Forelsket i psykologen

[Gjest tristtrist]

Dette er utrolig pinlig, men jeg har altså gått hen og blitt forelsket i terapeuten min! Det er selvfølgelig ikke aktuelt for meg å virkeliggjøre disse følelsene, så jeg har derfor fortalt det til ham. Problemet er at jeg i timene nå har helt feil fokus: jeg grubler over relasjonen til ham og er opptatt av hva han tenker og mener om meg istedenfor å tenke innover i meg selv. Sukk, dette gjør meg dårligere, og jeg trenger hjelp til å komme videre :-(.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Det er vanlig.

2. Hold fokus på behandlingsmålene.

3. Det går over :-)

[Gjest tristtrist]

1. Det er vanlig.

2. Hold fokus på behandlingsmålene.

3. Det går over :-)

Men er dette noe som bør være tema i terapitimene? Jeg trekker meg nemlig tilbake og vil helst unngå temaet når han trekker det på banen.

Og så blir jeg urolig for egen fremdrift siden jeg kjenner at det på et vis er brudd i relasjonen mellom oss fordi jeg holder avstand. Bør jeg kanskje bytte terapeut?

[Madelenemie]

Hei!

jeg ble/er også forelsket i min psykiater, så veldig.

Jeg vill ta samme utdanning, jeg ble glad bare jeg sa hennes navn, jeg ville ha samme hår-frisyre og jeg tenkte jeg burde bli psykiater selv. Alt ved henne var helt perfekt.

Det har roet seg litt, men jeg beundrere henne for det menneske hun er, men det har vært fint for meg med dette møte, for jeg skrev en gang til henne at når man er en liten fuglunge som ble kastet for tidlig ut av rede, når man krabbet alene nede i den mørke skogbunnen og kjente seg ensom og skadet og ikke hadde noen å spørre, så kom den andre trygge store mammafuglen hun som tok vare på barna sine og hun hadde liksom plass til meg også. Derfor ble det liksom en annen fuglemamma enn den som var ment, som ble mitt forbilde, ikke min egen, men en som var mye flottere, det var det for min del mye glede og styrke og håp i.

Jeg har aldri sagt til min psykiater direkte hvordan det er, men det er mulig hun har skjønt det likevel, men for min del var det jammen fint det var en kvinne ja så slapp jeg bli forvirret med visse andre følelser. Jeg tror ikke min mann ville likt hvis jeg ble forelsket i en mannlig psykiater.

[Gjest klientinnen]

1. Det er vanlig.

2. Hold fokus på behandlingsmålene.

3. Det går over :-)

''3. Det går over :-)''

Hvor lang tid tar det ? Har du opplevd at pasienter har blitt forelsket i deg?

[Gjest been there done that]

Jeg ble veldig forelsket i en kollega jeg samarbeidet mye med. Det var litt trist i forholdet hjemme på den tiden. Jeg tror jeg hadde hoppet til køys med min kollega om han hadde knipset. Heldigvis gikk det over

Det kan nok ta et par tre måneder.

[Gjest tristtrist]

Hei!

jeg ble/er også forelsket i min psykiater, så veldig.

Jeg vill ta samme utdanning, jeg ble glad bare jeg sa hennes navn, jeg ville ha samme hår-frisyre og jeg tenkte jeg burde bli psykiater selv. Alt ved henne var helt perfekt.

Det har roet seg litt, men jeg beundrere henne for det menneske hun er, men det har vært fint for meg med dette møte, for jeg skrev en gang til henne at når man er en liten fuglunge som ble kastet for tidlig ut av rede, når man krabbet alene nede i den mørke skogbunnen og kjente seg ensom og skadet og ikke hadde noen å spørre, så kom den andre trygge store mammafuglen hun som tok vare på barna sine og hun hadde liksom plass til meg også. Derfor ble det liksom en annen fuglemamma enn den som var ment, som ble mitt forbilde, ikke min egen, men en som var mye flottere, det var det for min del mye glede og styrke og håp i.

Jeg har aldri sagt til min psykiater direkte hvordan det er, men det er mulig hun har skjønt det likevel, men for min del var det jammen fint det var en kvinne ja så slapp jeg bli forvirret med visse andre følelser. Jeg tror ikke min mann ville likt hvis jeg ble forelsket i en mannlig psykiater.

Jeg kjenner igjen det du skriver om beundring - han representerer en trygghet og et håp for meg.

Og så er jeg fascinert av den følelsesmessige nærheten jeg fikk nokså umiddelbart. Huff, vanskelig å håndtere dette, synes jeg. Men det går nok over...

[Gjest tristtrist]

Jeg ble veldig forelsket i en kollega jeg samarbeidet mye med. Det var litt trist i forholdet hjemme på den tiden. Jeg tror jeg hadde hoppet til køys med min kollega om han hadde knipset. Heldigvis gikk det over

Det kan nok ta et par tre måneder.

Ja, har vært der også, jeg .

Men jeg synes de følelsene var lettere å håndtere siden jeg da kunne velge å holde en viss avstand. Med psykologen må jeg sannsynligvis være nærmere?

[Madelenemie]

Jeg kjenner igjen det du skriver om beundring - han representerer en trygghet og et håp for meg.

Og så er jeg fascinert av den følelsesmessige nærheten jeg fikk nokså umiddelbart. Huff, vanskelig å håndtere dette, synes jeg. Men det går nok over...

Hei!

For min del har det var i 5 år, men den første tiden ble jeg litt fortvilt for jeg hadde ikke kjent noe sånt siden jeg møtte min mann.

Jeg ble sliten og forstod ikke mekanismene.

jeg prøvde å spørre på nettet, fant noe på legeforeningens sider, men det var lite om dette på norske nettsider.

Jeg elsker jo min psykiater så høyt at jeg blir helt fortvilt ved tanken om at hun blir borte for meg.

derfor vet jeg ca hvor hun er i ferier og ellers, ja bare sånn at jeg vet hvor hun er på jordkloden selv om jeg ikke kan se henne, men det siste er nok et større problem for meg fordi jeg har manglende evne til å se for meg ting når de blir borte

Jeg liker ikke så intense følelser som jeg hadde en tid, jeg tror det at jeg oppdaget at min psykiater var like høy som meg ca ble en vekker, for jeg trodde først hun var veldig høy, men så oppdaget jeg en dag når jeg så på henne at hun var riktig liten av høyde, sånn som meg ca, og da skjønte jeg at jeg hadde sett så opp til henne at hun vokste og ble en kjempe, så stor og så sterk at hun kunne sloss mot alle verdens uhyrer og ta seg av alle kriger.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men er dette noe som bør være tema i terapitimene? Jeg trekker meg nemlig tilbake og vil helst unngå temaet når han trekker det på banen.

Og så blir jeg urolig for egen fremdrift siden jeg kjenner at det på et vis er brudd i relasjonen mellom oss fordi jeg holder avstand. Bør jeg kanskje bytte terapeut?

Fra min meget nyttige utdannelse i psykodynamisk terapi her jeg lært:

Positiv overføring skal en la ligge så lenge det er på følelses og tankeplanet.

Om det blir fysisk, må en ta det opp.

[Gjest tristtrist]

Fra min meget nyttige utdannelse i psykodynamisk terapi her jeg lært:

Positiv overføring skal en la ligge så lenge det er på følelses og tankeplanet.

Om det blir fysisk, må en ta det opp.

Jeg får igrunnen inntrykk av at han vil at jeg skal akseptere disse følelsene, og at han mener at det i seg selv er viktig for meg for å komme videre.

Må også si at jeg opplever ham som profesjonell i den forstand at han ikke gir meg noen forhåpninger.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg får igrunnen inntrykk av at han vil at jeg skal akseptere disse følelsene, og at han mener at det i seg selv er viktig for meg for å komme videre.

Må også si at jeg opplever ham som profesjonell i den forstand at han ikke gir meg noen forhåpninger.

Siden følelser ikke er viljestyrt, synes jeg en skal akseptere de følelser en har. Det betyr ikke at en skal leve dem ut - det er noe helt annet.

[Gjest gener, arv, miljø]

Siden følelser ikke er viljestyrt, synes jeg en skal akseptere de følelser en har. Det betyr ikke at en skal leve dem ut - det er noe helt annet.

Hvorfor er det så mange som sliter med følelser i psykiatrien?

[Gjest Pelli]

Jeg får igrunnen inntrykk av at han vil at jeg skal akseptere disse følelsene, og at han mener at det i seg selv er viktig for meg for å komme videre.

Må også si at jeg opplever ham som profesjonell i den forstand at han ikke gir meg noen forhåpninger.

"Jeg får igrunnen inntrykk av at han vil at jeg skal akseptere disse følelsene, og at han mener at det i seg selv er viktig for meg for å komme videre."

Det synes jeg virker modent, menneskelig og proft av psykologen, og jeg skjønner kanskje litt hvorfor du har blitt forelsket...!

Relasjoner generelt er kanskje et tema for deg? Da kan det å komme til bunns i denne saken være en fin innfallsvinkel.

[Gjest lurerpå det ja men]

"Jeg får igrunnen inntrykk av at han vil at jeg skal akseptere disse følelsene, og at han mener at det i seg selv er viktig for meg for å komme videre."

Det synes jeg virker modent, menneskelig og proft av psykologen, og jeg skjønner kanskje litt hvorfor du har blitt forelsket...!

Relasjoner generelt er kanskje et tema for deg? Da kan det å komme til bunns i denne saken være en fin innfallsvinkel.

Hvordan burde man ha gått videre i en slik sak, ideelt sett?

Hvis pasienten, eller klienten om du vil, har godtatt at man har slike følelser - og at de tydeligvis ikke er gjengjeldt, hva er det å hente på å grave i det?

Jeg spør fordi min psykolog var en jeg nok ville ha falt for selv om han hadde vært gartneren min, kunden min, naboen min ---

[Gjest lurerpå det ja men]

Hei, hvordan gikk dette videre for deg?

Så lurer jeg på om det oppstod i første time, eller over tid?

Jeg byttet til en som ikke er i min målgruppe mht alder, og da gikk alt meget bedre