barn som tiltaler sine foreldre med fornavn

[Tonette]

Jeg har to barn, og det ene barnet tiltaler oss med fornavn. Da jeg spurte hvorfor, så sier hn, jamenn du heter jo det!

Tror ikke det har noe med distanse å gjøre.

[....AV]

Synes det er langt merkeligere med foreldre som kaller hverandre mamma og pappa eller mor og far. Og det også når de tiltaler hverandre direkte. Kjenne til og med et foreldrepar som kaller hverandre mor og far selv når barna ikke er tilstede. Det synes jeg høres ganske rart ut.

Det hender at vi kaller hverandre mor og far. Men det begynte vi med før vi fikk barn, bare for moro skyld. Nå gjør vi det nok mer sjelden, og vi gjør det nok ikke så ofte når vi er sammen med andre enn familien.

[Gjest Tatjana]

Mine barn kaller meg og min mann for mor og far. Vi ville det sånn, min mann og jeg, fordi det var det vi begge var vant til. De er såvidt jeg vet de eneste barna her som gjør det.

Da ungene våre gikk i barnehagen ble mannen kalt far av alle ungene, de trodde nok det var et egennavn. Jeg ble alltid omtalt som "mamman til Xxx". Litt pussig i grunnen.

[rudolfine]

Ang 'mor-og-far', så er det mye mer vanlig her vi bor enn 'mamma og pappa'. (Sør-Rogaland)

Minsta, som fremdeles går i barnehagen, bruker både mamma/pappa og mor/far, sikkert mye etter påvirkning i bhg. De to eldste holder seg til mamma/pappa.

[morsan]

Sånn helt malapropos kanskje. Min tante og onkel hadde en venninne som heter Rigmor som de omgikkes mye når jeg var barn.

På et punkt hadde jeg vist spurt om hun egentlig var min og brutterns Rigmor også, eller bare mine fetteres. Jeg trodde da tydeligvis det var en familiebetegnelse, ikke et egennavn..;p

he he...

[morsan]

Synes det er langt merkeligere med foreldre som kaller hverandre mamma og pappa eller mor og far. Og det også når de tiltaler hverandre direkte. Kjenne til og med et foreldrepar som kaller hverandre mor og far selv når barna ikke er tilstede. Det synes jeg høres ganske rart ut.

Enig i det.

Men det går _til nød_ an når den som tiltaler partneren som mor/far selv er 'skyld' i at den andre _er_ en mor/en far. ;-)

Da min mor fikk seg ny kjæreste noen år etter at faren min døde, snakket han ofte til henne som "mor": "Skal du ha en kaffekopp til, mor?" osv

Det syntes jeg var rimelig spesielt, men heldigvis sluttet han og gikk over til å bruke navnet hennes.

[morsan]

'' "pappa kan komme og hjelpe deg", ''

Tja, for meg er det helt greit å bruke pappa slik selv om barna er voksne, tror jeg. På samme måte brukte min far og mor henholdsvis pappa og far helt til fedrene døde (som gamle).

''Tja, for meg er det helt greit å bruke pappa slik selv om barna er voksne, tror jeg. På samme måte brukte min far og mor henholdsvis pappa og far helt til fedrene døde (som gamle).''

Ja, at f eks moren omtaler barnas far som far/pappa når hun snakker til barna, og vice versa for faren, samt at "barna" selv tiltaler sine foreldre som mor/far/mamma/pappa også som voksne, samt omtaler dem som dette i mer familiære sammenhenger, synes jeg er naturlig.

Men jeg synes det er ganske barnslig når voksne folk på jobben sitter i lunsjpausen og snakker om foreldrene sine som "mamma" og "pappa". Jeg synes man da burde si "moren min" og "faren min".

[bustebeisa]

Eldste dattera mi kalte meg og faren med fornavn et par års tid fra hun var tre år eller noe. Tror rett og slett hun gjorde det fordi vi kalte jo hverandre med fornavn til daglig. :-)

Det hadde hvertfall ikke noe med kontakt eller nærhet å gjøre. :-)

[Gjest Elextra]

''Tja, for meg er det helt greit å bruke pappa slik selv om barna er voksne, tror jeg. På samme måte brukte min far og mor henholdsvis pappa og far helt til fedrene døde (som gamle).''

Ja, at f eks moren omtaler barnas far som far/pappa når hun snakker til barna, og vice versa for faren, samt at "barna" selv tiltaler sine foreldre som mor/far/mamma/pappa også som voksne, samt omtaler dem som dette i mer familiære sammenhenger, synes jeg er naturlig.

Men jeg synes det er ganske barnslig når voksne folk på jobben sitter i lunsjpausen og snakker om foreldrene sine som "mamma" og "pappa". Jeg synes man da burde si "moren min" og "faren min".

''Men jeg synes det er ganske barnslig når voksne folk på jobben sitter i lunsjpausen og snakker om foreldrene sine som "mamma" og "pappa". Jeg synes man da burde si "moren min" og "faren min"''

Her skiller jeg mellom de som kjenner mine foreldre og andre. Overfor de som har truffet mamma omtaler jeg henne som "mamma", mens det blir "moren min" overfor andre.

[Gjest Elextra]

''Finnes det barn i dag som sier far og mor istedenfor mamma og pappa?''

Her jeg bor er det vanlig å bruke mamma/pappa om foreldrene, og mor/far om besteforeldre.

''og mor/far om besteforeldre''

Oi, det har jeg aldri hørt, tror jeg.

[Lillemus]

''og mor/far om besteforeldre''

Oi, det har jeg aldri hørt, tror jeg.

''Oi, det har jeg aldri hørt, tror jeg.''

Min mormor ble kalt Mor av alle i familien hun. ) Bortsett fra den ene datteren som kalte henne Mamma. Alle de andre, både barn og barnebarn kalte henne Mor.

[Gjest Elextra]

''Oi, det har jeg aldri hørt, tror jeg.''

Min mormor ble kalt Mor av alle i familien hun. ) Bortsett fra den ene datteren som kalte henne Mamma. Alle de andre, både barn og barnebarn kalte henne Mor.

''Alle de andre, både barn og barnebarn kalte henne Mor.''

Tviler ikke

[morsan]

''Men jeg synes det er ganske barnslig når voksne folk på jobben sitter i lunsjpausen og snakker om foreldrene sine som "mamma" og "pappa". Jeg synes man da burde si "moren min" og "faren min"''

Her skiller jeg mellom de som kjenner mine foreldre og andre. Overfor de som har truffet mamma omtaler jeg henne som "mamma", mens det blir "moren min" overfor andre.

Jeg er enig i det.

[Noraførr]

Ja, det er unger som kaller foreldrene sine for mor og far også i dag - og i min familie er det den pussige kombinasjonen av f.eks. mamma og far ;o)

Historien bak det er at jeg har to søskenbarn (de er søsken), som alltid har kalt sine foreldre for mor og far. Når er de begge etabelert og har fått barn selv, med det resultat at deres unger sier mamma og far

--- 0 ---

Sønnen til et vennepar har i et par år tiltalt sine foreldre med fornavn, og særlig når de er 'i det offentlige rom' sammen med andre. Han har altså skilt på dette i forhold til om det er andre (fremmede) til stedet eller ikke. Min oppfatning av det er absolutt ikke at det er en slags distanse mellom foreldre og barn - men kanskje ungen har funnet det praktisk å ikke rope "mamma", hvis det er flere mammaer tilstede? Eller kanskje han gjør det fordi foreldrene selv tiltaler hverandre med fornavn? Jeg syns bare han var herlig søt der han gikk rundt å ropte [navn], jeg )

[morsan]

''og mor/far om besteforeldre''

Oi, det har jeg aldri hørt, tror jeg.

Har inntrykk av at det ikke er helt uvanlig nordpå å kalle besteforeldrene for mor/far.

En barndomsvenninne kalte sin mormor i Lofoten "mor", og denne venninne måtte til stadighet kommentere hvor rart hun syntes det var at jeg kalte moren min for det samme ;-)

Det var liksom rette ræva som feis, det.

[morsan]

Ja, det er unger som kaller foreldrene sine for mor og far også i dag - og i min familie er det den pussige kombinasjonen av f.eks. mamma og far ;o)

Historien bak det er at jeg har to søskenbarn (de er søsken), som alltid har kalt sine foreldre for mor og far. Når er de begge etabelert og har fått barn selv, med det resultat at deres unger sier mamma og far

--- 0 ---

Sønnen til et vennepar har i et par år tiltalt sine foreldre med fornavn, og særlig når de er 'i det offentlige rom' sammen med andre. Han har altså skilt på dette i forhold til om det er andre (fremmede) til stedet eller ikke. Min oppfatning av det er absolutt ikke at det er en slags distanse mellom foreldre og barn - men kanskje ungen har funnet det praktisk å ikke rope "mamma", hvis det er flere mammaer tilstede? Eller kanskje han gjør det fordi foreldrene selv tiltaler hverandre med fornavn? Jeg syns bare han var herlig søt der han gikk rundt å ropte [navn], jeg )

''og i min familie er det den pussige kombinasjonen av f.eks. mamma og far ;o)''

Jeg kjenner noen som har varianten mamma og daddy ;-)

[....AV]

''Tja, for meg er det helt greit å bruke pappa slik selv om barna er voksne, tror jeg. På samme måte brukte min far og mor henholdsvis pappa og far helt til fedrene døde (som gamle).''

Ja, at f eks moren omtaler barnas far som far/pappa når hun snakker til barna, og vice versa for faren, samt at "barna" selv tiltaler sine foreldre som mor/far/mamma/pappa også som voksne, samt omtaler dem som dette i mer familiære sammenhenger, synes jeg er naturlig.

Men jeg synes det er ganske barnslig når voksne folk på jobben sitter i lunsjpausen og snakker om foreldrene sine som "mamma" og "pappa". Jeg synes man da burde si "moren min" og "faren min".

''Men jeg synes det er ganske barnslig når voksne folk på jobben sitter i lunsjpausen og snakker om foreldrene sine som "mamma" og "pappa". Jeg synes man da burde si "moren min" og "faren min".''

Her er det praktisk å kalle foreldrene sin ved fornavn. Faren min hadde samme arbeidsplass som jeg har, så alle vet hvem han er:-) Forøvrig er jeg enig med deg.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg syns det virker naturlig å si mamma og pappa eller far og mor når man er liten, men når man blir større virker det naturlig å si navn syns jeg , eller mor, men ikke mamma.

Men hva barna mine velger får bli opp til dem, men jeg syns når man vokser opp at det høres rart ut når en voksen person sier mamma eller pappa til sine foreldre.

Jeg hadde ikke hatt noe i mot det om barna kalte meg ved navn, det er jo det jeg egentlig heter, men mamma skjønner jeg når man er liten og i vår kultur, men det hadde ikke hatt noen innvirkning på vår relasjon om de sa mitt navn. Men når de er små er det kos med mamma, da er det kos med amming også, men man vokser jo opp og det er nesten utrolig å tenke at barna har vært i ens mage, for de finner jo sitt helt eget liv og stil og blir egne selvstendige personligheter, svært ulike sine foreldre syns jeg.

kanskje har det litt med at jeg plages av ordet mamma, da jeg ikke bruker det selv, og snakker om min mor, fordi jeg har ikke noe forhold til henne som er nært, kanskje er det derfor jeg føler sånn.

[morsan]

''Men jeg synes det er ganske barnslig når voksne folk på jobben sitter i lunsjpausen og snakker om foreldrene sine som "mamma" og "pappa". Jeg synes man da burde si "moren min" og "faren min".''

Her er det praktisk å kalle foreldrene sin ved fornavn. Faren min hadde samme arbeidsplass som jeg har, så alle vet hvem han er:-) Forøvrig er jeg enig med deg.

*he he* Jobber man sammen med moren eller faren sin gjelder ikke unntaket som "tillater" mamma og pappa når kollegene kjenner dem :-)

[Angustia]

''og i min familie er det den pussige kombinasjonen av f.eks. mamma og far ;o)''

Jeg kjenner noen som har varianten mamma og daddy ;-)

''Jeg kjenner noen som har varianten mamma og daddy ;-)''

Her har vi mormor og abuelo