Gjest Send heller mail Skrevet 23. juni 2011 Skrevet 23. juni 2011 Jeg synes du har et meget godt poeng. Jeg må kunne sende min gode venn en fortrolig sms, trygg på at dette ikke deles med hans partner, familie og venner. http://morgenbladet.no/article/20110520/OSPALTISTER/705209977 Tips. Da skriver du heller mail. Du kan ikke forvente at dine venner alltid går med mobilen på seg. Jeg legger fra meg mobilen overalt og har unger/ungdommer som låner mobilen innimellom. Jeg ville ikke tatt sjansen på å sende noe hemmelig på SMS 0 Siter
EnolaGay Skrevet 23. juni 2011 Skrevet 23. juni 2011 Dersom jeg hadde hatt mistanke hadde jeg glatt undersøkt det jeg kunne undersøke. Dessverre er det mange som er utro, med alt det kan medføre. Ikke vil jeg leve på en løgn, og ikke vil jeg bli smittet av noen sykdommer heller. Jeg er ikke spesielt sjalu lengre. Men det er dessverre fakta, at mange er utro. Så mange at i noen av disse tilfellene må det gå en godtroende ektefelle hjemme og tror at alt er såre vel. Min mann var utro, noe jeg aldri hadde trodd at han skulle kunne være. Han tilsto selv. Det kan skje den beste dessverre. Veldig mange blir også avslørt av mobilen, data eller oppførsel som å bære mobilen med seg uansett hvor de er. Jepp. Jeg ble grisebedratt av min beste venninne for en haug år siden. Hun og mannen min. Han brukte samme argument; tekstmeldinger er jo private akkurat som brev etc. Og det plinget inn 50 ganger om dagen og midt på natta...svin. Jeg kikka ikke den gangen. Og angret på det. I dag, vel har ny mann av annet kaliber! ;0P Og jeg er så teknisk nek at jeg ikke skjønner hvordan man bruker telefonen hans. Så jeg gidder ikke prøve. Har min egen gamle SE som han, etter at jeg har kjefta han opp flere ganger, nå TAR når den ringer. FATTER ikke at alt skal være så hemmelig at jeg må slippe alt jeg har i henda for å ta telefonen selv, når han er en meter unna.. tullete. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 23. juni 2011 Skrevet 23. juni 2011 Jepp. Jeg ble grisebedratt av min beste venninne for en haug år siden. Hun og mannen min. Han brukte samme argument; tekstmeldinger er jo private akkurat som brev etc. Og det plinget inn 50 ganger om dagen og midt på natta...svin. Jeg kikka ikke den gangen. Og angret på det. I dag, vel har ny mann av annet kaliber! ;0P Og jeg er så teknisk nek at jeg ikke skjønner hvordan man bruker telefonen hans. Så jeg gidder ikke prøve. Har min egen gamle SE som han, etter at jeg har kjefta han opp flere ganger, nå TAR når den ringer. FATTER ikke at alt skal være så hemmelig at jeg må slippe alt jeg har i henda for å ta telefonen selv, når han er en meter unna.. tullete. ''Har min egen gamle SE som han, etter at jeg har kjefta han opp flere ganger, nå TAR når den ringer. FATTER ikke at alt skal være så hemmelig at jeg må slippe alt jeg har i henda for å ta telefonen selv, når han er en meter unna.. tullete'' Jeg ville ikke tatt telefonen til mannen min uten etter avtale med ham, og samme ville ikke han for meg. Det handler ikke om "hemmelighold", men ganske enkelt at vi anser mobiltelefonen for å være personlig. Om en ikke har anledning til å ta telefonen, trenger en jo ikke "kaste alt en har i hendene" - man lar ganske enkelt telefonen være, og ringer tilbake så snart man har anledning. Ganske ofte ber jeg mannen min ta telefonen min for meg, om det passer bedre for ham å ta den (og det antas å være privat). Men det er noe ganske annet enn at han tar den uten min viten. 0 Siter
EnolaGay Skrevet 23. juni 2011 Skrevet 23. juni 2011 ''Har min egen gamle SE som han, etter at jeg har kjefta han opp flere ganger, nå TAR når den ringer. FATTER ikke at alt skal være så hemmelig at jeg må slippe alt jeg har i henda for å ta telefonen selv, når han er en meter unna.. tullete'' Jeg ville ikke tatt telefonen til mannen min uten etter avtale med ham, og samme ville ikke han for meg. Det handler ikke om "hemmelighold", men ganske enkelt at vi anser mobiltelefonen for å være personlig. Om en ikke har anledning til å ta telefonen, trenger en jo ikke "kaste alt en har i hendene" - man lar ganske enkelt telefonen være, og ringer tilbake så snart man har anledning. Ganske ofte ber jeg mannen min ta telefonen min for meg, om det passer bedre for ham å ta den (og det antas å være privat). Men det er noe ganske annet enn at han tar den uten min viten. Jeg irriterte meg grenseløst over at han lot det ringe. SELV om jeg gaula "kan du ta den..!" så kom han heller løpende til meg som stod der med oppvaskhansker oppi do eller noe.. hehehe Irriterende. Så han vennet seg av og nå tar han den og sier "Enolatelefonen, Enolamannen snakker!" ;0) For meg er ikke telefonen min mer privat enn de gamle fasttelefonene var. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.