10-åring og ukjent mann - er jeg paranoid?

[Gjest 10-åringens mamma]

Jeg synes du høres i overkant paranoid ut, men det er jo bra å være på vakt.

Er det ikke en viss mulighet for at mannen var en steforelder til et av barna? Er jo mange barn som har mange "foreldre" i dag. Evt. en annen omsorgsperson? Ellers kan det jo også hende han var en pappa til et barn i en annen klasse. Evt. hadde han ingen relasjon til barna på skolen, men kan godt ha vært helt ufarlig likevel.

Er jeg godtroende? Vet ikke, men jeg klarer ikke å se på alle menn som potensielle overtredere.

Jeg er enig, man skal ikke se fanden i alle. Samtidig skal man heller ikke være for naiv, men det å finne skjæringspunktet der er vanskelig...

Fikk forøvrig i dag en telefon fra en venninne som er politi (vi ble bedt i 40-årsdag til sommeren :-)!), og jeg nevnte dette for henne. Hun ba meg ringe til mitt lokale politikammer og fortelle om saken, og det har jeg gjort. Politiet tok det for akkurat det det var, en noe ubehagelig opplevelse, og de takket meg for at jeg ringte. Politimannen sa at slikt vil de gjerne vite om, for er det noe så er det gjerne flere som tar kontakt og da er de mer på allerten.

Takk for svar!

[Gjest Elextra]

''Jeg skjønner ikke helt hvorfor han skulle sett på deg? Siden han ikke er far til noen på trinnet vet vel ikke han at du er mor til jenta han slo følge med heller?''

Min datter fortalte at hun skulle møte mamma, og hun fortalte at det var jeg som ventet i enden på veien. Og det med å se på, jeg opplevde det vel som at han ville unngå meg. Jeg tror alle trinnets foreldre vet hvem jeg er, uten at jeg ønsker å utdype akkurat det.

Fikk forøvrig i dag en telefon fra en venninne som er politi (vi ble bedt i 40-årsdag til sommeren :-)!), og jeg nevnte dette for henne. Hun ba meg ringe til mitt lokale politikammer og fortelle om saken, og det har jeg gjort. Politiet tok det for akkurat det det var, en noe ubehagelig opplevelse, og de takket meg for at jeg ringte. Politimannen sa at slikt vil de gjerne vite om, for er det noe så er det gjerne flere som tar kontakt og da er de mer på allerten.

Takk for svar!

Antakelig skal du lytte til magefølelsen din her, og du gjorde nok det rette.

[jubalong70]

Ja, en ny samtale om temaet skal vi ta, det ble bare ingen passende anledning i går kveld.

Fikk forøvrig i dag en telefon fra en venninne som er politi (vi ble bedt i 40-årsdag til sommeren :-)!), og jeg nevnte dette for henne. Hun ba meg ringe til mitt lokale politikammer og fortelle om saken, og det har jeg gjort. Politiet tok det for akkurat det det var, en noe ubehagelig opplevelse, og de takket meg for at jeg ringte. Politimannen sa at slikt vil de gjerne vite om, for er det noe så er det gjerne flere som tar kontakt og da er de mer på allerten.

Takk for svar!

Så flott! Det er greit å være litt på allerten, uten å bikke over til å bli hysterisk (som vi kanskje lett kan bli ).

Så godt at du fikk snakket med politivenninna di. Og greit å ha snakket med politiet. Kanskje er det ingenting, men hvis det er det, så ligger politiet ett skritt lenger frem

[Gjest 10-åringens mamma]

Det høres unektelig litt suspekt ut, jeg lurer på om jeg kanskje hadde tatt en tlf til politiet og tipset dem, det kan jo hende det har skjedd flere ganger? De vil nok gjerne vite om det hvis noen "lusker" rundt skolen og tar kontakt med ungene.

For du er sikker på at han ikke er stefar til en i klassen eller en far som bor et annet sted i landet eller noe sånt?

-også hadde jeg tatt en prat med 10-åringen om voksne som prøver å lure barn til å gjøre ting de egentlig ikke vil - så har hun tenkt igjennom problemstillingen i hvertfall.

Det _kan_ selvfølgelig være en "stefar in spe" eller noe sånt, men jeg likte ikke det at jeg oppfattet situasjonen som at han ville unngå meg. Han hadde ingen grunn til å gå over gata, han skulle samme vei som oss.

Fikk forøvrig i dag en telefon fra en venninne som er politi (vi ble bedt i 40-årsdag til sommeren :-)!), og jeg nevnte dette for henne. Hun ba meg ringe til mitt lokale politikammer og fortelle om saken, og det har jeg gjort. Politiet tok det for akkurat det det var, en noe ubehagelig opplevelse, og de takket meg for at jeg ringte. Politimannen sa at slikt vil de gjerne vite om, for er det noe så er det gjerne flere som tar kontakt og da er de mer på allerten.

Takk for svar!

[Gjest Elextra]

Jeg er enig, man skal ikke se fanden i alle. Samtidig skal man heller ikke være for naiv, men det å finne skjæringspunktet der er vanskelig...

Fikk forøvrig i dag en telefon fra en venninne som er politi (vi ble bedt i 40-årsdag til sommeren :-)!), og jeg nevnte dette for henne. Hun ba meg ringe til mitt lokale politikammer og fortelle om saken, og det har jeg gjort. Politiet tok det for akkurat det det var, en noe ubehagelig opplevelse, og de takket meg for at jeg ringte. Politimannen sa at slikt vil de gjerne vite om, for er det noe så er det gjerne flere som tar kontakt og da er de mer på allerten.

Takk for svar!

Ja, som jeg svarte deg annet sted i nærheten din, er det viktig å kjenne på magefølelsen i slike situasjoner. Du gjorde sikkert det rette ved å fortelle om det til politiet, da kan de samle opp slike tips, og om de får flere av lignende slag vet de i hvertfall at det kan være noe skummelt.

[Gjest 10-åringens mamma]

Så flott! Det er greit å være litt på allerten, uten å bikke over til å bli hysterisk (som vi kanskje lett kan bli ).

Så godt at du fikk snakket med politivenninna di. Og greit å ha snakket med politiet. Kanskje er det ingenting, men hvis det er det, så ligger politiet ett skritt lenger frem

Jeg er roligere nå, og siden politimannen ikke lo rått av meg har jeg følelsen av at det var riktig. Jeg er i grunnen ikke så hysterisk av meg, men jeg vet jo at vi alle kan få mer fantasi enn godt er innimellom...

[Gjest 10-åringens mamma]

Hadde det bare vært det at hun snakket med en fremmed, hadde jeg nok ikke vært så veldig skeptisk. men når du er ikker på at han løy, da hadde jeg nok blitt litt engstelig.

Da mellomste min gikk i første klasse, ble hun og venninna stoppet av en mann i en bil da de gikk hjem fra skolen. Han spurte om de skulle sitte på og om han skulle kjøre dem hjem. Heldigvis sa de nei og løp hjem til venninna. Vi ringte både skolen og politi. Det viste seg imidlertid at dette var en tavi (med ny taxisjåfør) som skulle hente to jenter i den alderen på skolen.

Jeg ville ha ringt lærer /rektor og evt politi, hadde jeg vært deg.

De fleste er jo ikke barnekidnappere, men dessverre har ikke de som har vonde hensikter noen merkelapp i panna... Skjønner godt at dere ble opprørt av barnas opplevelse!

Fikk forøvrig i dag en telefon fra en venninne som er politi (vi ble bedt i 40-årsdag til sommeren :-)!), og jeg nevnte dette for henne. Hun ba meg ringe til mitt lokale politikammer og fortelle om saken, og det har jeg gjort. Politiet tok det for akkurat det det var, en noe ubehagelig opplevelse, og de takket meg for at jeg ringte. Politimannen sa at slikt vil de gjerne vite om, for er det noe så er det gjerne flere som tar kontakt og da er de mer på allerten.

Takk for svar!

[Gjest 10-åringens mamma]

Jeg tror jeg ville pratet litt mer med henne, og fortalt at du vet at denne mannen ikke er faren til noen av guttene på trinnet. Bruk dette som et eksempel på at man ikke kan stole på alt voksne sier. Repeter at det er viktig å ikke fortelle navn og hvor en bor til fremmede.

Siden du er helt overbevist om at denne mannen løy og at han skjulte ansiktet for deg, er det mulig jeg ville tatt en telefon til politiet. Ikke direkte anmeldt saken, bare fortalt om hendelsen og utseendet hans, slik at de kan kontakte deg om det skulle skje noe mer. Kanskje er dette en mann de kjenner til fra før.

Vi skal absolutt snakke mer om saken, det ble bare ingen anledning i går.

Fikk forøvrig i dag en telefon fra en venninne som er politi (vi ble bedt i 40-årsdag til sommeren :-)!), og jeg nevnte dette for henne. Hun ba meg ringe til mitt lokale politikammer og fortelle om saken, og det har jeg gjort. Politiet tok det for akkurat det det var, en noe ubehagelig opplevelse, og de takket meg for at jeg ringte. Politimannen sa at slikt vil de gjerne vite om, for er det noe så er det gjerne flere som tar kontakt og da er de mer på allerten.

Takk for svar!

[Gjest 10-åringens mamma]

Det er ikke stort mer du kan gjøre, men dersom det skulle dukke opp flere slike tilfeller i media så varsler du selvfølgelig politiet om denne hendelsen.

Fikk tidligere i dag en telefon fra en venninne som er politi (vi ble bedt i 40-årsdag til sommeren :-)!), og jeg nevnte dette for henne. Hun ba meg ringe til mitt lokale politikammer og fortelle om saken, og det har jeg gjort. Politiet tok det for akkurat det det var, en noe ubehagelig opplevelse, og de takket meg for at jeg ringte. Politimannen sa at slikt vil de gjerne vite om, for er det noe så er det gjerne flere som tar kontakt og da er de mer på allerten.

Takk for svar!

[Gjest 10-åringens mamma]

Ingenting. Du har snakket med henne om det, ikke noe skjedde, hun vet at det finnes ugreie mennesker i verden.

Det kan ha vært en helt uskyldig kar som tok følge fordi han skulle samme veien et stykke. Lite poeng i å male faen på veggen av den grunn.

Fikk tidligere i dag en telefon fra en venninne som er politi (vi ble bedt i 40-årsdag til sommeren :-)!), og jeg nevnte dette for henne. Hun ba meg ringe til mitt lokale politikammer og fortelle om saken, og det har jeg gjort. Politiet tok det for akkurat det det var, en noe ubehagelig opplevelse, og de takket meg for at jeg ringte. Politimannen sa at slikt vil de gjerne vite om, for er det noe så er det gjerne flere som tar kontakt og da er de mer på allerten.

[tonie]

Jeg ville nok ikke gjort noe utover å ta en alvorsprat med ungen om hva hun skal gjøre hvis det skjer noe lignende igjen.

Jeg hadde sikkert vært i trøbbel hvis jeg hadde vært mann, for jeg slår ofte av en prat med unger jeg møter når jeg er ute og går.

[nitty-gritty]

Selvfølgelig må vi ha slike samtaler! Vi må fortelle hvorfor de skal skrike - ikke sant?

Vi kan da ikke bare si: "Hvis en fremmed snakker til deg, så skal du skrike så høyt du bare kan."

Da forstår jo ikke ungene noen ting, mener jeg.

Så, vi må snakke med ungene om at de skal utvise forsiktighet i samtaler med fremmede voksne. At hvis noen ønsker å gi dem ting/la dem se på ting - godteri, kattunger osv - så skal de takke pent nei. At om noen tilbyr dem skyss (noen de ikke kjenner fra før), så skal de takke pent nei. At om noen prøver å tvinge dem til å gjøre noe de ikke vil, så skal de skrike så høyt de bare klarer.

Nei, jeg snakker om brøling når de blir tatt på i seksuell sammenheng.

En liten studie (dette burde jo bli forsket mer på, selvfølgelig) viser at barn mest sannsynlig blir med en vennlig fremmed om det han/hun lokker med er interessant nok - selv når de nylig har blitt instruert i at dette er farlig.

Samtidig vet vi at mange overgripere stopper om barnet klart og tydelig sier "NEI!" med sint stemme. Kanskje fordi det ødelegger illusjonen om at også offeret vil ha seksuell omgang.

[nitty-gritty]

Det kan vel funke å sette dem litt på riktig spor når det gjelder hvor godtroende man skal være? Typen "hvis jeg virkelig kolliderte på vei til skolen og havnet på sykehus og pappa måtte dra dit, hvem tror du han ville sende for å hente deg da - moren til Julie i klassen din eller mormor eller en kamerat som du aldri hadde sett før?"

Dessuten er det greit å minne om at de ikke kommer til å møte seriøse modell- eller fotballagenter på gata, og at de aldri, uansett påskudd, skal gå inn i bilen til noen de ikke kjenner.

Selvfølgelig er det ikke dumt å kunne skrike opp også. Men de trenger ikke gjøre det hvis faren til kompisen spør om de vil sitte på hjem fra treninga. Poenget er å få dem til å bruke hodet litt selv

synes

Se svar til jubalong, ser jeg var for kort i mitt svar.

[nitty-gritty]

Er det av erfaring du mener dette?

Jeg mener du tar grundig feil, både fordi jeg har erfaring og har blitt utsatt, har mange venner som har blitt utsatt, har lest mye om emnet, og ellers er spesialpedagog.

Det fungerer sjelden slik at det blir naturlig med skriking og brøling. Dessverre vil jeg nesten si, siden det hadde gjort det lettere. De beveger seg over grensene sakte men sikkert, det utvikler seg gradvis kompliserte mønstre. Og det blir sjelden naturlig med skriking.

Jeg kan gi et eksempel på en situasjon som illustrerer dette.

Denne situasjonen oppstår for ordens skyld flere år etter den første oppståtte kontakten mellom oss.

Han beføler meg over brystene, mens han later som at det ikke skjer. Han sier samtidig at han er så glad for at vi to er gode venner. Jeg vet at hvis jeg skriker, blir situasjonen den at jeg overreagerer, er psykisk ustabil og slett ikke helt "god". (Det er det siste jeg vil fremstå som. Også et behov bygget opp over tid.)

Se svar til jubalong.

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg ville nok ikke gjort noe utover å ta en alvorsprat med ungen om hva hun skal gjøre hvis det skjer noe lignende igjen.

Jeg hadde sikkert vært i trøbbel hvis jeg hadde vært mann, for jeg slår ofte av en prat med unger jeg møter når jeg er ute og går.

''Jeg hadde sikkert vært i trøbbel hvis jeg hadde vært mann, for jeg slår ofte av en prat med unger jeg møter når jeg er ute og går''

Men selv om du var mann, ville du kanskje ikke løyet på deg at du var far til en av klassekameratene?

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg synes du har gjort det riktige.

[Gjest 10-åringens mamma]

Jeg ville nok ikke gjort noe utover å ta en alvorsprat med ungen om hva hun skal gjøre hvis det skjer noe lignende igjen.

Jeg hadde sikkert vært i trøbbel hvis jeg hadde vært mann, for jeg slår ofte av en prat med unger jeg møter når jeg er ute og går.

Jeg snakker også ofte med barn, og det i seg selv er ikke ubehagelig (fra gårsdagens episode). Det jeg ikke likte var at han - slik jeg oppfattet det - unngikk meg.

Nå har jeg snakket med politiet, og kjenner meg roligere. Og senere i dag skal jeg ha en ny prat med ungene om dette alvorlige temaet.

[Gjest 10-åringens mamma]

Jeg synes du har gjort det riktige.

Takk. Det er søren ikke lett å vite hva man skal tro, mene og gjøre bestandig! :-/

[Gjest Kayia]

''Jeg skjønner ikke helt hvorfor han skulle sett på deg? Siden han ikke er far til noen på trinnet vet vel ikke han at du er mor til jenta han slo følge med heller?''

Min datter fortalte at hun skulle møte mamma, og hun fortalte at det var jeg som ventet i enden på veien. Og det med å se på, jeg opplevde det vel som at han ville unngå meg. Jeg tror alle trinnets foreldre vet hvem jeg er, uten at jeg ønsker å utdype akkurat det.

Fikk forøvrig i dag en telefon fra en venninne som er politi (vi ble bedt i 40-årsdag til sommeren :-)!), og jeg nevnte dette for henne. Hun ba meg ringe til mitt lokale politikammer og fortelle om saken, og det har jeg gjort. Politiet tok det for akkurat det det var, en noe ubehagelig opplevelse, og de takket meg for at jeg ringte. Politimannen sa at slikt vil de gjerne vite om, for er det noe så er det gjerne flere som tar kontakt og da er de mer på allerten.

Takk for svar!

Skjønner, og da er jeg enig i at dette lett kan oppfattes som at han ønsket å "stikke av" usett ja. Hm, huff. Vet ikke helt hvordan skolen skal informere om slike saker jeg, men var jeg mor til en av din datters venninner ville jeg ønsket å vite dette kjenner jeg..

[jubalong70]

Jeg er roligere nå, og siden politimannen ikke lo rått av meg har jeg følelsen av at det var riktig. Jeg er i grunnen ikke så hysterisk av meg, men jeg vet jo at vi alle kan få mer fantasi enn godt er innimellom...

Ja, jeg kjenner meg igjen. Det har vært tilfeller her vi bor også, som har gjort at jeg har kjent på panikken.

Veldig godt å bli tatt på alvor av politiet