Familiehemmeligheter versus private ting?

[Gjest På den ene og andre siden]

Man skal ikke ha familiehemmeligheter for barna, heter det, for det kan de ta skade av. Men hvor går grensen for dette, og å holde for seg selv private ting? Og hva hvis et av barna snapper opp noe som gjelder et av søsknene, men som er av såpass privat karakter at den det gjelder ikke vil at andre av søsknene skal vite om det?

Kom gjerne med eksempler.

[Gjest sjøstjerna]

Individer må få være individer selv i en familie. Og hvert individ må få bestemme hva som er privat og hva som ikke er det.

Feks når dattera i huset får sin første menstruasjon. Hun forteller det til mor, og ønsker at ingen andre skal vite det. Dette respekteres- og brødrene blir ikke informert (far blir det i hemmelighet).

Bror har blitt tatt inn til rektor. Flau står han over sine foreldre. Dette trenger ikke søstera å vite om.

Mor har sterke menstruasjonssmerter og ligger. Hun skylder på hodepine, fordi hun kanksej ikke orker forklare guttungen om menstruasjon akkurat da.

Den narkomane onkelen som forsøker komme seg på beina, vet ungene om. Dvs de får vite det alle ser- at mannen er preget av harde narkotiske stoffer- men at han nå forsøker komme seg tilbake til normalt liv.

[Gjest god helg.com]

Individer må få være individer selv i en familie. Og hvert individ må få bestemme hva som er privat og hva som ikke er det.

Feks når dattera i huset får sin første menstruasjon. Hun forteller det til mor, og ønsker at ingen andre skal vite det. Dette respekteres- og brødrene blir ikke informert (far blir det i hemmelighet).

Bror har blitt tatt inn til rektor. Flau står han over sine foreldre. Dette trenger ikke søstera å vite om.

Mor har sterke menstruasjonssmerter og ligger. Hun skylder på hodepine, fordi hun kanksej ikke orker forklare guttungen om menstruasjon akkurat da.

Den narkomane onkelen som forsøker komme seg på beina, vet ungene om. Dvs de får vite det alle ser- at mannen er preget av harde narkotiske stoffer- men at han nå forsøker komme seg tilbake til normalt liv.

Hos oss har vi prøvd,og klart å balansere dette.Vi har 3 barn.2 adopterte og 1 forserbarn.Vi har mange ting å ta hensyn til.Hvert av barna har sin egen historie,og mye av dette er veldig private ting.Opplysninger om egen historie har barna fått etterhvert som behovet har meldt seg,så kan de selv velge hva de vil fortelle.Samtidig vet de at fosterbarnet ikke kan bo hjemme akkurat nå,og på spm. om hvorfor sier vi at det er privat.Våre barn har ligget i magen til hver sin. bio.mor.....disse er vi blitt enige om at kalles ved navn,men noe mer vet ikke de andre,det er privat.......søsken og andre trenger ikke vite alt,barna kan senere velge hva de vil fortelle og til hvem.Syntes forøvrig ikke at man skal sitte å fortelle om barnas feiltrinn til alle og enhver.