Er det først med to barn familien blir komplett?

[morsan]

''Og jeg har hørt flere damer kommentere hvor ille det må være å bare ha gutter.''

Utrolig sært! Altså, man kunne jo tenkt seg at noen tenåringer kunne komme til å lire av seg såpass, men voksne folk?

Noen eksempler:: En bekjent fikk tvillingdøtre - hun sa rett ut (til meg, som guttemor!) at hun var veldig fornøyd med det, for "tenk hvor ille det hadde vært med to gutter?!"

En annen fikk tvillinger gutt + jente, og var tidlig i svangerskapet veldig engstelig for at det skulle være to gutter, da ultralyd hadde avslørt en gutt + en som var "uavklart". Engstelsen gikk nesten på helsa løs, men "heldigvis" kunne en senere ultralyd avsløre at baby nr 2 var jente. Denne dama var forresten ufrivillig barnløs i mange, mange år, og hadde også hatt spontanaborter, før hun ble gravid med disse tvillingene...

En tidligere kollega hadde to jenter og to gutter. I en samtale fortalte jeg om noen jeg kjenner som også har fire barn, men alle er gutter. Da lo "2+2"-moren rått - "ho ho, tenk fire gutter da!!"

Eller som en annen tidligere kollega sa, da vi var gravide samtidig. Hennes ultralyd hadde avslørt jente, og da jeg sa at jeg ventet gutt, så hun på meg med et medfølende blikk og sa at jeg sikkert kunne få en jente neste gang...

[Katt-ja]

Noen eksempler:: En bekjent fikk tvillingdøtre - hun sa rett ut (til meg, som guttemor!) at hun var veldig fornøyd med det, for "tenk hvor ille det hadde vært med to gutter?!"

En annen fikk tvillinger gutt + jente, og var tidlig i svangerskapet veldig engstelig for at det skulle være to gutter, da ultralyd hadde avslørt en gutt + en som var "uavklart". Engstelsen gikk nesten på helsa løs, men "heldigvis" kunne en senere ultralyd avsløre at baby nr 2 var jente. Denne dama var forresten ufrivillig barnløs i mange, mange år, og hadde også hatt spontanaborter, før hun ble gravid med disse tvillingene...

En tidligere kollega hadde to jenter og to gutter. I en samtale fortalte jeg om noen jeg kjenner som også har fire barn, men alle er gutter. Da lo "2+2"-moren rått - "ho ho, tenk fire gutter da!!"

Eller som en annen tidligere kollega sa, da vi var gravide samtidig. Hennes ultralyd hadde avslørt jente, og da jeg sa at jeg ventet gutt, så hun på meg med et medfølende blikk og sa at jeg sikkert kunne få en jente neste gang...

Utrolig... Folk er rare.

[AAA]

Noen eksempler:: En bekjent fikk tvillingdøtre - hun sa rett ut (til meg, som guttemor!) at hun var veldig fornøyd med det, for "tenk hvor ille det hadde vært med to gutter?!"

En annen fikk tvillinger gutt + jente, og var tidlig i svangerskapet veldig engstelig for at det skulle være to gutter, da ultralyd hadde avslørt en gutt + en som var "uavklart". Engstelsen gikk nesten på helsa løs, men "heldigvis" kunne en senere ultralyd avsløre at baby nr 2 var jente. Denne dama var forresten ufrivillig barnløs i mange, mange år, og hadde også hatt spontanaborter, før hun ble gravid med disse tvillingene...

En tidligere kollega hadde to jenter og to gutter. I en samtale fortalte jeg om noen jeg kjenner som også har fire barn, men alle er gutter. Da lo "2+2"-moren rått - "ho ho, tenk fire gutter da!!"

Eller som en annen tidligere kollega sa, da vi var gravide samtidig. Hennes ultralyd hadde avslørt jente, og da jeg sa at jeg ventet gutt, så hun på meg med et medfølende blikk og sa at jeg sikkert kunne få en jente neste gang...

Jeg har vært ute for ca lignende situasjoner, og blir like satt ut hver gang.

:-(

[Gjest prust]

Noen eksempler:: En bekjent fikk tvillingdøtre - hun sa rett ut (til meg, som guttemor!) at hun var veldig fornøyd med det, for "tenk hvor ille det hadde vært med to gutter?!"

En annen fikk tvillinger gutt + jente, og var tidlig i svangerskapet veldig engstelig for at det skulle være to gutter, da ultralyd hadde avslørt en gutt + en som var "uavklart". Engstelsen gikk nesten på helsa løs, men "heldigvis" kunne en senere ultralyd avsløre at baby nr 2 var jente. Denne dama var forresten ufrivillig barnløs i mange, mange år, og hadde også hatt spontanaborter, før hun ble gravid med disse tvillingene...

En tidligere kollega hadde to jenter og to gutter. I en samtale fortalte jeg om noen jeg kjenner som også har fire barn, men alle er gutter. Da lo "2+2"-moren rått - "ho ho, tenk fire gutter da!!"

Eller som en annen tidligere kollega sa, da vi var gravide samtidig. Hennes ultralyd hadde avslørt jente, og da jeg sa at jeg ventet gutt, så hun på meg med et medfølende blikk og sa at jeg sikkert kunne få en jente neste gang...

I all verden - sånne utsagn har ikke jeg hørt i det hele tatt.

[hidi, the scorpion]

Noen eksempler:: En bekjent fikk tvillingdøtre - hun sa rett ut (til meg, som guttemor!) at hun var veldig fornøyd med det, for "tenk hvor ille det hadde vært med to gutter?!"

En annen fikk tvillinger gutt + jente, og var tidlig i svangerskapet veldig engstelig for at det skulle være to gutter, da ultralyd hadde avslørt en gutt + en som var "uavklart". Engstelsen gikk nesten på helsa løs, men "heldigvis" kunne en senere ultralyd avsløre at baby nr 2 var jente. Denne dama var forresten ufrivillig barnløs i mange, mange år, og hadde også hatt spontanaborter, før hun ble gravid med disse tvillingene...

En tidligere kollega hadde to jenter og to gutter. I en samtale fortalte jeg om noen jeg kjenner som også har fire barn, men alle er gutter. Da lo "2+2"-moren rått - "ho ho, tenk fire gutter da!!"

Eller som en annen tidligere kollega sa, da vi var gravide samtidig. Hennes ultralyd hadde avslørt jente, og da jeg sa at jeg ventet gutt, så hun på meg med et medfølende blikk og sa at jeg sikkert kunne få en jente neste gang...

''Eller som en annen tidligere kollega sa, da vi var gravide samtidig. Hennes ultralyd hadde avslørt jente, og da jeg sa at jeg ventet gutt, så hun på meg med et medfølende blikk og sa at jeg sikkert kunne få en jente neste gang...''

Noen har ikke hodet på rett plass! Jeg fikk to gutterførst, og så kom jenta, for meg var det viktigste at de var velskapte og sunne. I ettertid, var guttene mye lettere å oppdra enn jenta;))

[Gjest Hulderen]

''Så får de høre at de må sørge for å skaffe en til så det de ikke har blir enebarn. Deretter kommer spørsmålene om når de skal få nr tre. Og fire... En veninne har fem barn, og hun klager over at kollegaene hennes stadig spør om hun ikke skal ha en til.''

Hehe, hadde en kollega eller venn funnet på å få fem barn mer eller mindre på rappen, ville nok jeg også være fristet til å spørre om når de skulle ha nestemann.

Barna er ikke på rappen. Det er 18 år mellom eldste og yngste. Den yngste er med en ny mann, sikkert derfor kollegaene spør om hun skal ha en til. Men likevel pussig, når hun er mor til fem.

[Lillemus]

Noen eksempler:: En bekjent fikk tvillingdøtre - hun sa rett ut (til meg, som guttemor!) at hun var veldig fornøyd med det, for "tenk hvor ille det hadde vært med to gutter?!"

En annen fikk tvillinger gutt + jente, og var tidlig i svangerskapet veldig engstelig for at det skulle være to gutter, da ultralyd hadde avslørt en gutt + en som var "uavklart". Engstelsen gikk nesten på helsa løs, men "heldigvis" kunne en senere ultralyd avsløre at baby nr 2 var jente. Denne dama var forresten ufrivillig barnløs i mange, mange år, og hadde også hatt spontanaborter, før hun ble gravid med disse tvillingene...

En tidligere kollega hadde to jenter og to gutter. I en samtale fortalte jeg om noen jeg kjenner som også har fire barn, men alle er gutter. Da lo "2+2"-moren rått - "ho ho, tenk fire gutter da!!"

Eller som en annen tidligere kollega sa, da vi var gravide samtidig. Hennes ultralyd hadde avslørt jente, og da jeg sa at jeg ventet gutt, så hun på meg med et medfølende blikk og sa at jeg sikkert kunne få en jente neste gang...

Jøss. Men jeg husker jo tydelig Tullemor her inne for 10-12 år siden, hun hadde to små jenter og hadde også en venninne som var gravid samtidig med at Tullemor gikk med eldstejenta. Denne venninna var 110% overbevist om at de begge kom til å få jenter og fantaserte om alt det koselige de skulle gjøre sammen med jentene sine.

Så fikk hun en gutt og verden falt helt i grus. Husker Tullemor fortalte at gutten fikk mat og klær og sånt, men følelsesmessig brydde hun seg dessverre lite om ham. Så hun taklet rett og slett ikke å få en gutt.

[morsan]

Jøss. Men jeg husker jo tydelig Tullemor her inne for 10-12 år siden, hun hadde to små jenter og hadde også en venninne som var gravid samtidig med at Tullemor gikk med eldstejenta. Denne venninna var 110% overbevist om at de begge kom til å få jenter og fantaserte om alt det koselige de skulle gjøre sammen med jentene sine.

Så fikk hun en gutt og verden falt helt i grus. Husker Tullemor fortalte at gutten fikk mat og klær og sånt, men følelsesmessig brydde hun seg dessverre lite om ham. Så hun taklet rett og slett ikke å få en gutt.

Stakkars gutt! :-(

[morsan]

Barna er ikke på rappen. Det er 18 år mellom eldste og yngste. Den yngste er med en ny mann, sikkert derfor kollegaene spør om hun skal ha en til. Men likevel pussig, når hun er mor til fem.

Kanskje de spør fordi de synes det er litt komisk å spørre en som allerede har så mange?

Man burde jo egentlig la være å 'mase' på folk om de har ett eller to eller fem fra før ;-)

[Lillemus]

Kanskje de spør fordi de synes det er litt komisk å spørre en som allerede har så mange?

Man burde jo egentlig la være å 'mase' på folk om de har ett eller to eller fem fra før ;-)

''Man burde jo egentlig la være å 'mase' på folk om de har ett eller to eller fem fra før ;-)''

Jeg har jo også faktisk fått spørsmål her inne om hvorfor i all verden jeg steriliserte meg - jeg kunne jo treffe en annen siden som jeg ville ha flere barn med! Høh - ja, for jeg steriliserte meg jo bare for moro skyld liksom. Akkurat det med å få eller ikke få (flere) barn er i grunnen noe ingen andre har noe med.

[morsan]

''Man burde jo egentlig la være å 'mase' på folk om de har ett eller to eller fem fra før ;-)''

Jeg har jo også faktisk fått spørsmål her inne om hvorfor i all verden jeg steriliserte meg - jeg kunne jo treffe en annen siden som jeg ville ha flere barn med! Høh - ja, for jeg steriliserte meg jo bare for moro skyld liksom. Akkurat det med å få eller ikke få (flere) barn er i grunnen noe ingen andre har noe med.

Enig

[Ugga]

Man er ikke i mål når man har fått to barn, det er da jobben starter.

Jeg regner med å være i mål når jeg ligger på gamlehjemmet for å dø, mens de 8 ungene jeg er mormor til står rundt senga mi

[Mammantil3]

Hehe, det der er nok veldig individuelt, i grunnen!

For min del sa kropp og sjel ifra helt tydelig når vi var ferdig, og det samme sier mine venninner. Man _vet_ liksom når det er nok. Og det gjelder om man har fått ett, to, tre, fire eller flere barn. På ett eller annet tidspunkt kjenner man seg ferdig.

Ser at mange i denne tråden har fått både kommentarer og spørsmål vedrørende antall og kjønn, men jeg har absolutt ingen slike opplevelser. Eneste var at folk spurte endel om vi ikke snart skulle sette i gang før første graviditet, vi var godt voksne og hadde vært gift en stund før vi "fikk det til". Husker at jeg ble en smule lei av den spørringa, for det var jo ikke akkurat slik at vi ikke prøvde. Og det sa jeg vel også ganske så tydelig i fra om.

[morsan]

Man er ikke i mål når man har fått to barn, det er da jobben starter.

Jeg regner med å være i mål når jeg ligger på gamlehjemmet for å dø, mens de 8 ungene jeg er mormor til står rundt senga mi

''Man er ikke i mål når man har fått to barn, det er da jobben starter. ''

Godt å få det fastslått én gang for alle at én baby er den reneste feriekoloni! ;-)

[Gjest tobarnsmor og fornøyd med det]

Får man en går alle og maser om at ungen må jo få søsken,

så får man nr 2 - da begynner man å bli komplett,

men alle maser fortsatt om at det hadde jo vært kjekt med en tredjemann,

det er jo lite med bare ett søsken...

så får man nr 3, ja da er man komplett.

Får man nr 4 vil folk begynne å mase om at det blir litt vel mye unger....

[Lillemus]

Får man en går alle og maser om at ungen må jo få søsken,

så får man nr 2 - da begynner man å bli komplett,

men alle maser fortsatt om at det hadde jo vært kjekt med en tredjemann,

det er jo lite med bare ett søsken...

så får man nr 3, ja da er man komplett.

Får man nr 4 vil folk begynne å mase om at det blir litt vel mye unger....

''Får man en går alle og maser om at ungen må jo få søsken''

Så sant, så sant! Vi fikk nr. 1 og det tok ikke lange stunden før min mor begynte å mase om at vi måtte for all del ikke vente for lenge med å få nr. 2! Det måtte ikke bli for stor aldersforskjell osv. Nå er det ikke bare å bestille, men vi var heldige og like før jul, da eldstemann var 15 mnd kunne vi fortelle at på sensommeren året etter skulle han bli storebror.

Min mors første reaksjon var:"Allerede?! Det var veldig tett da!" *himler med øynene*

[Ugga]

''Man er ikke i mål når man har fått to barn, det er da jobben starter. ''

Godt å få det fastslått én gang for alle at én baby er den reneste feriekoloni! ;-)

Bare én baby er den reneste feriekoloni, ja. ;-)

[Gjest prust]

Hehe, det der er nok veldig individuelt, i grunnen!

For min del sa kropp og sjel ifra helt tydelig når vi var ferdig, og det samme sier mine venninner. Man _vet_ liksom når det er nok. Og det gjelder om man har fått ett, to, tre, fire eller flere barn. På ett eller annet tidspunkt kjenner man seg ferdig.

Ser at mange i denne tråden har fått både kommentarer og spørsmål vedrørende antall og kjønn, men jeg har absolutt ingen slike opplevelser. Eneste var at folk spurte endel om vi ikke snart skulle sette i gang før første graviditet, vi var godt voksne og hadde vært gift en stund før vi "fikk det til". Husker at jeg ble en smule lei av den spørringa, for det var jo ikke akkurat slik at vi ikke prøvde. Og det sa jeg vel også ganske så tydelig i fra om.

''For min del sa kropp og sjel ifra helt tydelig når vi var ferdig, og det samme sier mine venninner. Man _vet_ liksom når det er nok. Og det gjelder om man har fått ett, to, tre, fire eller flere barn. På ett eller annet tidspunkt kjenner man seg ferdig.

''

Men foreldrene kan jo være uenige om dette. Jeg ønsket meg veldig sterkt et fjerde barn - mannen min var uenig. Vi har jo hatt litt ekstra med det ene barnet, og det var sikkert fornuftig å si stopp etter tre, men jeg kan av og til kjenne savnet etter et fjerde barn, og etter å få oppleve babytiden en gang til.

Likevel - jeg har slått meg fullstendig til ro nå med at det er tre barn vi har og skal ha.

[cizz]

Jeg føler det hvertfall sånn! Da eldstemann nærmet seg et år var jeg så klar for at dette er så deilig med baby, dette må jeg bare gjøre igjen, han må ha søsken!

Da han var 2,5 år fikk han en lillesøster, og allerede før hun var født visste jeg at dette var punktum. Det var bare sånn det var.

Jeg er glad for at jeg føler meg ferdig med å få barn, jeg tror at hvis jeg skulle ha gått rundt med et savn etter flere hadde det føltes veldig sårt og tomt. Andre føler seg vel kanskje ikke ferdig før etter tre-fire-fem barn . Jeg personlig har vanskelig for å se at en familie med ett barn er komplett... men det er MIN følelse, så andre føler dte jo annerledes!

Vi jobbet veeeeeeeldig hardt med å få de to barna våre, så det var en stor mulighet for at vi bare hadde vært nødt til å forsone oss med ett barn, faktisk i verste fall barnløshet. Men når vi nå har vært så heldige, så er vår familie komplett med to barn:-)

[Gjest tobarnsmor og fornøyd med det]

Jeg føler det hvertfall sånn! Da eldstemann nærmet seg et år var jeg så klar for at dette er så deilig med baby, dette må jeg bare gjøre igjen, han må ha søsken!

Da han var 2,5 år fikk han en lillesøster, og allerede før hun var født visste jeg at dette var punktum. Det var bare sånn det var.

Jeg er glad for at jeg føler meg ferdig med å få barn, jeg tror at hvis jeg skulle ha gått rundt med et savn etter flere hadde det føltes veldig sårt og tomt. Andre føler seg vel kanskje ikke ferdig før etter tre-fire-fem barn . Jeg personlig har vanskelig for å se at en familie med ett barn er komplett... men det er MIN følelse, så andre føler dte jo annerledes!

Vi jobbet veeeeeeeldig hardt med å få de to barna våre, så det var en stor mulighet for at vi bare hadde vært nødt til å forsone oss med ett barn, faktisk i verste fall barnløshet. Men når vi nå har vært så heldige, så er vår familie komplett med to barn:-)

kan det være man føler seg mer komplett om man har en av hver, en gutt og en jente?

Enn to jenter eller to gutter? Føler liksom folk maser om at

jentene mine burde jo få seg en lillebror.

Men det er jo ikke bare å bestille det. Jeg føler meg egentlig ferdig jeg,

og om vi skulle få en til er det jo ikke sikkert det blir en gutt...

holde på i det evige da til vi endelig - kanskje får en gutt