10-åring og ukjent mann - er jeg paranoid?

[EnolaGay]

''Jeg svelger ikke uten videre at han har løyet på seg farskapet, da. Jeg trodde jeg kjente alle foreldrene til ungene i sønnens klasse, helt til jeg ved en tilfelighet fikk vite at det jeg trodde var en far bare var en stefar. En dag møtte vi ungen på lekeland med sin biologiske far. Det er ikke alltid som man tror, og det _kan_ jo tenkes at denne mannen faktisk er far til en i klassen hennes.''

Du kan helt sikkert ha rett i at han kan ha vært en far, men det naturlige da er vel at man sier "jeg er pappan til xx", ikke bare "en gutt i klassen din"?

Og, det hele handler jo også om hvor mange det faktisk er i klassen. Jo mindre forhold, jo større sjans har man for å vite hvem foreldrene er.

Ring dem og spør da. Om noen hadde gitt seg ut for å være meg, så hadde jeg ønsket å vite det!

DA kan man snakke om anmeldelse, for da HAR personen gjort noe ulovlig.

[Gjest 10-åringens mamma]

Ring dem og spør da. Om noen hadde gitt seg ut for å være meg, så hadde jeg ønsket å vite det!

DA kan man snakke om anmeldelse, for da HAR personen gjort noe ulovlig.

''Ring dem og spør da. Om noen hadde gitt seg ut for å være meg, så hadde jeg ønsket å vite det!''

Ringe hvem?

''DA kan man snakke om anmeldelse, for da HAR personen gjort noe ulovlig.''

Jeg har ikke anmeldt noen, og ikke har jeg noen spesifikke planer heller?

[EnolaGay]

''Ring dem og spør da. Om noen hadde gitt seg ut for å være meg, så hadde jeg ønsket å vite det!''

Ringe hvem?

''DA kan man snakke om anmeldelse, for da HAR personen gjort noe ulovlig.''

Jeg har ikke anmeldt noen, og ikke har jeg noen spesifikke planer heller?

Litt saktere denne gangen; Ring til den familien hvis far mannen utgav seg for å være. Du kjenner dem jo? Fortell at en mann utgav seg for å være pappa i huset. Var han ute og gikk der og der den og den dagen?

Dersom det IKKE var pappaen i huset, slik du mistenker. Så kan du OG pappaen (den ekte!) gå til politiet sammen og rapportere inn. For DA har det skjedd noe som politiet kan ta tak i og etterforske.

[Gjest 10-åringens mamma]

Litt saktere denne gangen; Ring til den familien hvis far mannen utgav seg for å være. Du kjenner dem jo? Fortell at en mann utgav seg for å være pappa i huset. Var han ute og gikk der og der den og den dagen?

Dersom det IKKE var pappaen i huset, slik du mistenker. Så kan du OG pappaen (den ekte!) gå til politiet sammen og rapportere inn. For DA har det skjedd noe som politiet kan ta tak i og etterforske.

Jeg tror du har misforstått hele greia litt. Poenget var at denne mannen _sa_ at han var pappan til en i klassen, men han sa ikke hvilket barn han var pappa til. Og jeg har aldri sett mannen, derfor betviler jeg at han overhode _er_ pappan til noen i klassen.

[nitty-gritty]

Litt saktere denne gangen; Ring til den familien hvis far mannen utgav seg for å være. Du kjenner dem jo? Fortell at en mann utgav seg for å være pappa i huset. Var han ute og gikk der og der den og den dagen?

Dersom det IKKE var pappaen i huset, slik du mistenker. Så kan du OG pappaen (den ekte!) gå til politiet sammen og rapportere inn. For DA har det skjedd noe som politiet kan ta tak i og etterforske.

Hun vet jo ikke hvilket barn han påsto å være faren til, så vidt jeg har forstått?

[Gjest 10-åringens mamma]

Hun vet jo ikke hvilket barn han påsto å være faren til, så vidt jeg har forstått?

Riktig.

[laguna1]

Jeg synes du overeagerer, og håper at du ikke overfører din pedofiliangst til tiåringen din!

Jeg tror det er laaaangt flere barn som blir skadelidende under et seksualhysterisk og mannsengstelig samfunn, overengstelige foreldre, og bortrøvet grunnlag til å kunne stole på og snakke med menn genrelt, enn det marginale antallet barn som faktisk blir antastet av fremmede.

(Ikke det at man ikke skal hjelpe dette marginale anntallet, men mere generelt hysteri og rop politi er er sjelden det beste, mener nå jeg)

Her er det flere veldige mulige løsninger :

- 10 åringen din har misforstått hva mannen sa om farskap til klassekamerat.

- 10 åringen løy om det, fordi hun vet hun ikke får lov å snakke med fremmede menn-

- Mannen ER faren til en av guttene, kanskje en stefar, kanskje i et trinn over eller under, kanskje de er nyinnflyttere.

Jeg finner alt dette langt mere sannsynlig enn at mannen var en luskende, skummel, pedofil med kattunger og smågodt og unevnligheter i bukselomma!

Desuten mener jeg det hadde vært et langt mere rasjonelt steg å kontakte skolen, og angjeldene familier det kunne være snakk om, enn å dra inn politiet etter noe slikt.

jeg er bare SÅ glad jeg ikke er mann! Jeg småsnakker gjerne med barna i nabolaget, enten jeg kjenner dem personlig eller ikke. som barnløs og eneboende over mange år...herreminhest så suspekt jeg antagelig hadde vært ansett som om jeg da ikke var dame!

Og jeg synes det er trist for menn i sin helhet at samfunnsutviklingen går i den retningen, og for barna, som tidlig, tidlig innlæres fremmedfolk generelt at mannfolk i særdeleshet er noen skumle dyr.

[Gjest 10-åringens mamma]

Jeg synes du overeagerer, og håper at du ikke overfører din pedofiliangst til tiåringen din!

Jeg tror det er laaaangt flere barn som blir skadelidende under et seksualhysterisk og mannsengstelig samfunn, overengstelige foreldre, og bortrøvet grunnlag til å kunne stole på og snakke med menn genrelt, enn det marginale antallet barn som faktisk blir antastet av fremmede.

(Ikke det at man ikke skal hjelpe dette marginale anntallet, men mere generelt hysteri og rop politi er er sjelden det beste, mener nå jeg)

Her er det flere veldige mulige løsninger :

- 10 åringen din har misforstått hva mannen sa om farskap til klassekamerat.

- 10 åringen løy om det, fordi hun vet hun ikke får lov å snakke med fremmede menn-

- Mannen ER faren til en av guttene, kanskje en stefar, kanskje i et trinn over eller under, kanskje de er nyinnflyttere.

Jeg finner alt dette langt mere sannsynlig enn at mannen var en luskende, skummel, pedofil med kattunger og smågodt og unevnligheter i bukselomma!

Desuten mener jeg det hadde vært et langt mere rasjonelt steg å kontakte skolen, og angjeldene familier det kunne være snakk om, enn å dra inn politiet etter noe slikt.

jeg er bare SÅ glad jeg ikke er mann! Jeg småsnakker gjerne med barna i nabolaget, enten jeg kjenner dem personlig eller ikke. som barnløs og eneboende over mange år...herreminhest så suspekt jeg antagelig hadde vært ansett som om jeg da ikke var dame!

Og jeg synes det er trist for menn i sin helhet at samfunnsutviklingen går i den retningen, og for barna, som tidlig, tidlig innlæres fremmedfolk generelt at mannfolk i særdeleshet er noen skumle dyr.

Jeg er på mange måter enig i det du skriver, og som jeg har sagt flere ganger, å finne balansen mellom naivitet og hysteri er vanskelig.

Som person er jeg ikke hysterisk, og jeg er slett ikke den som ser overgripere i annenhver mann jeg ser. Jeg er generelt glad i mennesker, liker å bli kjent med nye mennesker og jeg snakker lett med fremmede. Min eldste datter er veldig lik meg, sosial og utadvendt, men samtidig ikke gammel nok til å forstå non-verbal kommunikasjon i samme grad som voksne.

Å ha barn er en veldig skummel greie, og jo større de blir jo mindre kontroll har vi foreldre. Og slik skal det være, som forelder må man bare stole på at man greier å gi ungene den ballasten de trenger for å klare seg i livet. Å lære ungene at alle ikke er like greie er en av de ting man må forholde seg til, for slik er det faktisk.

Episoden det her er snakk om kan være helt uskyldig. Det kan godt ha vært en voksenperson med klønete adferd, han kan være sjenert eller hva som helst. At han er pappan til en i klassen til min datter er jeg 99,9 prosent sikker på at er feil, men igjen - det kan være den 0,1-prosenten som slår inn. Jeg mener fortsatt at han da var veldig klønete i sin kontakt med min datter, for da burde han ha sagt at han var pappan til xx hvis han virkelig var det.

Du har rett i at det å være mann i forhold til barn er vanskeligere nå enn før, men det er jo en grunn til det. Og da må man være obs! på hvordan man opptrer, sånn er det bare. Dessverre, og heldigvis!

(Og bare for å poengtere, min datter løy ikke, vi har hatt en lengre og alvorlig prat om episoden spesielt og fremmede generelt.)

[trollemor;o)]

en smule paranoid er du nok ja, men så er visst jeg litt naiv i følge en annen person i en annen tråd.. Det er vel ikke sikkert at mannen visste at du var moren til jenta? Skal vi virkelig lage hysteriske situasjoner hver gang en mann snakker med et barn. Du verden, stakkars mannfolk!! Kanskje syns han jenta di så ensom ut iom at hun gikk alene?

[trollemor;o)]

Jeg er på mange måter enig i det du skriver, og som jeg har sagt flere ganger, å finne balansen mellom naivitet og hysteri er vanskelig.

Som person er jeg ikke hysterisk, og jeg er slett ikke den som ser overgripere i annenhver mann jeg ser. Jeg er generelt glad i mennesker, liker å bli kjent med nye mennesker og jeg snakker lett med fremmede. Min eldste datter er veldig lik meg, sosial og utadvendt, men samtidig ikke gammel nok til å forstå non-verbal kommunikasjon i samme grad som voksne.

Å ha barn er en veldig skummel greie, og jo større de blir jo mindre kontroll har vi foreldre. Og slik skal det være, som forelder må man bare stole på at man greier å gi ungene den ballasten de trenger for å klare seg i livet. Å lære ungene at alle ikke er like greie er en av de ting man må forholde seg til, for slik er det faktisk.

Episoden det her er snakk om kan være helt uskyldig. Det kan godt ha vært en voksenperson med klønete adferd, han kan være sjenert eller hva som helst. At han er pappan til en i klassen til min datter er jeg 99,9 prosent sikker på at er feil, men igjen - det kan være den 0,1-prosenten som slår inn. Jeg mener fortsatt at han da var veldig klønete i sin kontakt med min datter, for da burde han ha sagt at han var pappan til xx hvis han virkelig var det.

Du har rett i at det å være mann i forhold til barn er vanskeligere nå enn før, men det er jo en grunn til det. Og da må man være obs! på hvordan man opptrer, sånn er det bare. Dessverre, og heldigvis!

(Og bare for å poengtere, min datter løy ikke, vi har hatt en lengre og alvorlig prat om episoden spesielt og fremmede generelt.)

Klønete adferd? Jeg skjønner deg overhodet ikke! Jeg sier det igjen; Stakkars mannfolk!

Jo, du er hysterisk.

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg synes du overeagerer, og håper at du ikke overfører din pedofiliangst til tiåringen din!

Jeg tror det er laaaangt flere barn som blir skadelidende under et seksualhysterisk og mannsengstelig samfunn, overengstelige foreldre, og bortrøvet grunnlag til å kunne stole på og snakke med menn genrelt, enn det marginale antallet barn som faktisk blir antastet av fremmede.

(Ikke det at man ikke skal hjelpe dette marginale anntallet, men mere generelt hysteri og rop politi er er sjelden det beste, mener nå jeg)

Her er det flere veldige mulige løsninger :

- 10 åringen din har misforstått hva mannen sa om farskap til klassekamerat.

- 10 åringen løy om det, fordi hun vet hun ikke får lov å snakke med fremmede menn-

- Mannen ER faren til en av guttene, kanskje en stefar, kanskje i et trinn over eller under, kanskje de er nyinnflyttere.

Jeg finner alt dette langt mere sannsynlig enn at mannen var en luskende, skummel, pedofil med kattunger og smågodt og unevnligheter i bukselomma!

Desuten mener jeg det hadde vært et langt mere rasjonelt steg å kontakte skolen, og angjeldene familier det kunne være snakk om, enn å dra inn politiet etter noe slikt.

jeg er bare SÅ glad jeg ikke er mann! Jeg småsnakker gjerne med barna i nabolaget, enten jeg kjenner dem personlig eller ikke. som barnløs og eneboende over mange år...herreminhest så suspekt jeg antagelig hadde vært ansett som om jeg da ikke var dame!

Og jeg synes det er trist for menn i sin helhet at samfunnsutviklingen går i den retningen, og for barna, som tidlig, tidlig innlæres fremmedfolk generelt at mannfolk i særdeleshet er noen skumle dyr.

''Og jeg synes det er trist for menn i sin helhet at samfunnsutviklingen går i den retningen, og for barna, som tidlig, tidlig innlæres fremmedfolk generelt at mannfolk i særdeleshet er noen skumle dyr''

Jeg er i grunnen enig, men der jeg bor opplevde vi at tre forskjellige jenter samme vår ble forsøkt dratt inn i en bil. Den ene gangen skjedde det rett ovenfor huset vårt. Det er da man begynner å tenke at det er bedre å være hysterisk en gang for mye enn en gang for lite.

[trollemor;o)]

Jeg snakker også ofte med barn, og det i seg selv er ikke ubehagelig (fra gårsdagens episode). Det jeg ikke likte var at han - slik jeg oppfattet det - unngikk meg.

Nå har jeg snakket med politiet, og kjenner meg roligere. Og senere i dag skal jeg ha en ny prat med ungene om dette alvorlige temaet.

*rister på hodet og hiler med øynene*

[Gjest 10-åringens mamma]

en smule paranoid er du nok ja, men så er visst jeg litt naiv i følge en annen person i en annen tråd.. Det er vel ikke sikkert at mannen visste at du var moren til jenta? Skal vi virkelig lage hysteriske situasjoner hver gang en mann snakker med et barn. Du verden, stakkars mannfolk!! Kanskje syns han jenta di så ensom ut iom at hun gikk alene?

Hvis han er pappan til en i klassen, slik han hevdet å være, så skal han være rimelig bortreist for ikke å vite hvem jeg er. Og det kan han jo være, men hele historien er litt suspekt, synes jeg.

Nå har jeg snakket med politiet, da, og de mente at det var helt riktig å være obs på den type oppførsel. Rett og slett fordi alle er ikke snille, uten at jeg vet om det gjelder for denne personen.

[trollemor;o)]

''Jeg hadde sikkert vært i trøbbel hvis jeg hadde vært mann, for jeg slår ofte av en prat med unger jeg møter når jeg er ute og går''

Men selv om du var mann, ville du kanskje ikke løyet på deg at du var far til en av klassekameratene?

Jeg har en sønn i 7. klasse og den dag i dag, altså 7 år etter skolestart, har jeg ikke helt kontroll på hvem som er foreldre til alle.

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg har en sønn i 7. klasse og den dag i dag, altså 7 år etter skolestart, har jeg ikke helt kontroll på hvem som er foreldre til alle.

Det hørtes litt spesielt ut.

[Gjest 10-åringens mamma]

Klønete adferd? Jeg skjønner deg overhodet ikke! Jeg sier det igjen; Stakkars mannfolk!

Jo, du er hysterisk.

Greit, du har bestemt deg for at jeg er hysterisk, og det må du få lov til å mene.

Ja, jeg mener mannen hadde klønete adferd hvis det faktisk _er_ slik at han har et barn i samme klasse. Han var klønete i forhold til mitt barn, og han var klønete i forhold til meg hvis historien hans er riktig.

Nå blir ikke vi enige om dette, da, og det er helt greit. Politiet (og skolen, som jeg snakket med i ettertid) var enig i at man skal være obs og de mente også at adferden var spesiell, uten at man dermed kan si at dette var en overgriper. For det vet jeg selvfølgelig ikke, men jeg er bare ikke villig til å gamble med mine barns liv og helse. Derfor reagerte jeg.

[trollemor;o)]

Jeg har en sønn i 7. klasse og den dag i dag, altså 7 år etter skolestart, har jeg ikke helt kontroll på hvem som er foreldre til alle.

De er ganske mange på trinnet og jeg har kontroll på de han er i samme klasse med, men ikke hele trinnet. I dag blir jo hele trinnet ofte sett på som en klasse. (iallefall på vår skole)

[trollemor;o)]

Det hørtes litt spesielt ut.

De er ganske mange på trinnet og på vår skole blir hele trinnet regnet som en klasse. Jeg har kontroll på de han går i gruppe med, men en god del av foreldrene til spes jentene i den andre gruppa har jeg ikke helt kontroll på.

[Gjest Nickløsheletiden]

De er ganske mange på trinnet og jeg har kontroll på de han er i samme klasse med, men ikke hele trinnet. I dag blir jo hele trinnet ofte sett på som en klasse. (iallefall på vår skole)

Klassen sa du først. Trinnet blir noe annet.

[Gjest Lurt å vere skeptisk]

Synest du har gjort alt rett. Og politiet er jo enig med deg.