barn som tiltaler sine foreldre med fornavn

[Gjest Modern77]

haha har en 3 åring som akkurat har begynt å kalle meg med fornavn av og til

Hun har kunnet navnet mitt nå en stund, men for å påkalle meg oppmerksomhet roper hun på meg "Kari" kari osv...

Men hun kaller meg mamma også da :-)

Husker søsteren min pleide kalle foreldrene våre med navn da hun kom i tenåra, tror det var en måte å gjøre opprør på rett og slett.

[Gjest kjempekoselig]

Synes det er langt merkeligere med foreldre som kaller hverandre mamma og pappa eller mor og far. Og det også når de tiltaler hverandre direkte. Kjenne til og med et foreldrepar som kaller hverandre mor og far selv når barna ikke er tilstede. Det synes jeg høres ganske rart ut.

Det er kjempekoselig! Jeg og min kjære kan finne på å si mamma og pappa uten barn tilstede fordi det er koselig. Vi strevde lenge for å bli foreldre, og er derfor krye for å ha disse "navna" nå.

Vi bryr oss ikke om hva andre mener om dette, vil de ikke høre så får de lukke ørene, he..he.

Men er vi i selskap så prøver vi jo å si våre egentlige navn til hverandre da..

[Gjest GA]

''Oi, det har jeg aldri hørt, tror jeg.''

Min mormor ble kalt Mor av alle i familien hun. ) Bortsett fra den ene datteren som kalte henne Mamma. Alle de andre, både barn og barnebarn kalte henne Mor.

min manns bestemor heter også Mor.

Hun er nå 93, blir kalt Mor av barn, barnebarn og oldebarn (bortsett fra den ene sønnen, som kaller henne mutter'n)

[Gjest Hulderen]

Synes det er langt merkeligere med foreldre som kaller hverandre mamma og pappa eller mor og far. Og det også når de tiltaler hverandre direkte. Kjenne til og med et foreldrepar som kaller hverandre mor og far selv når barna ikke er tilstede. Det synes jeg høres ganske rart ut.

Det er enda verre når man sier det uten en gang å ha felles barn. I et par som er over 50 år gamle, og bare har vært sammen nen måneder, så omtaler han henne som "a mor". Helt kvalmt, spør du meg.

[Gjest Elextra]

Det er enda verre når man sier det uten en gang å ha felles barn. I et par som er over 50 år gamle, og bare har vært sammen nen måneder, så omtaler han henne som "a mor". Helt kvalmt, spør du meg.

Ja, det lyder veldig pussig også i mine ører, men forstår at bruken av "mor" har mye med dialekt og kultur å gjøre, og at det kanskje virker helt annerledes der personene er fra.

[Gjest Elextra]

Det er kjempekoselig! Jeg og min kjære kan finne på å si mamma og pappa uten barn tilstede fordi det er koselig. Vi strevde lenge for å bli foreldre, og er derfor krye for å ha disse "navna" nå.

Vi bryr oss ikke om hva andre mener om dette, vil de ikke høre så får de lukke ørene, he..he.

Men er vi i selskap så prøver vi jo å si våre egentlige navn til hverandre da..

''Det er kjempekoselig! Jeg og min kjære kan finne på å si mamma og pappa uten barn tilstede fordi det er koselig.''

Veldig fremmed og "usexy" i mine ører!

[Gjest Elextra]

Ja, det er unger som kaller foreldrene sine for mor og far også i dag - og i min familie er det den pussige kombinasjonen av f.eks. mamma og far ;o)

Historien bak det er at jeg har to søskenbarn (de er søsken), som alltid har kalt sine foreldre for mor og far. Når er de begge etabelert og har fått barn selv, med det resultat at deres unger sier mamma og far

--- 0 ---

Sønnen til et vennepar har i et par år tiltalt sine foreldre med fornavn, og særlig når de er 'i det offentlige rom' sammen med andre. Han har altså skilt på dette i forhold til om det er andre (fremmede) til stedet eller ikke. Min oppfatning av det er absolutt ikke at det er en slags distanse mellom foreldre og barn - men kanskje ungen har funnet det praktisk å ikke rope "mamma", hvis det er flere mammaer tilstede? Eller kanskje han gjør det fordi foreldrene selv tiltaler hverandre med fornavn? Jeg syns bare han var herlig søt der han gikk rundt å ropte [navn], jeg )

''Sønnen til et vennepar har i et par år tiltalt sine foreldre med fornavn, og særlig når de er 'i det offentlige rom' sammen med andre. Han har altså skilt på dette i forhold til om det er andre (fremmede) til stedet eller ikke. Min oppfatning av det er absolutt ikke at det er en slags distanse mellom foreldre og barn - men kanskje ungen har funnet det praktisk å ikke rope "mamma", hvis det er flere mammaer tilstede? ''

Slik bruker min eldste sønn fornavnet mitt også.

[Lillemus]

Det er enda verre når man sier det uten en gang å ha felles barn. I et par som er over 50 år gamle, og bare har vært sammen nen måneder, så omtaler han henne som "a mor". Helt kvalmt, spør du meg.

''I et par som er over 50 år gamle, og bare har vært sammen nen måneder, så omtaler han henne som "a mor". Helt kvalmt, spør du meg.''

Synes det høres koselig ut jeg da. ) Vi kaller ikke hverandre mor og far forøvrig.

[Gjest liten spurv]

Ja, det er unger som kaller foreldrene sine for mor og far også i dag - og i min familie er det den pussige kombinasjonen av f.eks. mamma og far ;o)

Historien bak det er at jeg har to søskenbarn (de er søsken), som alltid har kalt sine foreldre for mor og far. Når er de begge etabelert og har fått barn selv, med det resultat at deres unger sier mamma og far

--- 0 ---

Sønnen til et vennepar har i et par år tiltalt sine foreldre med fornavn, og særlig når de er 'i det offentlige rom' sammen med andre. Han har altså skilt på dette i forhold til om det er andre (fremmede) til stedet eller ikke. Min oppfatning av det er absolutt ikke at det er en slags distanse mellom foreldre og barn - men kanskje ungen har funnet det praktisk å ikke rope "mamma", hvis det er flere mammaer tilstede? Eller kanskje han gjør det fordi foreldrene selv tiltaler hverandre med fornavn? Jeg syns bare han var herlig søt der han gikk rundt å ropte [navn], jeg )

Jeg kjenner en liten en som kaller foreldrene sine mamma og mor!

[Gjest Elextra]

Hei!

Jeg syns det virker naturlig å si mamma og pappa eller far og mor når man er liten, men når man blir større virker det naturlig å si navn syns jeg , eller mor, men ikke mamma.

Men hva barna mine velger får bli opp til dem, men jeg syns når man vokser opp at det høres rart ut når en voksen person sier mamma eller pappa til sine foreldre.

Jeg hadde ikke hatt noe i mot det om barna kalte meg ved navn, det er jo det jeg egentlig heter, men mamma skjønner jeg når man er liten og i vår kultur, men det hadde ikke hatt noen innvirkning på vår relasjon om de sa mitt navn. Men når de er små er det kos med mamma, da er det kos med amming også, men man vokser jo opp og det er nesten utrolig å tenke at barna har vært i ens mage, for de finner jo sitt helt eget liv og stil og blir egne selvstendige personligheter, svært ulike sine foreldre syns jeg.

kanskje har det litt med at jeg plages av ordet mamma, da jeg ikke bruker det selv, og snakker om min mor, fordi jeg har ikke noe forhold til henne som er nært, kanskje er det derfor jeg føler sånn.

''Jeg syns det virker naturlig å si mamma og pappa eller far og mor når man er liten, men når man blir større virker det naturlig å si navn syns jeg , eller mor, men ikke mamma.

Men hva barna mine velger får bli opp til dem, men jeg syns når man vokser opp at det høres rart ut når en voksen person sier mamma eller pappa til sine foreldre.''

Jeg vil anta dette har mye med oppvekst og vaner å gjøre?

Min mor kalte sin mor "mor" til mormor døde og min far sa "mamma" like lenge til farmor (begge ble gamle), så for meg er dette helt naturlig :-).

[-På Dol av og til]

Datteren min kalte meg med fornavn når hun var irritert på meg:-)

Til vanlig er jeg absolutt mamma.