Borte fra barna i lengre tid

[Gjest nimi-ringerike]

Jeg har hatt et fire ukers rehabopphold flere ganger de siste årene og da er det faren som har hatt minstemann i min leilighet. I forhold til minstemann har det aldri vært noe problem. Dessuten har jeg vært 14 dager på sykehuset 6 ganger de siste 2 årene, da har minstemann bodd på internatet på skolen og vært hos søsken i helgene. Ved siden av det igjen har jeg hatt endel opphold på Sunnaas, 6 tror jeg de siste 12 årene og de har strukket seg fra 5 dager til 3 uker og da har også faren bodd i min leilighet og tatt seg av katter og barn.

Den ene gangen tok jeg minstemann ut av skolen og hadde ham med meg på Sunnaas fordi venninna mi gjorde det samme så ungene kunne være sammen og leke og de hadde skole på dagen.

Jeg har vel aldri tenkt på det som et problem og minstemann har aldri reagert. Derimot har jeg hatt et par uheldige opplegg med dattera mi fordi at hun måtte være alene hjemme fordi broren var i militæret og minstemann hos faren og hun var 15 år. Hun var for liten til å være hjemme alene i tre uker og for stor til at noen var interessert i å hjelpe meg å finne avlastning, men dette er jo helt uaktuelt i ditt tilfelle siden du bor sammen med faren.

Jeg tenker litt sånn at ungene har det best når vi voksne har det bra og at dersom vi har en god løsning for tiden vi er borte så tjener ungene på det fordi vi føler oss bedre ev har fått hjelp når vi kommer hjem. Ingen av mine har klaget, de to store er jo voksne nå og jeg tror ingen av dem har lidd noen nød. Den ene gangen med dattera mi så hadde jeg mange venninner som bodde rundt så hun gikk litt på rundgang å spiste og sov over innimellom hos dem. Jeg drar faktisk aldri hjem i helgene heller, jeg har prøvd men synes at avbruddet ødelegger litt av oppholdet og at det er vanskelig å omstille seg fra å være på institusjon og til å komme hjem og jeg blir litt deperimert av det.

Jeg synes du skal dra med helt god samvittighet, forklar ungene at du blir borte fordi du trenger hjelp for ellers kan du bli syk og at du har det bedre når du kommer tilbake.

Det er i hvert fall min erfaring. Dattera mi som nå er 25 kommer hit hvert øyeblikk og jeg kan spørre henne litt mer om hva hun Vi har vel egentlig aldri snakket om det og det tyder på at hun synes det var greit eller at hun synes hun ikke kunne si noe men ikke likte det så godt. Første gangen hadde jeg ungene der på pårørendesamtale, det synes begge var noe tull for de visste jo egentlig alt fra før, men de var litt større enn dine.

Tusen takk for svar. Jeg har jo lest om datteren din her inne, og selv om det kanskje var tøft for henne da du var borte, så har hun jo absolutt klart seg

Mine barn har jo en velfungerende pappa hjemme hos dem, og jeg kan komme hjem hver helg, og de kan komme og være hos meg noen helger, hvis de vil.

Og jeg har nok egentlig ikke noe valg.

[Gjest nimi-ringerike]

Det går helt fint vet du. ) Forklar ungene på en lettfattelig måte hvorfor du må reise bort, uten å overdramatisere for mye da og si at du kommer til å savne dem, men at du kommer hjem hver eneste helg. ) La dem tegne en tegning til deg som du kan ta med og de kan jo sende brev og tegninger til deg mens du er borte.

Er enig med de som sier at det sannsynligvis blir verre for deg enn for dem. )

Takk for trøstende ord

Ja, jeg må satse på at det går bra. Og de har en fin pappa!

[Gjest nimi-ringerike]

Må bare si at jeg i 2011 synes dette er et veldig rart spørsmål... Beklager.

Selvfølgelig vil ikke ungene dine lide noen nød bare fordi du ikke er tilstede. Du har valgt en flott far til dine barn, sier du selv, og da burde han jo være en helt naturlig omsorgsperson for ungene på lik linje med deg.

Hvis du legger saken fram for ungene på en lidende, stakkarslig måte vil de helt klart synes det er grusomt, men hvis du rett og slett bare forteller dem at slik blir det, så bør de være store nok og modne nok til å ikke lage noe mer styr ut av det.

Gratulerer med beslutningen, forresten, kjempebra at du tar tak! :-)

Rart spørsmål i 2011 - du sier noe Det rare er at vi er mer likestilte på mange områder enn de fleste par vi kjenner, jeg tjener betraktelig mye mer enn mannen min, for eksempel, og det er jo uvanlig. Og når det gjelder husarbeid, så gjør han mye mer enn meg.

Men når det gjelder det å være nær omsorgsperson, snakke med barna, ansvar for lekser og sånn, så er det jeg som "regjerer". Når jeg tenker meg om, skyldes det sannsynligvis mer at jeg ønsker å ha den rollen, enn at mannen min ikke kan fylle den. Det vil si, han kan garantert fylle rollen, dersom han må, eller får sjansen. Så kanskje de har godt av å få være alene sammen en periode.

[Gjest nimi-ringerike]

''Må bare si at jeg i 2011 synes dette er et veldig rart spørsmål..''

Signerer denne jeg. Ungene har det garantert helt flott hjemme sammen med pappa mens du er borte. Og du skal jo ikke være sååå lenge vekke...

Da jeg leste overskriften så jeg raskt for meg at du skulle studere og jobbe i utlandet i flere måneder.

Nei, reis vekk med god samvittighet og gjør det du kan for å bli frisk. Det vil hele familien nyte godt av.

Takk for hyggelige ord! Det viser seg at det bare er 10 uker borte den første perioden, og deretter 4 ganger 1 uke over 3 år. Jeg trodde det var 14 uker sammenhengende.

Så det er enda mye kortere enn du trodde da du leste overskriften

[Gjest nimi-ringerike]

Alle er motivert og forberedt, du kommer hjem i helgene, og antakelig kan de komme på besøk i løpet av oppholdet(?) De er ikke bittesmå lenger, og de vil helt sikkert vokse på å være med på å dra lasset og klare mye selv i denne perioden. Som flere har nevnt - det er mange familier der én av foreldrene må pendle eller være mye borte i atskillig lengre tid enn 14 uker.

Det stedet (i signaturen din) har, såvidt jeg vet, veldig godt rykte. Lykke til!

Jeg har snakket med folk som har vært der, og de skryter veldig. Så jeg har begynt å glede meg. Jeg trodde det var veldig lang ventetid, så jeg ble overrasket over at jeg får plass om ikke så lenge.

Jobben har allerede begynt, da. Går til fastlegen min for oppfølging hver 14 dag, og var sykemeldt et par uker for å komme skikkelig inn i trening og starten på nye spisevaner. Men det er et langt lerret å bleke, så jeg er glad jeg skal få et opphold på Nimi, hvor jeg kan konsentrere meg bare om å trene og lære strategier for å mestre vektproblemet mitt.

Tusen takk for svar!

[Gjest nimi-ringerike]

Det blir nok verst for deg. Da jeg var liten og min mor som jeg var svært knytta til ukependlet slik i noen måneder, var det ei hylgrinende jente på togstasjonen hver søndag kveld min mor gikk og tenkte på hele uken. Jeg derimot hadde det kjempefint hele uka sammen med far og søsken, det var en litt annen hverdag med mindre regler og morsommere mat! Det var bare det at det var så hyggelig når hun kom hjem i helgene og situasjonen på togstasjonen hver gang hun reiste var bare SÅÅ trist.Moren min har spurt meg i ettertid om hvor traumatisk jeg syns det var at hun var borte. Egentlig var det bare fint! faren min måtte ta ansvar han ellers ikke ville tatt, og jeg fikk litt mer frihet. Bare sunt.

Takk for svar, og for at du delte denne lille historien Du traff nok spikeren på hodet, dette blir garantert verst for meg. Men ble litt lettere til sinns da jeg fikk tips om Skype av jubalong eller lillemus, husker ikke helt...

[Gjest nimi-ringerike]

Husker da jeg var 8 og moren min reiste til nærmeste store by for å videreutdanne seg. Husker ikke vi led noen nød, vi hadde far, pluss bestemor i nærheten. Det var spennende å besøke mamma i byen, husker jeg. Har ingen negative minner fra den perioden.

Tror det går helt fint, det er nok verst for deg! Ha tiltro til at pappaen og jentene klarer det fint!

Takk for gode ord! Satser på at det skal gå fint, ja!

[Gjest nimi-ringerike]

Gratulerer med opphold! Barna takler det helt fint. Forklar dem grundig horfor du er der osv. Har de ikke en form for besøkshelg/ følge deg dit osv. Så er det ikke så fremmed for dem hvor du er. Lettere for dem å forestille seg hvoran det ser ut der mor sover, trener, spiser osv. Så slipper de å fantasere om ett eller annet....

Husk at dette er din sjangse til å fortsette å være moren deres i mange år, og ikke være en syk (eller død) mor på sidelinjen.

Ønsker deg lykke, lykke til med oppholdet!

(Kjenner til en som har vært på slikt opphold. Han klarer seg kjempefint fremdeles, nå er det ca. 4- 5 år siden.)

Tusen takk for svar og gode ord!

Og jeg tenker hver dag på hva som kan skje hvis jeg ikke får gjort noe med overvekten min. Det er ikke hyggelig!

[Gjest nimi-ringerike]

Mange (da helst fedre) er ukependlere gjennom mange år. Jeg kan egentlig ikke se at det er noen forskjell på dette, og at mor er "ukependler". Det du snakker om er for en tidsbegrenset periode, du ser dem regelmessig i helgene og VIKTIGST: Du tar vare på din egen helse, og vil høyst sannsynlig være friskere og leve lengre med dine barn etter at du har vært borte denne perioden...

Ønsker deg masse lykke til:-)

Tusen takk!

Forskjellen mellom folk som ukependler og min situasjon, er vel at det i dette tilfelleet er jeg, som i praksis har "hovedomsorgen" for barna hjemme, som skal reise bort noen uker. Jeg antar at det i pendlerfamilier, er den som er hjemme som har denne rollen. Men det som går opp for meg nå, mens jeg har lest alle svarene, er at det er jeg som har valgt denne rollen, og dermed har valgt den bort for far. Han har egentlig aldri hatt noen sjanse til å bli involvert på den måten i jentenes liv. Ikke misforstå, han er på ingen måte fraværende, og han deltar i høyeste grad i hverdagen deres. Men likevel må jeg innrømme at jeg har erobret noen enemerker, hvor han ikke har fått lov å nærme seg.

Antagelig kan både han og jentene ha godt av å være alene sammen en periode. Og de ser meg hver helg, enten kommer jeg hjem, eller de kan komme på besøk.

[Gjest nimi-ringerike]

Hvis du har en flott mann (som du jo selv sier), og ikke egentlig bekymrer deg for den praktiske delen av det, tror jeg du kan være ganske trygg på at resten også går seg fint til.

Det er en jobb du skal gjøre, som vil bedre livet for dere alle! Lykke til :-)

Ja, jeg er helt trygg for den praktiske delen. Det kan hende eldstemann må ta litt mer ansvar for yngsten, men det tror jeg går bra. Må ta henne hjem fra SFO og sånn, men det gjør hun allerede i dag, innimellom.

Takk for svar!

[Gjest nimi-ringerike]

Se på det som en unik mulighet for barna å knytte tettere bånd til sin far! Dette går helt fint, barna er store nok til å forstå hvorfor du er borte, og du er jo hjemme hver eneste helg.

Takk for svar! Ja, jeg tror nok at både barna og pappan deres kan ha godt av en periode uten så mye mamma-kontroll.

[Gjest nimi-ringerike]

''Jeg er redd for hva det kan gjøre med forholdet vårt å være borte så lenge. Men jeg står i fare for å bli svært syk dersom jeg ikke gjør noe med overvekten nå''

Mange lever med en mann som pendler, så 14 uker skulle vel ikke bety noe for forholdet. Hvis du har telefonkontakt med barna hver dag, tror jeg dette vil gå bra. På sikt er dette til det beste både for deg, forholdet og barna.

Lykke til :-)

Takk for svar!

Det viser seg at det bare er 10 uker i første omgang. De 4 siste ukene fordeles utover på 4 ukesopphold.

Så det er faktisk kortere tid enn jeg trodde i utgangspunktet. Og det er veldig viktig for helsen min.

[Gjest nimi-ringerike]

Hei,

Jeg har ikke egen erfaring med dette, men er overbevist om at dere kommer til å få det til å fungere. Jentene dine er store nok til å kunne la seg motivere til å se på dette som noe hele familien er sammen om. Du kan sikkert reise hjem de fleste helgene, og kanskje kan også familien komme og besøke deg der du er en av helgene.

Kanskje vil dette være tøffere for deg enn for jentene dine? Dere kan jo ha daglige telefonsamtaler, og hverdagene går fort for unger i den alderen. Se på dette som en innsats du gjør for både deg selv og dine barn. Du går også foran med et godt eksempel ved å vise dem at man noen ganger må gjøre noe som er ordentlig vanskelig for å få det bedre på lang sikt.

Lykke til :-)

Takk for svar!

Jentene vil nok ikke like det i starten, men de er begge veldig travle i ukene. De går på turn 2 dager i uken, og har i tillegg en hobby til, hver seg, så ukene flyr av gårde. Så jeg tror jo egentlig at de ikke kommer til å rekke å savne meg SÅ mye, før det er helg igjen.

Og faktisk, nettopp det at hverdagen vår er så hektisk, i tillegg til at jeg jobber mer enn 100 % - når bivirkninger av overvekten ikke forhindrer meg i det - gjør at det er vanskelig å prioritere skikkelig livsstilsendring i hverdagen. Alle andres behov teller før mine egne, så egen trening, kosthold og sånt har blitt skammelig nedprioritert i mange, mange år.

Nå har jeg og fastlegen min tatt skikkelig tak i dette, og oppholdet på Nimi blir en brikke i dette opplegget. Jobben har startet allerede, heldigvis.

[Gjest pialillebit]

jeg ville ikke bekymret meg så veldig for å reise fra barna dine om mannen din er hjemme. Du kommer jo hjem i helgene? (har du lov til å ringe hjem på kvelden før barna skal legge seg?)

Jeg var 13 år, da mamma begynte å ukependle, jeg og min søster på 11 var hjemme alene 3-4 dager i uken de neste årene og det gikk helt fint.

[Dorthe]

Tusen takk for svar. Jeg har jo lest om datteren din her inne, og selv om det kanskje var tøft for henne da du var borte, så har hun jo absolutt klart seg

Mine barn har jo en velfungerende pappa hjemme hos dem, og jeg kan komme hjem hver helg, og de kan komme og være hos meg noen helger, hvis de vil.

Og jeg har nok egentlig ikke noe valg.

Jeg spurte henne i dag som jeg lovte at jeg skulle og hun sa at bortsett fra den gangen hun var alene hjemme så hadde hun aldri tenkt på det som et problem og jeg skulle hilse og si at du bare skulle reise uten noen dårlig samvittighet og sjelekval så lenge ungene var med faren )

[Mammantil3]

Rart spørsmål i 2011 - du sier noe Det rare er at vi er mer likestilte på mange områder enn de fleste par vi kjenner, jeg tjener betraktelig mye mer enn mannen min, for eksempel, og det er jo uvanlig. Og når det gjelder husarbeid, så gjør han mye mer enn meg.

Men når det gjelder det å være nær omsorgsperson, snakke med barna, ansvar for lekser og sånn, så er det jeg som "regjerer". Når jeg tenker meg om, skyldes det sannsynligvis mer at jeg ønsker å ha den rollen, enn at mannen min ikke kan fylle den. Det vil si, han kan garantert fylle rollen, dersom han må, eller får sjansen. Så kanskje de har godt av å få være alene sammen en periode.

Jeg tror du er en klok kvinne. :-)

[Speak]

Du har naturligvis helt rett i at det er bedre å være borte fra barna en periode enn å risikere å bli alvorlig syk, eller rettere sagt enda mer alvorlig syk, enn jeg er. Har allerede fått diabetes 2- diagnose, så det å ikke ta behandlingsplassen, er ikke et mulig alternativ.

Dessuten blir det stadig vanskeligere å ivareta jobben min pga av migrene, som legen tror skyldes hormonelle problemer knyttet til overvekten. Det virker rimelig, siden jeg ikke hadde migreneanfall da jeg veide en del mindre enn i dag.

Det var i grunnen bra at du fremhevet at jeg egentlig ikke har noe valg. Da blir spørsmålet heller hvordan vi kan gjøre dette på en måte som gjør at alle får det bra, enn et spørsmål om jeg skal dra eller ikke.

Nå blir jeg litt imponert av deg:-) Du innser virkelig at det ikke er noe valg, og har bestemt deg for at du skal gjøre noe med dette. Jeg tror absolutt ikke barna tar noen skade av at du er borte i 3 1/2 mnd. hvor de kun ser deg i helgene.

Du må jo også forklare at du gjør dette for å bli friskt. Barna er jo også så store at de vil forstå dette.

Lykke til med en fremtidig god helse:-)

[jubalong70]

Takk for svar. Jeg hadde ikke tenkt på skype, men det er jo kjempesmart! Tror det vil gjøre det bedre for meg, i alle fall.

For det er nok sant som en del skriver, at det blir verst for meg.

Nå viser det seg forresten at det "bare" er 10 uker borte sammenhengene først. De siste 4 ukene fordeles på 1 uke 4 ganger i løpet av 3 år.

10 uker er 4 uker kortere enn 14 - så det er gode nyheter

Det kommer til å gå kjempebra. Og tenk så herlig for ungene få hjem en mamma som har mer og mer energi

[Bookworm]

Tusen takk!

Forskjellen mellom folk som ukependler og min situasjon, er vel at det i dette tilfelleet er jeg, som i praksis har "hovedomsorgen" for barna hjemme, som skal reise bort noen uker. Jeg antar at det i pendlerfamilier, er den som er hjemme som har denne rollen. Men det som går opp for meg nå, mens jeg har lest alle svarene, er at det er jeg som har valgt denne rollen, og dermed har valgt den bort for far. Han har egentlig aldri hatt noen sjanse til å bli involvert på den måten i jentenes liv. Ikke misforstå, han er på ingen måte fraværende, og han deltar i høyeste grad i hverdagen deres. Men likevel må jeg innrømme at jeg har erobret noen enemerker, hvor han ikke har fått lov å nærme seg.

Antagelig kan både han og jentene ha godt av å være alene sammen en periode. Og de ser meg hver helg, enten kommer jeg hjem, eller de kan komme på besøk.

Det var veldig reflektert, det du skrev der... Det er vel oftest slik med oss mødre som ser det slik at det er vi som har hovedomsorgen - vi har som regel _tatt_ den rollen, ikke fordi vi må... Jeg tror som du sier, at både far og barna får noe positivt ut av å være alene (jeg har gjort det samme selv, om enn over noe kortere tid), og jeg ser hvor godt de har av det:-)

[tonie]

Det kan da umulig gjøre noen skade når ungene er så store at man kan forklare årsaken og de forstår. Reis du, og ikke vær bekymret. De klarer seg sikkert utmerket:)