Seperasjonsangst?

[Sheelamor]

Hei. Jeg er stemor til to gutter på 15 og 17. Og mor til en gutt på 12 og jente på 17 (jenta bor hos far) Han på 15 er veldig klengete på far og klager at han ikke får alenetid med far. Mor og far skilte lag i 2006, da mor va utro. Far jobber offshore og er borte 14 dager og hjemme 3 og 4 uker. Mor flyttet sammen med en som har alkoholproblemer, og han på 15 har opplevd "stefar" sørpe full. Etter at han på 15 valgte å bo hos meg når far var på jobb flyttet hun og guttene fra "stefar". Men etter at "stefar" var på avrusing i 3 uker flyttet hun tilbake til han etter en stund. Nå Har "stefar" fått noen anfall der han detter om og blir hjelpesløs. Begge guttene har flyttet til meg nå, mens mor får ordna med noen som kan ta over pleieansvaret for "stefar". Hun og guttene skal flytte for seg selv til barndomshjemmet hennes. Far er ute på jobb en uke til. Er det vanlig at 15 åringer tilbringer mye tid hjemme, og krever veldig oppmersomhet. Hos mor får han veldig oppmerksomhet og er lillegutten. Han får oppmersomhet her også, men ikke i den grad. Far og sønn er mye på tur og de finner på mye utendørs. Men han vil at de ska reise bort i helger bare de to. Men far sier at vi er en familie og at alle blir med på en slik tur. Han har tatt guttene med på et par sånne gutteturer. 15 åringen skal gjerne ha med seg far eller mor når han skal noe. Det er kanskje blitt noe bedre, men ennå velger han armkroken til far fremfor venner. Han skal også være med overalt hvor far er, og blir irritert når far ikke er tilgjengelig(f.eks snekrer på garasjen) Han er også veldig hardhent med far. Brekt ribbeinet til far i lek, og gitt han blåmerker etter slåing på brystkassa og bite- og klypemerker. Skal det være sånn, eller er det noen varsellys som blinker. 17 åringen har gått til BUP for depresjon, men er nå frisk. Er dette noe som går over eller burde jeg ta kontakt med helsesøster. 15 åringen ligger i samme seng som mor, og legger seg i senga til far når jeg reiser tidlig på jobb.

[Per H Finne, Professor i barnesykdommer]

Du beskriver et sammensatt familiebilde med mange vansker og dette har sikkert påvirket barna,men på forskjellig måte avhengig av alder da hendelsene rammet dem og deres forskjellige personlighet.

Du er engstelig for 15 åringen og hans binding til faren.Det virker som om gutten forsøker å få faren for seg selv og er redd for å miste han eller "dele" han med andre. Dette skaper angst og sinne hos han som gir seg uttrykk i agressivitet i redselen for å "miste" faren.

Bindingen til faren er også forklaringen på at han skyver venner bort. Du forteller at 17 åringen har vært i kontakt med BUP. Jeg tror også at 15 årignen vil kunne få hjelp hos BUP. Snakk med mor og far om dette, det er de som bestemmer og må tainitiativet-du er bare stemor.

Helesøster vil også kunne være til hjelp.