10-åring og ukjent mann - er jeg paranoid?

[trollemor;o)]

Klassen sa du først. Trinnet blir noe annet.

Klassen/trinnet... det er flytende på vår skole. Det som tidligere ble kalt klasse er nå gruppe og klasse er hele trinnet.

[Gjest Nickløsheletiden]

''Om man nå føler seg veldig sikker på at man ikke har sånne i nær familie...''

Jeg vet ikke hvordan du kan være sikker på det?

Forøvrig kan man selvfølgelig være skeptisk til fremmede, men sjansene for at en fremmed forgriper seg på ditt barn er altså forsvinnende små i forhold til at det er noen du eller barnet allerede kjenner.

''Jeg vet ikke hvordan du kan være sikker på det?

Forøvrig kan man selvfølgelig være skeptisk til fremmede, men sjansene for at en fremmed forgriper seg på ditt barn er altså forsvinnende små i forhold til at det er noen du eller barnet allerede kjenner''

Nei, heldigvis er det ikke slik i alle familier.

[laban]

en smule paranoid er du nok ja, men så er visst jeg litt naiv i følge en annen person i en annen tråd.. Det er vel ikke sikkert at mannen visste at du var moren til jenta? Skal vi virkelig lage hysteriske situasjoner hver gang en mann snakker med et barn. Du verden, stakkars mannfolk!! Kanskje syns han jenta di så ensom ut iom at hun gikk alene?

Jeg er heller ikke det minste hysterisk for sånt. Det er omtrent garantert at trådstarters datter blir drept i trafikken i forhold til at hun skal bli utsatt for en skummel mann.

Jeg synes likevel det er litt spesielt at en mann som påstår at "jeg er faren til en av guttene i klassen din" (ikke "jeg er faren til Daniel i klassen din", bare helt uspesifisert) for å komme i snakk med jenta, ikke drar kjensel på moren til jenta eller viser (med f.eks. et nikk) at han forstår at trådstarter skal møte henne. Hvis han virkelig har full oversikt over jentene i sønnens klasse (imponerende!), er det rart at han opptrer sånn.

Men som jeg skrev i mitt eget svar: Dette forutsetter at han løy på akkurat den måten, og at ikke trådstarters datter misforsto. Selve småpraten ser jeg på som helt uskyldig.

[nitty-gritty]

''Jeg vet ikke hvordan du kan være sikker på det?

Forøvrig kan man selvfølgelig være skeptisk til fremmede, men sjansene for at en fremmed forgriper seg på ditt barn er altså forsvinnende små i forhold til at det er noen du eller barnet allerede kjenner''

Nei, heldigvis er det ikke slik i alle familier.

Nei, heldigvis ikke

Men det skjer også hos de "beste".

[nitty-gritty]

Jeg er heller ikke det minste hysterisk for sånt. Det er omtrent garantert at trådstarters datter blir drept i trafikken i forhold til at hun skal bli utsatt for en skummel mann.

Jeg synes likevel det er litt spesielt at en mann som påstår at "jeg er faren til en av guttene i klassen din" (ikke "jeg er faren til Daniel i klassen din", bare helt uspesifisert) for å komme i snakk med jenta, ikke drar kjensel på moren til jenta eller viser (med f.eks. et nikk) at han forstår at trådstarter skal møte henne. Hvis han virkelig har full oversikt over jentene i sønnens klasse (imponerende!), er det rart at han opptrer sånn.

Men som jeg skrev i mitt eget svar: Dette forutsetter at han løy på akkurat den måten, og at ikke trådstarters datter misforsto. Selve småpraten ser jeg på som helt uskyldig.

''Det er omtrent garantert at trådstarters datter blir drept i trafikken i forhold til at hun skal bli utsatt for en skummel mann.''

Med mindre 5 % av alle barn blir drept i trafikken, så stemmer vel neppe dette.

[EnolaGay]

Jeg tror du har misforstått hele greia litt. Poenget var at denne mannen _sa_ at han var pappan til en i klassen, men han sa ikke hvilket barn han var pappa til. Og jeg har aldri sett mannen, derfor betviler jeg at han overhode _er_ pappan til noen i klassen.

Ah. I see. Men spørre læreren i klassen kanskje? Utseendebeskrivelse etc.

[Gjest 10-åringens mamma]

Ah. I see. Men spørre læreren i klassen kanskje? Utseendebeskrivelse etc.

Har snakket med lærerne, ja, men det ringte ingen bjeller hos dem heller. Og de oppfattet oppførselen som uvanlig, de også.

[trollemor;o)]

Jeg er heller ikke det minste hysterisk for sånt. Det er omtrent garantert at trådstarters datter blir drept i trafikken i forhold til at hun skal bli utsatt for en skummel mann.

Jeg synes likevel det er litt spesielt at en mann som påstår at "jeg er faren til en av guttene i klassen din" (ikke "jeg er faren til Daniel i klassen din", bare helt uspesifisert) for å komme i snakk med jenta, ikke drar kjensel på moren til jenta eller viser (med f.eks. et nikk) at han forstår at trådstarter skal møte henne. Hvis han virkelig har full oversikt over jentene i sønnens klasse (imponerende!), er det rart at han opptrer sånn.

Men som jeg skrev i mitt eget svar: Dette forutsetter at han løy på akkurat den måten, og at ikke trådstarters datter misforsto. Selve småpraten ser jeg på som helt uskyldig.

Ja, det er mange setninger som forandrer seg....

men for all del, det er sikkert bedre å være litt hysterisk enn så avslappet som jeg er :-D Eller?

[Gjest togli]

Ja, det er mange setninger som forandrer seg....

men for all del, det er sikkert bedre å være litt hysterisk enn så avslappet som jeg er :-D Eller?

Men det er jo ikke hysterisk å mistro en mann som påstår han er far til en i klassen når det ikke er sant?....Det er det eneste ved denne historien som hadde fått meg til å bli mistenksom og en smule engstelig..

[ShitDiddelyDo]

en smule paranoid er du nok ja, men så er visst jeg litt naiv i følge en annen person i en annen tråd.. Det er vel ikke sikkert at mannen visste at du var moren til jenta? Skal vi virkelig lage hysteriske situasjoner hver gang en mann snakker med et barn. Du verden, stakkars mannfolk!! Kanskje syns han jenta di så ensom ut iom at hun gikk alene?

Sånn generelt har du kanskje rett. Menn som snakker med barn blir nok mistrodd raskere enn kvinner.

Men her snakker vi om en mann som påsto at han var far til en i klassen - noe som i følge trådstarter er løgn.

I et slikt tilfelle bør varsellampene blinke med full styrke og litt til.

[Gjest Jacoba]

Greit, du har bestemt deg for at jeg er hysterisk, og det må du få lov til å mene.

Ja, jeg mener mannen hadde klønete adferd hvis det faktisk _er_ slik at han har et barn i samme klasse. Han var klønete i forhold til mitt barn, og han var klønete i forhold til meg hvis historien hans er riktig.

Nå blir ikke vi enige om dette, da, og det er helt greit. Politiet (og skolen, som jeg snakket med i ettertid) var enig i at man skal være obs og de mente også at adferden var spesiell, uten at man dermed kan si at dette var en overgriper. For det vet jeg selvfølgelig ikke, men jeg er bare ikke villig til å gamble med mine barns liv og helse. Derfor reagerte jeg.

Jeg har bare lest ovenfra og hit i tråden din, og er enig med deg. Det er vanskelig å vite hvor skillet mellom beskyttende og over-beskyttende går, men å være observant og våken er alldeles påkrevd av oss foreldre.

En voksen som prøver å "innynde seg" og virke ufarlig overfor et barn, kan ha onde hensikter, på samme måte som en som virker pågående og ufin bare er mindre sosialt oppegående. Man vet aldri hva som er hva.