traumatisk å ta blodprøve

[Gjest GA]

jmf innlegg for noen uker siden ang bla. sprøyteskrekk.

Klok av skade satte vi på emla-plaster på 9-åringen før undersøkelse på sykehuset i dag. Hun var relativt optimistisk selv enda hun grudde seg og egentlig ikke ville ta blodprøver.

På første forsøk fikk blodprøvelegemannen fyllt ett glass av fem, så stoppet det opp. Legen "roter" litt rundt med nåla uten å få ut mer. Nytt forsøk med ny nål. Resultatet ble to dråper blod, og en skikkelig blodsprut på legen... Ungen var fullstendig hysterisk og hyperventilerte og grein om hverandre og prøvde å stikke av etter det. Vi blir enige om å bytte arm, til den uten Emla. På tredje forsøk fikk han fyllt alle 5 flaskene sine, man da var vi tre mot én...

Vi brukte ca 30 minutter og to iskrem for å komme oss etter den runden, og ungen har vel virkelig fått sementert sprøyteskrekken sin. Hun vil ALDRI til Drammen igjen i hele sitt liv og ihvertfall aldri bo i den byen sier hun...

[frosken]

Det der var skikkelig uflaks! Særlig fordi hun tilogmed var relativt velvillig innstilt i utgangspunktet.

Håper dere forøvrig kommer til å få god hjelp på sykehuset.

[mariaflyfly]

Huff da

Moralen i denne historien er... Emla på begge armene neste gang.

Kjedelig med en slik opplevelse. Håper dere kommer til bunns i plagene til jenta, og at sykehusopplevelsene blir bedre enn dette.

[Gjest GA]

Huff da

Moralen i denne historien er... Emla på begge armene neste gang.

Kjedelig med en slik opplevelse. Håper dere kommer til bunns i plagene til jenta, og at sykehusopplevelsene blir bedre enn dette.

Hun vil ikke ha emla neste gang sier hun, for det var nesten vondest på den armen etterpå.

Jeg mistenker vel egentlig at det var derfor legen ikke fikk til å ta blodprøven der? At emlaplasteret gjorde at det ble vanskeligere å stikke riktig?

[caprice]

Hun vil ikke ha emla neste gang sier hun, for det var nesten vondest på den armen etterpå.

Jeg mistenker vel egentlig at det var derfor legen ikke fikk til å ta blodprøven der? At emlaplasteret gjorde at det ble vanskeligere å stikke riktig?

Det var ikke det at det var vondt å ta av plasteret da? Barna våre er inne til oppfølging av kronisk sykdom årlig, og vi tar alltid Emla på som _krem_ - ikke plaster. Da kan du jo feks surre gasbind rundt armen slik at du slipper plaster/tape mot huden. Funker hos oss.

[Gjest GA]

Det var ikke det at det var vondt å ta av plasteret da? Barna våre er inne til oppfølging av kronisk sykdom årlig, og vi tar alltid Emla på som _krem_ - ikke plaster. Da kan du jo feks surre gasbind rundt armen slik at du slipper plaster/tape mot huden. Funker hos oss.

Hun tok av plasteret selv, og det var helt uproblematisk selv om hun brukte laaaang tid på det. -og hun syntes det var fryktelig morsomt å være så nummen i albuekroken (eller hva det nå heter - albuehasen? albuehulen?)

[Onsdag1365380628]

Hun vil ikke ha emla neste gang sier hun, for det var nesten vondest på den armen etterpå.

Jeg mistenker vel egentlig at det var derfor legen ikke fikk til å ta blodprøven der? At emlaplasteret gjorde at det ble vanskeligere å stikke riktig?

''eg mistenker vel egentlig at det var derfor legen ikke fikk til å ta blodprøven der? At emlaplasteret gjorde at det ble vanskeligere å stikke riktig?''

Emblakremen gjør slik at blodårene trekker seg sammen, og det blir vanskeligere å treffe. Så du har helt rett i dine teorier.

Da min datter skulle ta blodprøve ble vi anbefalt å ikke bruke embla. Det er oftest ikke smerten barna gråter for, men situasjonen som er skremmende, ikke minst når dem bommer og det må stikkes flere ganger. Uten embla ble det treff på første forsøk, og ingen tårer. I motsetning til flere runder tidligere der vi måtte forlate legekontoret med uforrettet sak og et hysterisk barn som gråt til hun kastet opp.

Alternativt kan man smøre på annen krem, hvis barnet selv insisterer på bedøvelseskrem.

[AAA]

Hun vil ikke ha emla neste gang sier hun, for det var nesten vondest på den armen etterpå.

Jeg mistenker vel egentlig at det var derfor legen ikke fikk til å ta blodprøven der? At emlaplasteret gjorde at det ble vanskeligere å stikke riktig?

Vi kom til sykehuset med emla på begge armene til storesøster da hun skulle ta blodprøver, og fikk beskjed om at det var lite smart, for det fikk blodårene til å "krympe" sånn at det summa summarum blir minst like vondt, for de må lete mer og lengre etter årer.

[jubalong70]

Man legger alltid Emla på begge sider når man først legger det på

Så dumt at hun fikk "bekreftet" at det er skummelt og farlig å ta blodprøver

[Gjest Shira :o)]

Huff, stakkars jente. Stakkars deg også.

Jeg tenkte faktisk på dere og den forrige tråden din her for en liten stund siden. Guttungen er syk, har vært mye lege og sykehus i det siste og mange blodprøver. Han er umulig å stikke, de finner ikke årene hans, det blir mange stikk og mye roting.

Jeg tenkte på tråden, stålsatte meg, men heldigvis så satt han i ro. Slekter ikke på mora for å si det slik.

Det er vondt å se at barna sliter, jeg synes det var ille nok å se tårene hans renne og se på han at han var redd. Hadde han fått panikk hadde jeg ikke helt visst hva jeg skulle ha gjort.

Håper dere snart kommer til bunns i dette slik at dere slipper så mange prøver.

[Gjest forksjell]

Det er forskjell på hvor flink en lege eller sykepleier er til å stikke. En må ha masse erfaring for å bli god. Jeg ville tatt en telefon og spurt om hun kunne få den som er aller flinkest og mest erfaren der til å stikke. Gjerne også en med god barnetekke.

[jubalong70]

Var det en lege som tok blodprøven? Det var jo egentlig litt merkelig. De gjør "aldri" det. Det er jo helsesekretærer eller bioingeniører som gjør det.

Uansett, hvis det blir noen neste gang, så ringer du sykehuset på forhånd og forklarer problemet på den avdelingen prøven skal tas.

Sett på 2 Emla, en på hver hånd. Og be om å få en virkelig erfaren "stikker".

[Gjest GA]

Var det en lege som tok blodprøven? Det var jo egentlig litt merkelig. De gjør "aldri" det. Det er jo helsesekretærer eller bioingeniører som gjør det.

Uansett, hvis det blir noen neste gang, så ringer du sykehuset på forhånd og forklarer problemet på den avdelingen prøven skal tas.

Sett på 2 Emla, en på hver hånd. Og be om å få en virkelig erfaren "stikker".

''Var det en lege som tok blodprøven? Det var jo egentlig litt merkelig. De gjør "aldri" det. Det er jo helsesekretærer eller bioingeniører som gjør det.''

Jeg rakk ikke lese skikkelig på navneskiltet hans, men det sto ikke sykepleier ihvertfall. Trodde det var et eller annet med "lege" - men det var langt ihvertfall.

Jentungen sier at han var skikkelig skummel og slem. Overlegen vi var hos likte hun heldigvis godt.

Jeg har snakket masse med henne om det nå etterpå, så får vi håpe hun får det ut av systemet. jeg regner jo med at det må stikkes seinere en gang også. Nå sier hun at vaksine kjenner hun nesten ikke, så det er hun ikke redd for heldigvis.

[frosken]

Jeg synes også du skal ta kontakt i forkant neste gang, slik at dere slipper flere repetisjoner av dette. Sykehuset bør nå vektlegge å få avdramatisert dette med blodprøver for henne.

[Gjest blodprøveangst]

Huff, synes virkelig synd på datteren din-og dere. Jeg er voksen, men er likevel redd for å ta blodprøve. Dette fordi jeg visstnok har "vanskelige" blodårer, som smetter unna nålen:-/

Hver gang jeg har vært nødt til å tappes, har det blitt stikk på stikk (i begge armer) og romstering i 1/2 time før man har fått presset ut de ønskede dråpene. Jeg setter gjerne alle stedets bioingeniører/sykepleiere i sving. Flaut.

På grunn av alle de dårlige erfaringene, blir jeg naturlig nok nervøs, og får lavt blodtrykk i bodprøvesettingen. Noe som heller ikke bidrar til at årene lettere lar seg finne. Det blir en ond sirkel. Har fått råd om å hoppe opp og ned, og vaske hendene i varmt vann for å øke blodstrømmen. (Det har hjulpet litt). Babyer som skal ta PKU-prøve i hælen, ligger med varmepose på føttene ei stund i forkant, har jeg sett. Kanskje det å holde ei varmeflaske, en kopp med varm te/kakao el.l. kunne være noe neste gang datteren din skal i "ilden"? Om ikke annet, kan det kanskje gi en psykisk effekt. Det er også viktig å drikke nok i forkant (gjerne faris blandet med juice/saft, så får hun i seg både salt og sukker) for å forebygge lavt blodtrykk (og blodsukker).

Ellers er det nok veldig lurt å snakke gjennom den traumatiske hendelsen, slik dere har gjort. Å vise forståelse for at hun er redd, men forklare hvorfor det likevel er nødvendig. Spør om det er noe hun selv tenker kan gjøre det lettere en annen gang, kanskje?

Blodprøve er ikke akkurat så veldig _smertefullt_ ,synes jeg, bare forferdelig ubehagelig. Jeg må oftest legge meg ned for å unngå besvimelse. Føler meg kvalm og svimmel i flere timer etterpå. Sprøyter/vaksiner for øvrig synes jeg ikke er noenting, men blodprøve tar jeg kun når det er absolutt nødvendig.

Til slutt vil jeg bare si at jeg neppe tror datteren din ønsker å "gjøre seg vanskelig". Når man er redd og opplever en slags tap av kontroll kan kroppen reagere høyst ufrivillig. Lykke til og klem fra en annen med

[calendula]

Var det en lege som tok blodprøven? Det var jo egentlig litt merkelig. De gjør "aldri" det. Det er jo helsesekretærer eller bioingeniører som gjør det.

Uansett, hvis det blir noen neste gang, så ringer du sykehuset på forhånd og forklarer problemet på den avdelingen prøven skal tas.

Sett på 2 Emla, en på hver hånd. Og be om å få en virkelig erfaren "stikker".

Jeg har også erfaring med lang romstering og blodsprut over det hele da en lege prøvde å ta blodprøven en dag helsesekretæren var syk.

Legen selv ble helt hysterisk og sprang av gårde...heldigvis har jeg ikke nåleskrekk. Når dun hadde kommet seg sa hun sa at hun ikke hadde tatt en blodprøve siden studietiden.

[jubalong70]

Jeg har også erfaring med lang romstering og blodsprut over det hele da en lege prøvde å ta blodprøven en dag helsesekretæren var syk.

Legen selv ble helt hysterisk og sprang av gårde...heldigvis har jeg ikke nåleskrekk. Når dun hadde kommet seg sa hun sa at hun ikke hadde tatt en blodprøve siden studietiden.

He, he - ja sånn kan det gå. Det er en grunn til at forskjellige yrkesgrupper har forskjellige oppgaver

Jeg har forresten blitt en skikkelig kløpper til å ta blodprøver etter praksis i hjemmesykepleien *klapper meg stolt på ryggen*

[....AV]

Det var veldig dumt hun fikk en så dårlig opplevelse:-( Vi hadde bra erfaring med sykehuset i Drammen. Sykepleieren som skulle ta blodprøven skjønte hvor redd han var, avbrøt hele prosedyren, tok en pause og tok han gjennom steg for steg. De brukte også en "sommerfugl", dvs. en kort nål med slange slik at han ikke måtte sitte så stille med armen mens de tappet.

Det som hjelper best for min gutt nå er å høre på musikk på ipoden mens blodprøven blir tatt. Sist satt han på fanget mitt, lukket øynene og hørte musikk og da gikk det relativt bra. (Han er straks 13 år og egentlig litt i største laget til å sitte på fanget, men...)

[Rith]

Veldig leit at dere skulle få denne opplevelsen!

Jeg svarte deg i den forrige tråden din husker jeg, og jeg nevnte vel noe om at jeg hadde maskenarkose som barn.

Jeg får totalt hetta av tanken på å skulle ha det igjen, og det har vært en reel redsel til tider helt uten grunn.

Jeg var derimot inne til en operasjon nå nylig, hvor jeg måtte ha narkose. Jeg fikk fullstendig panikk av tanken, men roet ned etterhvert. Når dagen kom nevnte jeg opplevelsen for anestesisykepleier, og jeg skulle visst ha maske med oksygen for å fylle opp lunger og med beroligende.

Jeg fikk hetta når han la den over nesa mi og vred meg unna, så la han den forsiktig inntil og viste forståelse for den tidligere opplevelsen min. Det siste jeg sa var at, dette var jo riktig behagelig, så sov jeg.

Når jeg våknet med smerter, ønsket jeg meg tilbake i narkose.

Jeg forteller dette for at du ikke skal være engstelig for hvordan det blir. Det er uansett litt lettere å takle slike ting når man blir voksen, man blir også mer herdet enn andre som aldri opplever motgang.

Tenker på dere, og håper dere snart får svar!