Vanskelig mor-datter-forhold

[Gjest Frustert frue]

Jeg har to tenåringsdøtre som bor hjemme. Den eldste er på tur til å flytte hjemmefra, noe jeg faktisk tror er sunt for vårt forhold. Jeg er svært fortvilet, og det er nok hun også; vi klarer rett og slett ikke være under samme tak uten at det ender i høylytt krangling! Hun mener jeg er for streng, og ikke respekterer at hun snart er voksen (19 år). Det er mulig, men jeg vet også en del om hva som er "lurt og ikke lurt" siden jeg jobber med ungdom og kjenner veldig godt til ungdomsmiljøet her. Hun er også en person som opp gjennom oppveksten har hatt store problemer med å få venner (delvis nå også), og har til tider vært mobbet. Som ungdom var det plutselig et festmiljø som ønsket henne velkommen, noe vi foreldre ikke er veldig begeistret for. Vi forsøker å la henne få delta på en del festligheter, låner henne bil, gir henne penger osv men setter noen kriterier for dette. Disse kriteriene har hun brutt konsekvent i det siste, og nå kommer hun heller ikke hjem etter fester. Vi har forklart henne at vi blir livredde når vi oppdager at hun ikke er kommet hjem, sånn midt på natten, uten nytte. Enda hun har vært med i en klassisk ungdomsbilulykke...Hun lyver oss rett opp i ansiktet om alt fra lite til stort, og det går rett og slett ikke an å stole på henne lengre, om hun gjør det hun sier hun skal, om det hun sier er sant osv. Det er blitt et sant mareritt, da hun er stygt påvirket av det litt dårlige festmiljøet hun har begynt å vanke i. Det er krangling om lekser, skole, festligheter, datatid, venner, kjærester, klær/påkledning, osv osv...Og karakterene er snart nede på et bunn-nivå... hva skal vi gjøre?

[hidi, the scorpion]

Det er absolutt på tide at dere bryter båndene! Hun må klare seg selv. Ingen i mitt hus hadde fått lov til å oppføre seg slik.

Send henne på dør, og be henne finne det livet _hun_ virkelig vil leve;)

Jeg hadde mottatt alle barn som feilet, men de må forsøke igjen. Livet er hardt for de fleste og det bør de finne ut av!

Man hjelper _kun_ hvis det er krise! Og da har man ikke fem kriser i måneden;)

[Mandolaika]

''Hun er også en person som opp gjennom oppveksten har hatt store problemer med å få venner (delvis nå også), og har til tider vært mobbet.''

Har hun hatt en god oppvekst? Jeg leser om en jente som har hatt det vanskelig, som kanskje har litt lav selvtillit og leter litt etter sin plass. Hva du enn gjør, så ikke støt henne fra deg. Det kan godt hende hun har godt av å flytte nå, men la henne vite at du er der for henne og vil støtte henne så godt du kan. Man er fortsatt sårbar og umoden i den alderen og trenger foreldrene sine.

[Shadow 650]

På tide å flytte hjemmefra?

[Gjest sjøstjerna]

'' men jeg vet også en del om hva som er "lurt og ikke lurt" siden jeg jobber med ungdom og kjenner veldig godt til ungdomsmiljøet her''

Det er bra du vet mye om ungdomsmiljøet der dere bor. Dessverre kan det være at hun tar deg for å være en "besserweiser", og derfor ikke vil høre på deg.

Samtidig vil jeg si at hun er nesten 19 år. Hun må gjøre sine egne valg- også om du vet valgene blir feil. Du kan fortelle- men hun gjør sine valg, og de må du respektere.

Kjempe-vanskelig- ja, jeg vet det.

[sant å si]

Her i huset har ungene det de trenger (mat, hus, tilgang til vaskemaskin, hjelp med skolearbeid, kjøring hit og dit når jeg har anledning, osv.) De har/har hatt en liten jobb ved siden av skolen, og har holdt seg med lommepenger og det meste av klær selv etter at de begynte på videregående.

Når de er myndige er de voksne og styrer det meste selv, men husreglene gjelder så lenge de bor her. Det innebærer bla. at de hjelper til med enkelte ting hjemme og at jeg skal vite om det hvis de skal overnatte borte i helgene. De gir beskjed hvis de ikke kommer hjem som avtalt, om de kommer seinere eller evt. overnatter hos noen. Anser dette som normal folkeskikk - jeg ville da aldri selv finne på å "forsvinne" uten beskjed dersom jeg er ute en lørdag kveld, feks...

Den nest eldste er 18 og bor fremdeles hjemme, eldstemann fikk seg egen leilighet da han var 19.

[laban]

''Vi forsøker å la henne få delta på en del festligheter, låner henne bil, gir henne penger osv men setter noen kriterier for dette. Disse kriteriene har hun brutt konsekvent i det siste''

Da slutter dere å låne bort bilen og gi henne penger. Hvis hun vil bli behandlet som en voksen, gjelder det begge veier.

Derimot synes jeg du skal la være å legge deg bort i klesvalg og andre ting som egentlig er bagateller. La utdannelsen være prioritert. Hvis du maser mindre om andre ting og dere klarer å få en mer normal dialog, kan det hende hun vil ta litt til fornuft når det gjelder skolen.

[mar.ellen]

Sitat tråd starter:

"Vi har forklart henne at vi blir livredde når vi oppdager at hun ikke er kommet hjem, sånn midt på natten, uten nytte. Enda hun har vært med i en klassisk ungdomsbilulykke...Hun lyver oss rett opp i ansiktet om alt fra lite til stort, og det går rett og slett ikke an å stole på henne lengre, om hun gjør det hun sier hun skal, om det hun sier er sant osv. Det er blitt et sant mareritt, da hun er stygt påvirket av det litt dårlige festmiljøet hun har begynt å vanke i. Det er krangling om lekser, skole, festligheter, datatid, venner, kjærester, klær/påkledning, osv osv...Og karakterene er snart nede på et bunn-nivå... hva skal vi gjøre?"

Sitat slutt.

Var deg deg ville jeg vært svært bekymret: a) festmiljøet hun er kommet inn i den oppførsel mot dere (deg) hvor hun ingen respekterer lengre, særlig alvorlig at hun ikke endrer seg når dere forteller hvor redde dere blir.

Dette er en historie om hvor lang tid det kan gå før foreldre blir klar over at deres barn - over lang tid, har brukt illegale rusmidler.

Når startet endringen i oppførselen henne? En situasjon hvor hun var utenfor før, men plutselig har fått venner nå, er ett av flere signaler foreldre skal merke seg.

Ungdommer som har begynt å ruse seg er sløve når det gjelder å unngå å bli oppdaget. Gå gjennom alle bukser og jakkelommer når hun sover eller er ute. Sjekk skap, under madrassen. Klær vil få en karakterisisk lukt, har hun vært i sammehenger hvor det røykes hasj.

Sjekk konkret t hvorvidt miløet hun er i bruker illegale rusmidler. Hvis de gjør, vær sikker på at hun gjør det også.

I slike situasjoner, dersom det er slik situasjon, det siste man bør gjøre å "kaste" barnet ut, eller "la barnet flytte", men jeg forstår det er meget fristende. Forsøk å få avklart hvilke destruktive handlinger hun selv begår.

Var det min datter i den alderen, som hadde begynt med illegale rusmidler ville jeg stengt henne inne, selv om jeg ikke har lov, - vi har valgt å holde deg inne inntil du finner ifjen vettet og begynner å oppføre deg som en dannet person.

Forsøk å nå frem til henne med alt annet enn hva som handler om konflikter - let med lys og lykte etter en aktivitet hvor dere har det kjekt - der er det opp til fantasien. Det skjer noe underlig når disse j... vi elsker så høyt, får lanledning til å "regrediere" .

Du sier det ikke høyt, men hva elsket hun å gjøresom tolvåring dvs før spetakkelet begynte? - en nær aktivitet, bake? lage vafler? Tenne opp i peisen? Grille? Her må du bruke fantasien!!

Finn din gode gamle jente tilbake, de veksler i mellom å ville være et lite barn, og vite alt, hvorpå foreldrene er idioter, inten mer enn det.

Det er en periode hvor barna trenger svært mye kjærlighet, samtidig vil de bli fri fra de voksne. Datteren din høres ut som en tenåring man kan føre fornuftige samtaler med. Har heller ingen tro på straff med å ikke låne bilen slik uten videre.

Ikke kommuniser "du skal" (være hjemme med bilen, gi oss beskjed) etc, det er der hun trosser. Forsøk 1. For enhver pris avdekke hvorvidt hun har rukt illegale rusmidler, dere og hun trenger i såfall profesjonell hjelp: Psykiatriske Ungdomsteam.

2. Finn arenaer hvor dere vet det dere foreslår blir fristende, som vil sette henne i en klemme -hun får sterk lyst til både være hjemme (forhåpeligvis), og gå til gjengen. Vel, hun gis en mulighet for å velge.

Det er viktig at barn i denne alderen opplever flere ganger daglig, å bli stilt overfor valg - men det må være hyggelig valg man får servert på hjemmefronten.

Foreldreansvar slutter ikke når ungen er 18 år, det er sa mye man kan gjøre for å holde på det, men krangel=rømning. Det høres ikke som hun flyttet ut, det virker som hun rømmer i desperasjon.

Jeg skal innrømme jeg så ikke lys i tunnelen, da vår nittenåring skulle flytte hjemmefra - det var så lenge til! Syv mnd?

Jeg slu og frekk. Hvilken innetid? Kl.01.00 - alle fikk være ute til da. Vi sa kl.12, senest, og aviste nocholant ethvert forsøk på at "alle de andre får lov til" - vel, du er vår sønn, vi er glad i deg, vi vil alltid vente og ha en prat hva du har gjort på - man skal også ha litt glede av sine barn. Vi får neppe glede av din hjemkomst når vi har gått og lagt oss.

Han likte at vi var annerledes, oppfattet det fakta som omsorg, han fikk aldri låne bilen, vi venten, og hentet. Vel, så "vant han" - han fikk være ute til ett som resten av gjengen.

Vi fant på så mange slike tulle-nei og tulle-grenser, det er ikke sant! For kaldt i elva til å bade :-) Poenget er å bruke fantasien slik at man får kampene innenfor rammene, og ikke krangle om det som er hinsides en hver fornuft.

DEt viktigste er å avklare om hun faktisk bruker illegale rusmidler - ikke konfronter henne med det i såfall. Søk hjelp. Jeg håper inderlig ikke det er dét også, jeg ser du har det mer enn stritt nok fra før. Men en er nødt å si det så lenge hennes bakgrunns-erfaringer, og nå "den verste gjengen" oppgis av foreldreforeninger: Alarmen skal gå.

Mange ganger er det ikke enkelt å kommunisere til tenåringer i ord. Lage yndlingskaken og le, noe de likte godt som små. Ja, det er også en måte å få sagt ting på: Uansett hvor umuig du er - jeg elsker deg uansett.

Og ja SLUTT å krangle med henne.