hans venninner istedefor faktisk ;-)

Kanskje dattera mi var utrolig rolig )

[Gjest Tatjana]

Jeg ser lenger ned i tråden at du har en veldig snever og stereoptyp oppfatning av kjønnsroller og "hvordan jenter er". Jeg er kvinne, og har vært jente.

Jeg har aldri vært spesielt glad i rosa. Yndlingsfargene mine som barn var blått og grønt (etterhvert svart, i ungdommen). Jeg ville ikke ha langt hår - jeg trivdes best med kortkort guttesveis. Jeg hadde flest guttevenner. Noen jenter også, selvsagt, men de var som meg: lite feminine. Jeg var fysisk aktiv og robust, klatret i trær og ramlet ned, kjørte av på sykkel fordi jeg presset grensene mine og hadde stadig skrubbsår og blåmerker.

Jeg avskydde å handle og når min mor tvang meg med i klesbutikker ville jeg gjerne ha den første buksa eller genseren som passet - for å bli ferdig med det. Jeg trivdes med å bake, etter at jeg kom i 4. eller 5. klasse, men broren min var flinkere enn meg.

Dukkene mine ble ignorert og glemt, eller snauklipt og mishandlet. Jeg likte traktorer og biler bedre.

Nå er jeg voksen. Jeg har tre barn selv. Min svigermor (barnas farmor) er den av bestemødrene som har aller best kontakt med dem. Det skyldes nok mye geografisk nærhet, men også det faktum at hun er langt mer interessert, involverer seg mer og er mer tålmodig enn min mor. Hvis mormor -min mor- passer ungene en time eller to er hun utslitt etterpå og klager masse over hvor slitsomt det er. Farmor klager aldri. Hun passet tiåringen fast en dag i uka gjennom hele småskolen. Nå har hun sjuåringen fast en dag hver uke.

Om du skulle ende opp med å få en datter kan det hende du får en som meg: Ei guttejente med skrubbsår på knær og albuer, som hater kjoler og stille inneleker. Hva da? Hvordan takler du det, når du må kjøre på fotballtrening og får hat-utbrudd til svar hvis du foreslår shopping? Jeg sier ikke dette for å være slem, men tenk litt gjennom det. Ikke alle jenter er rosa, feminine og yndige nemlig.

[Lillemus]

Og så er jenter stort sett litt enklere å forholde seg til. De er roligere, har en lettere pubertet og som voksne så er de nok mer avhengig av mamma enn guttene - tror jeg.

Det er ingen av mine som er så avhengig av meg da bortsett fra 14-åringen, de store klarer seg sjøl. Jeg er sjokkert over hvor mange foreldre som legger seg oppi barnas bosted, utdannelse, kjæreste. Jeg har ei venninne som ringer og skjeller ut dattra sin kjæreste, hun er 30 år og som må være med å skrive kontrakt når ungene skal leie leilighet og jeg synes det blir fullstendig overstyring.

''Og så er jenter stort sett litt enklere å forholde seg til. De er roligere, har en lettere pubertet og som voksne så er de nok mer avhengig av mamma enn guttene - tror jeg.''

Jentungen her mye mer avhengig av meg (les: mammadalt) enn det guttungen er, men hun er ti ganger vanskeligere enn ham og det har hun alltid vært. Hvordan tenårene blir (hun er 10,5 år nå) tør jeg ikke engang tenke på...

[Gjest Kayia]

Kanskje dattera mi var utrolig rolig )

Du har nok vært flink (og litt heldig;-)

[PieLill]

Ok, så da er det faktisk mulig, det visste jeg ikke. Men er det mulig for trådstarter å gjennomføre i praksis? Første artikkel omhandler et forskningsprosjekt og er altså ikke aktuelt for trådstarter, lenke to om at det kanskje blir gjort ulovlig i Tyrkia. Virker komplisert å få gjennomført i hvert fall. Og ulovlig uansett land (heldigvis).

Det er tillatt i noen land.

Egentlig er det etisk sett ganske likt abort på annet enn medisinsk grunnlag.

mvh

[Speak]

Ingen kan sette seg inn i hva andre føler. Og ingen bør helle dømme deg synes jeg. Så dette synes jeg er ene og alene ditt valg. (Og mannen din selvsagt)

[Gjest Hver sin lyst.]

Selv har jeg to sønner, og skulle gjerne, gjerne hatt en fem seks av dem Sønner er vidundelig

Har tantejenter men dem er det jammen mye mer å hengre fingra i. Ikke er de alle typiske rosa-jenter heller.

Selv så har jeg en litt guttegutt, og en litt jentegutt. Med det menes at han er opptatt av klær, liker å ha meg med på shopping ol.

Dette er strengt tatt ikke noe du har noe du trenger å stå til ansvar for. Vil dere gjøre det på den måten så gjør dere det. Helt enkelt. Dette er kun din mann og ditt valg, og det er kun deres meninger som egentlig trengs å høres.

[morsan]

Jeg synes at det er veldig stor forskjell på at man på den ene siden ønsker seg barn av begge kjønn, til på den andre siden at man seriøst vurderer å benytte seg av medisinsk hjelp for å være sikret at gutte-embryoene velges bort.

I Norge forferdes de fleste av oss med rette over Kina, der jentebabyene er mindre verdt enn guttebabyene. Dersom vi også i vår del av verden begynner med slik kjønnsutvelgelse som du nå vurderer, er vi ikke det spor bedre.

Jeg synes ikke at det er galt at man i utgangspunktet har ønsker om å få barn av begge kjønn. Men ut fra måten du skriver på i denne tråden og ting du trekker fram, synes jeg du burde vurdere å gå kraftig i deg selv og dine tanker og beveggrunner for ønsket om å få en jente.

Er de forventningene du har til det å ha en datter realistiske? Og er det riktig av deg å påføre en datter så kraftige forventninger som hun må leve opp til?

Jeg tror også at kvinner som har et så sterkt fokus på Datteren med stor D selv lett kan være den største bidragsyteren til at forholdet til sønnene blir mindre nært. Sånn sett blir det en selvoppfyllende profeti at det er mer stas å være mormor enn farmor.

[Dorthe]

Du har nok vært flink (og litt heldig;-)

Hehe, jeg har ikke vært like heldige med guttene. Eldstemann var helt forferdelig og minstemann har såvidt startet så der vet jeg ikke hva som skjer. Men akkurat nå har han vært utrolig rolig og det helt siden i sommer men det kan jo være stille før stormen ;o)

[Spirello]

''Jeg tror forholdet mellom mor og datter blir annerledes (naturlig nok) enn forholdet mellom mor og sønn. ''

Er det nødvendigvis så naturlig? Har selv bare sønner og kan ikke sette meg inn i hvilket forhold jeg ville hatt til en datter. Men klarer ikke se at felles kjønn er så viktig i kommunikasjonen, jeg vil tro andre ting betyr mer. Tror det ofte kan bli mer konfliktfylt mellom mor og datter enn mellom mor sønn, om det ville stemt i mitt tilfelle får jeg aldri vite.

Men hadde vært morsomt med et barnebarn som var jente en gang, da. Så får jeg i det minste kjøpe små kjoler .

Ja jeg synes det er naturlig.. Men selvfølgelig kan det bli mer konfliktfylt som du sier, så må jo ikke bli sånn.. Man kan selvsagt ha et veldig nært og godt forhold til sønner også

Jeg tenkte på forholdet jeg har til min mor, og forholdet storebroren min har til min mor. Jeg må jo si at mamm aog jeg er mer "venninner" da, og har et tettere forhold enn broder´n og mamma, selv om de også står nære. Det tror jeg faller seg naturlig siden vi begge er kvinner og er opptatt av de samme tingene.. Menn og kvinner er forskjllige, sånn er det bare. )

Kan legge til at jeg hadde et veldig konfliktfylt forhold til mamma da jeg var tenåring, vi tålte ikke trynet på hverandre rett og slett, men nå er vi heldigvis veldig gode venner og har et godt og nært forhold. )

[Gjest Elextra]

Ja jeg synes det er naturlig.. Men selvfølgelig kan det bli mer konfliktfylt som du sier, så må jo ikke bli sånn.. Man kan selvsagt ha et veldig nært og godt forhold til sønner også

Jeg tenkte på forholdet jeg har til min mor, og forholdet storebroren min har til min mor. Jeg må jo si at mamm aog jeg er mer "venninner" da, og har et tettere forhold enn broder´n og mamma, selv om de også står nære. Det tror jeg faller seg naturlig siden vi begge er kvinner og er opptatt av de samme tingene.. Menn og kvinner er forskjllige, sånn er det bare. )

Kan legge til at jeg hadde et veldig konfliktfylt forhold til mamma da jeg var tenåring, vi tålte ikke trynet på hverandre rett og slett, men nå er vi heldigvis veldig gode venner og har et godt og nært forhold. )

''Det tror jeg faller seg naturlig siden vi begge er kvinner og er opptatt av de samme tingene.. Menn og kvinner er forskjllige, sånn er det bare. )

''

Tror ikke jeg helt deler dette synet, jeg. Folk er forskjellige, uansett kjønn.

[Gjest Kayia]

Hehe, jeg har ikke vært like heldige med guttene. Eldstemann var helt forferdelig og minstemann har såvidt startet så der vet jeg ikke hva som skjer. Men akkurat nå har han vært utrolig rolig og det helt siden i sommer men det kan jo være stille før stormen ;o)

Det viser vel først og fremst at Odin Jensinius hadde helt rett i at "vi e aill sammen individa", og ungdommer trenger vel heller ikke reduseres til kjønn forsåvidt...

[Dorthe]

Det viser vel først og fremst at Odin Jensinius hadde helt rett i at "vi e aill sammen individa", og ungdommer trenger vel heller ikke reduseres til kjønn forsåvidt...

Å, nå ble jeg plutselig veldig øm om hjertet her når jeg tenkte på ungene mine )

[Gjest Kayia]

Å, nå ble jeg plutselig veldig øm om hjertet her når jeg tenkte på ungene mine )

Skjønner jeg godt - det blir jeg også rett som det er )