Gå til innhold

10-åring og ukjent mann - er jeg paranoid?


Gjest 10-åringens mamma

Anbefalte innlegg

Nei, jeg snakker om brøling når de blir tatt på i seksuell sammenheng.

En liten studie (dette burde jo bli forsket mer på, selvfølgelig) viser at barn mest sannsynlig blir med en vennlig fremmed om det han/hun lokker med er interessant nok - selv når de nylig har blitt instruert i at dette er farlig.

Samtidig vet vi at mange overgripere stopper om barnet klart og tydelig sier "NEI!" med sint stemme. Kanskje fordi det ødelegger illusjonen om at også offeret vil ha seksuell omgang.

Men jeg forstår ikke hvorfor det ene skal utelukke det andre?

Slik jeg forstår det så må vi jo snakke med ungene om hva de skal gjøre. Ergo, vi må ha en samtale med dem. Vi kan jo ikke forvente at de skal brøle/skrike helt av seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 90
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • nitty-gritty

    13

  • trollemor;o)

    8

  • jubalong70

    6

  • laban

    4

Mest aktive i denne tråden

Gjest Hulderen

Vi skal absolutt snakke mer om saken, det ble bare ingen anledning i går.

Fikk forøvrig i dag en telefon fra en venninne som er politi (vi ble bedt i 40-årsdag til sommeren :-)!), og jeg nevnte dette for henne. Hun ba meg ringe til mitt lokale politikammer og fortelle om saken, og det har jeg gjort. Politiet tok det for akkurat det det var, en noe ubehagelig opplevelse, og de takket meg for at jeg ringte. Politimannen sa at slikt vil de gjerne vite om, for er det noe så er det gjerne flere som tar kontakt og da er de mer på allerten.

Takk for svar!

Så flott at du meldte fra og ble møtt på en så positiv måte på politikontoret :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nitty-gritty

Men jeg forstår ikke hvorfor det ene skal utelukke det andre?

Slik jeg forstår det så må vi jo snakke med ungene om hva de skal gjøre. Ergo, vi må ha en samtale med dem. Vi kan jo ikke forvente at de skal brøle/skrike helt av seg selv?

Ja, det jeg mente var at samtaler om at "fremmede menn er farlig" har lite for seg. Først og fremst fordi svært få overgrep blir gjort av fremmede, men også fordi en studie viste at barn ikke tar til seg informasjonen. De forstår i øyeblikket, men lokkes allikevel av sted to timer senere om de oppfatter den som forsøker som vennlig.

Samtaler om å brøle 'nei' og ha tydelige grenser i forhold til egen kropp, der i mot, viser preventiv virkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det jeg mente var at samtaler om at "fremmede menn er farlig" har lite for seg. Først og fremst fordi svært få overgrep blir gjort av fremmede, men også fordi en studie viste at barn ikke tar til seg informasjonen. De forstår i øyeblikket, men lokkes allikevel av sted to timer senere om de oppfatter den som forsøker som vennlig.

Samtaler om å brøle 'nei' og ha tydelige grenser i forhold til egen kropp, der i mot, viser preventiv virkning.

Men så var vi ikke så uenige likevel da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det jeg mente var at samtaler om at "fremmede menn er farlig" har lite for seg. Først og fremst fordi svært få overgrep blir gjort av fremmede, men også fordi en studie viste at barn ikke tar til seg informasjonen. De forstår i øyeblikket, men lokkes allikevel av sted to timer senere om de oppfatter den som forsøker som vennlig.

Samtaler om å brøle 'nei' og ha tydelige grenser i forhold til egen kropp, der i mot, viser preventiv virkning.

''De forstår i øyeblikket, men lokkes allikevel av sted to timer senere om de oppfatter den som forsøker som vennlig.''

Det der tror jeg ikke er noen allmenn regel. Prøv å sakne farten, rulle ned bilvinduet og spørre et barn som går på fortauet, om f.eks. veien til bensinstasjonen, så vil mange av dem pile av gårde som om de hadde sett et spøkelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nitty-gritty

''De forstår i øyeblikket, men lokkes allikevel av sted to timer senere om de oppfatter den som forsøker som vennlig.''

Det der tror jeg ikke er noen allmenn regel. Prøv å sakne farten, rulle ned bilvinduet og spørre et barn som går på fortauet, om f.eks. veien til bensinstasjonen, så vil mange av dem pile av gårde som om de hadde sett et spøkelse.

Det kan være. Jeg refererer bare løst til en studie om saken jeg leste for ca. fem år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

nitty-gritty

''De forstår i øyeblikket, men lokkes allikevel av sted to timer senere om de oppfatter den som forsøker som vennlig.''

Det der tror jeg ikke er noen allmenn regel. Prøv å sakne farten, rulle ned bilvinduet og spørre et barn som går på fortauet, om f.eks. veien til bensinstasjonen, så vil mange av dem pile av gårde som om de hadde sett et spøkelse.

Forøvrig ble det brukt temaer barn generelt er interessert i. Godteri, kattunger, hundevalper, kuule leker eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig ble det brukt temaer barn generelt er interessert i. Godteri, kattunger, hundevalper, kuule leker eller lignende.

Kattunger og hundevalper vil nok (dessverre) kunne lokke til seg de aller fleste selv om de vet at de _egentlig_ ikke burde... Kule leker og godter har ungene selv god tilgang til vanligvis....men dyreunger, det er jo litt mer sjelden vare...for de fleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nitty-gritty

Kattunger og hundevalper vil nok (dessverre) kunne lokke til seg de aller fleste selv om de vet at de _egentlig_ ikke burde... Kule leker og godter har ungene selv god tilgang til vanligvis....men dyreunger, det er jo litt mer sjelden vare...for de fleste.

Ja. Det er allikevel ikke dette vi burde være obs på. Onkel, pappa, bestemor eller naboen er fremdeles langt farligere enn fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Det er allikevel ikke dette vi burde være obs på. Onkel, pappa, bestemor eller naboen er fremdeles langt farligere enn fremmede.

''Det er allikevel ikke dette vi burde være obs på. Onkel, pappa, bestemor eller naboen er fremdeles langt farligere enn fremmede.''

Nåja... Om man nå føler seg veldig sikker på at man ikke har sånne i nær familie, så er det jo naturlig at man er litt obs på fremmede som oppfører seg litt rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nitty-gritty

''Det er allikevel ikke dette vi burde være obs på. Onkel, pappa, bestemor eller naboen er fremdeles langt farligere enn fremmede.''

Nåja... Om man nå føler seg veldig sikker på at man ikke har sånne i nær familie, så er det jo naturlig at man er litt obs på fremmede som oppfører seg litt rart.

''Om man nå føler seg veldig sikker på at man ikke har sånne i nær familie...''

Jeg vet ikke hvordan du kan være sikker på det?

Forøvrig kan man selvfølgelig være skeptisk til fremmede, men sjansene for at en fremmed forgriper seg på ditt barn er altså forsvinnende små i forhold til at det er noen du eller barnet allerede kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Om man nå føler seg veldig sikker på at man ikke har sånne i nær familie...''

Jeg vet ikke hvordan du kan være sikker på det?

Forøvrig kan man selvfølgelig være skeptisk til fremmede, men sjansene for at en fremmed forgriper seg på ditt barn er altså forsvinnende små i forhold til at det er noen du eller barnet allerede kjenner.

''Jeg vet ikke hvordan du kan være sikker på det?''

Det er vel normalt å føle seg sikker på det, er det ikke?

Det er jo også vanlig å ikke la ungene sitte på med fremmede (som man ikke vet hvordan kjører) mens man lar dem sitte på med nær familie (som man er rimelig sikker på kjører pent, og vil ungenes beste?). Det blir jo litt på samme måten?

Hvis man skal være fullstendig paranoid og mistenke alle mulige mennesker blir det jo litt sykt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nitty-gritty

''Jeg vet ikke hvordan du kan være sikker på det?''

Det er vel normalt å føle seg sikker på det, er det ikke?

Det er jo også vanlig å ikke la ungene sitte på med fremmede (som man ikke vet hvordan kjører) mens man lar dem sitte på med nær familie (som man er rimelig sikker på kjører pent, og vil ungenes beste?). Det blir jo litt på samme måten?

Hvis man skal være fullstendig paranoid og mistenke alle mulige mennesker blir det jo litt sykt.

Sammenligningen blir feil. Du kan se hvordan familien kjører. Du kan ikke se om noen er pedofile eller ønsker å begå overgrep på barnet ditt.

Jeg vet ikke hvor du fikk mistankene og paranoiaen fra. Om noen taler jeg for -mindre- paranoia mot fremmede, da det er ulogisk. Men sånn generelt har jeg ingen formening om folk er for lite eller for mye redde for slikt. Det er dog fakta at misbrukte barn som oftest blir misbrukt at et familiemedlem eller andre i sin nærhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

''Jeg hadde sikkert vært i trøbbel hvis jeg hadde vært mann, for jeg slår ofte av en prat med unger jeg møter når jeg er ute og går''

Men selv om du var mann, ville du kanskje ikke løyet på deg at du var far til en av klassekameratene?

Jeg svelger ikke uten videre at han har løyet på seg farskapet, da. Jeg trodde jeg kjente alle foreldrene til ungene i sønnens klasse, helt til jeg ved en tilfelighet fikk vite at det jeg trodde var en far bare var en stefar. En dag møtte vi ungen på lekeland med sin biologiske far. Det er ikke alltid som man tror, og det _kan_ jo tenkes at denne mannen faktisk er far til en i klassen hennes. Men jeg er enig med deg i at det hele virker litt merkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker også ofte med barn, og det i seg selv er ikke ubehagelig (fra gårsdagens episode). Det jeg ikke likte var at han - slik jeg oppfattet det - unngikk meg.

Nå har jeg snakket med politiet, og kjenner meg roligere. Og senere i dag skal jeg ha en ny prat med ungene om dette alvorlige temaet.

Det tror jeg er lurt. Man bør snakke med ungene om slikt når de begynner å bli så store at de vandrer rundt litt på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenligningen blir feil. Du kan se hvordan familien kjører. Du kan ikke se om noen er pedofile eller ønsker å begå overgrep på barnet ditt.

Jeg vet ikke hvor du fikk mistankene og paranoiaen fra. Om noen taler jeg for -mindre- paranoia mot fremmede, da det er ulogisk. Men sånn generelt har jeg ingen formening om folk er for lite eller for mye redde for slikt. Det er dog fakta at misbrukte barn som oftest blir misbrukt at et familiemedlem eller andre i sin nærhet.

''Sammenligningen blir feil. Du kan se hvordan familien kjører''

Nei, jeg synes ikke sammenligningen er så feil. Jeg kan ikke se hvordan de kjører i alle sammenhenger. Jeg kan ikke se hvordan de kjører når de har med noen unger som f.eks. stresser dem, eller som de vil imponere...

Men, nok om det. Jeg er ikke overengstelig for fremmede, men heller ikke bekymret for om min bror eller mann er overgripere. Da kan jeg jo like gjerne bekymre meg for om de skulle være potensielle mordere. Det er jo også relativt mange som blir drept av familien (sånn i forhold til hvor mange som blir drept av fremmede).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at du er skeptisk fordi du vet at han løy og unngikk deg... Da hadde jeg også fått dårlig magefølelse! Synes du har gjort det helt riktige, og påminnelser om at ungene ikke skal bli med folk de ikke kjenner kan alltid være lurt!

Jeg husker en gang jeg syklet alene hjem fra skolen, var vel 10-11 år... Syklet da på flere gangveier mellom et sånt "lavblokk"-felt... Utenfor en blokkingang sto en mann og stoppet meg. Han lurte på om jeg kunne hjelpe ham å lese på ringeklokka (utenfor døra) og på postkassene (innenfor døra, altså inne i blokka). Jeg sa nei, han spurte to ganger husker jeg, men da han begynte å gå nærmere meg, syklet jeg min vei... Opplevelsen sitter i meg enda, magefølelsen sa meg helt klart at dette ikke var noe ok enda jeg ikke var gammel...

Jeg sa det aldri til noen da... Det burde jeg nok ha gjort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest 10-åringens mamma

Jeg skjønner at du er skeptisk fordi du vet at han løy og unngikk deg... Da hadde jeg også fått dårlig magefølelse! Synes du har gjort det helt riktige, og påminnelser om at ungene ikke skal bli med folk de ikke kjenner kan alltid være lurt!

Jeg husker en gang jeg syklet alene hjem fra skolen, var vel 10-11 år... Syklet da på flere gangveier mellom et sånt "lavblokk"-felt... Utenfor en blokkingang sto en mann og stoppet meg. Han lurte på om jeg kunne hjelpe ham å lese på ringeklokka (utenfor døra) og på postkassene (innenfor døra, altså inne i blokka). Jeg sa nei, han spurte to ganger husker jeg, men da han begynte å gå nærmere meg, syklet jeg min vei... Opplevelsen sitter i meg enda, magefølelsen sa meg helt klart at dette ikke var noe ok enda jeg ikke var gammel...

Jeg sa det aldri til noen da... Det burde jeg nok ha gjort...

Ja, jeg tror jeg gjorde det riktige...

Opplevelsen din skjønner jeg at sitter i!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest 10-åringens mamma

Det tror jeg er lurt. Man bør snakke med ungene om slikt når de begynner å bli så store at de vandrer rundt litt på egenhånd.

Helt klart, og dessuten må man ha jevnlig "refill". Skolen tar også en ny runde på dette temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest 10-åringens mamma

Jeg svelger ikke uten videre at han har løyet på seg farskapet, da. Jeg trodde jeg kjente alle foreldrene til ungene i sønnens klasse, helt til jeg ved en tilfelighet fikk vite at det jeg trodde var en far bare var en stefar. En dag møtte vi ungen på lekeland med sin biologiske far. Det er ikke alltid som man tror, og det _kan_ jo tenkes at denne mannen faktisk er far til en i klassen hennes. Men jeg er enig med deg i at det hele virker litt merkelig.

''Jeg svelger ikke uten videre at han har løyet på seg farskapet, da. Jeg trodde jeg kjente alle foreldrene til ungene i sønnens klasse, helt til jeg ved en tilfelighet fikk vite at det jeg trodde var en far bare var en stefar. En dag møtte vi ungen på lekeland med sin biologiske far. Det er ikke alltid som man tror, og det _kan_ jo tenkes at denne mannen faktisk er far til en i klassen hennes.''

Du kan helt sikkert ha rett i at han kan ha vært en far, men det naturlige da er vel at man sier "jeg er pappan til xx", ikke bare "en gutt i klassen din"?

Og, det hele handler jo også om hvor mange det faktisk er i klassen. Jo mindre forhold, jo større sjans har man for å vite hvem foreldrene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...