Datteren min sliter sosialt i klassen..

[Gjest mamma til et barn med adhd]

Siden det kan virke som du følte deg truffet : Er adhd-atferd "guttete"? ;-)

Jeg følte meg ikke truffet men måtte bare påpeke at du er ganske "frekk" i dine kommentarer. Det kan jo være at jenta har problemer - ikke sikkert at det nødvendigvis kommer av dårlig oppdragelse.

[Gjest mamma til et barn med adhd]

''Ville du karakterisere et barn med feks adhd også som uoppdragent?''

Dét har da aldri vært tema - ingen snakker om noen diagnose her, eller? Det er at du kaller det for "guttene" folk reagerer på...

Jeg skrev ingenting om "guttete".

Reagerte på at foreldrene automatisk får stempel som dårlige oppdragere fordi barnet oppfører seg dårlig.

Kan jo være de har gjort "alt" riktig men at barnet alikevel har problemer.

[trollemor;o)]

[quote name=bekymret mamma (' timestamp='1301688792' post='4555676]

Jeg er så redd for å bli for formanende når jeg "rettleder". Har ikke hatt verdens mest tilstedeværende foreldre selv, og fikk mest kjeft der jeg trengte trøst og veiledning, så jeg er litt klumsete til å rettlede.. "Du må oppføre deg når vi er ute, bla bla, eller er det ingen som vil være venn med deg". Går ikke det, vettu...

Hvordan har dere rettledet? Under besøk eller i ettertid? Hva har dere sagt?

Så flott at det har rettet seg for ham!!

Klem

Noen ganger har jeg tatt ham ut av situasjonen og bort fra vennen(e) og forklart hvorfor de blir irritert på ham i akkurat den situasjonen. Andre ganger har vi tatt det opp i ettertid når han har klaget over noen.

[Bookworm]

Jeg skrev ingenting om "guttete".

Reagerte på at foreldrene automatisk får stempel som dårlige oppdragere fordi barnet oppfører seg dårlig.

Kan jo være de har gjort "alt" riktig men at barnet alikevel har problemer.

Selvfølgelig, jeg sier ikke at det kan være andre ting inne i bildet her, men trådstarter sier ingenting om det. Dessuten må du lese det jeg skriver: jeg reagerer på at uoppdragenhet eller oppførsel evt. grunnet adhd eller lignende, blir betegnet som guttete - jeg har dessuten ikke sagt noe om at jeg synes det er dårlig oppdragelse fra foreldrenes side...

[frosken]

[quote name=bekymret mamma (' timestamp='1301688792' post='4555676]

Jeg er så redd for å bli for formanende når jeg "rettleder". Har ikke hatt verdens mest tilstedeværende foreldre selv, og fikk mest kjeft der jeg trengte trøst og veiledning, så jeg er litt klumsete til å rettlede.. "Du må oppføre deg når vi er ute, bla bla, eller er det ingen som vil være venn med deg". Går ikke det, vettu...

Hvordan har dere rettledet? Under besøk eller i ettertid? Hva har dere sagt?

Så flott at det har rettet seg for ham!!

Klem

'' Har ikke hatt verdens mest tilstedeværende foreldre selv, og fikk mest kjeft der jeg trengte trøst og veiledning, så jeg er litt klumsete til å rettlede.. ''

Jeg tror jeg ville tatt utgangspunkt i din opplevelse av at det er vanskelig å finne gode måter å veilede jenta. Du kan be om foreldreveiledning, noe som gis av litt ulike instanser i ulike kommuner. Noen steder er det familiekontoret som er best på dette, noen steder er det opplegg i regi av helsestasjonen, noen steder barnevernet og noen steder bup. Det er lite viktig hvilken instans som har tilbud om foreldreveiledning, du kan starte med å spørre enten fastlegen eller helsesøster hva som finnes av tilbud der dere bor. Hvis dere er medlem av en "adopsjonsforeing" (det heter vel muligens noe annet), så kan det også være at de har oversikt over aktuelle foreldreveiledningstilbud.

Jeg synes det du beskriver godt kan være forårsaket av at hun ennå ikke helt har funnet seg til rette i klassen, og at usikkerheten gjør at hun oppfører seg lite hensiktsmessig. Det _kan _ selvfølgelig også være mer omfattende vansker hun sliter med, men ingen grunn til allerede i utgangspunktet å "medikalisere" vanskene.

Prøv å finne noen du kan diskutere løsninger med, og lykke til videre:-)

[vips1]

Hei,

sist uke var jeg på ett foreldremøte på skolen der de via en barne psykolog tok opp noe av dette som tema. Det han foreslo synes jeg hørtes fornuftig ut og jeg tenkte at jeg ville prøve det medd min datter.

Hans forslag var å sammen med barna leke "hvordan å bli med på lek" og også leke hvordan man leker. Man kan gjøre det ved å leke det på den riktige måten og på den gale måten. Da kan man korrigere barna underveis og spørre dem om hva som var riktig og galt. F.eks: hvordan de synes det var når dokka mi bare tok den ballen i fra dokka de osv

Invitere venner hjem/vennegrupper er også en flott anledning til sosial trening. Snakke sammen med jenta de i forkant om hvordan vi skal og bør være sammen med andre barn. Da vil det være enklere underveis å ta henne forsiktig til side for enten å minne henne på hva dere snakket om eller skryte:-)

Lykke til:-)