Bestefar? Feil forum?

[Gjest Skuffet58]

Er det flere besteforeldre som blir nektet å se sine barnebarn?

[EnolaGay]

Nektet? Ingen blir nektet uten grunn...

[Gjest pointless]

Tenker som EnolaGay her... Det er vel ikke uten grunn at du blir nektet å se dine barnebarn. Har du f.eks forgrepet deg seksuelt på dine egne barn, forstår jeg godt at barna dine ikke vil at du skal ha noe med deres barn å gjøre.

Har du kanskje et problem med alkohol? Da forstår jeg også godt at barna dine vil skjerme sine egne barn mot et.

HAr du problemer med vold? Har du en alvorlig sinnslidelse? ja, spørsmålene mine er mange. Men gå i deg selv og prøv å tenke ut hvorfor du blir nektet. Kanskje vet du allerede svaret.

Men selv om svaret ikke er av så alvorlig karakter som jeg har nevnt ovenfor, så er det vel ikke stort annet å gjøre enn å godta at "sånn er det". Det går jo selvsagt an å snakke med foreldrene og bli enige om en slags samværsavtale, f.eks noe alà "treffes i parken annenhver lørdag klokka tre med foreldrene til stede".

Lykke til hvis du er en uskyldig, hederlig mann. Godta og glem det hvis du er en slem mann.

[Bookworm]

Nektet? Ingen blir nektet uten grunn...

Unnskyld meg, men det skjer faktisk...

[frosken]

Nektet? Ingen blir nektet uten grunn...

Selvfølgelig blir noen nektet uten grunn. Noen mennesker bruker sine barn som pressmiddel for å oppnå ting de ønsker, eller sanksjonsmiddel hvis de blir sure. Ikke har er opptatt av hva som er barns beste, noen er kun i stand til å være opptatt av sine egne greier.

Hvor mange besteforeldre som uten rimelig grunn nektes kontakt med sine barnebarn, vet jeg ikke, men at det forekommer er helt opplagt.

[EnolaGay]

Selvfølgelig blir noen nektet uten grunn. Noen mennesker bruker sine barn som pressmiddel for å oppnå ting de ønsker, eller sanksjonsmiddel hvis de blir sure. Ikke har er opptatt av hva som er barns beste, noen er kun i stand til å være opptatt av sine egne greier.

Hvor mange besteforeldre som uten rimelig grunn nektes kontakt med sine barnebarn, vet jeg ikke, men at det forekommer er helt opplagt.

Men "uten grunn" da er det samme som at de og barna ikke er enige, ikke går overens, ikke har noe godt forhold å bygge på.

Og da er det en grunn.. besteforeldre kan ikke regne med et bedre forhold til sine barnebarn en de har til sine barn.

[laban]

Tenker som EnolaGay her... Det er vel ikke uten grunn at du blir nektet å se dine barnebarn. Har du f.eks forgrepet deg seksuelt på dine egne barn, forstår jeg godt at barna dine ikke vil at du skal ha noe med deres barn å gjøre.

Har du kanskje et problem med alkohol? Da forstår jeg også godt at barna dine vil skjerme sine egne barn mot et.

HAr du problemer med vold? Har du en alvorlig sinnslidelse? ja, spørsmålene mine er mange. Men gå i deg selv og prøv å tenke ut hvorfor du blir nektet. Kanskje vet du allerede svaret.

Men selv om svaret ikke er av så alvorlig karakter som jeg har nevnt ovenfor, så er det vel ikke stort annet å gjøre enn å godta at "sånn er det". Det går jo selvsagt an å snakke med foreldrene og bli enige om en slags samværsavtale, f.eks noe alà "treffes i parken annenhver lørdag klokka tre med foreldrene til stede".

Lykke til hvis du er en uskyldig, hederlig mann. Godta og glem det hvis du er en slem mann.

Det trenger jo ikke være noen annen grunn at f.eks. barnas mor er i konflikt med og veldig sur på bestefars sønn.

[EnolaGay]

Det trenger jo ikke være noen annen grunn at f.eks. barnas mor er i konflikt med og veldig sur på bestefars sønn.

Da har jo pappa til barnet sviktet ganske grundig både i forhold til eget barn og i forhold til sin kones følelser. 99% av slike tilfeller kommer mer av utrygghet enn av ønske om å skade/hevne.

[Gjest sivera]

Da har jo pappa til barnet sviktet ganske grundig både i forhold til eget barn og i forhold til sin kones følelser. 99% av slike tilfeller kommer mer av utrygghet enn av ønske om å skade/hevne.

Jeg synes jeg ser veldig ofte at det er konflikter etter en skilsmisse mellom mor og far. Mor har hovedomsorgen som oftest og finner på grunner for at barna ikke skal få se faren for å straffe han. Det finnes endel jævlig sjeler der ute...

[frosken]

Men "uten grunn" da er det samme som at de og barna ikke er enige, ikke går overens, ikke har noe godt forhold å bygge på.

Og da er det en grunn.. besteforeldre kan ikke regne med et bedre forhold til sine barnebarn en de har til sine barn.

Det jeg mener med "uten grunn" er at det ikke foreligger årsaker som etter de flestes oppfatning er legitime.

Et eksempel kan være: Besteforeldre har sagt nei til å låne barnets foreldre penger, og som følge av dette får ikke barna treffe besteforeldre.

''Og da er det en grunn.. besteforeldre kan ikke regne med et bedre forhold til sine barnebarn en de har til sine barn.

''

Tja... det kan vel diskuteres. Modne foreldre vil være mest opptatt av hvorvidt besteforeldrene bidrar positivt i barnas liv eller ikke, og det er ikke sjelden at det er en varmere og mer ukomplisert relasjon mellom besteforeldre og barnebarn enn det er mellom foreldre og voksne barn.

[EnolaGay]

Det jeg mener med "uten grunn" er at det ikke foreligger årsaker som etter de flestes oppfatning er legitime.

Et eksempel kan være: Besteforeldre har sagt nei til å låne barnets foreldre penger, og som følge av dette får ikke barna treffe besteforeldre.

''Og da er det en grunn.. besteforeldre kan ikke regne med et bedre forhold til sine barnebarn en de har til sine barn.

''

Tja... det kan vel diskuteres. Modne foreldre vil være mest opptatt av hvorvidt besteforeldrene bidrar positivt i barnas liv eller ikke, og det er ikke sjelden at det er en varmere og mer ukomplisert relasjon mellom besteforeldre og barnebarn enn det er mellom foreldre og voksne barn.

Jeg tror det første hører til sjeldenhetene.

Mange har sikkert et mer ukomplisert forhold til barnebarn enn til barn. Men de tilfellene hvor besteforeldrene ikke får treffe barnebarna tror jeg heller er fordi de aldri har bidratt med noe positivt til egne barn først.

[PieLill]

Nektet? Ingen blir nektet uten grunn...

Jo, dessverre er det en del foreldre som nekter sine barn samvær med besteforeldrene uten noen som helst saklig eller fornuftig grunn. Akkurat som noen foreldre hensynsløst kan bruke sine barn som våpen i f.eks. samlivskonflikter/brudd.

Det er en grov forenklign å hevde at besteforeldrene alltid har seg selv å takke når slike ting skjer.

mvh

[EnolaGay]

Jo, dessverre er det en del foreldre som nekter sine barn samvær med besteforeldrene uten noen som helst saklig eller fornuftig grunn. Akkurat som noen foreldre hensynsløst kan bruke sine barn som våpen i f.eks. samlivskonflikter/brudd.

Det er en grov forenklign å hevde at besteforeldrene alltid har seg selv å takke når slike ting skjer.

mvh

Jeg sa ikke at det alltid var slik. Men ofte. Man må være to for å krangle. Var det ikke så laguna1 fikk beskjed om?

[Gjest Sfuffet58]

Tenker som EnolaGay her... Det er vel ikke uten grunn at du blir nektet å se dine barnebarn. Har du f.eks forgrepet deg seksuelt på dine egne barn, forstår jeg godt at barna dine ikke vil at du skal ha noe med deres barn å gjøre.

Har du kanskje et problem med alkohol? Da forstår jeg også godt at barna dine vil skjerme sine egne barn mot et.

HAr du problemer med vold? Har du en alvorlig sinnslidelse? ja, spørsmålene mine er mange. Men gå i deg selv og prøv å tenke ut hvorfor du blir nektet. Kanskje vet du allerede svaret.

Men selv om svaret ikke er av så alvorlig karakter som jeg har nevnt ovenfor, så er det vel ikke stort annet å gjøre enn å godta at "sånn er det". Det går jo selvsagt an å snakke med foreldrene og bli enige om en slags samværsavtale, f.eks noe alà "treffes i parken annenhver lørdag klokka tre med foreldrene til stede".

Lykke til hvis du er en uskyldig, hederlig mann. Godta og glem det hvis du er en slem mann.

Jeg er manisk-depressiv eller bipolar og min sønn er 26 år og har vært gift i 1 år Barnet er snart 3 uker.Jeg har aldri sett barnet,mens farmor har sett det 2 ganger.Både eldste sønn og farmor er hos far og mor i kveld,og jeg sitter her som en bitter og skuffet mann,som ikke har gjort annet galt en å skille meg fra bestemor i 1992 og pådratt meg depresjon da jeg ikke så barna mine fra de var 6-16.Hun var kristen fanatiker,(Hans Bratterud) men jeg var en sløv kristen,som forsøkte så godt jeg kunne.Jeg har aldri rørt narkotika,og har sluttet helt med alkohol,uten om de 12 sommerølene jeg drikke hver sommer hjemme alene.

Jeg føler meg som en typisk skilt far i den samme kategorien som de følsomme som går for langt i å øve vold.Jeg ville øve vold mot min x-kone,men gjord det ikke.Hadde hun vært død og jeg i fengsel,hadde jeg ødelagt mine gutter for livet.Nå er det "bare" jeg som føler meg ødelagt av en kvinne og hele norges byråkrati bak henne.

Jeg er "psyk",men har god uføretrygd.Jeg får bare glemme min x-kone,min yngste sønn og hans datter på 3 uker.

Jeg har godt forhold til min eldste sønn,og har planer om å skjevdele min arv,men vet ikke om det er tillat.60/40 tenkte jeg kunne være en passe straff for at han ensidig i hele sitt liv har slukt alle løgnene om meg.

Jeg er sikkert en ond synder som bare fortjener helvete.

Jeg er nå så lei begge to og alle kristne at jeg nå kaller meg agnostiker,men religiøs,i den forstand at jeg tror på andre guder en Jesus og hans far.

[Gjest SKUFFET58]

Jeg er manisk-depressiv eller bipolar og min sønn er 26 år og har vært gift i 1 år Barnet er snart 3 uker.Jeg har aldri sett barnet,mens farmor har sett det 2 ganger.Både eldste sønn og farmor er hos far og mor i kveld,og jeg sitter her som en bitter og skuffet mann,som ikke har gjort annet galt en å skille meg fra bestemor i 1992 og pådratt meg depresjon da jeg ikke så barna mine fra de var 6-16.Hun var kristen fanatiker,(Hans Bratterud) men jeg var en sløv kristen,som forsøkte så godt jeg kunne.Jeg har aldri rørt narkotika,og har sluttet helt med alkohol,uten om de 12 sommerølene jeg drikke hver sommer hjemme alene.

Jeg føler meg som en typisk skilt far i den samme kategorien som de følsomme som går for langt i å øve vold.Jeg ville øve vold mot min x-kone,men gjord det ikke.Hadde hun vært død og jeg i fengsel,hadde jeg ødelagt mine gutter for livet.Nå er det "bare" jeg som føler meg ødelagt av en kvinne og hele norges byråkrati bak henne.

Jeg er "psyk",men har god uføretrygd.Jeg får bare glemme min x-kone,min yngste sønn og hans datter på 3 uker.

Jeg har godt forhold til min eldste sønn,og har planer om å skjevdele min arv,men vet ikke om det er tillat.60/40 tenkte jeg kunne være en passe straff for at han ensidig i hele sitt liv har slukt alle løgnene om meg.

Jeg er sikkert en ond synder som bare fortjener helvete.

Jeg er nå så lei begge to og alle kristne at jeg nå kaller meg agnostiker,men religiøs,i den forstand at jeg tror på andre guder en Jesus og hans far.

Har medisinene satt seg i fingere også nå da?

[Gjest pointless]

Jeg er manisk-depressiv eller bipolar og min sønn er 26 år og har vært gift i 1 år Barnet er snart 3 uker.Jeg har aldri sett barnet,mens farmor har sett det 2 ganger.Både eldste sønn og farmor er hos far og mor i kveld,og jeg sitter her som en bitter og skuffet mann,som ikke har gjort annet galt en å skille meg fra bestemor i 1992 og pådratt meg depresjon da jeg ikke så barna mine fra de var 6-16.Hun var kristen fanatiker,(Hans Bratterud) men jeg var en sløv kristen,som forsøkte så godt jeg kunne.Jeg har aldri rørt narkotika,og har sluttet helt med alkohol,uten om de 12 sommerølene jeg drikke hver sommer hjemme alene.

Jeg føler meg som en typisk skilt far i den samme kategorien som de følsomme som går for langt i å øve vold.Jeg ville øve vold mot min x-kone,men gjord det ikke.Hadde hun vært død og jeg i fengsel,hadde jeg ødelagt mine gutter for livet.Nå er det "bare" jeg som føler meg ødelagt av en kvinne og hele norges byråkrati bak henne.

Jeg er "psyk",men har god uføretrygd.Jeg får bare glemme min x-kone,min yngste sønn og hans datter på 3 uker.

Jeg har godt forhold til min eldste sønn,og har planer om å skjevdele min arv,men vet ikke om det er tillat.60/40 tenkte jeg kunne være en passe straff for at han ensidig i hele sitt liv har slukt alle løgnene om meg.

Jeg er sikkert en ond synder som bare fortjener helvete.

Jeg er nå så lei begge to og alle kristne at jeg nå kaller meg agnostiker,men religiøs,i den forstand at jeg tror på andre guder en Jesus og hans far.

Hei! :-) Godt å lese litt mer om hvem som var bak signaturen Skuffet58. Beklager at jeg lot onde tanker få overhånd i svaret mitt til deg.

Først vil jeg si at jeg synes det er veldig trist at du er i den situasjonen du er i. Det er klart at du har lyst til å treffe ditt nyfødte barnebarn. Tror du at det går an å spørre sønnen din om å få lov til å se henne? Det kan jo hende at han ville ha satt pris på at du på den måten viste interesse. Jeg håper for dere begges skyld at dere en dag kan få snakket ut om alt det vanskelige, og at sønnen din får lyst til å bli kjent med deg uavhengig av det han har hørt om deg fra sin mor.

Men vil han ikke prøve å forsones, hvorfor skal du da gi ham så mye som 40% av av arven din? Jeg mener, hvis han ikke vil ha en far så trenger han heller ikke pengene/verdiene hans!

Og til slutt: Jeg tror ikke at du er en så ond person at du fortjener helvete! Vi er alle syndere, men Jesus har frelst oss ved å gjøre opp synden i vårt sted. Tror du på det, og har tatt ham imot i ditt hjerte, så kommer du ikke til helvete. Det er iallefall min tro. :-)

[PieLill]

Jeg sa ikke at det alltid var slik. Men ofte. Man må være to for å krangle. Var det ikke så laguna1 fikk beskjed om?

''Man må være to for å krangle. Var det ikke så laguna1 fikk beskjed om?''

Jeg vet ikke hva laguna1 fikk beskjed om. Men på generell basis trengs det ikke mer enn ên person for å skape masse leven og konflikt.

Avhengig av hva intrigemakeren sysler med vil man ha større eller mindre mulighet til å unngå konflikten.

Å automatisk anta en ca 50/50 skyldfordeling slik man gjør med klisjeer som "Man må være to for å krangle" er ofte en både grov og billig forenkling av virkeligheten.

Nå skriver jeg generelt. Fakta i denne saken kjenner jeg ikke.

mvh

[PieLill]

Jeg sa ikke at det alltid var slik. Men ofte. Man må være to for å krangle. Var det ikke så laguna1 fikk beskjed om?

''Jeg sa ikke at det alltid var slik. Men ofte. ''

Du skrev.

''Nektet? Ingen blir nektet uten grunn...''

Dette er en absolutt påstand som ikke tar høyde for unntak på noen som helst måte.

mvh

[PieLill]

Jeg tror det første hører til sjeldenhetene.

Mange har sikkert et mer ukomplisert forhold til barnebarn enn til barn. Men de tilfellene hvor besteforeldrene ikke får treffe barnebarna tror jeg heller er fordi de aldri har bidratt med noe positivt til egne barn først.

''Men de tilfellene hvor besteforeldrene ikke får treffe barnebarna tror jeg heller er fordi de aldri har bidratt med noe positivt til egne barn først.''

Ingen,... aldri...

Sterke ord og grove generaliseringer.

mvh

[laban]

Hei! :-) Godt å lese litt mer om hvem som var bak signaturen Skuffet58. Beklager at jeg lot onde tanker få overhånd i svaret mitt til deg.

Først vil jeg si at jeg synes det er veldig trist at du er i den situasjonen du er i. Det er klart at du har lyst til å treffe ditt nyfødte barnebarn. Tror du at det går an å spørre sønnen din om å få lov til å se henne? Det kan jo hende at han ville ha satt pris på at du på den måten viste interesse. Jeg håper for dere begges skyld at dere en dag kan få snakket ut om alt det vanskelige, og at sønnen din får lyst til å bli kjent med deg uavhengig av det han har hørt om deg fra sin mor.

Men vil han ikke prøve å forsones, hvorfor skal du da gi ham så mye som 40% av av arven din? Jeg mener, hvis han ikke vil ha en far så trenger han heller ikke pengene/verdiene hans!

Og til slutt: Jeg tror ikke at du er en så ond person at du fortjener helvete! Vi er alle syndere, men Jesus har frelst oss ved å gjøre opp synden i vårt sted. Tror du på det, og har tatt ham imot i ditt hjerte, så kommer du ikke til helvete. Det er iallefall min tro. :-)

Til info så er det ikke lov til å gjøre barn arveløse i Norge. Men det er et maksbeløp barna "har krav på", dersom det dreier seg om store verdier.