Par- bruker dere mobilen til partneren?

[Gjest min og din eller vår mobil?]

Idag fikk jeg verdens merkeligste telefon.. Fra kona til en kompis.. Jeg har ikke sett han på 12 år, og det har vært sporadisk sms kontakt.

Hun sa at hun lurte på om det var noe på gang mellom meg og kompisen, at hun var så sjalu og bare måtte spørre.

Altså, damen var rolig, høflig, innså at spørsmålet kanskje var frekt, men hun fikk ikke fred med seg selv. Og klarte ikke tro mannen sin.. Det var en veldig god følelse å kunne berolige denne damen, siden det absolutt ikke er eller har vært noe spesielt på gang. Likevel tenkte jeg at det er fryktelig trist å ha det slik..

I mitt forhold er det ikke vanlig at man tar seg til rette på partnerens mobil. Hans mobil er like privat som tannbørsten eller lommeboka hans, jeg har ikke noe der å gjøre. Selvfølgelig gjelder dette begge veier.

Hvordan har dere det?

[Kalevaala]

Vi har det som dere. Jeg rører ikke hans mobil, og ser på den som privat område.

[siameser]

For meg er mobilen og veska private områder og jeg ville ikke finne på å lese meldinger på hans. For han er det ikke så nøye, han tar opp min og leser meldingene høyt for meg, finner seg ting i veska mi, osv. Det er ikke sjalusi, han mangler bare genet for privatliv.

[Gjest Shira :o)]

Jeg kan ringe med hans mobil, det gjør jeg noen ganger.

Jeg leser aldri hans SMS eller mail på telefonen, det er jo hans private. Kun dersom han ber meg om å se på en spesifikk mail og evnt svare for han (typisk sånn i bilen hvor jobbemail tikker inn og det haster med kort svar).

Han kan også ringe med min telefon, men ville aldri ha lest noe privat på den.

Det må være fryktelig slitsomt å være sjalu. Jeg har snakket med noen som sier at de kan ikke hjelpe for det, det gnager sånn i dem. Selv om de vet at det ofte er urealistiske tanker de har, så dukker tankene opp. Jeg er takknemlig for at jeg ikke har det slik.

[Onsdag1365380628]

Mobil, lommebøker og pc er private områder hjemme hos oss. Det er en uskreven regel som både voksne og barn vet om.

[Gjest been there done that]

Dersom jeg hadde hatt mistanke hadde jeg glatt undersøkt det jeg kunne undersøke. Dessverre er det mange som er utro, med alt det kan medføre. Ikke vil jeg leve på en løgn, og ikke vil jeg bli smittet av noen sykdommer heller.

Jeg er ikke spesielt sjalu lengre. Men det er dessverre fakta, at mange er utro. Så mange at i noen av disse tilfellene må det gå en godtroende ektefelle hjemme og tror at alt er såre vel.

Min mann var utro, noe jeg aldri hadde trodd at han skulle kunne være. Han tilsto selv. Det kan skje den beste dessverre.

Veldig mange blir også avslørt av mobilen, data eller oppførsel som å bære mobilen med seg uansett hvor de er.

[Gjest må bare si meg enig.]

Dersom jeg hadde hatt mistanke hadde jeg glatt undersøkt det jeg kunne undersøke. Dessverre er det mange som er utro, med alt det kan medføre. Ikke vil jeg leve på en løgn, og ikke vil jeg bli smittet av noen sykdommer heller.

Jeg er ikke spesielt sjalu lengre. Men det er dessverre fakta, at mange er utro. Så mange at i noen av disse tilfellene må det gå en godtroende ektefelle hjemme og tror at alt er såre vel.

Min mann var utro, noe jeg aldri hadde trodd at han skulle kunne være. Han tilsto selv. Det kan skje den beste dessverre.

Veldig mange blir også avslørt av mobilen, data eller oppførsel som å bære mobilen med seg uansett hvor de er.

"Dersom jeg hadde hatt mistanke hadde jeg glatt undersøkt det jeg kunne undersøke" HELT enig med deg.

[nitty-gritty]

I teorien er mobiltelefoner og datamaskiner private, men i praksis byttelåner vi konstant. Datamaskinene har blitt mer allemannseie, da vi har en laptop og en stasjonær, en med Windows og en med Ubuntu osv. Da blir det til at man bruker det man har behov for, selv om man sentrerer sine "greier" på en maskin.

Med andre ord; ser en av oss på porno, så kan den andre sikkert finne det ut om de ønsker.

Mobilene er private i den forstand at vi ikke åpner hverandres meldinger eller svarer hverandres samtaler, med mindre vi blir bedt om det. Men jeg kan godt bruke internett på hans telefon eller spille hans spill, han kan fint bruke kameraet mitt til å ta et bilde av ungene. Jeg hadde nok ikke brydd meg om han leste meldingene mine, en gang, siden de som er venninne-private typisk er på norsk uansett

Jeg antar oppsummeringen er: Intensjonen var å være veldig private, men behovet er bare ikke der.

[jubalong70]

Tja, jeg kan godt svare på min manns mobil, om han ikke er tilgjengelig der og da. Og jeg setter pris på at han gjør det samme på min.

Om det tikker inn meldinger som vi føler det er greit å svare på for den andre, så gjør vi det.

Men, vi informerer naturligvis den andre

[jubalong70]

I teorien er mobiltelefoner og datamaskiner private, men i praksis byttelåner vi konstant. Datamaskinene har blitt mer allemannseie, da vi har en laptop og en stasjonær, en med Windows og en med Ubuntu osv. Da blir det til at man bruker det man har behov for, selv om man sentrerer sine "greier" på en maskin.

Med andre ord; ser en av oss på porno, så kan den andre sikkert finne det ut om de ønsker.

Mobilene er private i den forstand at vi ikke åpner hverandres meldinger eller svarer hverandres samtaler, med mindre vi blir bedt om det. Men jeg kan godt bruke internett på hans telefon eller spille hans spill, han kan fint bruke kameraet mitt til å ta et bilde av ungene. Jeg hadde nok ikke brydd meg om han leste meldingene mine, en gang, siden de som er venninne-private typisk er på norsk uansett

Jeg antar oppsummeringen er: Intensjonen var å være veldig private, men behovet er bare ikke der.

Enig

[Gjest sjøstjerna]

Tja, jeg kan godt svare på min manns mobil, om han ikke er tilgjengelig der og da. Og jeg setter pris på at han gjør det samme på min.

Om det tikker inn meldinger som vi føler det er greit å svare på for den andre, så gjør vi det.

Men, vi informerer naturligvis den andre

Jeg kan også svare på hans mobil dersom den ringer og han ikke er til stede. Men jeg åpner ikke meldingene hans.

[Gjest Tatjana]

I utgangspunktet bruker vi vår egen telefon, men jeg svarer på anrop på hans telefon hvis han ikke er til stede, og han kan svare på min. Jeg leser ikke sms han får, og jeg tror ikke han leser mine, med mindre jeg ber ham om det. Jeg føler likevel ikke at hans mobil er forbudt område, og min er ikke forbudt for ham. Vi har rett og slett ikke behov for så mye privatliv og hemmeligholdelse.

[Ugga]

Det hender jo at jeg svarer når det ringer på hans mobil og han ikke kan svare selv, ihvertfall hvis det er svigers etc. som ringer.

Og det har jo hendt at jeg har bedt ham lese meldingene mine for meg, men det har gjerne vært når jeg ikke kan lese dem selv, f.eks. når jeg kjører bil. Men da vet vi jo begge sånn omtrentlig hva meldingene dreier seg om (korte beskjeder f.eks. fra noen vi er på vei for å besøke).

Det er sjelden store hemmeligheter på SMS uansett, folk bruker vel stort sett ikke SMS for å vrenge sjela si, ihvertfall ikke i vår omgangskrets. Så vi har et nokså avslappet forhold til det med telefoner, og ser vel ikke akkurat på hverandres telefoner som forbudt område. Hvis han skal ha en fortrolig samtale som jeg ikke skal høre, så gjør han det nok når jeg ikke er tilstede, og omvendt.

Men jeg ville nok blitt litt satt ut av en sånn telefon som du fikk. Ikke fordi jeg er sjokkert over at par bruker hverandres telefoner, men fordi hun tydeligvis ikke stoler på ham og har behov for å ringe "fremmede" for å avkrefte mistanker om ham.

[Lillemus]

Vi har begge mobilene våre liggende og slenge på stua så det er ikke noe problem å sjekke den andres mobil om vi skulle få lyst til det. Men det gjør vi jo ikke. ) Har ingen grunn til det.

Heldigvis er vi ikke videre sjalu av oss noen av oss - men som noen andre sier, hadde jeg fått en sterk mistanke om at noe foregikk så hadde jeg nok ikke nølt med å gå inn på telefonen hans.

[black wealch]

Jeg leser aldri mld til mannen min, og ikke han mine heller. Det ville jeg faktisk ikke likt.

Men jeg er en privat person, og liker ikke å dele "alt", selv ikke med mannen min.

[Lillemus]

Jeg leser aldri mld til mannen min, og ikke han mine heller. Det ville jeg faktisk ikke likt.

Men jeg er en privat person, og liker ikke å dele "alt", selv ikke med mannen min.

''Jeg leser aldri mld til mannen min, og ikke han mine heller. Det ville jeg faktisk ikke likt. Men jeg er en privat person, og liker ikke å dele "alt", selv ikke med mannen min.''

Det ville ikke jeg likt heller, verken å lese hans eller at han skulle lese mine. Selv om det ikke er noe hemmelig så har jo avsender ikke tenkt at andre enn meg skulle lese dem og det er jo ofte ting der som er fortalt meg i all fortrolighet.

[candyqueen_83]

Tja, jeg kan godt svare på min manns mobil, om han ikke er tilgjengelig der og da. Og jeg setter pris på at han gjør det samme på min.

Om det tikker inn meldinger som vi føler det er greit å svare på for den andre, så gjør vi det.

Men, vi informerer naturligvis den andre

''Om det tikker inn meldinger som vi føler det er greit å svare på for den andre, så gjør vi det. ''

Så dere åpner hverandres sms uten å spørre først? Det hadde vært helt utenkelig for meg å gjøre. Selv om vi ikke får hemmelige meldinger føles det som å gå over en grense.

[tzatziki1365380058]

Jeg har min mobil og mann har sin,men ærlig talt synes jeg det er litt trist.Jeg får jo aldri snakket med svigers eller venner som er "mest" hans, lenger, etter at vi kvittet oss med felles fasttelefon.

Jeg går også glipp av å kunne slå av en prat med mine barns venner, slik mine foreldre gjorde da jeg vokste opp, siden de også har egne telefoner.

Synd, synes jeg. Vurderer å innføre fasttelefon igjen, men antagelig vil ingen benytte nummeret likevel, men fortsette å ringe rett til den de skal ha tak i.Og å kvitte seg med mobiler,er ikke noe alternativ.

Jeg leser ikke min manns meldinger hvis det ikke er en spesiell (og avtalt) grunn til det, men det er fritt fram å ringe med den mobilen som er tilgjengelig.I praksis benytter vi likevle stort sett alltid våre egne.

[Lillemus]

Jeg har min mobil og mann har sin,men ærlig talt synes jeg det er litt trist.Jeg får jo aldri snakket med svigers eller venner som er "mest" hans, lenger, etter at vi kvittet oss med felles fasttelefon.

Jeg går også glipp av å kunne slå av en prat med mine barns venner, slik mine foreldre gjorde da jeg vokste opp, siden de også har egne telefoner.

Synd, synes jeg. Vurderer å innføre fasttelefon igjen, men antagelig vil ingen benytte nummeret likevel, men fortsette å ringe rett til den de skal ha tak i.Og å kvitte seg med mobiler,er ikke noe alternativ.

Jeg leser ikke min manns meldinger hvis det ikke er en spesiell (og avtalt) grunn til det, men det er fritt fram å ringe med den mobilen som er tilgjengelig.I praksis benytter vi likevle stort sett alltid våre egne.

''Jeg får jo aldri snakket med svigers eller venner som er "mest" hans, lenger, etter at vi kvittet oss med felles fasttelefon.''

Min kjære har gjerne mobilen på høyttaler om han snakker med sine slik at jeg også kan være med i samtalen. ) Selv liker jeg ikke at den i andre enden har på høyttaler, men det er nå så.

[Kalevaala]

Jeg har min mobil og mann har sin,men ærlig talt synes jeg det er litt trist.Jeg får jo aldri snakket med svigers eller venner som er "mest" hans, lenger, etter at vi kvittet oss med felles fasttelefon.

Jeg går også glipp av å kunne slå av en prat med mine barns venner, slik mine foreldre gjorde da jeg vokste opp, siden de også har egne telefoner.

Synd, synes jeg. Vurderer å innføre fasttelefon igjen, men antagelig vil ingen benytte nummeret likevel, men fortsette å ringe rett til den de skal ha tak i.Og å kvitte seg med mobiler,er ikke noe alternativ.

Jeg leser ikke min manns meldinger hvis det ikke er en spesiell (og avtalt) grunn til det, men det er fritt fram å ringe med den mobilen som er tilgjengelig.I praksis benytter vi likevle stort sett alltid våre egne.

''Jeg har min mobil og mann har sin,men ærlig talt synes jeg det er litt trist.Jeg får jo aldri snakket med svigers eller venner som er "mest" hans, lenger, etter at vi kvittet oss med felles fasttelefon. ''

For meg er det helt omvendt. Jeg er så glad for at alle har sin egen telefon, og at vi ikke har fasttelefon - for da slipper jeg å snakke med alle de som ikke egentlig skulle til meg :-)