En rolig kveld i en asperger familie!

[Gjest Jacoba]

Hei!

Nei det har jeg ikke tenkt på, men det tenker jeg på nå.

det er jeg lei meg for.

Og det skal jeg slutte med.

Fint. Det kan kalles diplomati.

[Gjest togli]

Hei!

En venninne av meg har denne diagnosen, hun er meget snill, men heldigvis ser jeg henne ikke ofte for jeg blir helt utslitt etter på, for det skjer så mye og hun gjør seg sjelden ferdig med et tema før hun starter med et annet. Jeg bad henne til slutt ikke komme mer for jeg ble for sliten og jeg forklarte for henne at det begynte å irritere meg at man stadig finner på noe nytt.. Hun sa det skjønte hun, så jeg betrakter henne som et snilt menneske.

Men jeg er glad hun holder seg godt på avstand.

Jeg tror nok asperger og ADHD ofte kan virke som to ytterpunkter...

Det blir nesten som meg som er døv sammen med en blind

[Madelenemie]

Jeg tror nok asperger og ADHD ofte kan virke som to ytterpunkter...

Det blir nesten som meg som er døv sammen med en blind

Hei!

ja det er vel sånn.

Forresten jeg oppfatter flere og deg her inne som gode venner som prøver å forstå samt gir meg gode råd jeg tar med meg videre.

Nå har jeg forstått det slik at flere oppfatter gjennom det jeg skriver hvem jeg er, slikt blir vanskelig for meg å holde oversikt over da jeg ikke tenker strategisk.

Jeg har derfor skrevet en mail til webmaster der jeg ber alt jeg har skrevet her inne bli slettet.

Er dette riktig?

Jeg ønsker bare svar, jeg skriver bare hvordan ting er, jeg mener ikke å stille min snille mann i et dårlig lys, eller legge ut detaljer som skader noen. Men å holde noe tilbake og i så fall hva blir veldig veldig vanskelig for meg. Derfor vil jeg bare høre hva du mener?

Samt at du skal vite evt. hvorfor jeg blir borte herfra, ja at jeg ikke er død, men rett og slett usikker på om jeg kan skrive her.

[Gjest Elextra]

Jeg tror nok asperger og ADHD ofte kan virke som to ytterpunkter...

Det blir nesten som meg som er døv sammen med en blind

''Jeg tror nok asperger og ADHD ofte kan virke som to ytterpunkter...

Det blir nesten som meg som er døv sammen med en blind ;)''

Skjønner ikke helt sammenhengen. De to førstnevnte er vel som ytterpunkter på samme akse, mens syn og hørsel er to ulike dimensjoner?

[Gjest togli]

Hei!

ja det er vel sånn.

Forresten jeg oppfatter flere og deg her inne som gode venner som prøver å forstå samt gir meg gode råd jeg tar med meg videre.

Nå har jeg forstått det slik at flere oppfatter gjennom det jeg skriver hvem jeg er, slikt blir vanskelig for meg å holde oversikt over da jeg ikke tenker strategisk.

Jeg har derfor skrevet en mail til webmaster der jeg ber alt jeg har skrevet her inne bli slettet.

Er dette riktig?

Jeg ønsker bare svar, jeg skriver bare hvordan ting er, jeg mener ikke å stille min snille mann i et dårlig lys, eller legge ut detaljer som skader noen. Men å holde noe tilbake og i så fall hva blir veldig veldig vanskelig for meg. Derfor vil jeg bare høre hva du mener?

Samt at du skal vite evt. hvorfor jeg blir borte herfra, ja at jeg ikke er død, men rett og slett usikker på om jeg kan skrive her.

Jeg synes ikke du trenger å tenke på at det du skriver skal slettes... Du skriver mye bra! Det mange reagerte på var at du skrev negative ting om mennesker med ADHD, for det kan være funksjonshemningen deres som gjør at de oppfører seg som de gjør - og da er det ikke lurt å kritisere dem for dette. Du skal selvsagt ikke tåle at noen slår sønnen din, så her MÅ skolen gjøre noe...

Hvis vi to hadde snakket sammen, så ville du kanskje sagt at det var irriterende å snakke med meg fordi jeg ikke alltid forsto hva du sa (jeg er jo døv)..og da ville jeg selvfølgelig blitt lei meg....Jeg kan jo ikke noe for at jeg er døv og jeg sier ikke "Hæ?" med vilje... Det samme kan man tenke om barn med ADHD. Det er ikke alltid de greier å styre seg fordi de har denne funksjonshemningen.

Jeg tror de fleste her inne forstår at det kan være vanskelig for deg å tenke over slike ting, men det er sikkert lærerrikt for deg å tenke over hvorfor vi reagerer som vi gjør på at du sier slikt? Se på det som en fin måte å lære hva som er bra "regler" for hva som er ok og ikke ok å si

Du er ei flott dame som har lært meg masse, så ikke stikk av herfra

[Gjest togli]

''Jeg tror nok asperger og ADHD ofte kan virke som to ytterpunkter...

Det blir nesten som meg som er døv sammen med en blind ;)''

Skjønner ikke helt sammenhengen. De to førstnevnte er vel som ytterpunkter på samme akse, mens syn og hørsel er to ulike dimensjoner?

Jeg tenkte mer på at før når jeg ikke hadde høreimplantat så var det omtrent håpløst for meg å kommunisere med en blind.... Jeg var avhengig av øyekontakt for å vite om det var meg h*n snakka med eller ikke;) Og den blinde greide ikke å "ta på meg" for å vise at h*n nå skulle si meg noe.. Det ble rett og slett fryktelig komisk )

[Madelenemie]

Jeg synes ikke du trenger å tenke på at det du skriver skal slettes... Du skriver mye bra! Det mange reagerte på var at du skrev negative ting om mennesker med ADHD, for det kan være funksjonshemningen deres som gjør at de oppfører seg som de gjør - og da er det ikke lurt å kritisere dem for dette. Du skal selvsagt ikke tåle at noen slår sønnen din, så her MÅ skolen gjøre noe...

Hvis vi to hadde snakket sammen, så ville du kanskje sagt at det var irriterende å snakke med meg fordi jeg ikke alltid forsto hva du sa (jeg er jo døv)..og da ville jeg selvfølgelig blitt lei meg....Jeg kan jo ikke noe for at jeg er døv og jeg sier ikke "Hæ?" med vilje... Det samme kan man tenke om barn med ADHD. Det er ikke alltid de greier å styre seg fordi de har denne funksjonshemningen.

Jeg tror de fleste her inne forstår at det kan være vanskelig for deg å tenke over slike ting, men det er sikkert lærerrikt for deg å tenke over hvorfor vi reagerer som vi gjør på at du sier slikt? Se på det som en fin måte å lære hva som er bra "regler" for hva som er ok og ikke ok å si

Du er ei flott dame som har lært meg masse, så ikke stikk av herfra

Hei!

Okey,

men kunne du si meg har jeg skrevet så mye som avslører hvem jeg er?

Det bryr jeg meg vel mindre om, men jeg bryr meg om det hvis jeg har gjort noe ubehagelig for min mann, det vil jeg IKKE.

Hva mener du?

[Kalevaala]

Jeg synes ikke du trenger å tenke på at det du skriver skal slettes... Du skriver mye bra! Det mange reagerte på var at du skrev negative ting om mennesker med ADHD, for det kan være funksjonshemningen deres som gjør at de oppfører seg som de gjør - og da er det ikke lurt å kritisere dem for dette. Du skal selvsagt ikke tåle at noen slår sønnen din, så her MÅ skolen gjøre noe...

Hvis vi to hadde snakket sammen, så ville du kanskje sagt at det var irriterende å snakke med meg fordi jeg ikke alltid forsto hva du sa (jeg er jo døv)..og da ville jeg selvfølgelig blitt lei meg....Jeg kan jo ikke noe for at jeg er døv og jeg sier ikke "Hæ?" med vilje... Det samme kan man tenke om barn med ADHD. Det er ikke alltid de greier å styre seg fordi de har denne funksjonshemningen.

Jeg tror de fleste her inne forstår at det kan være vanskelig for deg å tenke over slike ting, men det er sikkert lærerrikt for deg å tenke over hvorfor vi reagerer som vi gjør på at du sier slikt? Se på det som en fin måte å lære hva som er bra "regler" for hva som er ok og ikke ok å si

Du er ei flott dame som har lært meg masse, så ikke stikk av herfra

''Du er ei flott dame som har lært meg masse, så ikke stikk av herfra ;)''

Signeres :-)

[Madelenemie]

Det er vel ikke i denne tråden at Madeleine sier noe om ADHD?

Hei!

Der har du jo helt rett, jeg bare sier jeg med et tenker, så deilig å ha asperger barn eller rett og slett rolige barn som ikke bråker inn i ørene mine.

[Gjest togli]

Hei!

Okey,

men kunne du si meg har jeg skrevet så mye som avslører hvem jeg er?

Det bryr jeg meg vel mindre om, men jeg bryr meg om det hvis jeg har gjort noe ubehagelig for min mann, det vil jeg IKKE.

Hva mener du?

Jeg tror nok at hvis det er noen som kjenner deg i virkeligheten som er her inne, så vil de forstå hvem du er... Jeg pleier å tenke at det jeg forteller her inne er ting jeg kunne fortalt om til folk rundt meg i RL også

[Gjest Elextra]

Jeg tenkte mer på at før når jeg ikke hadde høreimplantat så var det omtrent håpløst for meg å kommunisere med en blind.... Jeg var avhengig av øyekontakt for å vite om det var meg h*n snakka med eller ikke;) Og den blinde greide ikke å "ta på meg" for å vise at h*n nå skulle si meg noe.. Det ble rett og slett fryktelig komisk )

Hehe, ok, sånn, ja!

[Gjest Jacoba]

Nei, man kan sikkert lære det av andre også men hvorfor får folk med asberger time hos psykolog/psykiater i Oslo da hvor det er så sprengt at ikke engang sucidale folk får hjelp?

Pst, det heter Asperger, ikke Asberger ;o)

[Dorthe]

Pst, det heter Asperger, ikke Asberger ;o)

Ja, det gjør det.

[Madelenemie]

Jeg tror nok at hvis det er noen som kjenner deg i virkeligheten som er her inne, så vil de forstå hvem du er... Jeg pleier å tenke at det jeg forteller her inne er ting jeg kunne fortalt om til folk rundt meg i RL også

Hei!

Ja og jeg sier vel det samme i virkeligheten også, jeg vet sjelden hvor man stopper og slike vurderinger, jeg sier enten ingenting, ofte eller alt og sikkert for mye.

[Gjest togli]

Hei!

Ja og jeg sier vel det samme i virkeligheten også, jeg vet sjelden hvor man stopper og slike vurderinger, jeg sier enten ingenting, ofte eller alt og sikkert for mye.

Jeg vet ikke om det fungerer for deg, men hvis du vil fortelle noe og er usikker på om det er ok å si det, så tenk over hvordan DU ville følt det om noen sa det samme til deg? Hvis du tror du ville blitt lei deg, så la være å si det - hvis du tror du hadde tatt det helt fint, så kan du si det

[Madelenemie]

Jeg vet ikke om det fungerer for deg, men hvis du vil fortelle noe og er usikker på om det er ok å si det, så tenk over hvordan DU ville følt det om noen sa det samme til deg? Hvis du tror du ville blitt lei deg, så la være å si det - hvis du tror du hadde tatt det helt fint, så kan du si det

Hei!

Ja det kan jeg prøve på.

Det er bare slik at jeg forventer oftere mere å få sanne svar enn det virker som andre gjør.

Hvis jeg spør noen om jeg ser fin ut i en kjole eller en kake smaker bra forventer jeg å få høre sannheten, og ikke noe annet.

Min mann sa derfor en dag jeg hadde på meg en ny kjole at "den ser ikke bra ut på deg", jeg tok den så av for jeg ville jo ikke ha den på meg da. Min mann sier han neppe ville sagt ting så direkte om jeg ikke hadde tålt det og hatt asperger syndrom.

Håper du skjønner at det er en forskjell.

Jeg har imidlertid registrert både her inne, men også pga av ting min mann har sagt at ofte vil ikke mennesker høre sannheten, de vil bare høre at det ser fint ut eller at det smaker godt, de vil ikke en gang høre at maten har for lite salt.

Dette systemet er dermed vanskelig å forstå da min psykiater sier, "Man burde lære å bli mer direkte og konkret", noe lignende fikk jeg en følelse av at nhd skrev en gang også, derfor er det tydelig litt sånn usikkert når man kan være tydelig og når man ikke skal si som sant er.

Lyve er svært vanskelig for meg, jeg fumler, ser ned, føler meg ubekvem osv...jeg har forsøkt det i situasjoner der jeg forstår at sannheten kan bli dårlig for noen, men jeg får det ikke til. Jeg klarer ikke å tenke så krinkelkrokete vil jeg si, jeg føler sterkt ubehag, men mest er det bare så fjernt fra min tenkning å komme på å si noe annet enn sånn som det er og bare akkurat sånn.

Det var nylig jeg forsøkte å komme meg unna en situasjon der en lege bare hadde skrevet under på et papir, skrevet av noen andre, det inneholdt mange feil og jeg ble stilt spørsmål og jeg greide ikke annet enn å si at "det er jo noen andre som har skrevet det". Men jeg sa at jeg har en så snill fastlege som vil alle mennesker det beste, derfor måtte dette ikke få følger for han, jeg sa dette 11 ganger og jeg skrev det 5-7 ganger i mail i etter tid da jeg begynte å sove dårlig pga av at jeg ikke hadde greid å lyve. (mannen sa, "jeg lover dette får ingen konsekvener, det er bare spesielt)Men derfor sier jeg til mennesker nå at ting må gjøres på riktig måte for jeg får det ikke bra hvis jeg må prøve å komme meg unna med noe annet enn akkurat sånn som noe er skjedd.

Dette sier min psykiater kun er fordi jeg har asperger syndrom, mange med asperger syndrom kan ikke lyve, de skjønner ikke hvorfor de skal og hvis de prøver blir de fort avslørt og slik er jeg altså. Dette er et asperger syndrom trekk/symptom.

[Gjest togli]

Hei!

Ja det kan jeg prøve på.

Det er bare slik at jeg forventer oftere mere å få sanne svar enn det virker som andre gjør.

Hvis jeg spør noen om jeg ser fin ut i en kjole eller en kake smaker bra forventer jeg å få høre sannheten, og ikke noe annet.

Min mann sa derfor en dag jeg hadde på meg en ny kjole at "den ser ikke bra ut på deg", jeg tok den så av for jeg ville jo ikke ha den på meg da. Min mann sier han neppe ville sagt ting så direkte om jeg ikke hadde tålt det og hatt asperger syndrom.

Håper du skjønner at det er en forskjell.

Jeg har imidlertid registrert både her inne, men også pga av ting min mann har sagt at ofte vil ikke mennesker høre sannheten, de vil bare høre at det ser fint ut eller at det smaker godt, de vil ikke en gang høre at maten har for lite salt.

Dette systemet er dermed vanskelig å forstå da min psykiater sier, "Man burde lære å bli mer direkte og konkret", noe lignende fikk jeg en følelse av at nhd skrev en gang også, derfor er det tydelig litt sånn usikkert når man kan være tydelig og når man ikke skal si som sant er.

Lyve er svært vanskelig for meg, jeg fumler, ser ned, føler meg ubekvem osv...jeg har forsøkt det i situasjoner der jeg forstår at sannheten kan bli dårlig for noen, men jeg får det ikke til. Jeg klarer ikke å tenke så krinkelkrokete vil jeg si, jeg føler sterkt ubehag, men mest er det bare så fjernt fra min tenkning å komme på å si noe annet enn sånn som det er og bare akkurat sånn.

Det var nylig jeg forsøkte å komme meg unna en situasjon der en lege bare hadde skrevet under på et papir, skrevet av noen andre, det inneholdt mange feil og jeg ble stilt spørsmål og jeg greide ikke annet enn å si at "det er jo noen andre som har skrevet det". Men jeg sa at jeg har en så snill fastlege som vil alle mennesker det beste, derfor måtte dette ikke få følger for han, jeg sa dette 11 ganger og jeg skrev det 5-7 ganger i mail i etter tid da jeg begynte å sove dårlig pga av at jeg ikke hadde greid å lyve. (mannen sa, "jeg lover dette får ingen konsekvener, det er bare spesielt)Men derfor sier jeg til mennesker nå at ting må gjøres på riktig måte for jeg får det ikke bra hvis jeg må prøve å komme meg unna med noe annet enn akkurat sånn som noe er skjedd.

Dette sier min psykiater kun er fordi jeg har asperger syndrom, mange med asperger syndrom kan ikke lyve, de skjønner ikke hvorfor de skal og hvis de prøver blir de fort avslørt og slik er jeg altså. Dette er et asperger syndrom trekk/symptom.

''Hvis jeg spør noen om jeg ser fin ut i en kjole eller en kake smaker bra forventer jeg å få høre sannheten, og ikke noe annet. Min mann sa derfor en dag jeg hadde på meg en ny kjole at "den ser ikke bra ut på deg", jeg tok den så av for jeg ville jo ikke ha den på meg da. Min mann sier han neppe ville sagt ting så direkte om jeg ikke hadde tålt det og hatt asperger syndrom. Håper du skjønner at det er en forskjell.''

Jeg skjønner... Samtidig vil man svare ulikt avhengig av hvem som spør.. Når jeg spurte mannen min hva han syntes om et bestemt klesplagg, så forventa jeg et ærlig svar. Jeg visste også at jeg stolte mer på datra på tretten siden hun har bedre smak enn ham

Hvis bestevenninna mi spør hva jeg synes om hennes kjole, så vil jeg være helt ærlig, men er det en bekjent som spør, så kan det godt være jeg "pakker det mer inn"

''Dette systemet er dermed vanskelig å forstå da min psykiater sier, "Man burde lære å bli mer direkte og konkret", noe lignende fikk jeg en følelse av at nhd skrev en gang også, derfor er det tydelig litt sånn usikkert når man kan være tydelig og når man ikke skal si som sant er.''

Jeg ser poenget der, men for meg er det nesten viktigere å ikke såre enn å være 100 % ærlig. Det er ikke dermed sagt at jeg lyver.... Om noen spør hva jeg synes om den nye grønnfargen på kjøkkenet ville jeg aldri sagt at den var grusom (selv om jeg syntes det). Jeg ville heller sagt noe sånt som "Hva slags fargekode har denne.. Tror ikke jeg har sett den før:)" Det er jo også viktig å vite at mennesker kan ha totalt forskjellig smak, så når en sier at en farge er fæl, så betyr ikke det at dette er "sannheten"..

''Lyve er svært vanskelig for meg, jeg fumler, ser ned, føler meg ubekvem osv...jeg har forsøkt det i situasjoner der jeg forstår at sannheten kan bli dårlig for noen, men jeg får det ikke til. Jeg klarer ikke å tenke så krinkelkrokete vil jeg si, jeg føler sterkt ubehag, men mest er det bare så fjernt fra min tenkning å komme på å si noe annet enn sånn som det er og bare akkurat sånn.''

Som sagt over her... Ikke lyv, men si ting på en annen måte:)

[Madelenemie]

''Hvis jeg spør noen om jeg ser fin ut i en kjole eller en kake smaker bra forventer jeg å få høre sannheten, og ikke noe annet. Min mann sa derfor en dag jeg hadde på meg en ny kjole at "den ser ikke bra ut på deg", jeg tok den så av for jeg ville jo ikke ha den på meg da. Min mann sier han neppe ville sagt ting så direkte om jeg ikke hadde tålt det og hatt asperger syndrom. Håper du skjønner at det er en forskjell.''

Jeg skjønner... Samtidig vil man svare ulikt avhengig av hvem som spør.. Når jeg spurte mannen min hva han syntes om et bestemt klesplagg, så forventa jeg et ærlig svar. Jeg visste også at jeg stolte mer på datra på tretten siden hun har bedre smak enn ham

Hvis bestevenninna mi spør hva jeg synes om hennes kjole, så vil jeg være helt ærlig, men er det en bekjent som spør, så kan det godt være jeg "pakker det mer inn"

''Dette systemet er dermed vanskelig å forstå da min psykiater sier, "Man burde lære å bli mer direkte og konkret", noe lignende fikk jeg en følelse av at nhd skrev en gang også, derfor er det tydelig litt sånn usikkert når man kan være tydelig og når man ikke skal si som sant er.''

Jeg ser poenget der, men for meg er det nesten viktigere å ikke såre enn å være 100 % ærlig. Det er ikke dermed sagt at jeg lyver.... Om noen spør hva jeg synes om den nye grønnfargen på kjøkkenet ville jeg aldri sagt at den var grusom (selv om jeg syntes det). Jeg ville heller sagt noe sånt som "Hva slags fargekode har denne.. Tror ikke jeg har sett den før:)" Det er jo også viktig å vite at mennesker kan ha totalt forskjellig smak, så når en sier at en farge er fæl, så betyr ikke det at dette er "sannheten"..

''Lyve er svært vanskelig for meg, jeg fumler, ser ned, føler meg ubekvem osv...jeg har forsøkt det i situasjoner der jeg forstår at sannheten kan bli dårlig for noen, men jeg får det ikke til. Jeg klarer ikke å tenke så krinkelkrokete vil jeg si, jeg føler sterkt ubehag, men mest er det bare så fjernt fra min tenkning å komme på å si noe annet enn sånn som det er og bare akkurat sånn.''

Som sagt over her... Ikke lyv, men si ting på en annen måte:)

Hei!

Ja men det er bare så vanskelig, men jeg skal tenke på det.

Akkurat dette er jeg en klossmajor på, jeg kan derfor ikke uttale meg om hva som er rett og jeg er åpen for å tenke nytt om saken.

Så takk:)

[Gjest togli]

Hei!

Ja men det er bare så vanskelig, men jeg skal tenke på det.

Akkurat dette er jeg en klossmajor på, jeg kan derfor ikke uttale meg om hva som er rett og jeg er åpen for å tenke nytt om saken.

Så takk:)

Skjønner godt at det ikke er lett for deg, så du får bare se om du greier å få til noe av det:)

Lykke til:)