Pappa'n gråter når barna skal til meg..

[Gjest Aner ikke hva jeg skal gjøre..]

Jeg er skilt på 3.året. Har ny kjæreste (litt over 1 år).

I dag kom barna hjem etter opphold hos faren sin påskedagene. Eldste kom inn med en gang, men yngste på 6, ble sittende i bilen.

Jeg gikk bort, og så at h*n holdt rundt pappa'n sin.. Han var gråtkvalt..

Da h*n kom inn, var h*n reservert. Både overfor meg og for kjæresten min, men tødde opp etterhvert. Plutselig sa h*n.. ; " Hvorfor kan ikke vi reise på ferietur med pappa mer?" Det er så dumt at vi ikke kan ta de "siste tur""

Vi har blitt enig om en ny samværsavtale.. At barna skal til ham annenhver uke, èn dag lengre enn de er i dag, slik at de får helhet i oppholdet og skal slippe å reise til ham en dag midt i uka. Da yngste la seg i kveld fikk jeg sp.målet; "Når skal jeg til pappa igjen?"

Jeg svarte.. "Onsdag i neste uke".. Da sier hun.. Pappa sa han trodde jeg skulle til ham i over-i-morgen..." Du må jo prate med pappa så han vet når vi skal til ham da, mamma...

Vel, jeg snakker og snakker, ber og ber om at han må opptre voksent, osv... Hva SKAL jeg gjøre for å få orden? Jeg gråter heller når ungene HAR reist, enn at de skal gå rundt med dårlig samvittighet. Jeg snakker med HAM, slik at barna skal slippe å ta ansvar, forhandle osv.. De er for små..

Han forstår ikke dette..

Hjelp

[Gjest Aner ikke hva jeg skal gjøre]

Altså... det var faren som satt i bilen og gråt, ikke barnet

[Gjest sjøstjerna]

Altså... det var faren som satt i bilen og gråt, ikke barnet

Huff- han burde skjerpe seg. Selvsagt er det trist når ungene drar, men det må være måte på å legge byrde på ungene!

Har du snakket med han om akkurat dette? Hva sier han til sitt forsvar?

[Gjest Aner ikke hva jeg skal gjøre]

Huff- han burde skjerpe seg. Selvsagt er det trist når ungene drar, men det må være måte på å legge byrde på ungene!

Har du snakket med han om akkurat dette? Hva sier han til sitt forsvar?

Han henger igjen i det gamle.. Det er vel det som er problemet hans.. i tillegg synes han synd på seg selv.. ser ikke hva han gjør med ungene..

Jeg har bedt om utallige møter på familiekontoret, hvor de har fortalt hvordan vi bør opptre ovenfor barna og hvordan vi IKKE skal opptre... Han nikker, men forstår det ikke..

JEg har gitt opp å prøve å fortelle ham noe.. I dag skulle han komme med ungene kl. 18.30, men 16.30 ringte eldste og sa at "Vi kommer snart vi"..

[Gjest sjøstjerna]

Han henger igjen i det gamle.. Det er vel det som er problemet hans.. i tillegg synes han synd på seg selv.. ser ikke hva han gjør med ungene..

Jeg har bedt om utallige møter på familiekontoret, hvor de har fortalt hvordan vi bør opptre ovenfor barna og hvordan vi IKKE skal opptre... Han nikker, men forstår det ikke..

JEg har gitt opp å prøve å fortelle ham noe.. I dag skulle han komme med ungene kl. 18.30, men 16.30 ringte eldste og sa at "Vi kommer snart vi"..

Er det mulig at han selv er syk? Altså deprimert slik at han burde fått litt medisinsk hjelp en stund?