Si det høyt på foreldremøtet?

[Gjest eneste makt vi har?]

Et eksempel:

Du har et barn som blir stadig mobbet på skolen. Du har hatt flere møter med skolen og de gjør ingen aktiv innsats for å få slutt på det. Du har også snakket flere ganger med rektor og til og med skolerådgiver og PPT. Ikke noe ser ut til å virke. Læreren begynner å bli irritert på deg fordi du stadig tar dette opp. Ungen din gruer seg veldig hver dag til å gå på skolen og har få eller ingen å leke med. Du er utslitt av alt, ligge våken hver natt og er fortvilet. Skal hun bytte skole så må dere flytte, noe som absolutt ikke er lett for dere.

Men du er en troverdig person som nå er desperat etter å få slutt på mobbingen.

Hva gjør du?:

Sier du det høyt på et felles foreldremøte så alle foreldrene får høre hvor dårlig skolen er på mobbing? Evt. true rektor med det? Du vil også fortelle mange foreldre og FAU om hvor dårlig du er blitt behandlet.

Truer du med å bytte skole for så å legge skolen inn på mobberegisteret?

True med å skrive et innlegg i avisen?

Jeg tenker her i tilfeller du har prøvd absolutt alt annet uten hell. Hva gjør du da?

[Kim78]

1) kan du skaffe "bevis" for mobbingen, slik at det ikke er diskusjon om hvorvidt mobbing faktisk forekommer?

2) Les "Opplæringsloven", hvor det står hvilke lovfestede plikter skolen har ift mobbing, og strafferammer hvis de ikke gjør det.

3) Hvis du tar det opp i et foreldremøte, så ville jeg begynt med å spørre om andres barn opplever mobbing også. Ikke start med anklager, for indirekte sier du jo at noen av de andre foreldrenes unger er mobbere.

Lykke til!

[Gjest Også en mor til flere]

Jeg tror du må finne en vettug person med makt. Du kan være heldig at det er noen slike i FAU. Jeg vil anbefale deg å kontakte Bup også, for ditt barns skyld. Send klage til skolen. Ta kontakt med advokata og ta med på møtene, dette sier jeg på grunnlag av at du ikke har fått støtte fra skolen.

Dersom du har fått så lite støtte på skolen, har jeg dessverre liten tro på at det er lurt å si noe på foreldremøtet. Det er ikke alltid det finnes vettuge foreldre, men ofte folk som har nok med seg selv.

Ta kontakt med barneombudet eller andre instanser som kan hjelpe deg, med hva du skal gjøre. Tove Flack på senter for atferdsforskning er et navn som ofte er nevnt, men vet ikke om du kan ta kontakt direkte.

En anonym historie i avisen kan muligens være med på å legge press og tvinge FAU og Rektor å gjøre noe. Men man må alltid vurdere hva som skader mest.

Det som er helt sikkert er at hvis skolen nekter å akseptere mobbing og er villig til å se, kan man gjøre noe med det. Men ofte ønsker de å finne feil på mobbofre og deretter foreldrene. For mobberne er jo så kjekke barn. Finn derfor dokumentasjon og teori om dette og vis de.

Har barn krav på verneombud? Vet ikke om du kan kontakte kommunens hovedverneombud?

[mariaflyfly]

Jeg tror jeg ville lagt press på skoleledelsen (en gang til) før jeg tenkte på å gå videre. Slå i bordet med Opplæringslovens § 9a-3

http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html#9a-3

Be om møte med rektor og sosiallærer. Spør konkret hva de har tenkt å gjøre for å bedre situasjonen.

[....AV]

Hvis du har hatt møter med skoleledelsen og rektor uten å få gjennomslag, ville jeg gått lenger opp, altså til kommunen. Du kan begynne med år ringe skolekontoret og spørre om hvordan du skal gå frem.

Alternativt kan du innlevere en skriflig henstilling i henhold til opplæringslovens §9a-3. Skolen plikter å håndtere en slik henstilling etter forvaltningsloven, noe som bla. medfører:

"Dette innebærer blant annet at skolen/skoleeieren har ansvar for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes (forvaltningsloven § 17), vedtaket skal være skriftlig med mindre dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt, og den eller de som har kommet med henstillingen, skal få melding om vedtaket (forvaltningsloven § 27). Sammen med vedtaket skal det følge en begrunnelse, med mindre det er grunn til å tro at ingen vil være misfornøyd med avgjørelsen (forvaltningsloven § 24).

Etter forvaltningsloven § 11a skal det i saker som gjelder enkeltvedtak gis et foreløpig svar dersom henvendelsen ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt."

Her kan du se eksempler på slike henstillinger:

http://www.udir.no/Artikler/_Satsingsomrader/_hjemskole/Behandling-av-klager-og-henstillinger-om-tiltak/

[Lula]

Vi hadde prøvd å få skolen i tale i forhold til vår sønn. Ingenting skjedde. På et foreldremøte reiste en annen mor seg for å fortelle om sin sønn som ble mobbet. Alle fikk sjokk - de hadde aldri sagt noe høyt før. Vår situasjon var kjent for alle. Hennes historie fikk skolen til å handle, og hun fikk bare støtte fra alle de andre foreldrene. Mobberens foreldre stilte aldri på noe fellesarrangement.

Historien endte med at hennes gutt fikk en mye bedre tilværelse på sikt, vi endte med å flytte til en annen bydel, og mobberen flyttet til slutt også til en tredje bydel.

Si det høyt!

[Mammantil3]

Er det slik at barnet blir mobbet av en/noen få, eller er det slik at barnet generelt ikke får være med i leken (altså en "allment akseptert" utestengelse)? Hvis det er en/få barn som mobber, ville jeg snakket med foreldrene selv, de er kanskje ikke klar over hva som foregår.

Videre ville jeg helt klart ha snakket om dette på foreldremøtet. Ikke nødvendigvis reist meg og lagt ut om hvor håpløs skolen er, men snakket om situasjonen i litt mer generelle vendinger. Du skal ikke se bort fra at andre opplever det samme, men så lenge foreldrene ikke vet om hverandre kan man heller ikke fremme felles sak med felles front.

Bruk FAU, informer om saken og og spør hva de kan bidra med.

Fungerer ikke noe av dette, og skolen velger en ignorant holdning, så gå til kommunen. Og i siste instans - bruk media.