Datteren min sliter sosialt i klassen..

[Dorthe]

Jeg synes dere kan ta kontakt med bup. Du kan godt prøve å ringe sjøl og fortelle problemet eller du kan søke gjennom fastlegen.

Hva tror du sjøl? Er hun bare uoppdragen eller er det noe hun sliter med? Det kan være greit å be om hjelp. Bups kvern maler langsomt altså, det kan ta mange år før de finner ut av det.

[Gjest togli]

Hvordan er hun hjemme? Lar dere henne styre samtalen eller må hun vente på tur med å snakke og fortelle? Får hun lov til å ha på seg lue ved matbordet hjemme? Og hvordan fungerte hun i barnehagen? Opplever dere at utålmodighet er et framtredende trekk ved personligheten hennes, og har hun i såfall blitt veiledet i forhold til hvordan hun (som andre) må besinne seg, selv om hun vil ha/ gjøre xx NÅ?

Det jeg prøver å spørre om er hvorvidt dette er et uttrykk for utrygghet, eller om det er noe hun er vant med å gjøre?

Uansett tror jeg dere må kombinere det å terpe og grensesette, samt realitetsorientere gjennom å forklare og snakke med henne. Snakk rolig med henne om hvordan andre føler det når hun gjør sånn og sånn, det er ikke alltid de skjønner effekten av egen handlig på andre (det de selv merker er opplevelsen av andres avvisning). Vær rigid på regler hjemme (ikke lue ved matbordet, heng opp eget tøy, rydd etter seg selv, vent på tur i samtaler, ikke ta ting ut av hendene på folk etc), og vis henne at dette ikke er atferd dere lar passere. Fortell at "det ikke er noe hyggelig når man... og derfor må du også legge lua i gangen før vi spiser" foreksempel. Ros henne når hun venter på tur etc. Dette vil kunne hjelpe henne å stagge og leve med utålmodigheten (som kanskje er det du kaller "guttete"?)

Fikk dette diktet her forleden og tenkte det kunne passe her selv om det kanskje ikke gir deg svar på det du spør om

LITEN GUT FORTEL

Eg fekk det ordet; eg var tverr

og lei og vrang og sky og skjerr.

Eg ikkje anna høyre fekk

og sturen var eg kvar eg gjekk.

Visst er eg vrang og vond og sur,

Men eg må vera slik - dei trur.

Så hende det ein vakker dag

At alle ting fekk eit anna lag.

Igjennom veggen høyrde eg

At nokon tala godt om meg.

Eg ville ikkje lyde på,

Men stilte meg så lett på tå –

Og høyrde før eg smeit meg ut;

”Han er så grei og gild ein gut”

Eg kvakk litt til, men vart så glad

Då eg fekk høyre kva dei sa.

Eg gøymde meg og stod og gret,

Men alt ikring vart ljost på let.

Og midt i gråten tenkte eg,

At når dei trur så godt om meg

Då skal eg jammen syne dei

At eg kan vera god og grei.

Dei godord gjorde dagen bjart,

å kor hjartevarm eg vart!

av Jan Magnus Bruheim

[Gjest prust]

Fikk dette diktet her forleden og tenkte det kunne passe her selv om det kanskje ikke gir deg svar på det du spør om

LITEN GUT FORTEL

Eg fekk det ordet; eg var tverr

og lei og vrang og sky og skjerr.

Eg ikkje anna høyre fekk

og sturen var eg kvar eg gjekk.

Visst er eg vrang og vond og sur,

Men eg må vera slik - dei trur.

Så hende det ein vakker dag

At alle ting fekk eit anna lag.

Igjennom veggen høyrde eg

At nokon tala godt om meg.

Eg ville ikkje lyde på,

Men stilte meg så lett på tå –

Og høyrde før eg smeit meg ut;

”Han er så grei og gild ein gut”

Eg kvakk litt til, men vart så glad

Då eg fekk høyre kva dei sa.

Eg gøymde meg og stod og gret,

Men alt ikring vart ljost på let.

Og midt i gråten tenkte eg,

At når dei trur så godt om meg

Då skal eg jammen syne dei

At eg kan vera god og grei.

Dei godord gjorde dagen bjart,

å kor hjartevarm eg vart!

av Jan Magnus Bruheim

Togli - det diktet traff meg midt i magen og midt i hjertet.

Tårene presser på nå.

Tenker på den kjære 9-åringen min som har et sånt voldsomt temperament, og det er så lett å si om henne at hun er vanskelig....

Vi prøver å være fokuserte på å snakke godt om henne og til henne, men det sklir ut ganske ofte....

Takk, jeg skal gjemme det diktet inni meg og grunne på det!

[Gjest togli]

Togli - det diktet traff meg midt i magen og midt i hjertet.

Tårene presser på nå.

Tenker på den kjære 9-åringen min som har et sånt voldsomt temperament, og det er så lett å si om henne at hun er vanskelig....

Vi prøver å være fokuserte på å snakke godt om henne og til henne, men det sklir ut ganske ofte....

Takk, jeg skal gjemme det diktet inni meg og grunne på det!

Jeg tror nok dette diktet er noe vi alle voksne bør lese og gjemme i hjertet vårt..... Et utrolig viktig dikt!

Har selv slitt med et barn som tildels har vært slik, men som nå er en solstråle uten like (til tross for at hun snart er fjortis;))

[Gjest Født sånn eller blitt sånn]

[quote name=bekymret mamma (' timestamp='1301668530' post='4555528]

Det er aldri noe tema hjemme å gå inne med lue. Når vi er borte, virker det som om hun skal markere.. ved bl.a å nekte å ta av seg lua. Jeg gir henne beskjed når vi kommer, at hun henger lua sammen med jakken. Hun kan nekte, eller gå å hente den rett før vi skal til med kaffen. -Da er det ikke like lett å få den av henne. Hun blir verbal og holder fast i lua.

Når det gjelder uttrykket "guttete"; det jeg prøver å illustrere, er en mer utagerende oppførsel, som jeg godt kan gjenkjenne hos min egen sønn, men aldri har sett hos mine eldre døtre eller hos andre jenter. Gutter har en større tendens til å være fysiske enn jenter.

Jeg har oppdratt 3 andre barn i tillegg til min yngste datter. Jeg har oppdratt de likt, men aldri sett noe liknendehos de andre tre..

Da må jeg netsen spørre pånytt om min gutt er "jentete" som ikke har kløpet, slått eller vært utagerende?

[Gjest Født sånn eller blitt sånn]

Ville du karakterisere et barn med feks adhd også som uoppdragent?

Selv om foreldrene kan ha søkt hjelp i mange år, godt på foreldrekurs, lest en haug med bøker, forsøkt "alt".

Siden det kan virke som du følte deg truffet : Er adhd-atferd "guttete"? ;-)

[EnolaGay]

Siden det kan virke som du følte deg truffet : Er adhd-atferd "guttete"? ;-)

"Årsaker til kjønnsforskjeller

En vet ikke sikkert hvorfor AD/HD symptomene arter seg forskjellig hos kvinner enn hos menn. Enkelte forskere mener at det skyldes kjønnsforskjeller med hensyn til hvilke deler av hjernen som til enhver tid er aktiv, og hvordan nettverket i hjernen arbeider. Andre mener forskjellene skyldes kjønnsforskjeller i forhold til hjernestrukturer og hjernens modningsprosess"

http://www.lommelegen.no/322931/adhd-hos-kvinner-og-jenter

Tja. Vil jeg si.

[Gjest Født sånn eller blitt sånn]

"Årsaker til kjønnsforskjeller

En vet ikke sikkert hvorfor AD/HD symptomene arter seg forskjellig hos kvinner enn hos menn. Enkelte forskere mener at det skyldes kjønnsforskjeller med hensyn til hvilke deler av hjernen som til enhver tid er aktiv, og hvordan nettverket i hjernen arbeider. Andre mener forskjellene skyldes kjønnsforskjeller i forhold til hjernestrukturer og hjernens modningsprosess"

http://www.lommelegen.no/322931/adhd-hos-kvinner-og-jenter

Tja. Vil jeg si.

Jeg er klar over det der, det er sikkert vedkommende som spurte også, men ut fra kontekst (diskusjon om utagerende atferd) er det mest sannsynlig at vedkommende mente adhd hos gutter.

[trollemor;o)]

Fikk dette diktet her forleden og tenkte det kunne passe her selv om det kanskje ikke gir deg svar på det du spør om

LITEN GUT FORTEL

Eg fekk det ordet; eg var tverr

og lei og vrang og sky og skjerr.

Eg ikkje anna høyre fekk

og sturen var eg kvar eg gjekk.

Visst er eg vrang og vond og sur,

Men eg må vera slik - dei trur.

Så hende det ein vakker dag

At alle ting fekk eit anna lag.

Igjennom veggen høyrde eg

At nokon tala godt om meg.

Eg ville ikkje lyde på,

Men stilte meg så lett på tå –

Og høyrde før eg smeit meg ut;

”Han er så grei og gild ein gut”

Eg kvakk litt til, men vart så glad

Då eg fekk høyre kva dei sa.

Eg gøymde meg og stod og gret,

Men alt ikring vart ljost på let.

Og midt i gråten tenkte eg,

At når dei trur så godt om meg

Då skal eg jammen syne dei

At eg kan vera god og grei.

Dei godord gjorde dagen bjart,

å kor hjartevarm eg vart!

av Jan Magnus Bruheim

Så flott og sant et dikt!

[EnolaGay]

Jeg er klar over det der, det er sikkert vedkommende som spurte også, men ut fra kontekst (diskusjon om utagerende atferd) er det mest sannsynlig at vedkommende mente adhd hos gutter.

Innrømmer at jeg ikke leste hele tråden. Jeg bare reagerte automatisk på akkurat det med gutter og ADHD adferd. Skrives det i et ord kanskje..?

Har en del kompiser med ADHD, menn på 40. Det er en del ting i det bildet som de konsekvent har felles og som skiller seg tydelig i kjønn. Derfor rykket det i skrivefingrene. kanskje jeg skulle lese tråden igrunnen. Hva er det saken dreier seg om? *Myser*

[Gjest togli]

Så flott og sant et dikt!

Ja, og selv om man vet at det er sånn, så er det så lett å glemme....

[Gjest bekymret mamma :o(]

Jeg synes dere kan ta kontakt med bup. Du kan godt prøve å ringe sjøl og fortelle problemet eller du kan søke gjennom fastlegen.

Hva tror du sjøl? Er hun bare uoppdragen eller er det noe hun sliter med? Det kan være greit å be om hjelp. Bups kvern maler langsomt altså, det kan ta mange år før de finner ut av det.

Jeg hadde aldri skrevet her, dersom jeg trodde hun var uoppdragen.. Vi har, som sagt, tre andre barn, hvorav en gutt, som jo kan ha litt andre nykker, pga kjønn, men nei, jeg har aldri hatt disse tingene med de andre barna.

Jeg tenker det kan ha noe med "å føle seg anderledes" å gjøre. At hun prøver å kompensere sin usikkerhet ved å oppføre seg "røft".

Bup var et godt tips. Takk

[Gjest bekymret mamma :o(]

Ser at du har fått mange svar...Jeg mener at grunnen til at hun ikke finner seg tilrette er at hun er en av to som ikke har gått i samme barnehage. Slik var det i min sønns klasse også og det tok lang tid før noen tok kontakt og ville besøke eller ha ham på besøk.

De som har gått i samme barnehage kjenner hverandre så godt og er en gjeng. De har ikke det helt store behovet for å bli kjent med nye. De er trygge i motsetning til de to som ikke har gått i denne barnehagen.

Alt dette gjør at din datter oppfører seg som hun gjør.

Jeg tror ikke det har noe med at hun føler seg annerledes pga utseende el å gjøre. Hun har bare ikke fått innpass enda og gjør en del rare ting pga det.

Som jeg skreiv i et annet innlegg; fortsett å invitere klassekamerater hjem og ikke tenk så mye på at hun ikke blir invitert. Det kommer!!

Lykke til:-)

Tusen takk! Dette var trøsteord!

) Jeg skal be og be og be )

[Gjest bekymret mamma :o(]

Fikk dette diktet her forleden og tenkte det kunne passe her selv om det kanskje ikke gir deg svar på det du spør om

LITEN GUT FORTEL

Eg fekk det ordet; eg var tverr

og lei og vrang og sky og skjerr.

Eg ikkje anna høyre fekk

og sturen var eg kvar eg gjekk.

Visst er eg vrang og vond og sur,

Men eg må vera slik - dei trur.

Så hende det ein vakker dag

At alle ting fekk eit anna lag.

Igjennom veggen høyrde eg

At nokon tala godt om meg.

Eg ville ikkje lyde på,

Men stilte meg så lett på tå –

Og høyrde før eg smeit meg ut;

”Han er så grei og gild ein gut”

Eg kvakk litt til, men vart så glad

Då eg fekk høyre kva dei sa.

Eg gøymde meg og stod og gret,

Men alt ikring vart ljost på let.

Og midt i gråten tenkte eg,

At når dei trur så godt om meg

Då skal eg jammen syne dei

At eg kan vera god og grei.

Dei godord gjorde dagen bjart,

å kor hjartevarm eg vart!

av Jan Magnus Bruheim

Dette skal jeg ta med meg! Virkelig!

[trollemor;o)]

[quote name=bekymret mamma (' timestamp='1301684307' post='4555647]

Tusen takk! Dette var trøsteord!

) Jeg skal be og be og be )

Gjør det! Da er det lettere for deg å rettlede datteren din også. Jeg tror din datter og min sønn er litt like. I 1. og 2. klasse hadde han ikke mange venner, han var ofte i konflikt med de andre og greide liksom ikke helt å finne sin plass. Vi har invitert venner hjem hit og ser jo hvorfor han ikke finner seg helt tilrette.. Vi har rettledet ham både underveis og i etterkant av vennebesøk.

I 3. klasse har det virkelig løsnet. Han har mange venner og blir invitert på besøk og inviterer fortsatt venner hjem.

[Dorthe]

[quote name=bekymret mamma (' timestamp='1301684203' post='4555644]

Jeg hadde aldri skrevet her, dersom jeg trodde hun var uoppdragen.. Vi har, som sagt, tre andre barn, hvorav en gutt, som jo kan ha litt andre nykker, pga kjønn, men nei, jeg har aldri hatt disse tingene med de andre barna.

Jeg tenker det kan ha noe med "å føle seg anderledes" å gjøre. At hun prøver å kompensere sin usikkerhet ved å oppføre seg "røft".

Bup var et godt tips. Takk

Har man flere barn så skjønner man at noe er gærnt. Og det er hjelp å få, men det kan ta mange år.

[Gjest togli]

[quote name=bekymret mamma (' timestamp='1301684402' post='4555648]

Dette skal jeg ta med meg! Virkelig!

[Mrs. Wallace]

Fikk dette diktet her forleden og tenkte det kunne passe her selv om det kanskje ikke gir deg svar på det du spør om

LITEN GUT FORTEL

Eg fekk det ordet; eg var tverr

og lei og vrang og sky og skjerr.

Eg ikkje anna høyre fekk

og sturen var eg kvar eg gjekk.

Visst er eg vrang og vond og sur,

Men eg må vera slik - dei trur.

Så hende det ein vakker dag

At alle ting fekk eit anna lag.

Igjennom veggen høyrde eg

At nokon tala godt om meg.

Eg ville ikkje lyde på,

Men stilte meg så lett på tå –

Og høyrde før eg smeit meg ut;

”Han er så grei og gild ein gut”

Eg kvakk litt til, men vart så glad

Då eg fekk høyre kva dei sa.

Eg gøymde meg og stod og gret,

Men alt ikring vart ljost på let.

Og midt i gråten tenkte eg,

At når dei trur så godt om meg

Då skal eg jammen syne dei

At eg kan vera god og grei.

Dei godord gjorde dagen bjart,

å kor hjartevarm eg vart!

av Jan Magnus Bruheim

Nydelig.

[Gjest bekymret mamma :o(]

Gjør det! Da er det lettere for deg å rettlede datteren din også. Jeg tror din datter og min sønn er litt like. I 1. og 2. klasse hadde han ikke mange venner, han var ofte i konflikt med de andre og greide liksom ikke helt å finne sin plass. Vi har invitert venner hjem hit og ser jo hvorfor han ikke finner seg helt tilrette.. Vi har rettledet ham både underveis og i etterkant av vennebesøk.

I 3. klasse har det virkelig løsnet. Han har mange venner og blir invitert på besøk og inviterer fortsatt venner hjem.

Jeg er så redd for å bli for formanende når jeg "rettleder". Har ikke hatt verdens mest tilstedeværende foreldre selv, og fikk mest kjeft der jeg trengte trøst og veiledning, så jeg er litt klumsete til å rettlede.. "Du må oppføre deg når vi er ute, bla bla, eller er det ingen som vil være venn med deg". Går ikke det, vettu...

Hvordan har dere rettledet? Under besøk eller i ettertid? Hva har dere sagt?

Så flott at det har rettet seg for ham!!

Klem

[Gjest togli]

Nydelig.

Falt pladask jeg også