Fritidsaktiviteter - hvem bestemmer?

[Gjest Elextra]

Har hatt samme dilemmaer her. Begge våre driver med flere ting, og i mellom har de lyst til å slutte med både det ene og det andre. Vi har overtalt dem til å fortsette, og senere har de gjerne vært glad for det.

Hvis de over tid ønsker å slutte med en aktivitet, hadde vi nok sagt de måtte gå ut semesteret. Hadde det vært helt utålelig for dem, ville vi nok revurdert, så ikke noe klart svar herfra.

[mariaflyfly]

''Jeg har kuttet ut alt av mine egne interesser for å følge opp ungene sine''

Oi, det synes jeg høres stusselig ut! Og litt feil. Flott for ungene at foreldrene stiller opp, men jeg synes godt barna kan lære at foreldrene har egne liv også.

Skjønner at en i en periode må følge opp barna veldig mye hvis de f.eks. skal satse sterkt på en spesiell idrett som krever mye oppfølging/transport, eller lignende, men på generell basis å prioritere bort alle egne aktiviteter eller interesser for barnas aktiviteter synes jeg blir feil på flere måter.

''Oi, det synes jeg høres stusselig ut! Og litt feil. Flott for ungene at foreldrene stiller opp, men jeg synes godt barna kan lære at foreldrene har egne liv også.

''

Enig.

[Gjest vanskelig dete her...]

''Jeg godtar bare én fast aktivitet hvis den er av typen som innbærer massevis av dugnader, kjøring og cuper og annet pes.''

Akkurat det hadde det vært kjempekjekt om flere foreldre også tenkte på...

Hvorfor det?

[Gjest vanskelig dette her...]

''Jeg har kuttet ut alt av mine egne interesser for å følge opp ungene sine''

Oi, det synes jeg høres stusselig ut! Og litt feil. Flott for ungene at foreldrene stiller opp, men jeg synes godt barna kan lære at foreldrene har egne liv også.

Skjønner at en i en periode må følge opp barna veldig mye hvis de f.eks. skal satse sterkt på en spesiell idrett som krever mye oppfølging/transport, eller lignende, men på generell basis å prioritere bort alle egne aktiviteter eller interesser for barnas aktiviteter synes jeg blir feil på flere måter.

Ser at det ble litt feil... Tidligere prioriterte jeg tid til trening. Det ga meg veldig mye. Men nå kan jeg ikke trene uansett pga helsen. Helsen gjør også at jeg trenger mye søvn. Så tiden etter jobb går stort sett med til ungene. Har stor glede av det så det gjør meg ingenting. Men håper selvfølgelig at jeg en dag kan trene igjen..

[Gjest GA]

Jeg synes at man bør gå ut semesteret/sesongen på aktiviteten. Det meste som krever ferdighet og teknikk går jo litt i rykk og napp mht hvor fort man blir flinkere. Det er ikke jevn progresjon og man må ofte ha en liten down før man plutselig klarer noe nytt. (husker kanskje hvor frustrert babyen var før den greide å f.eks reise seg opp etter møblene?) Denne downperioden blir ofte misforstått, og så gir man opp og slutter med en gang det butter litt imot.

Akkurat i korpset er det jo nå "premien" kommer, med 17. mai(for de som liker det), utekonserter og korpstur med ferdig innøvd repertoar. I den bransjen synes jeg september-desember er tyngst.

Akkurat mine unger har ganske mange aktiviteter, noen selvvalgte og noen vi har valgt for dem fordi vi driver med det sjøl.

[tonie]

Hm - vi er jammen forskjellige. Jeg har kuttet ut alt av mine egne interesser for å følge opp ungene sine. Syns det er kjempegøy. Men det har litt med min helse å gjøre også. Trente mye før men kroppen sa stopp på det området. Trenger også mye søvn så det blir lite sosialt på kveldstid.

Kjører ikke rundt hver dag - noe kan de sykle på.

Må passe på å ikke bare "leve gjennom barna" er klar over det. Men syns det er viktig at de får sjangs til å utvikle talentene siine. Regner med det varer noen få år til så ser vi om det var noe å satse på.

Jeg synes faktisk ikke det er noe gøy med fotball, jeg. Jeg synes det er drepende kjedelig det meste av tida, for å være helt ærlig. Jeg ser ikke helt at det skal være nødvendig å ofre seg for ungene. Unger kan da drive med sitt uten at mor og far står på sidelinja og hojer hele tida? Det burde holde i massevis at man elsker dem og legger til rette for at de skal kunne drive med sitt, og så kan man jo plikskyldigst stille opp og se på en og annen kamp, kanskje:)

[tonie]

'' Jeg har verken tid eller lyst til å bruke fritida mi bare på hans aktiviteter. Jeg vil ha litt tid til egne interesser også.''

Jeg synes det er moro å være engasjert i barnas aktiviteter, men jeg prøver å få tid til trim selv også, og ha litt venninnetid.

Bare én aktivitet syntes jeg var lite for et barn...

Da blir det tid igjen både til å kjede seg (ja, jeg tror man har godt av å kunne det også), og til å si ja til en spontan besøksinvitasjon fra en kompis. Perfekt!

[jubalong70]

''Jeg tror det er lurt for barna å prøve forskjellige ting mens de er små - så lenge de har lyst. Spesialiseringen kommer tidsnok.

''

Hm - ja - du har kanskje rett i det!

Jeg tenker litt slik at om de ikke får prøvd noe forskjellig, så får de aldri funnet ut om de kanskje kunne stortrivdes med det - og kanskje blitt kjempeflinke også

[Lisabeth]

Antall aktiviteter er det vi voksne som bestemmer. Det er vårt ansvar at barna kjøres hit og dit, at vi har kapasitet til dugnader og verv; og ikke minst at ungene har nok tid igjen til å gjøre lekser.

Hos oss har det ikke vært mye spørsmål om å bytte aktiviteter. Men vi har ihvertfall holdt fast ved at de er med til semesteret er slutt. De har vært med "på prøve" en-to-tre ganger på noen aktiviteter for å se om det er noe for dem, og da er det jo greit å slutte igjen om vi fant ut at dette ikke er tingen.

Hos oss var det forresten nylig en undersøkelse om ungdom og frafall innen idrett/kulturaktiviteter. En av konklusjonene på denne undersøkelsen var at barna oftere slutter med de aktivitetene foreldrene hadde valgt for dem når de kommer i tenårene. Det var interessant synes jeg. Det bilr jo ofte til at mor og far har et ord med i laget når det gjelder valg av aktiviteter, bevisst eller ubevisst.

[....AV]

Ser at det kan være lurt å ha to idretter å drive med, slik at en kan fortsette med den ene dersom en går lei av den andre.

Gutten min er over gjennomsnittet interessert i fotball (spiller på to lag og trener 4 ganger pr uke), så jeg kan ikke se for meg at han slutter når han er 13-14, men orientering hadde jo vært veldig flott da :-)

Orientering er en super idrett. Dessuten har den jo fordelen som følger med en individuell idrett, at man kan gjøre så mye ut av det som man selv vil. Det er jo ikke noe lag som taper hvis man ikke møter opp.

[morsan]

Vi har sagt at han må gå ut semesteret før han eventuelt kan slutte, og det har fuunket fint, for innen da har han ofte ombestemt seg ;-)

Jeg synes ikke man skal tvinge barn til å fortsette dersom det er veldig kjipt, men litt mildt forventningspress bør man kunne legge på dem. Og så bør kanskje foreldrene noen ganger tenke seg om før de tillater barna å begynne på nye ting som de plutselig får som en grille at de skal gjøre.

En kompis av junior begynte stadig på nye ting, og sluttet etter et par-tre uker. Det er absolutt ikke god lærdom at det bare er å kutte ut noe ved den minste motgang eller ulyst.

[grot]

Her har eldstemann (9 år) kunstskole og fotball. Minsten (6 år) har fotball. På vinteren svømmer vi en dag i uka hele familien.

Noen flere aktiviteter enn dette er ikke aktuelt. Fotballen dekker nå tre ettermiddager i uka, de trener samme dag og har kamper på ulike dager. Siden jeg er alene om omsorgen alle ukedagene, med en mann som pendler, så er jeg ikke villig til å bruke flere ettermiddager på barnas interesser. De er fortsatt så små at de må kjøres på alt og jeg føler jeg må være med dem også.

Om et år eller to kan eldstemann ta seg fram litt på sykkel på egenhånd, da blir det annerledes synest jeg.

Ingen av mine er med på leksehjelp, dette er noe vi prioriterer å bruke av tiden vår på hjemme. Dermed er det vanskelig å finne tid til noe mer på ettermiddagen. Og jeg vil at de skal ha rolige dager også, der de tvinges til å finne på noe selv. Orker ikke er overorganisert hverdag heller...

[Mammantil3]

Hvorfor det?

Fordi mange ikke tenker på de forpliktelser det ligger i et medlemsskap i en klubb, og med mange barn som er med på mye så sier det seg selv at man ikke kan delta i det som forventes. Så da må andre gjøre jobben for en, noe som ikke nødvendigvis er så kjempegøy for de som tar det mer på alvor.

[laban]

Jeg synes faktisk ikke det er noe gøy med fotball, jeg. Jeg synes det er drepende kjedelig det meste av tida, for å være helt ærlig. Jeg ser ikke helt at det skal være nødvendig å ofre seg for ungene. Unger kan da drive med sitt uten at mor og far står på sidelinja og hojer hele tida? Det burde holde i massevis at man elsker dem og legger til rette for at de skal kunne drive med sitt, og så kan man jo plikskyldigst stille opp og se på en og annen kamp, kanskje:)

''Unger kan da drive med sitt uten at mor og far står på sidelinja og hojer hele tida? ''

Selvfølgelig kan de det. Men det er et stykke mellom at de ikke får delta og at foreldrene ikke ser på hver gang.

Min ballspillende sønn ser gjerne at vi ikke stiller som publikum, spesielt hvis det er noe viktig. Det hjelper visstnok på konsentrasjonen at ingen er spesielt opptatt av ham ;-)

[laban]

Fordi mange ikke tenker på de forpliktelser det ligger i et medlemsskap i en klubb, og med mange barn som er med på mye så sier det seg selv at man ikke kan delta i det som forventes. Så da må andre gjøre jobben for en, noe som ikke nødvendigvis er så kjempegøy for de som tar det mer på alvor.

Nettopp. Og det virker som om unnskyldninger av typen "vi har fire barn", skal være brukbar for hva som helst, også for å slippe den ene dugnaden i halvåret som varsles flere måneder i forveien.

Dette gjelder selvfølgelig ikke alle.

[tonie]

''Unger kan da drive med sitt uten at mor og far står på sidelinja og hojer hele tida? ''

Selvfølgelig kan de det. Men det er et stykke mellom at de ikke får delta og at foreldrene ikke ser på hver gang.

Min ballspillende sønn ser gjerne at vi ikke stiller som publikum, spesielt hvis det er noe viktig. Det hjelper visstnok på konsentrasjonen at ingen er spesielt opptatt av ham ;-)

Min er ikke kommet dit enda, men kan kan ikke si at jeg direkte gruer meg til den dagen kommer. Jeg holder ut, men det er ikke fritt for at jeg synes synd på meg selv når jeg står der og heier og hutrer mens jeg prøver å se ut som jeg koser meg;)

Jeg mener jo også at unger må få være med på aktiviteter, men jeg forstår lite av hvordan de tenker som mener at de må fylle ungenes aktivitetskalender med noe organisert omtrent hver dag. Så lenge ungene er så små at de er avhengig av kjøring og følging til alt sammen synes jeg det holder i massevis med en aktivitet, i alle fall hvis det er en som innebærer trening to dager i uka og kamper og cuper i helgene. Jeg har ikke tenkt å bruke all min tid på sønnens fritidsktiviteter. Jeg har så mange egne jeg liker å drive med, så får nå heller bare enkelte mene at jeg er en kjempeegoist.

[laban]

Min er ikke kommet dit enda, men kan kan ikke si at jeg direkte gruer meg til den dagen kommer. Jeg holder ut, men det er ikke fritt for at jeg synes synd på meg selv når jeg står der og heier og hutrer mens jeg prøver å se ut som jeg koser meg;)

Jeg mener jo også at unger må få være med på aktiviteter, men jeg forstår lite av hvordan de tenker som mener at de må fylle ungenes aktivitetskalender med noe organisert omtrent hver dag. Så lenge ungene er så små at de er avhengig av kjøring og følging til alt sammen synes jeg det holder i massevis med en aktivitet, i alle fall hvis det er en som innebærer trening to dager i uka og kamper og cuper i helgene. Jeg har ikke tenkt å bruke all min tid på sønnens fritidsktiviteter. Jeg har så mange egne jeg liker å drive med, så får nå heller bare enkelte mene at jeg er en kjempeegoist.

Det er jo totalbelastningen som teller, ikke om det er én eller flere aktiviteter pr. definisjon. Er det fotball tre dager i uka og cup en helg pr. måned, tar det nødvendigvis mer tid enn om det er speidermøte annenhver uke og en overnattingstur hver sommer.

Gutter burde spille mer ball som foregår i hall (håndball, basket, volleyball), der er det varmt og man får kjøpt kaffe ;-) På den annen side kan det være oppmøte kl. 0830 søndag morgen i nabofylket...

[Mammantil3]

Nettopp. Og det virker som om unnskyldninger av typen "vi har fire barn", skal være brukbar for hva som helst, også for å slippe den ene dugnaden i halvåret som varsles flere måneder i forveien.

Dette gjelder selvfølgelig ikke alle.

Noen sånne opplevelser har jeg også, men jeg har også opplevd 1-barnsfamilier som aldri kan stille opp - verken med kjøring, kioskvakter eller annen dugnadsinnsats.

Så ingen sannhet gjelder for alle. :-)

[Mammantil3]

Det er jo totalbelastningen som teller, ikke om det er én eller flere aktiviteter pr. definisjon. Er det fotball tre dager i uka og cup en helg pr. måned, tar det nødvendigvis mer tid enn om det er speidermøte annenhver uke og en overnattingstur hver sommer.

Gutter burde spille mer ball som foregår i hall (håndball, basket, volleyball), der er det varmt og man får kjøpt kaffe ;-) På den annen side kan det være oppmøte kl. 0830 søndag morgen i nabofylket...

He-he, minner meg om faren til Ole "Lukkøye", egentlig, som fikk sin sønn til å drive med en innendørsidrett fordi han hatet å stå ute og se på i alpinbakken. Ole er like gammel som Kjetil Andre Aamodt, og i tidlig ungdomsår var Ole en bedre alpinist enn Kjetil.

Så foreldreønsker av det varme slaget er nok ikke helt uvanlig! :-)

[Liliaceae]

Våre har i stor grad fått lov til å bestemme selv. De har imidlertid måtte fullføre semesteret, noe som kan ha vært nesten et halvt år på det meste.

Ellers er jo ikke døren stengt om de ønsker å ta en pause et halvt år, for deretter å starte igjen. Litt vinglete, ja. men sånn er jo barna, for de må få lov til å prøve og feile uten at det får konsekvenser som at de aldri får lov til å gå tilbake til det de holdt på med før...

Våre to eldste jenter har vel vært innom det meste tror jeg, og det er helt greit for oss.