Gå til innhold

Anbefalte innlegg

tzatziki1365380058

Her vi bor handlet det ikke om dårlig økonomi, men om a) at trampoline var for farlig å eie og B) at det er stygt å ha i hagen.

Det er helt OK for meg at folk tror at trampoline er farlig, men da kan de heller ikke la ungene sine hoppe hos andre. Det er ikke mindre farlig hos andre. Jeg har ansvaret hos meg, men jeg vet jo ikke hvorfor det er så farlig (kanskje ungene er dårlig motorisk, kanskje ungen blir spinnvill?), og da mener jeg at foreldre med den holdningen får passe sine egne unger.

At trampoline i hagen er stygt er for meg et meningsløst argument, men det må jo folk få mene hva de vil om. Men igjen, da kan de heller ikke la ungene fly og mase på andre om å hoppe andre steder.

Ok, stemmer nok at du vet at det ikke handlet om økonomi i de tilfellene du snakker om, men generelt finnes det ikke et sted i Norge hvor det ikke er folk som har dårlig økonomi. Jeg kjenner folk på "beste vest" som ikke har et øre til overs, når man skraper under overflaten.

Ellers er jeg enig med deg i at det, generelt, er en selvmotsigelse å la barna hoppe hos andre, hvis man er redd forulykker ved trampoline. Men det dreier seg jo om hvor mange begrensninger man kan legge på barnas solsiale liv, også. Jeg kan nekte å ha trampoline (eller stylter, eller svømmebasseng eller....) selv, fordi jeg ikke vil ta ansvaret, og er redd for skader, uten at det får store konsekvenser for barna mine. Dersom jeg legger begrensninger på hva de får lov til hos andre, derimot, blir det straks verre, og de står i større fare for å bli sett på som sosiale raringer (så lenge det dreier seg om "vanlige" ting - snakker ikke om å se film med 18-årsgrense her, som de naturligvis uansett ikke får lov til).

Fortsetter under...

Gjest Elextra

Fordi jeg er redd for skader, særlig brudd.

Men jeg er ikke helt konsekvent, fordi ungene får lov til å hoppe hos andre. Jeg tenker da at når de hopper sjelden, er risikoen for å bli skadet mindre. Men ser også at oftere hopping gir større mestring, så det er ikke helt svart hvitt.

Vi har plass til trampoline, og det hadde vært kjempemoro for barna, og jeg ville nok ha hoppet litt jeg og.... Så jeg blir ikke helt enig med meg selv.

Det vanskeligste har egentlig vært de to naboene som har trampoline uten nett - og der ungene mine er ganske ofte og hopper. Det synes jeg er veldig nifst.

''Fordi jeg er redd for skader, særlig brudd.

Men jeg er ikke helt konsekvent, fordi ungene får lov til å hoppe hos andre. Jeg tenker da at når de hopper sjelden, er risikoen for å bli skadet mindre. Men ser også at oftere hopping gir større mestring, så det er ikke helt svart hvitt.

''

Jeg er også redd for skader, og ikke bare på egne barn, men også på andres. Om andre barn hadde skadet seg på vår tramponline ville jeg følt et visst ansvar, og dette ansvaret ønsker jeg ikke! Ergo ingen trampoline hos oss.

Ok, stemmer nok at du vet at det ikke handlet om økonomi i de tilfellene du snakker om, men generelt finnes det ikke et sted i Norge hvor det ikke er folk som har dårlig økonomi. Jeg kjenner folk på "beste vest" som ikke har et øre til overs, når man skraper under overflaten.

Ellers er jeg enig med deg i at det, generelt, er en selvmotsigelse å la barna hoppe hos andre, hvis man er redd forulykker ved trampoline. Men det dreier seg jo om hvor mange begrensninger man kan legge på barnas solsiale liv, også. Jeg kan nekte å ha trampoline (eller stylter, eller svømmebasseng eller....) selv, fordi jeg ikke vil ta ansvaret, og er redd for skader, uten at det får store konsekvenser for barna mine. Dersom jeg legger begrensninger på hva de får lov til hos andre, derimot, blir det straks verre, og de står i større fare for å bli sett på som sosiale raringer (så lenge det dreier seg om "vanlige" ting - snakker ikke om å se film med 18-årsgrense her, som de naturligvis uansett ikke får lov til).

Men sånn er det å være foreldre. Vi bestemmer. Når foreldre uttrykker sterk frykt som argument for ikke å ha trampoline, så er det noe man også må ta konsekvensen av. Det gjelder jo basseng, f.eks., har man ikke basseng selv i hagen med argument at man er redd for drukning så kan man heller ikke sende ungene alene bort for å bade.

Å ikke ha råd til trampoline er også et spørsmål om prioritering. Det er ikke veldig mange mennesker i dette landet som bor i eneboliger med hageplass nok til trampoline som ikke kan prioritere for å få råd. Hvis man virkelig vil, mener jeg.

Saken er vel heller den, at folk ikke vil "ha ansvaret" som trampoline medfølger, de vil ikke ha bråket i egen hage, og de synes trampline ikke tar seg så bra ut rent estetisk. Helt OK, men man må være en smule konsekvent når man buser ut til andre.

''Fordi jeg er redd for skader, særlig brudd.

Men jeg er ikke helt konsekvent, fordi ungene får lov til å hoppe hos andre. Jeg tenker da at når de hopper sjelden, er risikoen for å bli skadet mindre. Men ser også at oftere hopping gir større mestring, så det er ikke helt svart hvitt.

''

Jeg er også redd for skader, og ikke bare på egne barn, men også på andres. Om andre barn hadde skadet seg på vår tramponline ville jeg følt et visst ansvar, og dette ansvaret ønsker jeg ikke! Ergo ingen trampoline hos oss.

Men lar du dine hoppe på andres trampoliner, da?

Kinkig spørsmål, men ja, når jeg vet den er sikret gjør jeg det.

Har nektet dem å hoppe på trampoline uten tilstrekkelig sikring.

Det er det der jeg ikke skjønner. Hvorfor er det farligere å hoppe på en egeneid trampoline enn andres? Og du sier jo at du er redd for ansvaret som medfølger andre barns eventuelle skader - tenker du da på hvordan det ansvaret er for de hvor dine barn hopper?

Annonse

Gjest Elextra

Men lar du dine hoppe på andres trampoliner, da?

Tillegg til mitt forrige svar:

At jeg ville føle et visst ansvar for barn som hoppet på vår trampoline, betyr ikke at jeg anser andre foreldre å være fullt ut ansvarlige om mine barn hopper hos dem. Jeg håper dog, og regner med, at de har et visst tilsyn med barna (litt avhengig av barnas alder) når de hopper på deres trampoline.

Gjest Elextra

Det er det der jeg ikke skjønner. Hvorfor er det farligere å hoppe på en egeneid trampoline enn andres? Og du sier jo at du er redd for ansvaret som medfølger andre barns eventuelle skader - tenker du da på hvordan det ansvaret er for de hvor dine barn hopper?

Kfr. mitt øvrige svar allerede lagt ut (før jeg så dette svaret ditt).

Gjest Elextra

Men sånn er det å være foreldre. Vi bestemmer. Når foreldre uttrykker sterk frykt som argument for ikke å ha trampoline, så er det noe man også må ta konsekvensen av. Det gjelder jo basseng, f.eks., har man ikke basseng selv i hagen med argument at man er redd for drukning så kan man heller ikke sende ungene alene bort for å bade.

Å ikke ha råd til trampoline er også et spørsmål om prioritering. Det er ikke veldig mange mennesker i dette landet som bor i eneboliger med hageplass nok til trampoline som ikke kan prioritere for å få råd. Hvis man virkelig vil, mener jeg.

Saken er vel heller den, at folk ikke vil "ha ansvaret" som trampoline medfølger, de vil ikke ha bråket i egen hage, og de synes trampline ikke tar seg så bra ut rent estetisk. Helt OK, men man må være en smule konsekvent når man buser ut til andre.

''Saken er vel heller den, at folk ikke vil "ha ansvaret" som trampoline medfølger, de vil ikke ha bråket i egen hage, og de synes trampline ikke tar seg så bra ut rent estetisk. ''

Der traff du vel spikeren :-).

Jeg aksepterer risikoen ved at mine barn hopper hos andre av og til, men jeg ønsker ikke risikoen ved daglig hopping, ønsker ikke ansvaret for andre barns hopping hos oss, og ønsker heller ikke jobb som "trampolinevakt".

''Saken er vel heller den, at folk ikke vil "ha ansvaret" som trampoline medfølger, de vil ikke ha bråket i egen hage, og de synes trampline ikke tar seg så bra ut rent estetisk. ''

Der traff du vel spikeren :-).

Jeg aksepterer risikoen ved at mine barn hopper hos andre av og til, men jeg ønsker ikke risikoen ved daglig hopping, ønsker ikke ansvaret for andre barns hopping hos oss, og ønsker heller ikke jobb som "trampolinevakt".

''Jeg aksepterer risikoen ved at mine barn hopper hos andre av og til, men jeg ønsker ikke risikoen ved daglig hopping, ønsker ikke ansvaret for andre barns hopping hos oss, og ønsker heller ikke jobb som "trampolinevakt".''

Nemlig, og da er det bedre at noen andre tar den jobben.

Her i nabolaget ble det litt sånn snylte-greie, egentlig, noen forsynte seg med godene selv og lot andre betale, og selv fortsatte de å kritisere trampolinebruk. Vel, det var visst brått ikke så skummelt allikevel når premissene var at de måtte passe på egne unger i min hage.

Hehe.

Gjest Elextra

''Jeg aksepterer risikoen ved at mine barn hopper hos andre av og til, men jeg ønsker ikke risikoen ved daglig hopping, ønsker ikke ansvaret for andre barns hopping hos oss, og ønsker heller ikke jobb som "trampolinevakt".''

Nemlig, og da er det bedre at noen andre tar den jobben.

Her i nabolaget ble det litt sånn snylte-greie, egentlig, noen forsynte seg med godene selv og lot andre betale, og selv fortsatte de å kritisere trampolinebruk. Vel, det var visst brått ikke så skummelt allikevel når premissene var at de måtte passe på egne unger i min hage.

Hehe.

Vi har oftere besøk av andres unger enn våre er hos andre, og det kunne ikke falle meg inn å føle meg som en snylter om våre barn hopper trampoline hos andre. For en tankegang!?

Vi ønsker ikke trampoline, hva andre skaffer seg (og påtar seg) er opp til dem.

Vi har oftere besøk av andres unger enn våre er hos andre, og det kunne ikke falle meg inn å føle meg som en snylter om våre barn hopper trampoline hos andre. For en tankegang!?

Vi ønsker ikke trampoline, hva andre skaffer seg (og påtar seg) er opp til dem.

Jeg vet jo ikke hvordan det er i deres nabolag, jeg refererte til mitt eget hvor det ble oppfattet som snylting.

Annonse

Gjest Hoppla

Fordi jeg er redd for skader, særlig brudd.

Men jeg er ikke helt konsekvent, fordi ungene får lov til å hoppe hos andre. Jeg tenker da at når de hopper sjelden, er risikoen for å bli skadet mindre. Men ser også at oftere hopping gir større mestring, så det er ikke helt svart hvitt.

Vi har plass til trampoline, og det hadde vært kjempemoro for barna, og jeg ville nok ha hoppet litt jeg og.... Så jeg blir ikke helt enig med meg selv.

Det vanskeligste har egentlig vært de to naboene som har trampoline uten nett - og der ungene mine er ganske ofte og hopper. Det synes jeg er veldig nifst.

Jeg synes trampoline er en fantastisk leke. Som de har glede av i mange år, langt oppe i tenårene.

Gjest prust

Vi har oftere besøk av andres unger enn våre er hos andre, og det kunne ikke falle meg inn å føle meg som en snylter om våre barn hopper trampoline hos andre. For en tankegang!?

Vi ønsker ikke trampoline, hva andre skaffer seg (og påtar seg) er opp til dem.

''Vi har oftere besøk av andres unger enn våre er hos andre, og det kunne ikke falle meg inn å føle meg som en snylter om våre barn hopper trampoline hos andre. For en tankegang!?

Vi ønsker ikke trampoline, hva andre skaffer seg (og påtar seg) er opp til dem.

''

Kommer inn igjen i tråden her nå. Jeg tenker også som deg - vi har ting eller gjør aktiviteter som en del andre barn ikke har/gjør, men nabobarna får være med oss/våre barn. At mine barn av og til hopper på trampoline hos andre skal da ikke være snylting?

Men akkurat det daglige ansvaret for skader - det ønsker jeg å slippe, ved at vi ikke har trampoline.

Men jeg er ikke helt komfortabel med valget vi har tatt, det må jeg innrømme. Det er nok jeg som mest har bremset - jhadde jeg sagt ja, hadde nok mannen min vært med på det.

Vi har oftere besøk av andres unger enn våre er hos andre, og det kunne ikke falle meg inn å føle meg som en snylter om våre barn hopper trampoline hos andre. For en tankegang!?

Vi ønsker ikke trampoline, hva andre skaffer seg (og påtar seg) er opp til dem.

Jeg er enig med deg. Vi har trampoline og jeg har aldri tenkt tanken at andre "snylter" når de bruker den. Jeg synes faktisk det er unødvendig ressursbruk at alle i et nabolag skal måtte kjøpe hver sin trampoline. Barna hopper hos oss og svømmer hos naboen (f.eks.)

Gjest Trampolinen

Onkelen min saget opp trampolinen og dumpet den på dynga da hans fire år gamle datter besvimte etter en salto og var bevisstløs i flere minuttter. Hun var svimmel noen timer etterpå, ble hentet av sykebil men er i fin form igjen nå.

Det var en vel drastisk reaksjon. Han kunne nøyd seg med forbud mot salto.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...