Fritidsaktiviteter - hvem bestemmer?

[Gjest prust]

Hvor mange aktiviteter får barna være med på, og hvor mange ganger pr uke får de ha aktivitet? Er det noen forskjell på små og store barn?

Hvordan gjør dere det ift å slutte på en aktivitet? Midt i semesteret, ved semesterslutt, eller presser dere litt på inni neste semester med håp om at de vil fortsette likevel dersom det er noe dere ønsker de skal holde på med?

Jeg tenker litt sånn at det er viktig for barna å ha en aktivitet som er DERES, som de blir gode i og som de utvikler seg i. Det finnes ENORMT med tilbud i en by, og veldig mye frister...

Hvor strenge skal vi foreldre være ift det å avslutte en aktivitet som de egentlig trives i etter ett år eller to, og begynne med noe nytt fordi det høres spennende ut? Det er noe med det med at gresset ser grønnere ut på den andre siden...

Minstejenta har danset ballett ett år, noen hun drømte om siden hun var 4. Det fungerer greit med kjøring/henting, og hun synes det er gøy å danse, men har lyst å begynne på ridning...

Mellomste har spilt instrument i to år, og har nå fått det for seg at hun vil slutte og begynne på noe annet, kanskje speider (litt uklart hva hun egentlig vil). Hun er flink og musikalsk og synes det er gøy når hun er på korpset, men er ikke flink til å øve.

Eldstemann er en aktiv fotballspiller og musiker, men kunne kanskje tenke seg å prøve orientering.

Hmmmmm - jeg synes det er vanskelig å vite hvor mye vi voksne skal styre. Synes det er dumt hvis de avslutter ting etter kort tid og begynner på nye ting, slik at de alltid vil være nybegynnere...

Hva mener dere?

[UlrikkeE]

Stebarna mine (10, 11 og 15) må stort sett gå ferdig semesteret (alternativt "det det er betalt for" ). Alle kan bli lei og virkelig ønske å slutte med noe, men man gir det noen forsøk til... Å bytte aktivtet to ganger i året er ikke aktuelt...

Mamma'n er litt mer slepphendt der, så det har hendt at ungene har vært her, vi har gjort oss klare til å kjøre på trening, hvorpå ungen sier "men jeg har slutta jeg" - og da var det to uker siden forrige trening og midt i året liksom...

Det ser ut som sambo har kommet gjennom litt når han har ytret frampå om at de må holde ut ørlite til enn å bare gi seg med en gang de får et innfall...

Jeg er altså på "pushes litt til", uten å "tvinges i evigheter"...

[Mammantil3]

Hvor mange aktiviteter er ikke så viktig, synes jeg, det som er viktig er at hverdagen går opp for hele familien. Man har noen plikter (skolearbeid), og disse går foran alt. Inneværende skoleår har de greid leksene på 3 dager; 2 dager med leksehjelp på skolen + 1 dag hjemme.

Å slutte på en aktivitet midt i semesteret _kan_ være greit, men ikke hvis de er med på en lagidrett - da ødelegger de for hele laget gjerne, og det er ikke greit.

Jeg synes det er viktig at ungene prøver litt forskjellig, men det må henge litt på greip i forhold til både hverdagen og talent. Fotball og håndball er uaktuelle idretter, de eier bare ikke balltalent og jeg vet at frustrasjonene ville blitt større enn gledene - for alle. Ellers har vi ingen sterke føringer.

Jeg mener det riktig å la ungene i størst mulig grad få styre sin egen fritid, men altså innenfor de rammer (økonomisk og tidsmessig) som passer familien.

[Gjest vanskelig dette her ja....]

Dette syns jeg også er vanskelig...

Sliter med at man må melde seg på ting nå for høsten for å være sikret plass og så vet man ikke treningstider for andre ting.

Jenta på 8 har veldig talent innen sang og dans/ballett. Men samtidig så bør hun jo gå på noe som andre jenter i klassen gjør. Så vurderer om hun skal begynne på håndball igjen. Hun er litt sånn at hun vil slutte på ting. Men danselæreren har instendig bedt henne om å fortsette. Hun liker jo dans men hvis hun er trett en dag så kan hun plutselig si at hun vil slutte. (Hun er VELDIG lik di mellomste... hvis jeg ikke blander nå)

Jeg prøver å holde på at de skal fortsette på aktiviteten ut semesteret.

Hvis de skal bli skikkelig god i en ting så er det kanskje for lite å trene en gang pr uke - men så må det ikke bli for mye heller.

Eldstejenta går på alt for mye nå så hun må kutte ut noe. Men vanskelig å velge... skal man velge det sosiale eller ut fra evner? Hun har prøvd mye og er derfor litt god i mange ting. Utmerker seg kanskje ikke men holder et jevnt nivå både i turn, fotball og håndball. Men liker best teater og slikt - er flink der også. Tror ikke jeg skal si hvor mange ting hun går på... Så ja - til høsten må vi nok velge...

Men som sagt er det vanskelig når man feks ikke vet treningstider på håndball før til høsten...

[laban]

Det kommer an på ganske mye - tidsplanen skal "gå opp" uten at familien blir omdannet til et transportbyrå, så det avhenger av antall barn, hvor mye tid de trenger til lekser og om aktivitetene krever kjøring, om de belegger helger (kamper og turneringer).

I tillegg kommer dugnadsmengden de medfører og det økonomiske. For de voksne er det stor forskjell på et veldrevet korps som har én loppemarkedshelg i året og leier ut instrumenter, og et ishockeylag som krever at man kjøper diverse utstyr samt stiller som sekretariat, hallvakt, kioskselger og barnekampdommer, like mange søndager i semesteret som antall barn i søskenflokken.

Men noen generelle betraktninger:

Hvis man er på et lag eller noe annet med "samspill", skal man ha en veeeldig god grunn for å slutte midt i sesongen / semesteret. Da har man forpliktet seg, ofte betalt også, og det har barn godt av å lære. Det blir litt annerledes hvis man bare spiller gitar hos en privat lærer, men man skal ikke slutte uten å ha prøvd ordentlig. Har man forsøkt noe og sluttet opptil flere ganger, er det naturlig å ta en lang tenkepause før man får en ny sjanse.

I småskolealderen vil de ofte det samme som bestekompisen eller -venninnen. Da er det viktig å avklare på forhånd om de har skjønt hva det innebærer (f.eks. øving), og at de ikke kan regne med å få prøve alt som en eller annen forteller er gøy.

I ditt tilfelle:

Har dere ridemuligheter i nærheten, eller blir det vanskelig å ri litt iblant uten å gi opp dansen? Ridning kan vel fort bli dyrt og krevende? (Mye stalltjeneste? Og om noen år vil hun ha egen hest, men det trenger du jo ikke tenke på nå...)

For den mellomste synes jeg ikke det høres lurt ut å slutte før hun evt. har et helt avklart forhold til hva hun skal bytte til. Den morsomste delen av å være med i korps kommer vel nå når hun behersker det grunnleggende? Der jeg bor, er det venteliste på speideren, men der er det også veldig mye unger.

For den eldste (det er en gutt?) kan det være fint å ha en annen idrett ved siden av fotballen. Svært mange slutter med fotball når de blir tenåringer, og da er det ofte vanskelig å få dem til å starte med noe nytt. Orientering kan man ha glede av hele livet uansett nivå. Han kan kanskje teste det ut uten å slutte med fotballen?

Dere voksne bør også tenke over hva dere klarer av variasjon. Hvis dere skal forholde dere til 6 - 8 forskjellige foreninger, blir det fort kollisjon og prioriteringsproblemer. Alle tre må ta _litt_ hensyn til søsknenes aktiviteter før de får starte med noe som krever mye av dere

synes

[tonie]

Jeg er ganske hard når det gjelder slikt. Jeg godtar bare én fast aktivitet hvis den er av typen som innbærer massevis av dugnader, kjøring og cuper og annet pes. Jeg har verken tid eller lyst til å bruke fritida mi bare på hans aktiviteter. Jeg vil ha litt tid til egne interesser også.

Jeg kan gå med på at han tar et kurs eller noe av kortere varighet ti tillegg til den faste, men da er det nok. Han må tenke seg godt om før han melder seg på noe, for han vet at jeg ikke går med på at han begynner og slutter på ting. Jeg mener han har godt av å lære seg å holde ut og fullføre ting han har begynt på. Det er noe han vil ha igjen for når han blir voksen.

[Gjest vanskelig dette her...]

Jeg er ganske hard når det gjelder slikt. Jeg godtar bare én fast aktivitet hvis den er av typen som innbærer massevis av dugnader, kjøring og cuper og annet pes. Jeg har verken tid eller lyst til å bruke fritida mi bare på hans aktiviteter. Jeg vil ha litt tid til egne interesser også.

Jeg kan gå med på at han tar et kurs eller noe av kortere varighet ti tillegg til den faste, men da er det nok. Han må tenke seg godt om før han melder seg på noe, for han vet at jeg ikke går med på at han begynner og slutter på ting. Jeg mener han har godt av å lære seg å holde ut og fullføre ting han har begynt på. Det er noe han vil ha igjen for når han blir voksen.

Hm - vi er jammen forskjellige. Jeg har kuttet ut alt av mine egne interesser for å følge opp ungene sine. Syns det er kjempegøy. Men det har litt med min helse å gjøre også. Trente mye før men kroppen sa stopp på det området. Trenger også mye søvn så det blir lite sosialt på kveldstid.

Kjører ikke rundt hver dag - noe kan de sykle på.

Må passe på å ikke bare "leve gjennom barna" er klar over det. Men syns det er viktig at de får sjangs til å utvikle talentene siine. Regner med det varer noen få år til så ser vi om det var noe å satse på.

[....AV]

Våre må stort sett gå ut semesteret når de har begynt på en aktivitet, men det avhenger nok litt av aktiviteten hvor mye vi presser dem til å fortsette litt lenger. Hvis det er en aktivitet som vi ser at de har glede av og trives med og det ser ut til å bare være en down-periode, presser vi dem til å prøve litt til. Er det tydelig at de ikke trives med aktiviteten, lar vi dem slutte ved semesterslutt.

Min eldste som nå er 13 har nå sluttet med fotball. Det er første gang han slutter med noe, han har drevet med fotball siden han var 7 og han løper i tillegg orientering, spiller i korps og går på ski om vinteren. Han fikk derfor slutte nå i starten av vårsesongen selv om det er midt i et semester. Hadde han nylig begynt med fotball og ikke hatt noen annen aktivitet, hadde vi nok presset han til å gå ut semesteret eller sesongen. Hadde laget hans hatt knapt med spillere slik at det ville vært kritisk at han sluttet, hadde han måttet delta ut sesongen.

Våre har fått begynne med nye aktiviteter når de har hatt plass på timeplanen. Etterhvert krever hver aktivitet mer av barna, og da må de velge, men jeg synes det er fint at de får prøve seg på flere typer aktiviteter.

[jubalong70]

Jentene våre (10 og 11 år gamle) går begge på piano og 2 forskjellige dansetimer. Alle disse timene er lagt til rett etter skoletid, og kulturskolen (som tilbyr alle timene) ligger på veien hjem fra skolen.

Det er bare pianotimene som medfører noe særlig ekstra (øving hjemme og noen konserter) rent bortsett fra generalprøver og forestillinger danserne har 2-3 ganger i året.

Jeg synes det er greit at de fortsetter med dette så lenge de vil selv og det passer så greit inn i timeplanen vår.

Begge har litt lyst til å begynne på svømming. Jeg vurderer å la dem få lov da det vil bli det eneste som vil foregå på kveldstid, men vi får se.

Minstemann (5) har danset i 2 år, men ønsker å slutte. Han begynner på vannpolo til høsten. Har gått på svømmekurs i deres regi i år. Synes det holder med 1 ting på kveldstid for ham, siden jeg må være med.

Jeg synes, på generell basis, at man bør gjøre ferdig semesteret før man slutter. Samtidig så vil det nok være grunner til å slutte før.

Jeg tror det er lurt for barna å prøve forskjellige ting mens de er små - så lenge de har lyst. Spesialiseringen kommer tidsnok.

[Gjest prust]

Jentene våre (10 og 11 år gamle) går begge på piano og 2 forskjellige dansetimer. Alle disse timene er lagt til rett etter skoletid, og kulturskolen (som tilbyr alle timene) ligger på veien hjem fra skolen.

Det er bare pianotimene som medfører noe særlig ekstra (øving hjemme og noen konserter) rent bortsett fra generalprøver og forestillinger danserne har 2-3 ganger i året.

Jeg synes det er greit at de fortsetter med dette så lenge de vil selv og det passer så greit inn i timeplanen vår.

Begge har litt lyst til å begynne på svømming. Jeg vurderer å la dem få lov da det vil bli det eneste som vil foregå på kveldstid, men vi får se.

Minstemann (5) har danset i 2 år, men ønsker å slutte. Han begynner på vannpolo til høsten. Har gått på svømmekurs i deres regi i år. Synes det holder med 1 ting på kveldstid for ham, siden jeg må være med.

Jeg synes, på generell basis, at man bør gjøre ferdig semesteret før man slutter. Samtidig så vil det nok være grunner til å slutte før.

Jeg tror det er lurt for barna å prøve forskjellige ting mens de er små - så lenge de har lyst. Spesialiseringen kommer tidsnok.

''Jeg tror det er lurt for barna å prøve forskjellige ting mens de er små - så lenge de har lyst. Spesialiseringen kommer tidsnok.

''

Hm - ja - du har kanskje rett i det!

[Gjest prust]

Våre må stort sett gå ut semesteret når de har begynt på en aktivitet, men det avhenger nok litt av aktiviteten hvor mye vi presser dem til å fortsette litt lenger. Hvis det er en aktivitet som vi ser at de har glede av og trives med og det ser ut til å bare være en down-periode, presser vi dem til å prøve litt til. Er det tydelig at de ikke trives med aktiviteten, lar vi dem slutte ved semesterslutt.

Min eldste som nå er 13 har nå sluttet med fotball. Det er første gang han slutter med noe, han har drevet med fotball siden han var 7 og han løper i tillegg orientering, spiller i korps og går på ski om vinteren. Han fikk derfor slutte nå i starten av vårsesongen selv om det er midt i et semester. Hadde han nylig begynt med fotball og ikke hatt noen annen aktivitet, hadde vi nok presset han til å gå ut semesteret eller sesongen. Hadde laget hans hatt knapt med spillere slik at det ville vært kritisk at han sluttet, hadde han måttet delta ut sesongen.

Våre har fått begynne med nye aktiviteter når de har hatt plass på timeplanen. Etterhvert krever hver aktivitet mer av barna, og da må de velge, men jeg synes det er fint at de får prøve seg på flere typer aktiviteter.

Ser at det kan være lurt å ha to idretter å drive med, slik at en kan fortsette med den ene dersom en går lei av den andre.

Gutten min er over gjennomsnittet interessert i fotball (spiller på to lag og trener 4 ganger pr uke), så jeg kan ikke se for meg at han slutter når han er 13-14, men orientering hadde jo vært veldig flott da :-)

[Gjest prust]

Jeg er ganske hard når det gjelder slikt. Jeg godtar bare én fast aktivitet hvis den er av typen som innbærer massevis av dugnader, kjøring og cuper og annet pes. Jeg har verken tid eller lyst til å bruke fritida mi bare på hans aktiviteter. Jeg vil ha litt tid til egne interesser også.

Jeg kan gå med på at han tar et kurs eller noe av kortere varighet ti tillegg til den faste, men da er det nok. Han må tenke seg godt om før han melder seg på noe, for han vet at jeg ikke går med på at han begynner og slutter på ting. Jeg mener han har godt av å lære seg å holde ut og fullføre ting han har begynt på. Det er noe han vil ha igjen for når han blir voksen.

'' Jeg har verken tid eller lyst til å bruke fritida mi bare på hans aktiviteter. Jeg vil ha litt tid til egne interesser også.''

Jeg synes det er moro å være engasjert i barnas aktiviteter, men jeg prøver å få tid til trim selv også, og ha litt venninnetid.

Bare én aktivitet syntes jeg var lite for et barn...

[Gjest prust]

Det kommer an på ganske mye - tidsplanen skal "gå opp" uten at familien blir omdannet til et transportbyrå, så det avhenger av antall barn, hvor mye tid de trenger til lekser og om aktivitetene krever kjøring, om de belegger helger (kamper og turneringer).

I tillegg kommer dugnadsmengden de medfører og det økonomiske. For de voksne er det stor forskjell på et veldrevet korps som har én loppemarkedshelg i året og leier ut instrumenter, og et ishockeylag som krever at man kjøper diverse utstyr samt stiller som sekretariat, hallvakt, kioskselger og barnekampdommer, like mange søndager i semesteret som antall barn i søskenflokken.

Men noen generelle betraktninger:

Hvis man er på et lag eller noe annet med "samspill", skal man ha en veeeldig god grunn for å slutte midt i sesongen / semesteret. Da har man forpliktet seg, ofte betalt også, og det har barn godt av å lære. Det blir litt annerledes hvis man bare spiller gitar hos en privat lærer, men man skal ikke slutte uten å ha prøvd ordentlig. Har man forsøkt noe og sluttet opptil flere ganger, er det naturlig å ta en lang tenkepause før man får en ny sjanse.

I småskolealderen vil de ofte det samme som bestekompisen eller -venninnen. Da er det viktig å avklare på forhånd om de har skjønt hva det innebærer (f.eks. øving), og at de ikke kan regne med å få prøve alt som en eller annen forteller er gøy.

I ditt tilfelle:

Har dere ridemuligheter i nærheten, eller blir det vanskelig å ri litt iblant uten å gi opp dansen? Ridning kan vel fort bli dyrt og krevende? (Mye stalltjeneste? Og om noen år vil hun ha egen hest, men det trenger du jo ikke tenke på nå...)

For den mellomste synes jeg ikke det høres lurt ut å slutte før hun evt. har et helt avklart forhold til hva hun skal bytte til. Den morsomste delen av å være med i korps kommer vel nå når hun behersker det grunnleggende? Der jeg bor, er det venteliste på speideren, men der er det også veldig mye unger.

For den eldste (det er en gutt?) kan det være fint å ha en annen idrett ved siden av fotballen. Svært mange slutter med fotball når de blir tenåringer, og da er det ofte vanskelig å få dem til å starte med noe nytt. Orientering kan man ha glede av hele livet uansett nivå. Han kan kanskje teste det ut uten å slutte med fotballen?

Dere voksne bør også tenke over hva dere klarer av variasjon. Hvis dere skal forholde dere til 6 - 8 forskjellige foreninger, blir det fort kollisjon og prioriteringsproblemer. Alle tre må ta _litt_ hensyn til søsknenes aktiviteter før de får starte med noe som krever mye av dere

synes

Jeg har ikke undersøkt ridning, men uansett hvor det skal være, blir det kjøring. Er ikke lysten på dette, da jeg vet det er jeg som må følge det opp (pappaen har i allle fall ingen interesse for hest), og jeg er allergisk. Hvis jeg skulle ha fulgt opp heste, ville jeg i det minste ha kunnet klappe hestene og vært aktiv. Passer ikke meg å stå helt på siden og bare se på.

Jeg prøver å snakke med hun mellomste ift det å mestre instrumentet enda bedre, og at det blir enda gøyere jo mer hun kan. Når ikke helt inn til henne for tiden, men jeg håper alt som skjer med koprset i vår blir med på å få henne opp igjen fra dumpa.

Orientering fro han eldste kunne kanskje la seg kombinere med fotball ja. vet ikke når de har trening der - men han er flink med kart og løping allerede, og kunne kanksje vært med litt for gøy først. Vet ikke helt hvordan de trener og konkurrerer.

[laban]

Jeg har ikke undersøkt ridning, men uansett hvor det skal være, blir det kjøring. Er ikke lysten på dette, da jeg vet det er jeg som må følge det opp (pappaen har i allle fall ingen interesse for hest), og jeg er allergisk. Hvis jeg skulle ha fulgt opp heste, ville jeg i det minste ha kunnet klappe hestene og vært aktiv. Passer ikke meg å stå helt på siden og bare se på.

Jeg prøver å snakke med hun mellomste ift det å mestre instrumentet enda bedre, og at det blir enda gøyere jo mer hun kan. Når ikke helt inn til henne for tiden, men jeg håper alt som skjer med koprset i vår blir med på å få henne opp igjen fra dumpa.

Orientering fro han eldste kunne kanskje la seg kombinere med fotball ja. vet ikke når de har trening der - men han er flink med kart og løping allerede, og kunne kanksje vært med litt for gøy først. Vet ikke helt hvordan de trener og konkurrerer.

Ingen vits i å diskutere slutting i korps i begynnelsen av mai :-)

Det er vel rett før perioden med utespilling i uniform, kanskje korpstur, osv.?

Noen barn blir motivert hvis de får spille noe annet enn bare korpsmusikken, spesielt hvis de er på et typisk "understemme-instrument". Vet ikke om hun er i den kategorien, men du kan jo sjekke om det finnes noen artige (f.eks. pop- eller filmmusikk) arrangementer hun kan spille på egen hånd i sommerferien eller når hun er lei av "pensumnotene". Det finnes utrolig mye!

[Mammantil3]

'' Jeg har verken tid eller lyst til å bruke fritida mi bare på hans aktiviteter. Jeg vil ha litt tid til egne interesser også.''

Jeg synes det er moro å være engasjert i barnas aktiviteter, men jeg prøver å få tid til trim selv også, og ha litt venninnetid.

Bare én aktivitet syntes jeg var lite for et barn...

''Bare én aktivitet syntes jeg var lite for et barn...''

Hvis denne aktiviteten skjer 2-3 ganger pr. uke samt i helgene blir det jo fort nok selv om det bare er èn ting. :-)

[Gjest prust]

''Bare én aktivitet syntes jeg var lite for et barn...''

Hvis denne aktiviteten skjer 2-3 ganger pr. uke samt i helgene blir det jo fort nok selv om det bare er èn ting. :-)

Ja, det er jo sant. Jeg tenkte at én aktivitet var en ting som skjedde kun én dag i uka.

Men vet jo veldig godt at det kan være betydelig mer!

[laban]

Ja, det er jo sant. Jeg tenkte at én aktivitet var en ting som skjedde kun én dag i uka.

Men vet jo veldig godt at det kan være betydelig mer!

tonie skrev at det var nok med én aktivitet ''...hvis den er av typen som innbærer massevis av dugnader, kjøring og cuper og annet pes''

Men foreldre har veldig ulik terskel for denslags ;-)

[Mammantil3]

Jeg er ganske hard når det gjelder slikt. Jeg godtar bare én fast aktivitet hvis den er av typen som innbærer massevis av dugnader, kjøring og cuper og annet pes. Jeg har verken tid eller lyst til å bruke fritida mi bare på hans aktiviteter. Jeg vil ha litt tid til egne interesser også.

Jeg kan gå med på at han tar et kurs eller noe av kortere varighet ti tillegg til den faste, men da er det nok. Han må tenke seg godt om før han melder seg på noe, for han vet at jeg ikke går med på at han begynner og slutter på ting. Jeg mener han har godt av å lære seg å holde ut og fullføre ting han har begynt på. Det er noe han vil ha igjen for når han blir voksen.

''Jeg godtar bare én fast aktivitet hvis den er av typen som innbærer massevis av dugnader, kjøring og cuper og annet pes.''

Akkurat det hadde det vært kjempekjekt om flere foreldre også tenkte på...

[Gjest prust]

tonie skrev at det var nok med én aktivitet ''...hvis den er av typen som innbærer massevis av dugnader, kjøring og cuper og annet pes''

Men foreldre har veldig ulik terskel for denslags ;-)

Vi er nok veldiig forskjellige der ja, jeg synes det er hyggelig å delta i barnas aktiviteter og også prate med andre foreldre.

Men vi har nok vært heldige ift nivå på dugnader og også ift kjøring til kamper. Faren til bestekameraten til gutten vår er trener, og han kjører alltid, og gutten min sitter da på, så det er lite kjøring på oss. Foreldrevakter på korpsturer krever jo en del, og så har vi en himla stor dugnadshelg annethvert år der vi får inn driftsmidler for to år, så da står vi på i ett noen dager, og slipper ganske greit unna resten av tiden.

[Gjest Elextra]

Hm - vi er jammen forskjellige. Jeg har kuttet ut alt av mine egne interesser for å følge opp ungene sine. Syns det er kjempegøy. Men det har litt med min helse å gjøre også. Trente mye før men kroppen sa stopp på det området. Trenger også mye søvn så det blir lite sosialt på kveldstid.

Kjører ikke rundt hver dag - noe kan de sykle på.

Må passe på å ikke bare "leve gjennom barna" er klar over det. Men syns det er viktig at de får sjangs til å utvikle talentene siine. Regner med det varer noen få år til så ser vi om det var noe å satse på.

''Jeg har kuttet ut alt av mine egne interesser for å følge opp ungene sine''

Oi, det synes jeg høres stusselig ut! Og litt feil. Flott for ungene at foreldrene stiller opp, men jeg synes godt barna kan lære at foreldrene har egne liv også.

Skjønner at en i en periode må følge opp barna veldig mye hvis de f.eks. skal satse sterkt på en spesiell idrett som krever mye oppfølging/transport, eller lignende, men på generell basis å prioritere bort alle egne aktiviteter eller interesser for barnas aktiviteter synes jeg blir feil på flere måter.