Gå til innhold

Nei til feige venner


Anbefalte innlegg

trollemor;o)

Jeg håper han har dårlig samvittighet, skjønner at han er feig og skjønner nå at en ikke kan oppføre seg slik mot venner. Om ikke lærer han ikke noe. Barn må lære av å erfare også når prat ikke nytter. Det nytter ikke bare å prate og prate og du hjelper de heller ikke ved å sy pute under armene på de. . Når de er blitt såpass store må de forstå at en ikke kan gjøre sik.

Hva mener du vi skal gjøre? Vi har snakket med foreldrene. De har snakket med sin sønn. Det er han som har oppført seg dårlig her og ikke vår sønn. Jeg vil lære min sønn at han ikke skal finne seg i å bli behandlet så dårlig, for slike "venner" trenger en absolutt ikke. Det er ikke verdt å sløse bbort fritiden sin heller på venner som ikke vil være med de på skolen fordi de da ikke er kule nok. Mye bedre at han bruker fritiden sin på venner som også vil være sammen med ham på skolen.

Klart en ikke trenger å finne seg i slikt, men jeg mener at alle kan gjøre feil og om gutten kommer krypende tilbake så er det jo litt av livets lære og tilgi også....eller er det slutt på denslags?

På meg høres det nemlig ut somom DU har bestemt at gutten din ALDRI mer skal leke med denne gamle kameraten, uansett!

Jeg mener at 10 år ikke er så gammelt jeg da...

Jaja, vi er sikkert enig på sett og vis, men jeg syns du er veldig veldig steil og sta. Hva gjør du om din sønn gjør det samme en dag?

Fortsetter under...

  • Svar 70
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • trollemor;o)

    15

  • Colette

    6

  • laban

    4

  • Mrs. Wallace

    3

Gjest ærligheten

Klart en ikke trenger å finne seg i slikt, men jeg mener at alle kan gjøre feil og om gutten kommer krypende tilbake så er det jo litt av livets lære og tilgi også....eller er det slutt på denslags?

På meg høres det nemlig ut somom DU har bestemt at gutten din ALDRI mer skal leke med denne gamle kameraten, uansett!

Jeg mener at 10 år ikke er så gammelt jeg da...

Jaja, vi er sikkert enig på sett og vis, men jeg syns du er veldig veldig steil og sta. Hva gjør du om din sønn gjør det samme en dag?

Hadde du syns det var ok om din besteveninne kom og sa at fra nå av ville hun ikke at andre mennesker skulle se dere to sammen fordi hun var flau over deg? Men hun kunne snakke med deg på telefon og kommet hjem til deg om ingen andre var der. Hadde du ønsket videre kontakt med henne da? Hadde du villet hatt en slik veninne tilbake om hun angret etter et år når du hadde fått deg en ny besteveninne som var stolt av å være sammen med deg?

Barn har følelser de også og jeg synes du forlanger alt for mye om du forventer de skal godta så mye mere enn voksne. Selvsagt bør en tilgi men det betyr ikke at en ønsker eller våger å ta oppigjen kontakten på ny. Det er to forskjellige ting.

Hadde du syns det var ok om din besteveninne kom og sa at fra nå av ville hun ikke at andre mennesker skulle se dere to sammen fordi hun var flau over deg? Men hun kunne snakke med deg på telefon og kommet hjem til deg om ingen andre var der. Hadde du ønsket videre kontakt med henne da? Hadde du villet hatt en slik veninne tilbake om hun angret etter et år når du hadde fått deg en ny besteveninne som var stolt av å være sammen med deg?

Barn har følelser de også og jeg synes du forlanger alt for mye om du forventer de skal godta så mye mere enn voksne. Selvsagt bør en tilgi men det betyr ikke at en ønsker eller våger å ta oppigjen kontakten på ny. Det er to forskjellige ting.

Det er ikke så veldig relevant hva man ville gjort dersom dette gjaldt vennskap mellom voksne. Det er nettopp forskjellen og balansen mellom barn og voksne mange har forsøkt å forklare deg i denne tråden.

Jeg synes ikke man skal framstille feilvurderinger, valg og konsekvenser som uopprettelige og livsvarige overfor tiåringer.

Gjest ærligheten

Det er ikke så veldig relevant hva man ville gjort dersom dette gjaldt vennskap mellom voksne. Det er nettopp forskjellen og balansen mellom barn og voksne mange har forsøkt å forklare deg i denne tråden.

Jeg synes ikke man skal framstille feilvurderinger, valg og konsekvenser som uopprettelige og livsvarige overfor tiåringer.

Herregud for et svar! Det er ikke noe fasit svar på hva som er rett og galt og ikke kom her å tro at noe slikt kan forklares. Om du mener at dine barn bør ta tilbake venner som svikter de på det groveste så får det være din sak. Jeg oppfordrer de til å tilgi men jeg oppfordrer de ikke til å ta vare på venner som er slik. De bør godta småfeil men ikke feil som krenker deres selvfølelse på det verste. Et sted går grensen. Selv om barn kan glemme lettere enn voksne betyr det ikke at de har glemt det for alltid.

Herregud for et svar! Det er ikke noe fasit svar på hva som er rett og galt og ikke kom her å tro at noe slikt kan forklares. Om du mener at dine barn bør ta tilbake venner som svikter de på det groveste så får det være din sak. Jeg oppfordrer de til å tilgi men jeg oppfordrer de ikke til å ta vare på venner som er slik. De bør godta småfeil men ikke feil som krenker deres selvfølelse på det verste. Et sted går grensen. Selv om barn kan glemme lettere enn voksne betyr det ikke at de har glemt det for alltid.

''Det er ikke noe fasitsvar på hva som er rett og galt og ikke kom her å tro at noe slikt kan forklares. ''

Jeg har da ikke påstått at det er noen fasit?

Jeg skjønner ikke hvorfor du skriver her i det hele tatt, når du blir så opprørt over å få svar med litt motforestillinger.

Gjest ærligheten

Det er ikke så veldig relevant hva man ville gjort dersom dette gjaldt vennskap mellom voksne. Det er nettopp forskjellen og balansen mellom barn og voksne mange har forsøkt å forklare deg i denne tråden.

Jeg synes ikke man skal framstille feilvurderinger, valg og konsekvenser som uopprettelige og livsvarige overfor tiåringer.

Du skriver "Det er nettopp forskjellen og balansen mellom barn og voksne mange har forsøkt å forklare deg i denne tråden."

Hvorfor skal jeg forklares dette. Dette er ikke snakk om barnehagebarn eller barn som er tilbakestående. Det er snakk om barn som vet utmerket godt hva de gjør. Denne sosialiseringen og evnen til empati lærte de allerede i barnehagen. Har de ikke skjønt såpasss før de er 10 år så vil de neppe lære det senere heller. Skal de forstå det i stor alder må de se hva konsekvensen av det.

Annonse

Du skriver "Det er nettopp forskjellen og balansen mellom barn og voksne mange har forsøkt å forklare deg i denne tråden."

Hvorfor skal jeg forklares dette. Dette er ikke snakk om barnehagebarn eller barn som er tilbakestående. Det er snakk om barn som vet utmerket godt hva de gjør. Denne sosialiseringen og evnen til empati lærte de allerede i barnehagen. Har de ikke skjønt såpasss før de er 10 år så vil de neppe lære det senere heller. Skal de forstå det i stor alder må de se hva konsekvensen av det.

''Har de ikke skjønt såpasss før de er 10 år så vil de neppe lære det senere heller.''

Nei, de lærer det ihvertfall ikke av deg..

Du skriver "Det er nettopp forskjellen og balansen mellom barn og voksne mange har forsøkt å forklare deg i denne tråden."

Hvorfor skal jeg forklares dette. Dette er ikke snakk om barnehagebarn eller barn som er tilbakestående. Det er snakk om barn som vet utmerket godt hva de gjør. Denne sosialiseringen og evnen til empati lærte de allerede i barnehagen. Har de ikke skjønt såpasss før de er 10 år så vil de neppe lære det senere heller. Skal de forstå det i stor alder må de se hva konsekvensen av det.

Det er ikke alle som har lært det når de er 10 år og det uten at de er tilbakestående. Men noen sliter mer med sosiale koder og sosiale koder er forskjellig for barn til barn etter hvor de kommer fra. En somaler har ikke de samme sosiale koder som en pakistaner og en iraner har ikke de samme sosiale kodene som en pakistaner osv.

Du skriver "Det er nettopp forskjellen og balansen mellom barn og voksne mange har forsøkt å forklare deg i denne tråden."

Hvorfor skal jeg forklares dette. Dette er ikke snakk om barnehagebarn eller barn som er tilbakestående. Det er snakk om barn som vet utmerket godt hva de gjør. Denne sosialiseringen og evnen til empati lærte de allerede i barnehagen. Har de ikke skjønt såpasss før de er 10 år så vil de neppe lære det senere heller. Skal de forstå det i stor alder må de se hva konsekvensen av det.

''Har de ikke skjønt såpass før de er 10 år så vil de neppe lære det senere heller. ''

Jeg har nok et litt mer optimistisk syn på muligheten for modning og sosialisering også etter 10-årsalderen.

Hvis f.eks. alle jenter stoppet på 10-årsstadiet når det gjelder empati og sosial kompetanse (for å ta et annet eksempel enn disse guttene), så fri og bevare oss.

Det betyr selvfølgelig ikke at tiåringer skal slippe unna med hva som helst. Jeg synes bare ikke vi skal betrakte dem som helt "ferdige" og upåvirkelige.

Jeg ville vel heller sagt at denne gutten oppfører seg lite bra for tida, og at det er like greit å la ham få holde på på sin kant til han tar til vettet igjen. Å oppfordre sønnen din til å kutte ham ut for ever og alltid er det vel ikke mye vits i? Unger er unger, og mange har en uspiselig periode der de prøver å finne seg sjæl. De aller fleste blir mer fornuftige med årene, og da er det ofte straff nok å huske hvor dustete en har oppført seg mot gode venner.

Gjest ærligheten

Det er ikke alle som har lært det når de er 10 år og det uten at de er tilbakestående. Men noen sliter mer med sosiale koder og sosiale koder er forskjellig for barn til barn etter hvor de kommer fra. En somaler har ikke de samme sosiale koder som en pakistaner og en iraner har ikke de samme sosiale kodene som en pakistaner osv.

Det er jeg helt enig med deg i. Men empati må læres mens de er små ellers blir det for seint. Jeg skulle ikke sagt noe om han kom fort tilbake og ba om unnskyldning og godtok at de var sammen allikevel på skolen. Moren har jo prøvd så godt hun har kunnet å snakke med gutten om dette. Men snakk hjelper ikke. Han vil være i den tøffe mobbete gjengen og vil ikke vise seg sammen med min snille sønn på skolen. Så mangel på forklaring er det ikke. Men en dag vil han kanskje savne min sønn som alltid var der for han når han trengte hjelp og støtte. Min sønn har alltid støttet ham når andre var ekkel mot kameraten. Han fortjener derfor venner som også støtter han når det er noe. Hans venner i dag er der for ham og han er der for de om det er noe.

Annonse

Fordi jeg ikke synes du virker spesielt empatisk, derfor.

''Fordi jeg ikke synes du virker spesielt empatisk, derfor.''

Det er curling-foreldrene som skaper barn uten empati.

http://www.dagbladet.no/2010/04/15/tema/oppvekst/jesper_juul/helse/coaching/11257753/

Gjest ærligheten

Jeg ville vel heller sagt at denne gutten oppfører seg lite bra for tida, og at det er like greit å la ham få holde på på sin kant til han tar til vettet igjen. Å oppfordre sønnen din til å kutte ham ut for ever og alltid er det vel ikke mye vits i? Unger er unger, og mange har en uspiselig periode der de prøver å finne seg sjæl. De aller fleste blir mer fornuftige med årene, og da er det ofte straff nok å huske hvor dustete en har oppført seg mot gode venner.

Det er mange feige voksen også og mobbing på arrbeidsplasser er ikke uvanlig.

Skal et barn føle empati må de få det inn mens de er små. Min sønn er empatisk. Han ville heller aldri oppført seg slik mot sine venner. Han gikk i en barnehage hvor de var opptatt av å lære empati. Jeg snakket også ofte med min sønn om andre barn som var lei seg og hvordan det var å føle seg utenfor og mobbet. Han har derfor lært seg dette. Samtidig har jeg vært opptatt av at han skal sette sine grenser og at han ikke skal godta hva som helst og at det er lov å kutte kontakten med de som går for langt.

Jeg håper debatten får flere foreldre til å tenke over hvordan de oppdrar barna sine. Noen i debatten er jo så empatisk for den gutten som har oppført seg stygt her men har liten forståelse for hvordan det er å bli behandlet så dårlig. Jeg tror det er foreldre som selv har barn som oppfører seg feigt mot andre.

Gjest ærligheten

Jeg ville vel heller sagt at denne gutten oppfører seg lite bra for tida, og at det er like greit å la ham få holde på på sin kant til han tar til vettet igjen. Å oppfordre sønnen din til å kutte ham ut for ever og alltid er det vel ikke mye vits i? Unger er unger, og mange har en uspiselig periode der de prøver å finne seg sjæl. De aller fleste blir mer fornuftige med årene, og da er det ofte straff nok å huske hvor dustete en har oppført seg mot gode venner.

Min sønn kan også ha uspiselig oppførsel. Men slik oppførsel tar han ut hjemme og ikke ute blant andre heldigvis.

trollemor;o)

Hadde du syns det var ok om din besteveninne kom og sa at fra nå av ville hun ikke at andre mennesker skulle se dere to sammen fordi hun var flau over deg? Men hun kunne snakke med deg på telefon og kommet hjem til deg om ingen andre var der. Hadde du ønsket videre kontakt med henne da? Hadde du villet hatt en slik veninne tilbake om hun angret etter et år når du hadde fått deg en ny besteveninne som var stolt av å være sammen med deg?

Barn har følelser de også og jeg synes du forlanger alt for mye om du forventer de skal godta så mye mere enn voksne. Selvsagt bør en tilgi men det betyr ikke at en ønsker eller våger å ta oppigjen kontakten på ny. Det er to forskjellige ting.

Nei, min venninne er voksen og burde vite mye bedre. Når du er ti år er du ikke voksen og har ikke de samme forutsetningene for å skjønne at dine valg er dumme. Etterhvert eller om en stund skjønner han det helt sikkert, men det er ikke så enkelt å se alt klart når en er ti år og står midt oppi dette. Bare det å bli godtatt av "den kule gjengen" kan være en rus som gjør at du blir blind for alt annet.

Men du har bestemt deg og vil tydeligvis bare høre på de som er enig med deg.

trollemor;o)

Hvorfor synes du det?

Sikkert fordi du overhodet ikke greier å se saken fra den "slemme" guttens side. Du skjønner ikke at det faktisk er mulig å bli rusa av å bli godtatt av de kule. Om denne gutten tidligere ikke har vært en av de mest populære, så kan det være ekstatisk å plutselig være det.

Han vil nok angre og lære og skjønne at det han gjorde var dumt, etterhvert.

trollemor;o)

''Det er ikke noe fasitsvar på hva som er rett og galt og ikke kom her å tro at noe slikt kan forklares. ''

Jeg har da ikke påstått at det er noen fasit?

Jeg skjønner ikke hvorfor du skriver her i det hele tatt, når du blir så opprørt over å få svar med litt motforestillinger.

Enig!!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...