MÅ gutter gå på fotball?

[vici]

Jeg vet at de ikke MÅ men synes det er vanskelig å holde han utfor de andre i klassen. De er 8 gutter og kun en av dem (han får pga religion ikke være med på noen aktiviteter) ikke er med på fotballen. Regner med at omtrent 4 av 5 gutter på hele trinnet er med på fotballen.

de skal på flere turneringer og vår 7 åring må være med oss på disse pga broren skal spille. Ser da for meg at alle kompisene er i en gjeng som går i drakter og får premier, mens vår gutt blir utenfor å må bare se på.

Gutten vår blir fort sliten (kanskje et snev av astma, men slår ikke skikkelig ut på tester). Han begrunner selv at han ikke vil spille fotball pga han er den tregeste i klassen til å springe og dårlig å spille fotball. Bestekompisen hans er rask og nok bedre enn gjennomsnittet på banen og dette er ekstra sårt for vår gutt.

Gutten vår ønsker å klatre. Han har ikke prøvd dette ennå, men elsker å klatre i trær osv. Jeg har nå funnet en klatreskole (innendørs) som jeg skal sjekke ut. Men denne er på samme tid som fotballen. Dette er et stykke unna, så det vil ikke være andre han kjenner her.

Jeg lurer nå på om jeg skal "tvinge" han til å gå på fotballen sammen med alle de andre? Han har vært på 2 treninger og ser ut til å ha det kjekt når han først kommer i gang.

Er redd han skal falle utenfor sosialt også i klassen siden de andre nok kommer til å spille fotball i friminutter og snakke om fotballting mens han blir utenfor.

Hvordan er det å begynne på fotballen om et par år? Vil han gå glipp av mye trening at det er for sent å begynne? At man må begynne som liten for å klare henge med på teknikk og nivå?

Føler dere andre fotballpresset?

Hvordan kan vi trene opp kondisen på en 1.klassing slik at han blir raskere og ikke så fort sliten?

[Gjest prust]

Jeg har en fotballgutt. På barnehagen og til dels i første klasse likte han ikke å spille fotball, og vi hadde de samme tankene som du har - hvordan vil det bli sosialt hvis han ikke spiller fotball?

Nå har det endret seg, og han er bitt av basillen. Det tok vel av for fullt i 3. klasse tror jeg. Gutten min er keeper, og det er jo også en spennende rolle. Ikke så mye løping som på banen, men det krever jo spenst og styrke og rask reaksjonsevne.

I klassen hans er det vel litt over halvparten av guttene som spilelr fotball, ca 1/3 av jentene. Det er veldig sosialt og samlende, og jeg vet ikke helt hva de tenker de foreldrene som har gutter som ikke er med i fotball.

Dersom broren er med og dere skal være med på mange kamper og turneringer, tror jeg at jeg ville ha presset gutten litt for å være med. Så kan han jo prøve (litt mer enn de to første treningene). Han kan jo også vente ett år og se. Det er ikke for seint å begynne i 2. eller 3. Men i 3.-4. har de lært mye om teknikk og spillforståelse, og det kan kanskje være vanskelig å ta igjen hvis en venter lenger.

[laban]

Er det ingen andre aktiviteter som samler flere av gutta på trinnet, enn fotball? Kan han gi fotballen en sjanse i sommer, men klatre neste vinter? Det er vel kanskje bare akkurat dette semesteret at fotballen og den klatreskolen kolliderer? Har klatringen åpent for familier enkelte kvelder, eller i helger? Det er viktig å oppleve mestring, så han burde jo absolutt få teste den klatreskolen. Men det burde gå an å kombinere det på litt sikt?

Du har rett i at det er mye sosialt rundt fotballen for gutta. Samtidig er den såpass dominerende at den dessverre gjør det vanskelig for andre idretter å engasjere guttene.

Jeg synes egentlig ingen skal tvinges til å begynne på noe de selv ikke har lyst til (derimot kan man godt holde ut en stund hvis man først har bestemt seg for å starte), men det kan være dumt å la være å gi fotballen en sjanse bare fordi han kanskje ikke er blant de beste eller raskeste. Spørsmålet må være mer om han har lyst til å bli bedre i fotball, ikke hvor god han er nå.

Foreløpig er det kanskje bare trening og enkelte cuper (seriespillet starter fra 8 år mange steder, men noen spiller også kamper tidligere)? Kan han tenke seg å stå i mål på trening og kamp, så blir det litt mindre løping? Sånt skal egentlig gå på omgang når de er så små, men ofte er det fint hvis de har en som i hvert fall kan stå én omgang fast. Jo flere som er med, desto kortere spilletid på hver på kamp, og femmerbanene er små, så det er ikke nødvendigvis kjempeslitsomt. En som er god med ballen, vil nå lenger enn "bulldoserne" i løpet av etpar sesonger. På min sønns lag er en hyperallergiker (som kan være veldig "tett" om sommeren) den beste målvakten.

Man kan godt begynne på fotball senere, men hvis terskelen ligger mye i hans egen oppfatning om hvor god man må være, kan den bli enda høyere senere. Etter hvert vil antakelig ikke "alle" gå på fotball lenger (bl.a. faller de fra som bare spiller fordi pappa forlanger det), og de får flere sosiale arenaer.

Jeg er enig i at det nok vil være sårt å være med broren på cup når de fra klassen spiller der samtidig. I friminuttene kan han jo spille med dem allikevel, men hvis han går sammen med noen litt brautende fotballidioter, kan det nok føles litt feil, spesielt hvis han aller helst ville vært "fullverdig" spiller selv.

Dette ble mye rabling, håper du får noe utav det. Jeg går inn i min femte sesong som fotballmamma, og det er ikke bare de samme som er gode nå, som de som var best helt i starten. Fotball er lagsport, og det blir det bare viktigere å forstå jo eldre de blir.

[Gjest Hulderen]

Fotball er dessverre veldig dominerende mange steder, og det er lett å falle utenfor sosialt om man ikke deltar. Men samtidig blir det veldig feil å presse barnet til å delta på noe som det mistrives med. Det er lett å få taper-stempelet om man er dårligst på laget.

Prøv å finn ut om det er andre aktiviteter han kan delta på, der det er gutter på samme alder. Slik at han kan finne et sosialt miljø der. Det er også fint å ha noe å skylde på, så han kan si at han er med på det i stedet for fotball.

[Gjest tur til legen?]

Har du sjekket ham for feks jernmangel og lav blodprosent? Datteren vår ble veldig fort sliten. Hun hadde cøliaki...

[....AV]

Man må ikke spille fotball og det går fint å starte senere. Flere gutt er i klassen til min yngste startet i høst da de begynte i femte klasse. Jeg ville ikke tvunget en gutt som absolutt ikke vil til å spille fotball.

Men hvis jeg hadde et barn som ble fort sliten, ville jeg nok insistert på deltakelse i en litt mer kondisjonskrevende aktivitet enn klatring. Det er viktig å holde seg i form for barn også. Kanskje du kan be han prøve litt til, med argumentene som du har skrevet her om det sosiale og at han likevel må være med på cuper.

[Rhea Silvia]

Nei, man må ikke spille fotball. Men dårlig kondis er ikke noen grunn til å la være, heller ikke et snev av astma. Sønnen vår har lett astma, og har alltid med seg medisin, men er en meget aktiv fotballspiller. Kondisen må trenes opp.

Jeg tror ikke på å tvinge, men siden han trives når han er der, kan det være greit å prøve, bli enig f.eks å prøve fremover våren. Og så kan sykling/gange/løping være en fin måte å trene opp kondisjonen.

Min datter var den eneste i sin klasse som ikke spilte fotball, hun valgte en annen idrett. Det fikk ingen betydning for det sosiale, men det var gjennom idretten sin hun fant sine beste venninner.

La gutten klatre i trær nå, og tilby eller klatreaktiviteten senere?

[PieLill]

Du kan oppmuntre ham til å spille fotball, men selvsagt ikke tvinge. Sosialt sett har det helt klart sine fordeler for en gutt.

Å begynne når de andre alt har trent i noen år vil i hvert fall få ham til føle han faller gjennom.

Fotball er en flott sport, men ganske tid- og dugnadkrevende. Aberet er at det er stort frafall når de kommer blir 11-12 og det begynner å bli alvor. Har de da ingen andre fritidssysler blir det ganske skrantent.

Kondis kan han få på sykkelturer eller turer i ulent og/eller bratt terreng.

Klatring er en flott sport. Og kanskje mer 'varig' en fotball.

mvh

[Dorthe]

Min sparker ikke fotball, derimot har han tidligere spilt basketball og nå har han gått på klatring siden jul i fjor dvs litt over et år og synes det er gøy.

[Gjest Ikke-fotballmamma]

Gutten min er den eneste gutten i klassen som ikke er med på fotballaget. Han er bare ikke interessert. Det er ikke faren hans og jeg heller, men vi har jo sagt at det er greit om han vil være med.

Men han er aktiv på andre områder, og sterk nok til ikke å la seg presse til å være med på ting bare fordi "alle andre" gjør det. Er faktisk litt stolt av ham for det.

[Gjest fotball er oppskrytt.]

Sønnene våre får ikke lov til å spille fotball, av den enkle grunn at vi ikke har tid til å delta på alt som kreves.

De årene de var med, var det kanper 2 ganger i uken pr gutt. Det blir for mye!!!! I tillegg var det dugnader i fleng og det er svinedyrt! Og på toppen av alt, så er det ikke våre gutters lag som får pengene vi driver og jobber inn, men A-laget!!!

Nei, den berømmelige fotballen kan du ha for meg )

Våre sønner går på bryting. Der stortives de i et kjempeflott miljø. Det er billig og ingen dugnader, og ikke en eneste cup, eller kamp med noen som helst!

[laban]

Du kan oppmuntre ham til å spille fotball, men selvsagt ikke tvinge. Sosialt sett har det helt klart sine fordeler for en gutt.

Å begynne når de andre alt har trent i noen år vil i hvert fall få ham til føle han faller gjennom.

Fotball er en flott sport, men ganske tid- og dugnadkrevende. Aberet er at det er stort frafall når de kommer blir 11-12 og det begynner å bli alvor. Har de da ingen andre fritidssysler blir det ganske skrantent.

Kondis kan han få på sykkelturer eller turer i ulent og/eller bratt terreng.

Klatring er en flott sport. Og kanskje mer 'varig' en fotball.

mvh

Til info så er det det året de fyller 13 år at det blir alvor på ordentlig.

(Noen slutter selvfølgelig enda tidligere.)

[Mammantil3]

Dette er i høyeste grad en interessant problemstilling, og like aktuell for jenter som for gutter.

Mine jenter har ikke fått gå på fotball. De har spurt et par ganger hver, og fått til svar hvor mye de da må forsake av andre aktiviteter - og da har det ikke vært aktuelt. De var begge den eneste jenta på sitt trinn i 1. som ikke spilte fotball ved skolestart.

Jeg har nå 3. og 4. klassing, og det er tydelig at fotball er på retur. Stadig flere slutter, og begynner med noe annet. Dessverre er det slik at også noen ikke begynner med noe annet når de gir seg med fotballen, fordi alle idrettene nå rekrutterer så sykt tidlig at man fort blir veldig mye dårligere når man begynner i 9-10-års alder, og det har ikke idrettslagene system for å takle. Helt forferdelig!

Tilbake til det du spør om: Jeg hadde absolutt ikke presset han til å spille fotball, og jeg hadde heller ikke tatt han med på cupene hvor broren spiller med mindre han selv har et spesifikt ønske om å være der.

Jeg synes det er så utrolig trist å se barn som blir presset til å være med på fotball, enten fordi de blir "alene" om de ikke er med eller at de blir presset til å være med for at kullet skal få stilt lag. Fotball tar altfor mye plass i altfor mange menneskers liv, men når drivkraften er å få fram en Messi koste hva det koste vil så blir det jo bare sånn.

Det er vi foreldre som må ta tak og få slutt på galskapen som råder stedvis. Det er så utrolig mange andre arenaer ungene vil trives enda bedre, og sett i et livsløp er det svært mange andre idretter som fortjener en bedre plass.

La gutten velge. Om klatringen kolliderer med fotballen er vel ikke så nøye?

[PieLill]

Til info så er det det året de fyller 13 år at det blir alvor på ordentlig.

(Noen slutter selvfølgelig enda tidligere.)

Det kommer an på hvor man spiller hvor fort det blir alvorlig.

mvh

[laban]

Det kommer an på hvor man spiller hvor fort det blir alvorlig.

mvh

Joda, men jeg tenkte på regelverket: Spilletid og laginndeling etter nivå, cup med sluttspill og rangering, tabell med opp- og nedrykk osv. - alt det der er lovlig først fra 13 år.

Men for laget og de enkelte spillerne kan det selvfølgelig være blodig alvor leeenge før.

Dessuten er det nok ikke alle som bryr seg om å følge reglene. Men de er helt klare.