Ikke akkurat hjemlengsel, men...

[Gjest prust]

Så er dagen kommet da eldstemann på 12 år skal være hjemmefra mer enn bare en helg. Han reiste til Danmark med fotballaget i ettermiddag, og skal være borte helt til søndag kveld. 4 netter.

Han har gledet seg kjempemye - og pakket selv (jeg så bare gjennom det at alt var ok), har ordnet og styrt og kledd seg og laget niste og vannflasker til turen selv.

Fikk klem av ham på kaia - og så gikk jeg.

Jeg savner ham faktisk. Synes han skal være lenge borte - og det er stille i huset med bare to jenter her.... Hun på snart ti (som ofte krangler med ham) hadde sagt til mormor i kveld at hun savnet ham.

Hm - trodde ikke jeg var så sentimental. Jeg vet jo at han har det knallgøy. Men det er vel på tide at mamma klipper navlestrengen.... Han er klar for alt i livet nå - mammaen tivholder av og til på sin lille store gutt.....

Vemodig og lengtende kveldshilsen fra

[Gjest Alcolika]

Slapp av han greier seg kjempefint!

[Axcia]

Det er rart det der. "Plutselig" er de store nok til å dra avgårde uten oss ;-) Jaja, det går nok bra, det er bare litt uvant :-)

[Gjest prust]

Slapp av han greier seg kjempefint!

Joda - han klarer seg nok kjempefint, med fotball og bestekameratene rundt seg. Verre med mammaen... Savnet å "legge ham" i kveld...

[tonie]

Å Gud som jeg gruer meg til nurket begynner å reise på fotballturer, og så gutteturer, og så flytter hjemmefra!:/

Jeg må gå enda hardere inn for å gjøre ham til mammas lille hjelpeløse koseklump!

Føler med deg.

[morsan]

Det er helt lov å savne barnet sitt, og mene at det er tomt i huset uten han/henne! :-)

Men tenk så heldige både dagens mødre (og fedre) og ungdommer er - nå er ikke mor eller ungdommen mer enn et tastetrykk på mobilen unna. :-) Da kan jo mor slappe av i visshet om at hvis han hadde hatt hjemlengsel eller lignende, så hadde han garantert _ringt_!

[Gjest prust]

Det er rart det der. "Plutselig" er de store nok til å dra avgårde uten oss ;-) Jaja, det går nok bra, det er bare litt uvant :-)

Jeg har vært bevisst på at de skulle overnatte hos andre helt fra de var små, hvis de ville selv da, og det ville de. Så de har alltid hatt småovernattinger, på en og to netter før. Men nå er det fire netter på rad. Og så skal jeg jeg reise med jobben tre dager til uka igjen, og han skal bort med skolen et par dager, så jeg får jo omtrent ikke se ham på over en uke...

Men det er vel bare en overgang ja. En kollega av meg har en gutt som er ett år yngre enn ham, og han var på en ukes stevne i fjor sommer. Det var lenge... synes jeg da.

[frosken]

Joda - han klarer seg nok kjempefint, med fotball og bestekameratene rundt seg. Verre med mammaen... Savnet å "legge ham" i kveld...

''Joda - han klarer seg nok kjempefint, med fotball og bestekameratene rundt seg. Verre med mammaen... ''

Du får "trøste" deg selv med at du har "verre" ting i vente. En av mine nieser, som jeg har vært vant til å se svært mye, er snart 17 og skal om noen uker reise til den andre siden av jordkloden og bli der i 10 måndeder :-(

[Gjest prust]

Å Gud som jeg gruer meg til nurket begynner å reise på fotballturer, og så gutteturer, og så flytter hjemmefra!:/

Jeg må gå enda hardere inn for å gjøre ham til mammas lille hjelpeløse koseklump!

Føler med deg.

Takk. Jeg koser masse med ham, hver eneste kveld. Tviholder litt på gutten i ham, før han blir så stor at han ikke lenger vil ha mammas klem og prating på sengekanten lenger....

Og så tullebokser vi på på hverandre innimellom, og spiller piano sammen, og leker oss med ord sammen - og bytter sko :-D

[Gjest prust]

Det er helt lov å savne barnet sitt, og mene at det er tomt i huset uten han/henne! :-)

Men tenk så heldige både dagens mødre (og fedre) og ungdommer er - nå er ikke mor eller ungdommen mer enn et tastetrykk på mobilen unna. :-) Da kan jo mor slappe av i visshet om at hvis han hadde hatt hjemlengsel eller lignende, så hadde han garantert _ringt_!

Det er sant. Fikk en melding fra ham i titida om at alt hadde gått bra.

Jeg var på speiderleir da jeg var 12-13 år en uke, og jeg tror ikke jeg ringte hjem i det hele tatt...

[morsan]

Å Gud som jeg gruer meg til nurket begynner å reise på fotballturer, og så gutteturer, og så flytter hjemmefra!:/

Jeg må gå enda hardere inn for å gjøre ham til mammas lille hjelpeløse koseklump!

Føler med deg.

''Jeg må gå enda hardere inn for å gjøre ham til mammas lille hjelpeløse koseklump!''

He he... jeg kjenner definitivt igjen følelsen! Jeg fikk nesten pustebesvær (ok, liten overdrivelse..) da junior fylte 10 og jeg innså at han trolig hadde kortere tid igjenn hjemme i huset vårt enn han allerede hadde bodd her.

Men man merker jo at man som mor 'vokser' med barnet også. Ikke helt i takt, naturligvis, men man venner seg jo til at nurket ikke er et nurk lenger og at de er mer selvstendige og mindre interessert i samvær med opphavet.

Og mor setter kanskje til og med litt pris på mer tid til andre ting ;-)

[Gjest prust]

''Joda - han klarer seg nok kjempefint, med fotball og bestekameratene rundt seg. Verre med mammaen... ''

Du får "trøste" deg selv med at du har "verre" ting i vente. En av mine nieser, som jeg har vært vant til å se svært mye, er snart 17 og skal om noen uker reise til den andre siden av jordkloden og bli der i 10 måndeder :-(

Ikke si det. Noen av våre beste venner har også en snart 17 åring, og hun skal til England snart.

Jeg selv var 19 da jeg dro til Frankrike.

Selv om det kommer til å være tungt for mammahjertet, kommer jeg nok til å anbefale mine barn å reise utenlands et år eller to.

Men - frem til de reiser, så skal jeg nyte hver kveld og kveldskos jeg får av dem!

[morsan]

Det er sant. Fikk en melding fra ham i titida om at alt hadde gått bra.

Jeg var på speiderleir da jeg var 12-13 år en uke, og jeg tror ikke jeg ringte hjem i det hele tatt...

''Jeg var på speiderleir da jeg var 12-13 år en uke, og jeg tror ikke jeg ringte hjem i det hele tatt...''

Jeg var også med i speider'n, og var på mange leire - ringte aldri hjem. Og sommeren før jeg fylte 15 var jeg 3 uker på språkskole i England. Da var det nok lettere for moren min å ringe meg, ettersom det var telefon i huset der jeg bodde, men det var fryktelig dyrt å ringe den gangen og ikke noe man gjorde titt og ofte.

Må nok ha vært rart for foreldrene våre å sende oss avgårde slik...

[Gjest prust]

''Jeg må gå enda hardere inn for å gjøre ham til mammas lille hjelpeløse koseklump!''

He he... jeg kjenner definitivt igjen følelsen! Jeg fikk nesten pustebesvær (ok, liten overdrivelse..) da junior fylte 10 og jeg innså at han trolig hadde kortere tid igjenn hjemme i huset vårt enn han allerede hadde bodd her.

Men man merker jo at man som mor 'vokser' med barnet også. Ikke helt i takt, naturligvis, men man venner seg jo til at nurket ikke er et nurk lenger og at de er mer selvstendige og mindre interessert i samvær med opphavet.

Og mor setter kanskje til og med litt pris på mer tid til andre ting ;-)

Du har jo veldig rett i dette. Jeg setter umåtelig pris på den friheten jeg har nå i forhold til for bare to år siden (da var yngstemann fem år) - det er deilig å bare kunne stikke avgårde et par tre timer mens ungene er igjen hjemme, de henger ikke rundt beina mine lenger.

Men jeg har nok fått en oppdagelse denne vinteren, der det har gått opp for meg at det bare er 6-7 år til eldstemann flytter hjemmefra - og at vi da kanksje bare har 4-5 sommere der alle fem er med på ferieopplegget. Og at jeg ikke lenger har ubegrenset tid på å gi ungene mine opplevelser og verdier og MINNER som jeg ønsker de skal ha med seg i voksenlivet....

[Dark-Angel 82]

Naw, skjønner deg godt.

Min eldste er jo kun 7,5år, og har ikke vært på reisefot enda. Men jeg regner med det blir verre når han reiser, enn når jeg tar en tur. ;p

[Gjest prust]

''Jeg var på speiderleir da jeg var 12-13 år en uke, og jeg tror ikke jeg ringte hjem i det hele tatt...''

Jeg var også med i speider'n, og var på mange leire - ringte aldri hjem. Og sommeren før jeg fylte 15 var jeg 3 uker på språkskole i England. Da var det nok lettere for moren min å ringe meg, ettersom det var telefon i huset der jeg bodde, men det var fryktelig dyrt å ringe den gangen og ikke noe man gjorde titt og ofte.

Må nok ha vært rart for foreldrene våre å sende oss avgårde slik...

Husker jeg ville på språkreise til England da jeg var ca 15. Venninna mi fikk lov hvis jeg fikk lov, men så fikk ikke jeg lov. Gjett om vi var sure på mine foreldre!!!!

Men det var visst mye festing og sånt på disse språkreisene. Skulle likevel ønske at jeg hadde lært engelsk bedre enn jeg gjorde.

3 uker avgårde når en er femten, må være litt tøft for foreldre ja...

[morsan]

Du har jo veldig rett i dette. Jeg setter umåtelig pris på den friheten jeg har nå i forhold til for bare to år siden (da var yngstemann fem år) - det er deilig å bare kunne stikke avgårde et par tre timer mens ungene er igjen hjemme, de henger ikke rundt beina mine lenger.

Men jeg har nok fått en oppdagelse denne vinteren, der det har gått opp for meg at det bare er 6-7 år til eldstemann flytter hjemmefra - og at vi da kanksje bare har 4-5 sommere der alle fem er med på ferieopplegget. Og at jeg ikke lenger har ubegrenset tid på å gi ungene mine opplevelser og verdier og MINNER som jeg ønsker de skal ha med seg i voksenlivet....

''Og at jeg ikke lenger har ubegrenset tid på å gi ungene mine opplevelser og verdier og MINNER som jeg ønsker de skal ha med seg i voksenlivet....''

Ååååå... her er en skikkelig 'snyftare' om akkurat det temaet

[Dark-Angel 82]

''Jeg var på speiderleir da jeg var 12-13 år en uke, og jeg tror ikke jeg ringte hjem i det hele tatt...''

Jeg var også med i speider'n, og var på mange leire - ringte aldri hjem. Og sommeren før jeg fylte 15 var jeg 3 uker på språkskole i England. Da var det nok lettere for moren min å ringe meg, ettersom det var telefon i huset der jeg bodde, men det var fryktelig dyrt å ringe den gangen og ikke noe man gjorde titt og ofte.

Må nok ha vært rart for foreldrene våre å sende oss avgårde slik...

Jeg var borte en uke hver sommer med Blå kors, kan ikke huske jeg ringte hjem. Ikke lengtet jeg hjem heller..Men de hjemme syns nok det var stille uten meg kan jeg tenke meg.

[Gjest prust]

Naw, skjønner deg godt.

Min eldste er jo kun 7,5år, og har ikke vært på reisefot enda. Men jeg regner med det blir verre når han reiser, enn når jeg tar en tur. ;p

Min 7 åring har heller ikke reist noe ennå (bortsett fra noen få overnattinger hos venninner og mormor). Neste år får hun dra på leir, tenker jeg.

Hun opptrådde på teateret i går med balletten. Utrolig søte jenter, og veldig moro å se hvor flinke de er til å følge ballettlærerens instruksjoner :-)

[Gjest prust]

Jeg var borte en uke hver sommer med Blå kors, kan ikke huske jeg ringte hjem. Ikke lengtet jeg hjem heller..Men de hjemme syns nok det var stille uten meg kan jeg tenke meg.

Kan ikke husker jeg heller lengtet noe hjem. Var muligens en periode i Frankrike da jeg savnet de hjemme en del - men ikke noe voldsomt.