Være hjemmeværende eller...?

[nitty-gritty]

Jeg studerer over 100 %, men dette krever bare en dag med dagmamma i uka for jenta mi på 11 måneder. Resten tar jeg på kvelder, mens hun sover, tidlig på morgenen og noen ganger mens hun leker. Jeg har et skolebarn som jeg selvfølgelig henter på skolen. Han har spesielle behov.

Nå har det seg slik at jeg så en stilling utlyst som er et perfekt kompliment til utdannelsen min. Jeg søkte på den mest for moro skyld, men jeg har blitt innkalt til intervju. Så nå må jeg finne ut om jeg kan tenke med dette eller ikke. Stillingen er 100 %, med en del helgearbeid og nattevakter, så forhåpentligvis vil det ikke kreve full barnehage og barnepass til guttungen, i tillegg til at jeg fremdeles vil ha tid nok til studiene. Studiene tar meg, for øyeblikket, ca. 18 timer uka (jeg leser fort og gjør unna oppgaveskriving raskt, får gode karakterer). Belastningen kan øke litt over de neste årene, men jeg kan alltids ta studiene i et saktere tempo om jeg jobber ved siden av.

Jeg trenger arbeidserfaring før studiene tar slutt, men jeg har fremdeles over to år igjen.

Økonomisk vil vi få litt bedre råd om jeg jobber fullt, men det er ikke snakk om en forskjell som forandrer livet eller noe. Vi klarer oss fint med det (lille) vi har.

I utgangspunktet ville jeg være "hjemme" (kun studere) til minsta er minst to år, men jeg vet ikke om denne typen stilling vil være tilgjengelig da eller om jeg vil ha sjansen til å få den. Vi bor i en liten by.

Så spørsmålet er; hva hadde du gjort?

[mariaflyfly]

You're gonna kill yourself.

Jeg hadde ikke gjort det.

[EnolaGay]

Har du folk som kan stille på kort varsel, uten å mukke og uten å gi deg skyldfølelse? I så fall hadde jeg hoppet på. I motsatt fall; ikke sjans.

[nitty-gritty]

Har du folk som kan stille på kort varsel, uten å mukke og uten å gi deg skyldfølelse? I så fall hadde jeg hoppet på. I motsatt fall; ikke sjans.

''Har du folk som kan stille på kort varsel, uten å mukke og uten å gi deg skyldfølelse?''

Nja. Ingen jeg vil la passe mine unger, nei. Jeg har gode venner, men de har opptil fire barn og full jobb selv.

Hvorfor tenker du dette trengs?

[nitty-gritty]

You're gonna kill yourself.

Jeg hadde ikke gjort det.

''You're gonna kill yourself.''

Meh, går jo greit nå? Sovende nattevakt vil jeg ikke merke så mye til og jobben er ikke fysisk krevende når jeg må jobbe dag. Men jeg tenker jo på ungene og om de får nok tid og ro.

[Mirabell]

Jeg ville ikke satset på 100% studier og 100% jobb i kombinasjon med et barn på under 2 år og et skolebarn med spesielle behov. Men hvis jeg likevel skulle gjøre det, ville jeg i hvert fall ikke vurdert å ikke ha full barnehageplass!

Selv om du bruker mindre tid enn fulltid på studiene nå, kan vel oppgaveinnleveringer senere i studiet kreve mer tid etterhvert?

[Mirabell]

''You're gonna kill yourself.''

Meh, går jo greit nå? Sovende nattevakt vil jeg ikke merke så mye til og jobben er ikke fysisk krevende når jeg må jobbe dag. Men jeg tenker jo på ungene og om de får nok tid og ro.

''Meh, går jo greit nå? Sovende nattevakt vil jeg ikke merke så mye til og jobben er ikke fysisk krevende når jeg må jobbe dag. Men jeg tenker jo på ungene og om de får nok tid og ro.

''

Dette gir jo et annet bilde, selv har jeg alltid hatt dagarbeid som krever full fokus hele tiden. Hva mener du med at ungene må få nok tid og ro?

[Gjest GA]

Hvordan er utsiktene til studieperm når du har jobbet der en stund? Noen ganger kan man bli ansatt, hvis bedriften virkelig ønsker deg da, med permisjon første året feks.

[nitty-gritty]

Jeg ville ikke satset på 100% studier og 100% jobb i kombinasjon med et barn på under 2 år og et skolebarn med spesielle behov. Men hvis jeg likevel skulle gjøre det, ville jeg i hvert fall ikke vurdert å ikke ha full barnehageplass!

Selv om du bruker mindre tid enn fulltid på studiene nå, kan vel oppgaveinnleveringer senere i studiet kreve mer tid etterhvert?

Takk for dine tanker Ser det er overveldende negativt her, så jeg er nok urealistisk.

Jeg har ganske mye oppgaveinnlevering nå og har oversikt over hvor mye som kommer i framtiden. Det blir omtrent det samme. Jeg gjør unna 1500 ord på et par timer, selv om det i studietiden de forespeiler er satt av 6-10 timer. Men det blir tyngre stoff etterhvert, mye mer spesialisert, og jeg vil nok bruke mer tid på å ta det inn. Dog har jeg jo da muligheten til å bremse studiene litt, selv om jeg ikke har spesielt lyst til det.

[nitty-gritty]

''Meh, går jo greit nå? Sovende nattevakt vil jeg ikke merke så mye til og jobben er ikke fysisk krevende når jeg må jobbe dag. Men jeg tenker jo på ungene og om de får nok tid og ro.

''

Dette gir jo et annet bilde, selv har jeg alltid hatt dagarbeid som krever full fokus hele tiden. Hva mener du med at ungene må få nok tid og ro?

Beklager, trodde det kom fram i hovedinnlegget

I forhold til ungene så tenker jeg på at minsta fremdeles er liten, så jeg vil helst ikke ha henne i barnehage 100 % og eldstegutten er -sliten- etter seks timer på skolen hver dag. Når han kommer hjem da har han stort behov for ro, så om han må til barnepasser etter det så vet jeg ikke helt hvordan han vil reagere. Dog har jeg en barnepasser som er svært rolig, har ungene hjemme hos seg og har en sønn på hans alder - så det er mulig han ville trives der. Det er jo forskjell på et helt klasserom med unger og fire-fem stykker hos en barnepasser.

[Gjest hele familien må være med]

Bortsett fra det du skirver om økonomien, så forteller du om hverdagen din som om det bare er deg og barna i familien. Hvis det virkelig er slik, at barna i praksis er ditt ansvar i hverdagen, så ville jeg ikke tatt på meg mer arbeid.

Hvis det er slik at dere ville delt oppgavene med barn og hjem 50/50 hvis begge jobbet full stilling, og at han i tillegg tar noe mer i perioden du jobbet _og_ studerte, og dere også har noen støttespillere som kan trå til når du har vakter som kolliderer med hans forpliktelser på ettermiddagstid osv, så hadde jeg prøvd det.

I en slik situasjon må også foreldrene være enige om hvor mye dere ønsker å bruke barnehage / sfo. Hvis dene ene ønsker å bruke det minst mulig, og strekker seg langt for å kunne hente litt tidlig, og den andre henter ved stengetid på sine hentedager, så kan man komme i en konflikt mht hva man synes er bra for barna sine.

Har dere en skole / sfo og barnehage dere er fornøyd med, så må dere også være komfortable å bruke dette tilbudet hvis dere skal gå inn i en peiode hvor du skal jobbe dobbelt.

En slik ordning med både jobb og studier og omsorg for barn er et prosjekt for hele familien, en spesiell periode hvor begge må ønske å gjøre litt ekstra og fire på noen områder. Hvis du går inn i dette som ditt prosjekt, og dere tror at hans hverdag ikke blir påvirket, så tror jeg det lett kan føre til at du blir utslitt og dere ikke har det hyggelig sammen.

[nitty-gritty]

Hvordan er utsiktene til studieperm når du har jobbet der en stund? Noen ganger kan man bli ansatt, hvis bedriften virkelig ønsker deg da, med permisjon første året feks.

Det er jo noe jeg kan spørre om De kommer nok til å være veldig opptatt av at jeg fortsetter studiene og de vil muligens finansiere en del også, noe som er en av grunnene til at jeg vurderer dette så sterkt.

Problemet er at jeg i grunnen ikke vil jobbe der når jeg endelig er ferdig, jeg vil bare ha de som arbeidserfaring (Men hvem vet, kanskje jeg elsker jobben.)

[nitty-gritty]

Bortsett fra det du skirver om økonomien, så forteller du om hverdagen din som om det bare er deg og barna i familien. Hvis det virkelig er slik, at barna i praksis er ditt ansvar i hverdagen, så ville jeg ikke tatt på meg mer arbeid.

Hvis det er slik at dere ville delt oppgavene med barn og hjem 50/50 hvis begge jobbet full stilling, og at han i tillegg tar noe mer i perioden du jobbet _og_ studerte, og dere også har noen støttespillere som kan trå til når du har vakter som kolliderer med hans forpliktelser på ettermiddagstid osv, så hadde jeg prøvd det.

I en slik situasjon må også foreldrene være enige om hvor mye dere ønsker å bruke barnehage / sfo. Hvis dene ene ønsker å bruke det minst mulig, og strekker seg langt for å kunne hente litt tidlig, og den andre henter ved stengetid på sine hentedager, så kan man komme i en konflikt mht hva man synes er bra for barna sine.

Har dere en skole / sfo og barnehage dere er fornøyd med, så må dere også være komfortable å bruke dette tilbudet hvis dere skal gå inn i en peiode hvor du skal jobbe dobbelt.

En slik ordning med både jobb og studier og omsorg for barn er et prosjekt for hele familien, en spesiell periode hvor begge må ønske å gjøre litt ekstra og fire på noen områder. Hvis du går inn i dette som ditt prosjekt, og dere tror at hans hverdag ikke blir påvirket, så tror jeg det lett kan føre til at du blir utslitt og dere ikke har det hyggelig sammen.

Takk for fine tanker

Jeg glemte å nevne at sambo jobber 100 % og studerer 50 %, pluss at han jobber litt freelance noen timer i uka. Så han kan vel neppe bidra mer enn han gjør nå.

[laban]

Jeg hadde ikke gått frivillig inn i 100% stilling sammen med studier som også i utgangspunktet krevde mye av meg i tillegg til barn osv. Da hadde jeg tatt studiene over reell deltid, f.eks. brukt dobbelt så lang tid.

Hvis dette er et sted der folk jobber helger og netter, trenger de kanskje tilkallingsvikarer? Gå på intervjuet, det er en nyttig erfaring uansett. Hvis de er interessert i deg, kan du kanskje få en fot eller tå innenfor selv om du ikke kan ta noen heltidsjobb. Men hvis jeg husker riktig og du er utenlands, kan jo dette være helt annerledes der.

[nitty-gritty]

Jeg hadde ikke gått frivillig inn i 100% stilling sammen med studier som også i utgangspunktet krevde mye av meg i tillegg til barn osv. Da hadde jeg tatt studiene over reell deltid, f.eks. brukt dobbelt så lang tid.

Hvis dette er et sted der folk jobber helger og netter, trenger de kanskje tilkallingsvikarer? Gå på intervjuet, det er en nyttig erfaring uansett. Hvis de er interessert i deg, kan du kanskje få en fot eller tå innenfor selv om du ikke kan ta noen heltidsjobb. Men hvis jeg husker riktig og du er utenlands, kan jo dette være helt annerledes der.

Ja, du husker riktig. Vi er i nedgangstider fremdeles og vår lille by mister sin store arbeidsgiver om et par år.

Men jeg går på intervjuet og ser hva som skjer, uansett Jeg er litt interessert i å høre mer om jobben uansett, siden det kan være relevant i forhold til mine framtidige valg innen utdanningen.

[Mirabell]

Beklager, trodde det kom fram i hovedinnlegget

I forhold til ungene så tenker jeg på at minsta fremdeles er liten, så jeg vil helst ikke ha henne i barnehage 100 % og eldstegutten er -sliten- etter seks timer på skolen hver dag. Når han kommer hjem da har han stort behov for ro, så om han må til barnepasser etter det så vet jeg ikke helt hvordan han vil reagere. Dog har jeg en barnepasser som er svært rolig, har ungene hjemme hos seg og har en sønn på hans alder - så det er mulig han ville trives der. Det er jo forskjell på et helt klasserom med unger og fire-fem stykker hos en barnepasser.

Min erfaring (med mine barn) er at når de er små, sover de i barnehagen, så dagene blir egentlig ikke så lange og slitsomme. Det var vel heller i overgangen når de sluttet å sove, at de ble litt slitne.

Når det gjelde skolebarnet, så høres det ut som han er for liten til å være alene hjemme et par timer etter skoletid, stemmer det? Min eldste slapper godt av hjemme etter skoletid, gjør lekser og lader opp til ettermiddagens og kveldens fritidsaktiviteter. Den ynste går på SFO, og blir nok litt sliten av det.

Er dette en "once in a liftime" jobbmulighet? Hvis ikke, ville jeg vel ventet litt, til den eldste kan greie seg selv etter skoletid, og den yngste er klar for barnehagen. - Eller at mor er klar for at den yngste skal i barnehagen ;-)

[Gjest hele familien må være med]

Takk for fine tanker

Jeg glemte å nevne at sambo jobber 100 % og studerer 50 %, pluss at han jobber litt freelance noen timer i uka. Så han kan vel neppe bidra mer enn han gjør nå.

Da tror jeg at jeg hadde laget en avtale på at du fortsetter å stille opp litt ekstra på hjemmefronten nå, og at han overtar dette om en stund, og at det da er din tur til "realisere deg selv" enten i form av å både studere og jobbe, eller studere ektra mye eller ..

Gå på intervjuet, og funn ut mer om jobben. Da vet du mer om hvordan det kan kombineres med studier osv.

Får du tilbud om jobb, får du vurdere om tilbudet er fort godt til å si nei til (og om du dermed bør ta resten av studnien over litt lenger tid enn planlagt). Eller du kan takke nei, si at du gjerne vil vurderes igjen ved en senere anledning, men at du nå prioriterer å bli ferdig med studiene.

Men at dere begge skal ha både jobb og studier, samt barn med ekstra behov, høres ut som om noe som kan bli for slitsomt. Det er forskell på hva man ser _kan_ gå papiret, og hvordan det går i praksis, hvis (når) det dukker opp noe som gjør at ikke alt går etter planen.

[EnolaGay]

''Har du folk som kan stille på kort varsel, uten å mukke og uten å gi deg skyldfølelse?''

Nja. Ingen jeg vil la passe mine unger, nei. Jeg har gode venner, men de har opptil fire barn og full jobb selv.

Hvorfor tenker du dette trengs?

Fordi ungene kommer til å bli syke innimellom. Du kommer til å bli syk av og til. Du kommer til å trenge tid til bare deg selv. Om så til å lese en bok eller stirre i veggen. Du vil trenge tid med mannen din, uten andre tilstede/barna.

Den "mentale tryggheten" over å vite at du ikke er den eneste ansvarlige voksne på jorda som skal rekke alt og alle..

Dessuten, fallhøyden er mye mindre på store prosjekter når man ikke er alene. Og tida/energien mindre bortkasta på en litem smell, kontra en stor.

Det var et rart spørsmål synes jeg. :0)

[nitty-gritty]

Da tror jeg at jeg hadde laget en avtale på at du fortsetter å stille opp litt ekstra på hjemmefronten nå, og at han overtar dette om en stund, og at det da er din tur til "realisere deg selv" enten i form av å både studere og jobbe, eller studere ektra mye eller ..

Gå på intervjuet, og funn ut mer om jobben. Da vet du mer om hvordan det kan kombineres med studier osv.

Får du tilbud om jobb, får du vurdere om tilbudet er fort godt til å si nei til (og om du dermed bør ta resten av studnien over litt lenger tid enn planlagt). Eller du kan takke nei, si at du gjerne vil vurderes igjen ved en senere anledning, men at du nå prioriterer å bli ferdig med studiene.

Men at dere begge skal ha både jobb og studier, samt barn med ekstra behov, høres ut som om noe som kan bli for slitsomt. Det er forskell på hva man ser _kan_ gå papiret, og hvordan det går i praksis, hvis (når) det dukker opp noe som gjør at ikke alt går etter planen.

Du har vel egentlig rett

[nitty-gritty]

Min erfaring (med mine barn) er at når de er små, sover de i barnehagen, så dagene blir egentlig ikke så lange og slitsomme. Det var vel heller i overgangen når de sluttet å sove, at de ble litt slitne.

Når det gjelde skolebarnet, så høres det ut som han er for liten til å være alene hjemme et par timer etter skoletid, stemmer det? Min eldste slapper godt av hjemme etter skoletid, gjør lekser og lader opp til ettermiddagens og kveldens fritidsaktiviteter. Den ynste går på SFO, og blir nok litt sliten av det.

Er dette en "once in a liftime" jobbmulighet? Hvis ikke, ville jeg vel ventet litt, til den eldste kan greie seg selv etter skoletid, og den yngste er klar for barnehagen. - Eller at mor er klar for at den yngste skal i barnehagen ;-)

''Er dette en "once in a liftime" jobbmulighet?''

Nei, definitivt ikke.